Forsvar Lærdal sjukehus

Styremøtet i Helse Vest skal diskutere fødetilbudet i Lærdal

2012-01-25T11:12:00.001Z

Nå står fødetilbudet i Lærdal på sakskartet til Helse Vest!

Stad:

Clarion Hotell Admiral, Bergen

Møtetidspunkt:

1. februar 2012 kl 0830 – 1600

Går til:

Styremedlemmer

Aud Berit Alsaker Haynes

Ohene Aboagye

Tom Guldhav

Gerd Dvergsdal

Gisle Handeland

Torill Selsvold Nyborg

Gro Skartveit

Gunnar Berge

Lise Karin Strømme

Reidun Nyborg Johansen

Aslaug Husa

Kjartan Longva

Styremøtet er ope for publikum og presse

Mellom alle sakene styret skal behandle er altså:

Samansetting av regionalt brukarutval

Val av styre i underliggjande helseføretak

Framtidig fødetilbod i indre Sogn - sluttbehandling

• KLIKK HER FOR Å SE ALLE SAKENE

Styremøte i Helse Førde fredag 27. januar

2012-01-24T15:28:00.004Z

Styremøte 27.01.2012

Det blir halde styremøte i Helse Førde fredag 27. januar klokka 09.00 på Førde sentralsjukehus, møterom 4, i 2. etasje.

Av Finn Ove Njøsen, Helse Førde

Sakliste:

001/2012 A Godkjenning av innkalling og dagsorden
- Innkalling til styremøte Helse Førde 27. januar 2012
002/2012 A Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF 15.12.2011
- Styresak: Protokoll frå styremøte HF 15. desember 2011
- Protokoll frå styremøte HF 15. desember 2011
003/2012 O Administrerande direktør si orientering
004/2012 A Rapportering frå verksemda per desember 2011
005/2012 A Årleg melding 2011 for Helse Førde HF
006/2012 A Plan for oppstart av ruspost på Eid med driftsbudsjett
- Plan for oppstart ruspost NSH
007/2012 O Bygningsmessig kartlegging - vedlikehaldsstatus i Helse Førde HF
- Bygningsmessig kartlegging HF
- Rapport Kartlegging av bygningsmassen 22. juli 2011 rev.
008/2012 A Overordna rammeavtale mellom Helse Førde HF og kommunane
- Overordna rammeavtale mellom HF og kommunane
- Ny rammeavtale - framlegg 01.12.11
009/2012 Eventuelt
Skriv og meldingar

Lukka del - U.off jfr Offentleglova § 23, første ledd

010/2012 A Luftambulansebase ved Førde sentralsjukehus, kjøp av grunn
011/2012 O Arbeidsgjevartilhøve - orientering

Publisert 20.01.2012 13:30 | Endret 20.01.2012 14:55

HENTA FRÅ HELSE FØRDE SINE SIDER, KLIKK HER FOR Å SJÅ DOKUMENTA DER

VG-kommentator: Stormvarsler for Vestlandet

2012-01-14T21:39:00.000Z

VG-KOMMENTATOR YNGVE KVISTAD PÅ VG.NO FREDAG 13. JANUAR 2012:

Opprydningsarbeidet etter orkanen Dagmar har tatt en ny, men ikke overraskende vending. Slett ikke.

En overlege ved Nordfjord sjukehus har oversett helsevesenets Første Bud. Han har handlet i strid med Den Øverste Yrkeskodeks for leger og sykehusansatte. Doktor Arne Järnbert har forbrutt seg mot Taushetsplikten - et ufravikelig prinsipp i helsesektoren.

Et helsevesen uten taushetsplikt, er et helsevesen uten troverdighet. Folk flest kunne miste motet om de fikk høre hva som faktisk foregikk der.

Derfor er det viktig at alle leger, sykepleiere, avdelingsledere og spesialister i alt fra hjernesvinn til blærekatarr holder helt kjeft - og gjør jobben sin. Det er det de får fyrstelig betalt for, ikke å plapre til pressen og alle andre som utelukkende vil Det Kgl. Norske Helsevesen ondt.

Overlege og gynekolog Arne Järnbert ved Nordfjord sjukehus svarte ærlig på et spørsmål fra avisen Fjordabladet etter at Dagmar hadde svimeslått lokalsamfunnet som sykehuset i Sogn og Fjordane skal betjene.

- Nei! svarte dr. Järnbert. - Nei, sykehusets kriseberedskap er ikke god nok.

- I romjula var fødeavdelingen stengt og ortopediklinikken allerede redusert til en skadepoliklinikk. Da «Dagmar» kom, var Nordfjord sjukehus det eneste alternativet for mange, og der sto sykehuset uten en kriseplan, fødeavdeling eller kirurgisk kapasitet. Jeg har ikke opplevd maken på mine 15 år som lege i U-land, utdyper Järnbert overfor VG.

Overlegen tok selv affære, og på eget initiativ allierte han seg med noen operasjonssykepleiere slik at de kunne være i kriseberedskap hvis noen måtte føde eller opereres. Han påla seg selv døgnkontinuerlig vakt gjennom hele stegningsperioden, noe han orienterte direksjonen og avdelingssjefene om i en e-post 24. desember.

2. januar - etter at omfanget av julestormens herjinger var kjent - sa Arne Järnbert til Fjordabladet at han blant annet ønsket en kommisjon for å vurdere nødvendigheten av en kriseberedskap ved lokalsykehusene.

Resultatet lot ikke vente på seg.

Hans overordnede i helseforetaket Helse Førde gikk akkurat så av skaftet som forventet, og lot det tilflyte legen en e-post med dårlig skjulte trusler om hva som skjer med illojale medarbeidere som uttaler seg til media om ting de har noe med.

Nå er den angstbiterske ordbruken riktig nok beklaget i ettertid, men holdningene fra oven er gjenkjennelige nok. De føyer seg pent inn i det systemet en desillusjonert lege ga meg som forklaring på hvorfor han sa opp en godt betalt jobb på et større norsk sykehus: «Det er helt Nord-Korea». Underforstått: Ikke prøv deg på noen som helst opposisjon. Kjenn din plass! Og hold endelig kjeft, så vil det gå deg godt i landet.

I mine øyne er Arne Järnbert en varsler. Jeg kjenner ham overhodet ikke, og han kan være en paranoid kverulant for alt jeg vet. Men han skal behandles som en varsler. Med respekt og interesse for de synspunkter han bringer til torgs.

Rent umiddelbart vet jeg ikke helt om jeg deler hans syn på sykehusstrukturen i vårt langstrakte land; om det skal være spesialisttjenester og fødeklinikker på hvert et nes, eller om man skal bygge ett stort Rikshospitalet Norge og plassere det i Bjørvika sammen med alt annet fordi det er mest lønnsomt.

Antakelig er vel den beste infrastrukturen å ha gode nok lokalsykehus og sentralisere spesialisttilbudene. Men det er en annen debatt.

Enn så lenge har vi lokalsykehus med konkrete oppgaver, ett av dem ligger i Nordfjord, og for at det skal være operativt og fungere etter intensjonen, må det organiseres og driftes deretter.

Det er det overlege Arne Järnbert etterlyser. En plan. Da er det mildt sagt en overreaksjon fra Helse Førde å skrive at han heller enn å gå til media bør gå «ut av organisasjonen snarast».

Det sies gjerne at forskjellen mellom medisinere og pressefolk er at mens journalisten stiller ut sine feil på første side, kan legen gravlegge sine.

Forskjellen mellom en lege og en helsebyråkrat, er at sistnevnte kalker graven i tillegg.

• Les kommentaren på VG.NO ved å klikke HER

• Les det opprinnelige intervjuet med varslerlegen Arne Järnbert i Fjordabladet ved å klikke HER

• Les saken om Helse Førdes reaksjon i Fjordabladet ved å klikke HER

Nordfjord: Krev gjennomgang av sjukehusberedskapen

2012-01-11T21:47:00.001Z

FJORDABLADET Overlege og gynekolog ved fødeavdeilinga ved Nordfjord sjukehus, Arne Järnbert, krev at helsetilsynet i fylket granskar beredskapen Nordfjord sjukehus hadde i julehelga.

– I Jula var fødeavdelinga og operasjonsavdelinga ved sjukehus steng, og ortopedien lagd ned. Under den mest kritiske perioden, som følgje av stormen, var alle vegar til sjukehusa i Førde og i Volda stengde. Sentralsjukehuset i Førde oppmoda folk til å ta kontakt med nærmaste sjukehus dersom dei hadde behov for hjelp, men helseføretaket hadde elles inga rolle i gjennomføringa av beredskapen og konsekvensane under krisa, skriv Arne Järnbert i eit brev til Helsetilsynet i Sogn og Fjordane og understrekar at før uvêret sette inn, så hadde han skapt alliansar med operasjonspersonell som eigentleg hadde fri, i motsetning til Helse Førde sine intensjonar om at operasjonsavdeling skulle vere stengd.

– Dette vart gjort berre for eigen tryggleik om eg skulle bli nøydd til å gjennomføre akutt kirurgi, i verste fall heilt åleine. Eg informerte samtlege jordmødrer på førehand. Vidare sende eg e-post, den 24. desember, til direktørane og avdelingssjefar om at eg, sjølvpålagt, hadde tatt på meg kontinuerlig vakt gjennom heile stengingsperioden.

Forbetringspotensiale

– Under uvêret, i mangel av ein beredskaps- eller kriseplan, heldt arbeidet lokalt med å gjere det beste ut av situasjonen om akutte situasjonar som måtte oppstå, fram. Det skal leggast til at retningslinjene for arbeidet ved den nyetablerte skadepoliklinikken ikkje kom på plass før etter stormen. Denne gongen gjekk det bra, men for ettertida har ein rett til å krevje meir av Helse Førde sitt leiarskap når det gjeld å legge til rette for ein adekvat helseberedskap. Her finst eit stort forbetringspotensial for ikkje unødvendig sette liv og helse i fare, skriv Järnbert i meldinga til Helsetilsynet.

Tryggleik og likeverd

– Denne saka handlar heller ikkje berre om Nordfjord sjukehus, den handlar om viktige verdiar og prinsipp, om alt frå tryggleik til likeverd. Nordfjord sjukehus er utpeikt til å vere eit pilotprosjekt for korleis framtidas lokalsjukehus skal sjå ut og fungere som akuttsjukehus. Den lovnaden har vi frå regjeringa. Men resultatet av demonteringa som vi ser no med uvêret, gjev lite håp om ikkje noko blir gjort med situasjonen snarast råd, slik at framtidas lokalsjukehus i ein geografi og vêrsituasjon som i Nordfjord, som minimum må innehalde basistenester med fullverdig akutt- og fødeavdeling. Argument som å halde på den kvaliteten ein har i dag, eller til og med betre kvaliteten, etter ei nedmontering blir berre til tomme og lite framtidsretta. Og så er det viktig å ikkje gløyme å planlegge beredskapen før neste «storm», som vi veit vil kome i ei eller anna form. Betre beredskap betyr eit fullverdig Nordfjord sjukehus, skriv Arne Järnbert i brevet til fylkeslegen.

Subkultur

– Det må vere tillete å kritisere helseføretaket, som i dette tilfellet sette liv i fare, utan å sjølv måtte bli utsett for truslar om oppseiing eller bli utsett for ein e-posttrafikk med meiningsytringar som ikkje er meint for «dagslys». Ein slik subkultur bør ikkje få lov til å gro fram og få fritt spelerom i Helse Førde utan at det blir forhindra av det øvste leiarskapet i Helse Førde.

• Les saka i Fjordabladet på nett ved å klikke HER

Også av interesse for oss: Brev til Helse Midt-Norges styre, om fødeavdelingen i Orkdal

2012-01-03T15:27:00.000Z

Til styret i Helse Midt-Norge

Onsdag 4. januar skal dere avgjøre Orkdal fødeavdelings skjebne. Administrerende direktør ber dere legge den ned. Vi ber dere undersøke saken nærmere før dere konkluderer. Vi forklarer i dette brevet hvorfor.

Vi er sterkt kritiske til både prosessen, argumentene for nedleggelse og konklusjonen:

Vi som er brukere av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen har ikke blitt hørt.
Argumentasjonen i saksframlegget støtter kun nedleggelse.
St. Olav har allerede kapasitetsproblemer.
Fødselsprognosene stemmer ikke.
Framstillingen av trygghet stemmer ikke.
Nedleggelser er ikke i tråd med Samhandlingsreformen og differensiert fødselsomsorg.
Følgetjenesten er ikke på plass og vil neppe bli tilfredsstillende.
Ulempene ved sammenslåing er neglisjert.

Brevet ble sendt per e-post tirsdag 3. januar til styremedlemmer i Helse Midt-Norge. Brevet kan leses på nett eller lastes ned som pdf. .

Kritikk av prosessen

Ingen brukermedvirkning om føden

I saksframlegget dere har fått (Sak 01/12 Endring av fødetilbudet ved St. Olavs Hospital HF ) står det to steder at brukerne skal bli / har blitt hørt:

Regionale planen for svangerskaps-, fødsels og barselomsorg 2011-2014 fødselsomsorg er svart opp i brev fra Helse- og omsorgsdepartementet datert 28.06.11. Den regionale planen har til hensikt å definere kvalitetskrav til innhold i tjenestene. Planen skal gi et grunnlag for hvilke fødetilbud som skal finnes i regionen, og hvor de skal ligge. Det forutsettes at videre arbeid skjer i bred prosess med representanter for brukere, ansatte og berørte kommuner.

Helse- og omsorgsdepartementet forutsetter i brev av 28.06.11 at prosesser før endringer i fødetilbudet skal involvere brukere, kommuner og fagmiljø. St. Olavs hospital har i forarbeidet til styresaken hatt en bred prosess som involverer kommuner, brukerorganisasjoner og fagmiljø. Saksgrunnlaget har vært på høring i kommunene.

Dette står i sterk kontrast til vår opplevelse: Vi som representerer brukerne av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg har ikke blitt tatt med i denne prosessen. Det var tilfeldig at vi fikk vite om saken. Så vidt vi kjenner til har heller ikke andre relevante brukerorganisasjoner blitt kontaktet angående nedleggelsen av fødeavdelingen. Vi ber dere derfor ikke fatte vedtak før dere har undersøkt troverdigheten i dette siste avsnittet. Hvilke brukerorganisasjoner har St. Olav involvert i dette arbeidet?

Hvis det kun er brukerutvalget som har fått mulighet til å uttale seg, kan ikke dette kalles en bred prosess med brukerorganisasjoner, det er i beste fall en smal prosess. Brukerutvalget ved St. Olav har uttalt seg, men vi vil påpeke at vår brukergruppe ikke er representert i brukerutvalget. Vi er derfor redde for at gravide, fødende og barselfamiliers situasjon og syn ikke kommer godt nok fram i brukerutvalget, fordi medlemmene der sjelden har inngående kunnskap til svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Denne problematikken har vi tatt opp med helseforetakene flere ganger etter at Liv laga ble stiftet.

Forutinntatt risikovurdering

Vi ser dessverre flere steder at der hvor små fødeavdelinger og fødestuer er eid av helseforetak med kvinneklinikk, må de små kjempe med nebb og klør for å overleve. Sterke krefter ved eiersykehuset ønsker å legge ned de små. Argumentasjonen er dels økonomisk, dels faglig. En del av den faglige argumentasjonen bygger slik vi ser det dessverre ikke på forskning og objektivitet, men på faglige kjepphester, forutinntatthet og ideologi. Det er dessverre toneangivende leger i Norge som arbeider ut i fra en forestilling om at «smått er automatisk farlig og stort er automatisk god kvalitet». Denne forestillingen kjenner ikke vi oss igjen i. Tvert imot får vi mange flere henvendelser fra brukere som opplever kritikkverdige forhold ved de store, enn ved de små avdelingene.

I utredningsgruppen var et overveiende flertall ansatte ved Øya, og Den norske jordmorforening og brukerne var ikke representert. Hvis flere fra Orkdal sjukehus, samt DNJ og brukere hadde vært med i utredningsgruppen ville sannsynligvis rapporten gitt et bredere bilde.

I følge jordmødre ved Orkdal ble risiko- og sårbarhetsanalysen der foretatt av to leger ansatt ved Øya. Begge legene har i mange år ønsket å legge ned Orkdal. Vi er derfor i tvil om disse legene har klart å foreta objektive analyser, analyser som ikke er farget av deres ønske om nedleggelse. I sakspapirene er det angitt hvem som foretok analysen på St. Olav , men ikke på Orkdal.

Tendensiøs framstilling

I saksframlegget er ser det ut som om viktig informasjon er utlatt eller framstilt skjevt. Trygghetsaspektet er i liten grad drøftet, det henvises kun til at sikkerheten er høyere ved Øya enn Orkdal, Vi minner om at nasjonale anbefalinger går inn for differensiert omsorg, herunder små fødeavdelinger.

Det er også kun nevnt at saken har vært på høring i kommunene, men deres syn er ikke beskrevet i saksfremlegget utover en setning om følgetjeneste. I vedlegget, som inneholder sakspapirene fra behandlingen hos St. Olav, er det gjengitt noe fra høringen. En oppsummering av høringsinstansene og fullstendige høringssvar er gjengitt i helhet på St. Olavs nettsider. I tabellen under gir vi en kort oppsummering, slik at dere som beslutningstakere vet hva kommunene som bruker Orkdal sjukehus mener.

Kommune	Støtter nedleggelse av Orkdal fødeavdeling	Støtter ikke nedleggelse
Agdenes		x
Orkdal		x
Fosen: Bjugn, Leksvik, Rissa, Roan, Ørland og Åfjord		X
Aure	Støtter, men forutsetter bedre følgetjeneste
SiO (Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen)). Frøya, Hitra, Snillfjord, Hemne, Agdenes, Orkdal, Skaun, Meldal, Rennebu, Rindal, Surnadal og Halsa.		X
Hemne	Støtter, men forutsetter gode følgetjeneste m.m.
Meldal		x
Oppdal	X
Skaun	X
Snillfjord		x
Surnadal		x
Melhus	X
Midtre Gauldal	X
Rennebu		x

Kritikk av argumenter og konklusjon

Kapasiteten ved St. Olav

I utredningen beskrives dagens drift ved Orkdal, men ikke ved Øya. Dette finner vi høyst merkelig. En viktig del av beslutningsgrunnlaget må jo være å vise hvorvidt Øya har kapasitet til å ta imot Orkdal-fødslene. Konklusjonen i rapporten er klar: «Risiko og sårbarhetsanalysen som har vurdert kapasiteten ved fødeavdelingen i Trondheim har konkludert med at det er kapasitet nok ved St. Olavs Hospital i Trondheim til å motta fødende fra Orkdal Sjukehus.» Vi er kritiske til denne konklusjonen. Både på grunnlag av de faktiske tall, av tilbakemeldinger fra brukere og ansatte mener vi det skal mye til å sannsynliggjøre at en flytting vil foregå problemfritt.

Vi viser til uttalelse fra tillitsvalgte i DNJ på side 92 i utredningen.

Det er to fødeavdelinger på Øya, begge dimensjonert for i underkant av 1.500 fødsler årlig. I helgene er den ene avdelingen stengt. Vi frykter at ikke alle de 3.818 barna som ble født der i 2010, og mødrene deres, ble godt ivaretatt. Det ble født omtrent tusen flere barn enn føden er dimensjonert for – om begge avdelingene hadde vært i normal drift. Det skal godt gjøres at dette var mulig uten at det gikk utover kvaliteten på omsorgen.

Det finnes per i dag ingen nasjonal norm for hvor mange senger og ansatte en fødeinstitusjon bør ha per et visst antall årlige fødsler. Imidlertid sier de nye kvalitetskravene noe om innholdet på omsorgen, slik som at kvinne i aktiv fødsel ikke skal være overlatt til seg selv, men alltid ha jordmor hos seg. Vi går ut fra at da nye St. Olav ble bygget gjorde helseforetaket en beregning på hvor mange ansatte og føderom sykehuset trengte for et gitt antall fødende. Vi antar at denne beregningen bygde på noen definerte kriterier. Vi går ut fra at disse kriteriene ikke har endret seg.

Fordi Øya er kvinneklinikk og derfor skal ta imot bl.a. høyrisikogravide fra hele regionen vil en andel av Øyas fødekvinner og deres barn ta opp langt større ressurser enn «vanlig» fødende – både målt i antall liggedøgn, behandling og påkrevd ekspertise. F.eks. må noen kvinner legges inn lenge før termin, noen kvinner får kompliserte fødsler og noen kvinner og barn må ligge ekstra lenge på sykehuset i barseltiden. Med andre ord: en kvinneklinikk trenger flere senger og personell per eks. tusen fødende, enn en fødeavdeling.

Fødsler fordeles ikke jevnt utover året og døgnet, man kan ikke dele antall årlige fødsler på antall dager i året og beregne kapasiteten ut fra gjennomsnittet. Kapasiteten må beregnes ut fra fødselstoppene. Hvis foretaket krever fullt belegg (at alle senger er i bruk) på de rolige dagene, vil det nødvendigvis bety at kvinner enten må føde andre steder enn i føderom, at fødsler blir framskyndet pga kø, eller at kvinner i fødsel blir avvist på de travlere dagene.

Siden 2002 har høysesongen for fødsler flyttet seg fra tidlig vår til sommer. At ekstra mange føder mens det er ferieavvikling skaper store utfordringer. Det skal være trygt å føde på norske sykehus hele året, hele døgnet. Å legge ned Orkdal (t.o.m. rett før sommerferien) vil ikke bidra til å nå dette målet, vi frykter at det heller er det motsatte som skjer.

Orkdal avlaster i dag St. Olav når det er kapasitetsproblemer der. Legges Orkdal ned mister St. Olav den sikkerhetsventilen. I spesielle situasjoner, f.eks. ved strømbrudd, datanettbrudd, brann osv. er det spesielt viktig å ha en slik sikkerhetsventil.

Framskrivinger

På side 16 i vedlegget (sakspapirene fra St. Olav) vises det til framskrivinger fra SSB. Vi vil gjøre dere oppmerksomme på at tallene der gir et feil bilde av framtidig behov for fødeplasser i Sør-Trøndelag.

SSB operer alltid med ni ulike framtidsscenarioer der ulike kombinasjoner av lav, middels og høy nasjonal vekst, og lav og høy henholdsvis fruktbarhet, levealder og innvandring. I grafen under har vi tatt med alle ni alternativene, der tallene er angitt for alternativ 3: Høy nasjonal vekst kombinert med høy fruktbarhet, levealder og innvandring.

I rapporten står det at forventet fødselstall i 2025 er ca 4.800.

Her er den fullstendige tabellen. Det høyeste anslaget er syv hundre over St. Olavs anslag.:

Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH)	5 527
Høy fruktbarhet (Alternativ HMMM)	5 228
Høy innvandring (Alternativ MMMH)	5 149
Høy levealder (Alternativ MHMM)	4 877
Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM)	4 874
Lav levealder (Alternativ MLMM)	4 869
Lav innvandring (Alternativ MMML)	4 616
Lav fruktbarhet (Alternativ LMMM)	4 353
Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML)	4 120

Vi vil også minne om at Trondheim er en by i vekst. Trondheim er også en by med mange unge innbyggere. 49,9% av kvinnene bostedsregistrert i Trondheim er i fruktbar alder. I tillegg har Trondheim nesten 20.000 studenter som ikke er bostedsregistrerte her, la oss si at ca. halvparten av dem som studerer er kvinner. Nær sagt alle disse studentkvinnene er i fruktbar alder og trenger et sted å føde hvis de blir gravide under studiene.

Faglig kvalitet og trygghet

I rapporten, side 14, står følgende:

Fødetilbudet ved Orkdal Sjukehus er faglig forsvarlig. De ansatte ved fødeavdelingen har god kompetanse. Når det anbefales å flytte fødetilbudet fra Orkdal til St.Olavs Hospital i Trondheim er det allikevel først og fremst av faglige årsaker. Risiko og sårbarhetsanalyser i rapporten viser at en flytting av fødested ikke vil medføre alvorlig risiko. Kvalitet og sikkerhetsanalyser viser at en flytting medfører økt sikkerhet og bedre kvalitet for mor og barn ved uventede komplikasjoner og alvorlige hendelser. Selv om seleksjonskriteriene for fødsel i Orkdal følges helt ut vil det på ett eller annet tidspunkt oppstå livstruende komplikasjoner for mor eller barn.

Vi reagerer sterkt på denne argumentasjonen.

For det første, en slik verstefallstenkning – «Selv om seleksjonskriteriene for fødsel i Orkdal følges helt ut vil det på ett eller annet tidspunkt oppstå livstruende komplikasjoner for mor eller barn» – slår beina under store deler av norsk fødselsomsorg. Det er politisk vedtatt og til dels stor faglig enighet om at Norge skal ha en differensiert fødselsomsorg med tre nivåer: kvinneklinikk, fødeavdeling og fødestue (+ hjemmefødsel). Korrekt seleksjon skal sikre at kvinner får forsvarlig omsorg på sitt nivå. Hvis vi skal følge forfatterne av denne utredningen bør alle fødeavdelinger og fødestuer i Norge legges ned.

Vi mener at det er viktig at Helse Midt basere sin fødselspolitikk på Stortingsvedtak og krav/retningslinjer utformet av Helsedirektoratet i samarbeid med bl.a. alle regionale helseforetak. Dette er i tråd med Helse Midt-Norges vedtak om at foretaket skal tilby en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i tråd med nasjonale anbefalinger.

For det andre tar analysene i liten grad hensyn til at tid til brukeren/pasienten er en viktig faktor. Det står kun anført at det er en risiko for at det ikke er «samsvar mellom oppgaver og ressurser ved Fødeavdeling.» Det er ikke utdypet hvilke konsekvenser dette kan få for brukerne, Satt på spissen: Det hjelper ikke å være på et sykehus med avansert beredskap, hvis ingen oppdager at du trenger denne beredskapen, fordi de er så travelt opptatt med for mange andre pasienter.

For det tredje sender et slikt utsagn et svært dårlig signal til kolleger, primærbrukere og befolkning ellers. Indirekte sier forfatterne at fødende ikke kan stole på de vurderingene og den seleksjonen svangerskapsomsorgen og ansatte ved fødeavdelingen på Orkdal gjør. Vi mener dette kan virke som skremselspropaganda. Dessverre ser det ut til at flere av høringskommunene kjøper denne argumentasjonen. Det er ikke overraskende at lekfolk ikke vet at dette ikke er i tråd med nasjonale normer og vedtak. Det er ikke nødvendigvis tryggere å føde på en stor kvinneklinikk enn på en liten fødeavdeling. Forutsatt korrekt selektering er det trygt å føde på små fødeinstitusjoner – riktig seleksjon er alfa og omega. Det er ikke farlig å føde ved Orkdal, se f.eks. sykehusets gode resultater i MFR.

Når man i utredningen i tillegg viser til tallkravene i Helsetilsynets utredning nr. 1/97 Faglige krav til fødeinstitusjoner, er det ikke rart at folk tror det er/kan bli farlig å føde ved Orkdal. Disse tallkravene vedtok Stortinget i mai 2009 å fjerne. I 2010 ble disse erstattet av kvalitetskravene, se note 5. Vi synes det er rart at rapporten viser til en utdatert utredning.

Vi antar at henvisningen til 1/97 og avsnitt som det sitert over er noe av bakgrunnen for at Hemne kommune skriver i sitt høringssvar:

Antall fødsler ved Orkdal sjukehus har gått jevnt nedover de siste 7-8 åra (tabell s. 15). Før eller siden vil en anta at fødselstallet blir så lavt at en nærmer seg grensen for hva som er forsvarlig ut i fra de kriterier som settes i dag.

Orkdal er ikke farlig nær å være uforsvarlig, særlig ikke hvis vi legger dagens kriterier (kvalitetskravene) og ikke de forhenværende kriteriene (tallkravene) til grunn.

Det er også mulig å øke tilstrømningen til Orkdal. I følge utredningen ønsker St. Olav å snu pasientstrømmen fra kommunene nord for Trondheim:

Helse Midt-Norge RHF har gitt Helse Nord-Trøndelag HF i oppdrag å finne tiltak for å snu strømmen av fødende kvinner spesielt fra Værnesregionen til Levanger for å sikre kapasitet i St. Olavs hospital. Dette er ca 100 fødende pr år. Virkemidlene skal være å gjøre tilbudet til svangre attraktivt slik at pasienter / fastleger / jordmor velger Levanger framfor St. Olavs hospital når dette er faglig anbefalt.

Det samme kan gjøres uten problem ved Orkdal. Så fremt gravide i Trondheimsområdet får god nok veiledning til å ta et informert valg om ønsket fødested, tror vi at fødselstallet ved Orkdal kan stige. F.eks. vet vi at kvinner som har hatt fødeplass på Øya, men som har blitt overflyttet til Orkdal pga. kapasitetsproblemer i Trondheim, har vært så fornøyde at de i neste svangerskap har valgt Orkdal framfor Øya.

Brukerperspektivet, i form av hvor fornøyde er brukerne med fødsels- og barselomsorgen de har mottatt ved henholdsvis Øya og Orkdal, er ikke vedlagt i rapporten.

Basert på tilbakemeldinger vi får er mange brukere mer fornøyde med de små enn de største fødeavdelingene. Det handler om at jordmødrene har tid til å gi omsorg; at kvinnene og partnerne deres føler seg trygge på at de får hjelp når de trenger hjelp,;at brukerne blir behandlet med respekt; og at de får dekket basale behov som mat, hygiene, hvile og privatliv.

Brukere har tidligere, på Legkvinnekonferansen i 1999, kommet fram til at det finnes to typer trygghet:

Medisinsk faglig trygghet – trygghet på at nødvendig ekspertise og utstyr er tilgjengelig, og at det gis ressurser nok til en faglig forsvarlig virksomhet
Trygghet i situasjonen, på det mer mellommenneskelige plan. Trygghet på at man blir sett, hørt og respektert, og bekreftet på egne ressurser og fødeevne.

Gravide og fødende kvinner vektlegger de to typene trygghet ulikt. Noen føler at den første typen trygghet er viktig, er det naturlig å velge kvinneklinikk. De som synes at den andre typen trygghet er viktigst, vil sannsynligvis velge hjemmefødsel, å føde på fødestue eller på en liten avdeling.

Differensiert tilbud og samhandlingsreformen

I Samhandlingsreformen er bl.a. to prinsipper viktige:

Flytte tjenester nærmere der folk bor
LEON – laveste effektive omsorgsnivå

Å legge ned fødeavdeling på Orkdal og å flytte kvinner som kan føde der til høyspesialiserte kvinneklinikken på Øya virker da noe bakvendt: Kvinner må føde lenger hjemmefra med tilhørende konsekvenser for babyens evt. storesøsken og annen familie. Og de føder på et høyere nivå enn de trenger – og ønsker.

I saksframlegget henvises det til at «Regjeringen har i Soria-Moria erklæringen lagt til grunn at regjeringen vil styrke fødselsomsorgen og bygge ut differensierte fødetilbud.» Ved å legge ned Orkdal går St. Olav i motsatt retning. Sør-Trøndelag vil da ikke lenger ha et differensiert fødetilbud, så sant ikke regionen får mange hjemmefødselsjordmødre.

Prosjektgruppen har valgt å ikke utrede muligheten for å etablere fødestue på Orkdal: «Det har tidligere vært utredet eventuell omgjøring av fødeavdelingen i Orkdal til fødestue (2006 og 2008), og man har konkludert med at dette ikke er noe alternativ. Dette er derfor ikke utredet på nytt nå.» Igjen brukes verstefallstenkning, der utrederne argumenterer med at det er farlig for barn å fødes uten nærhet til barnelege.

Vi etterlyser en vurdering om hvorvidt man kan etablere ABC/lavrisikoenhet/jordmordrevet fødestue innad på Øya. Et slikt tilbud vil være en del av den pålagte differensierte fødselsomsorgen.

Å legge ned Orkdal bryter med LEON-prinsippet og nærhetsprinssippet. Å ikke ha en lavrisikoenhet innenfor St. Olavs region bryter med prinsippet om differensiert fødselsomsorg.

Følgetjeneste og avstand

Vi minner om tidligere Nasjonalt råd for fødselsomsorgs påpekning: Følgetjenesten har to hovedhensikter. Den ene er å sikre medisinskfaglig forsvarlighet. Den andre er å skape trygghet for den gravide underveis til fødeinstitusjon.

Intensjonen i Stortingsmelding 12, «En gledelig begivenhet» var å styrke følgetjenesten. Nasjonalt råd for fødselsomsorg ble i arbeidet med meldingen spurt av Helsedepartementet om hvilke kvinner som burde få følgetjeneste. Rådet utredet ikke saken nærmere, men ønsket å sikre at kvinner som ikke hadde følgetjeneste da skulle få det. Svaret på 1,5 time ble satt som et minimum, at kvinner med halvannen times reisevei i hvert fall burde få mulighet til følgetjeneste. Dette har dessverre blitt stående som en norm slik at kommuner som hadde følgetjeneste ved én times reisevei har mistet tjenesten og tryggheten den ga, selv om Liv laga har påpekt at:

Vi vil understreke at fleksibiliteten stortingsmeldingen legger opp til bør slå positivt ut for den fødende. Behovet for følgetjeneste bør avgjøres individuelt slik at også kvinner med «kun» en times reisevei eller t.o.m. mindre får følgetjeneste ved behov. Vi vil også påpeke at få kvinner i denne kategorien trenger følgetjeneste (eks. dem med svært raske tidligere fødsler eller ved fare for komplikasjoner), at antallet er noe høyere i gruppen 1,5 – men også der vil mange kunne reise uten følge. I kommuner med få gravide vil behovet for følgetjeneste kun eksistere ved disses termin.

Det er også viktig at der hvor helseforetak og kommune vurderer behovet for følgetjenesteberedskap så er det avstanden fra kvinnenes hjem til fødested, og ikke fra kommunesenter til fødested, som skal ligge til grunn for vurderingen.

Det er kun helsepersonell som har kompetanse på forløsning og gjenoppliving av spedbarn, som er kvalifisert følgetjeneste.

Det er nå to år siden helseforetakene overtok ansvaret for følgetjenesten. Fortsatt er ikke tjenesten på plass i alle kommuner Midt-Norge der den skal være det. I saksfremlegget står det:

Etter omstillingen i St. Olavs hospital vil plikten til følgetjeneste omfatte 5 ekstra kommuner. Helse Midt-Norge peker på at følgetjenesten skal tilpasses den til enhver tids gjeldende foretaksstruktur, og at fødende som kommer innenfor 90 minutters-regelen skal få følgetjeneste. Arbeidet med å etablere avtale om følgetjeneste er i gang i alle deler av regionen. Helse Midt-Norge RHF vil følge St Olavs hospitals arbeid med å etablere følgetjenesten, og påse at følgetjenesten er operativ før omstillingen trer i kraft.

Siden tjenesten ikke er på plass to år etter overtakelsen er vi ikke overbevist om at den kommer til å være på plass i juni. Det er store utfordringer knyttet til organiseringa når avstanden mellom kvinnenes hjem og sykehuset er lang. Vi frykter at god følgetjeneste ikke er etablert innen evt. nedleggelse av Orkdal, og at St. Olav likevel vil gjennomføre nedleggelsen.

I rapporten henvises det til den korte kjøreavstanden mellom Orkdal og Trondheim.

Ved identifisert høyere risiko skal pasientene sikres nærhet til fødested etter prinsipper om ”føre var”. Slik Helse Midt-Norge RHF vurderer vil grad av sikkerhet i mindre grad avgjøres av økt avstand Orkdal-Øya (ca. 20 min med ambulanse) enn av god svangerskapsoppfølging og planlegging.

Det kan her virke som utrederne bagatelliserer avstanden. For det første vil reisetiden trolig være lenger en 20 min på vinterferie og/eller rushtrafikk. For det andre vil vel flertallet av de fødende kjøre privatbil og derfor bruke minst det dobbelte som en ambulanse. Dersom langt flere enn per i dag må bruke følgetjeneste, vil helseforetakets innsparinger ved nedleggelse av Orkdal bli mindre.

Her er eksempel på noen avstander:

Hitra- Trondheim 16 mil, 2t og 50 min

Frøya- Trondheim 16.6 mil, 2t og 55 min.

Aure -Trondheim 15 mil, 2t og 25 min.

Halsa- Trondheim 14.4 mil 1t og 55 min.

Surnadal- Trondheim 12.3 mil 1t og 50 min

Å kjøre med rier er i utgangspunktet svært ubehagelig og ingen vil kjøre et minutt lenger enn høyst nødvendig. Å få 40-50 minutter ekstra vil for mange være en svært stor forskjell. Dessuten: Jo lengre avstanden er, jo større er faren for transportfødsel.

En del fødsler som kunne endt som transportfødsler kan bli stoppet av mors redsel og stress. Transport, særlig uten følge av kvalifisert fødselshjelper, er en stressende situasjon for kvinnen. Stress kan medføre at fødselen stopper opp. Det betyr at hun kan ha rier når hun reiser hjemmefra, men at disse har stoppet når hun ankommer sykehuset. Ofte må hun da vente på sykehuset og/eller få riestimulerende for å komme i gang igjen. Dette fører ofte til en tøffere fødsel.

Orkdal har praksis med å sende ambulanse med jordmor til å møte vordende foreldre som er på vei til sykehuset. Dette har reddet mang en kvinne fra å føde uten kvalifisert fødselshjelper. Vil denne praksisen bli fulgt ved Øya ved en evt. nedleggelse?

Ekstra lang reisevei vil også bety at en del vil trenge transport hjem etter fødsel, f.eks. er det ikke alltid tilrådelig å frakte et nyfødt barn i en gammel og kald bil midtvinters. Vi forutsetter at St. Olav dekker hjemtransport, og også sykehushotell for dem som må overnatte før fødselen pga. helse, vintervær etc.

Sammenslåing: fordeler og ulemper

Dessverre ser vi ofte en tendens mot å løfte frem «stordriftsfordelene» ved sammenslåing i Sykehus-Norge. Vi mener det er viktig og også tenke over kostnadene ved selve reformen, splittelse av gode fagmiljø, og trivsel hos ansatte. Ofte kan disse faktorene være medvirkende til at en fusjon ikke er like ressursøkonomisk som man først skulle tro.

Vi oppfordrer styret til å be administrasjonen om budsjett som viser både innsparinger og økte kostnader en sammenslåing/nedleggelse sannsynligvis vil føre med seg.

Konklusjon

Vi viser til saksframlegget:

Styret i St Olavs hospital HF fattet den 16.desember 2011 følgende vedtak i styresak 39/11: Styret ved St. Olavs Hospital mener at en samling av fødetilbudet på Øya i Trondheim best vil møte fremtidige utfordringer og gi sikkerhet for fortsatt robust, kvalitetsmessig og likeverdig fødetilbud for innbyggerne. Dette innebærer at nåværende fødeavdeling ved Orkdal Sjukehus avvikles.

Fødetilbudet ved Orkdal er av høy kvalitet og står ikke i veien for at innbyggerne i regionen har et likeverdig fødetilbud. Med god seleksjon og fritt sykehusvalg har fødekvinnene i Sør-Trøndelag og omkringliggende kommuner et godt tilbud per i dag.

Hvis Orkdal legges ned mener vi at innbyggerne ikke lenger har et likeverdig tilbud, pga. manglende nærhet til fødeinstitusjon. Hvis Orkdal legges ned frykter vi at det gode fagmiljøet der går tapt.

Vi håper at dere, styremedlemmer i Helse Midt-Norge, ønsker å lytte til oss brukere og ta med våre innspill når dere skal fatte vedtaket om fødeavdelingen ved Orkdal sin framtid. Ta gjerne kontakt med oss for ytterligere informasjon.

Med vennlig hilsen,

Lillfrid Sakshaug, Guro Kjølstad Røste og Ingeborg Altern Vedal

Liv laga – organisasjon for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg

https://ekstranett.helse-midt.no/1001/Sakspapirer/sak%2001-02%20Endring%20av%20f%C3%B8detilbudet%20ved%20St.%20Olavs%20Hospital%20HF,%20jfr%20vedtak%20i%20sak%2039-11%20ved%20St.%20Olavs%20Hospital%20HF.pdf

Vedlegg 6, dvs. side 66+ i https://ekstranett.helse-midt.no/1001/Sakspapirer/sak%2001-12%20vedlegg%20sak%2039-11%20ved%20St.%20Olavs%20hospital%20HF.pdf

Side 73 ++ i samme fil.

https://ekstranett.helse-midt.no/1010/Dokumenter%20til%20styret/Forms/AllItems.aspx?RootFolder=%2f1010%2fDokumenter%20til%20styret%2fH%C3%B8ringsuttalelser%20framtidig%20bruk%20av%20Orkdal%20Sjukehus&FolderCTID=&View={D9DA51F2-1CA2-43C9-BDD2-735E

Se Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødselsomsorgen http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/et-trygt-fodetilbud-kvalitetskrav-til-fodselsomsorgen/Sider/default.aspx

Kilde: SSB, Statistikkbanken , Emne: 02 Befolkning, Tabell: 08830: Framskrevet antall fødte og døde, i 9 alternativer (F)

Del på Facebook

• Les saken på Liv lagas egne sider ved å klikke HER

Nordfjord i storm: Den medisinske akuttberedskapen var ikkje god nok

2011-12-31T00:24:00.002Z

FJORDABLADET: – Vi har ikkje full oversikt over korleis akuttberedskapen var ved Nordfjord sjukehus i julehelga, det skal vi undersøke nærare. Det vi likevel er klare på er at vi ikkje kan ha eitt akuttmedisinsk tilbod som ikkje sikrar liv og helse til folk i regionen.

Dette sa Ole Petter Henden (Sp), leiar for utval for samfunnsutvikling i Eid kommune, då han møtte statsrådane Liv Signe Navarsete og Magnhild Meltveit Kleppa under synfaringa i Nordfjord fredag ettermiddag.

– Vi har fått ein viktig vekkar i samband med uvêret vi har bak oss. Med stengde vegar både nordover og sørover var det umogeleg for folk som hadde akutt behov for hjelp frå spesialisthelsetenesta å kome seg fram, sa Ole Petter Henden og peikte spesielt på svekka akuttberedskap og stengd fødeavdeling i ein ekstremvêrsituasjon.

– Ikkje minst er det viktig å ha ein fullverdig akuttberedskap i ein situasjon der mykje folk er ute på farlege oppryddingsjobbar under og etter stormen. Den situasjonen vi no har vore gjennom viser endå tydlegare enn tidlegare kor viktig det er at lokalsjukehuset vårt i Nordfjord har eit fullverdig akuttmedisinsk tilbod. Ikkje minst når vi veit at vi kan vente oss meir ekstremvêr i framtida. Vi kan ikkje basere ting på tilfeldigheiter. Situasjonen var ille nok for folk som bur nær sjukehuset, det som er viktig å merke seg er at den var endå verre for dei som bur i kommunane vest for Eid, sa Henden som understreka at ein skal ha ein skikklege gjennomgang og evaluering av situasjonen og kome tilbake til saka når evalueringa er gjort.

Både Liv Signe Navarsete og Magnhild Meltveit Kleppa lytta alvorlege til det Ole Petter Henden sa, utan at saka vart kommentert vidare.

• Les saka og kommentarane i Fjordabladet ved å klikke HER

• Les meir om saka i papirutgåva 3. januar. Du får kjøpt pdf-fil av Fjordabladet frå www.buyandread.com ved å klikke HER

Halvparten av kommunane i Nordfjord uten jordmortilbod

2011-12-22T18:20:00.002Z

FJORDABLADET.NO – Hausten 2012 vert fødetilbodet ved Nordfjord sjukehus lagt ned. Dette vil for dei aller fleste kvinnene i Nordfjord bety vesentleg lengre reiseveg til fødeavdeling. Slik det er i dag er det berre Stryn kommune som har følgeteneste med jordmor.

Dette skriv kommunejordmødrene i Nordfjord i eit brev til helse- og omsorgsdepartementet, og viser til framtidig svangerskap- fødsels-og barselomsorg i Nordfjord.

– Det er med stor bekymring vi ser på at jordmortilbodet til kvinnene i Nordfjord vert amputert. Per i dag er situasjonen slik for Nordfjordkommunene:

* Stryn har 100 prosent jordmorstilling(inkl. følgeteneste). Tal innb.7084

* Vågsøy har 100 prosent jordmorstilling (ubesatt). Tal innb. 6112

* Selje har 40 prosent jordmorstilling Tal innb. 2820

* Gloppen har 40 prosent jordmorstilling Tal innb. 5699

* Eid har 20 prosent jordmorstilling Tal innb. 5928

* Hornindal har 10 prosent jordmorstilling Tal innb.1214

(Kjelde innbyggartal: SSB per 1.7.11)

Kommunejordmødrene viser vidare til at Eid og Hornindal kommunar har i ei årrekkje kjøpt jordmorteneste i frå Helse-Førde. Desse avtalane går ut 1.mars 2012. Dette resulterer i at halvparten av kommunane i Nordfjord vil stå uten jordmortilbod etter den datoen.

– Så langt vi kjenner til, har ikkje desse kommunane iverksett konkrete tiltak for å dekkje dette behovet, noko som i seg sjølv er bekymringsfullt. Ifølge kommunehelseloven paragraf 1-3 plikter kommunane seg til å ivarta dette tilbodet. Vågsøy kommune har i ei årrekkje hatt 50 prosent stilling, denne er blitt auka til 100 prosent i haust – stillinga er per dags dato dessverre ikkje besatt, skriv kommunejordmødrene i Nordfjord.

– Hausten 2012 vert fødetilbodet ved Nordfjord sjukehus lagt ned, dette vil for dei aller fleste kvinnene i Nordfjord bety vesentleg lengre reiseveg til fødeavdeling. Slik det er i dag er det berre Stryn kommune som har følgeteneste med jordmor.

I følge Medisinsk fødselsregister er det 1,9 prosent av kvinnene i Sogn og Fjordane som føder utenfor institusjon. Dette er den høgaste prosenten i landet. Gjennomsnittet er på 0,8 prosent. Dette syner at det allereie no er eit stort behov for følgeteneste med jordmor ute i kommunane, skriv kommunejordmødrene i Nordfjord og viser til at frå 1.januar 2010 vart ansvaret for beredskap- og følgeteneste lagt til helseforetaka.

– Kommunane har framleis ansvar for svangerskaps- og barselomsorga. Til tross for at det er to år sidan dette vart vedteke har det per dags dato ikkje skjedd nokon endringar i denne samanheng. Med sammhandlingsreforma vil kommuna få eit auka ansvar i forhold til barselkvinnene. Tidleg heimreise vil gje kommunane ei auka utfordring, skriv kommunejordmødrene i Nordfjord og spør:

Kva no?

Kven tek ansvar?

Kvinnene er urolege og har krav på å vite kva som skjer i framtida.

Hensikta med eit lovverk er vel at det skal iverksettast og komme brukarane til gode. Bekymringsfullt er det òg at det samla sett ikkje er meir enn 10 jordmødre i Nordfjord. Halvparten av desse er over 50 år, og den yngste flyttar i løpet av kort tid frå Nordfjord. Ei har allereie fått seg ny jobb og dei fleste andre ser seg om etter nye arbeidsområde, helst utanfor den offentlege helse- og sosialsektoren, skriv kommunejordmødrene i Nordfjord i brevet til Helse- og omsorgsdepartementet og viser til ei lita historie frå Nordfjord Sjukehus.

– Nattevakt, der er tilfeldigvis to jordmødre på vakt. Det ringjer ei kvinne, og melder seg på grunn av fødsel og det viser seg snart at ho treng følgje. Forventa reisetid 1,5 timar. AMK etterlyser vakthavande kommunejordmor. Dette finst ikkje i nokon av dei fire berørte kommunene som kvinna måtte køyre gjennom. Dette burde AMK vere orientert om! Løysinga vart at ei av jordmødrene på «føden» rykte ut. Fem minutt etter at jordmor ankom ambulansen var barnet født. Det gjekk bra denne gongen.

Blir ikkje betre

– Dette er på ingen måte ei utvikling vi jordmødre er fornøgde med. Tilbodet vert tilsynelatande ikkje betre heller. Dette er ikkje rekrutterande, det er lite framtidaretta og lite robust, noko som vil være svært uheldig for Nordfjord. Vi har i alle år prøvd å få kommunane til å auke opp jordmorstillingane. Vi har etterlyst følgeteneste i 28 år og vi har kjempa med nebb og klør for å behalde fødeavdelinga ved Nordfjord Sjukehus. Dette har vi heller ikkje lukkast med. Er det verkeleg slik vi vil at fødande i Nordfjord skal ha det i framtida?, spør kommunejordmødrene i Nordfjord i eit ope brev til Helse- og omsorgsdepartementet, med kopi av brevet til: Helse og omsorgskomiteen ved Bent Høie, Helsedirektoratet v/Bjørn Inge Larsen, Helsetilsynet v/Lars E. Hanssen, rådmennene og ordførarane i Nordfjordkommunane og klinikkdirektør i Helse-Førde ved Tore Dvergsdal.

• LES SAKA I FJORDABLADET VED Å KLIKKE HER

Tilsette: –Positivt med seinare framdrift

2011-12-19T14:51:00.001Z

SOGN AVIS Helse Førde vedtok torsdag å gje Lærdal meir tid når dei skal gjennomføra planlagde kutt.

– Me ser det sjølvsagt som positivt at gjennomføringa går seinare enn det var lagt opp til. Dette var også eit ønskje frå vår side.

Det seier plasstillitsvald for NITO ved sjukehuset i Lærdal. Kari Grøttebø og andre tillitsvalde åtvara før styremøtet i Helse Førde mot dei planlagde kutta og meinte det ville gå ut over akuttberedskapen ved lokalsjukehusa. I tillegg til talet på senger, blir det også fjerna ein radiolog og gjennomført kutt i bemanninga på laboratoriet.

– Me hadde sjølvsagt ønskt at det me peika på, vart gjort noko med. Me ser lysare på situasjonen no, men hadde helst sett at fleire av punkta vart gjort om.

Meir tid?

Styret i helse Førde vedtok torsdag å redusera talet på senger på medisinsk avdeling i Lærdal og Eid til 15.

Men styreleiar Clara Øberg fekk styret med seg på at gjennomføringstidspunktet måtte vurderast fortløpande.

– Spørsmålet er kor klare kommunane er til å ta vare på dei pasientane som kjem frå sjukehusa i samband med samhandlingsreforma.

Øberg fekk styret med seg på følgjande formulering:?På bakgrunn av synspunkt frå ordførarar i dialogmøtet 9. desember og andre innspel, ber styret om eiga sak med fornya vurdering av tempoplanen for denne omstillinga.

Samarbeid

Øberg fekk følgje av Jorunn Ringstad.

– Det er viktig å tenkja på samarbeidet som må vera mellom kommunane og Helse Førde i samband med samhandlingsreforma. Me må difor vera sikre på at kommunane kan gjera sin jobb slik at me er sikre på å få til eit godt samarbeid. Me skal ikkje rokka ved talet på senger, det står klart i den vedtekne føretaksprotokollen at desse skal reduserast til 15. Men eg er open for å sjå på tempoplanen i denne samanheng

Usikker

Knut Cotta Schønberg var også usikker i høve til framdriftsplanen.

– Me er i ein organisasjon i kontinuerleg omstilling og då kan einskilde føla at dei blir hardt råka. Men me må sjå på tempoet me reduserer talet på sengeplassar på. Det er viktig å ha ein balanse i dette slik at me ikkje kjem i ein situasjon med for få senger.

Omkamp

Harry Mowatt meinte framlegget frå Øberg var ein klar invitasjon til omkamp.

– Gjennomfører me ikkje dette no, blir me sitjande med same sengetal som i dag til evig tid. Når det gjeld beredskapen i høve til pasientane, så bør me sikra dette gjennom ein betre strategi for å ta imot fleire pasientar her i Førde.

Trude Brosvik meinte dette ikkje var invitasjon til omkamp.

– Dette er nybrotsarbeid for kommunane og me må kunna bruka litt folkevit også.

Mowatt ville ikkje inn i ein diskusjon om kven som hadde det beste folkevitet og slo fast at han trudde pasientane ville få det betre med eit godt tilbod ved sentrasjukehuset. Men vart han ståande åleine i avrøystinga, så ville ha røysta for framlegget frå Øberg.

Pasientane

– Som den greie karen eg er, som han sa.

Øberg sa til Sogn Avis etter møtet at ei for rask gjennomføring kan gå ut over pasientane.

– Det er nokre kommunar som er lite langt komne når det gjeld samhandlingsreforma. Me kan ikkje gå for fort fram i høve til den kapasiteten kommunane har til å stetta sine plikter i samhandlingsreforma. Og alt skal ikkje vera på plass før i 2016, minnar Øberg om.

• Les saka i Sogn Avis ved å klikke HER

Styremøte i Helse Førde torsdag 15. desember

2011-12-12T14:36:00.000Z

(KOPIERT FRÅ HELSE FØRDE SINE SIDER)

Styremøte15.12.2011

Detblir halde styremøte i Helse Førde torsdag 15. desember. Møtestart klokka 09.00på Førde sentralsjukehus, møterom 4, i 2. etasje.

AvFinn Ove Njøsen, Helse Førde

Sakliste:

• 076/2011A Godkjenning av innkalling og dagsorden

◦ Innkalling ogsakliste

• 077/2011A Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF 25.11.2011

◦ Protokoll fråstyremøte HF 25. november 2011

◦ Protokoll fråstyremøte 25.11.11

• 078/2011O Administrerande direktør si orientering

◦ Adm dir siorientering

• 079/2011A Rapportering frå verksemda per november 2011

◦ Rapportering fraverksemda per november 2011

◦ VerksemdsrapportKirurgisk klinikk - november 2011

◦ VerksemdsrapportMedisinsk klinikk - november 2011

◦ VerksemdsrapportPsykisk helsevern - november 2011

◦ VerksemdsrapportStab og støtte - november 2011

• 080/2011A Budsjett 2012 - Helse Førde HF

◦ Budsjett 2012 -Helse Førde HF

◦ Budsjett 2012Kirurgisk klinikk

◦ Budsjett 2012Medisinsk klinikk

◦ Budsjett 2012Psykisk helsevern

▪ Notat BUP

◦ Budsjett 2012Stab og støtte

◦ Sak 13611 BInntektsfordeling 2012 og resultatkrav 2012.pdf

• 081/2011A Investeringsplan 2012 - Helse Førde HF

◦ Investeringsplan2012 - Helse Førde

• 082/2011Eventuelt   Skrivog meldingar

▪ Skriv ogmeldingar til styret

KLIKK HER FOR Å KOMME TIL HELSE FØRDE SINE SIDER

Kronikk: Fatale fødebeslutninger på feil grunnlag

2011-12-12T10:02:00.001Z

KRONIKK I NATIONEN, MANDAG 12. DESEMBER 2011

Fatale fødebeslutninger på feil grunnlag

Bente Øien Hauge, Lærdal

Nils Johan Ystanes, Odda

Bjørn Myklebust,Nordfjordeid

Desiree S. Høgmo, Lofoten

Regjeringen har bestemt atfødetilbudene ved lokalsykehusene i Odda, Lærdal, Nordfjord og Lofoten skalnedgraderes til jordmorstyrte fødestuer og dermed miste fødselsleger ogoperasjonsberedskap. Vedtaket ble begrunnet med faglige advarsler mot de småfagmiljøene. Nå avdekkes tall som tyder på at legeberedskap på små fødeenheterdobler sjansen for overlevelse og at regjeringens beslutning er gjort på feilgrunnlag. På vegne av befolkningen som sogner til disse fire lokalsykehusenekrever vi at regjeringen umiddelbart reverserer vedtaket, slik at vi igjen kanfå trygge rammer om fødslene i våre vidstrakte regioner.

Regjeringens omgjøring avtre forsterkede fødestuer og en fødeavdeling til "jordmorstyrtefødestuer" betyr at våre lokalsykehus ikke lenger skal ha lege ivaktberedskap for fødselskomplikasjoner. På jordmorstyrte fødestuer kan jordmori prinsippet bare tilkalle kommunal legevaktslege om komplikasjoner skulleoppstå under en fødsel.

Helseministeren uttalte atregjeringen med vedtaket ønsket å "sikre kvalitet, forutsigbarhet for denfødende og stabile fagmiljøer". Hvordan kan kvaliteten bli bedre når manblir fratatt muligheten for en fødselsleges vurderinger, medisinsksmertelindring, akutte keisersnitt eller vakum under fødselen? Hva slagsforutsigbarhet gir det å øke avstanden til fødeavdeling med to timer eller mer?

Regjeringen viste til"entydige faglige råd", vikarbruk og usikre beredskapsordninger. Ettungt innspill var selvsagt Helsetilsynets gransking av tilsynssaker for2006–2008 som da var under arbeid. Helsetilsynsdirektøren hadde jo i et brevtil helseministeren vist til materialet og formidlet at risikoen var størst på de små fødeavdelingene og de forsterkedefødestuene, noe som fikk store oppslag i mediene.

Nå har NRK Nyheter avdekketat materialet dokumenterer det motsatte av hva direktøren ga uttrykk for;tallmessig er risikoen for alvorlig skade eller død under fødsel i realitetendobbelt så høy på en jordmorstyrt fødestue (uten lege) som på en forsterketfødestue (med lege). Fra de jordmorstyrtefødestuene var det i perioden meldt om fire tilfeller av alvorligfødselsskade eller død (med 1378 fødsler totalt blir det 0,29%), mens det fra de forsterkede fødestuene var meldt omett tilfelle av alvorlig fødselsskade eller død (med 890 fødsler totalt blirdet 0,11%).

Ettersom tallene er små, kande uansett standpunkt avfeies som et spinkelt beslutningsgrunnlag. Mentendensen i tallene underbygges av en studie fra Nederland, omtalt i Tidsskriftfor den norske legeforening i januar i år. Ved gransking av 37 735 fødsler derhalvparten hadde fødselsstart på jordmorstyrt lavrisikoenhet og halvparten påfødeavdeling med fødselslege, viste det seg at man fant en doblet risiko fordød av fødselsrelaterte årsaker på lavrisikoenhetene. "Nederlandskfødselshjelp rystes", sto det i Tidsskriftet.

Fagfolkene som har dominertNasjonalt Råd for fødselsomsorg har gjennom de siste ti årene fra ulikeposisjoner arbeidet for å fjerne legene fra fødestuene i distrikts-Norge utifraen grunntese om at komplikasjoner kan forutses slik at jordmor alene ertilstrekkelig når man forventer en normal fødsel. De har ofte vist til "degode resultatene" fra Nederland som argument. Siden de avviser allediskusjoner om premissene for fødselspolitikken er det ikke overraskende at de ignorererbåde ovennevnte undersøkelse og en annen analyse som viser tredobletbarnedødelighet ved hjemmefødsler og som skapte heftig debatt i Nederland.

Regjeringen har gjort sittvedtak på grunnlag av udokumenterte utspill fra Helsetilsynet og påstander fraet snevert fagmiljø som tviholder på et kart som aldri har stemt med terrengetog omtaler legeberedskapen ved våre små fødeavdelinger og forsterkede fødestuersom en "falsk trygghet".

Selv etter at de reelletallene for de tragiske hendelsene er avdekket, insisterer tilsynsdirektøren påat hans oppfatning er riktig og hevder at han aldri mente å trekke bastantekonklusjoner. Det er "identifiserte risikofaktorer" som gjør småfødeinstitusjoner "sårbare". Helse- og omsorgsdepartementet godtardenne argumentasjonen og forsvarer vedtaket om nedbygging av fødetilbudene.

Vi har imidlertid ogsåidentifisert en sårbarhetsfaktor, og denne bør interessere beslutningstakerne:Hva er risikoen ved å fjerne legene fra fødeenhetene ved våre lokalsykehus, omdet likevel skulle oppstå problemer under fødselen?

Uventedefødselskomplikasjoner er sjeldne, hevdes det. Men våre lokalaviser har bare iløpet av 2010 og 2011 fortalt om minst seks barneliv som legeberedskapen harreddet, når det hverken var tid eller mulighet for overflytting til størresykehus. Tar regjeringen ansvaret for at slike situasjoner ikke vil oppstå ifremtiden?

Oskar, forløst mednødkeisersnitt i Lofoten åtte uker før termin, ville ikke overlevd om mor skulletransporteres med fly til Bodø. Lea Sofie, som ble født tolv uker før termin,klarte seg på grunn av beredskap med anestesilege på lokalsykehuset i Odda.Samme sted ble Eirik, i komplisert seteleie, berget med keisersnitt daambulansehelikopteret fra Bergen var forhindret av uvær. Raskt keisersnitt vedNordfjord sykehus reddet tvillingjenter i feilstilling. Og Randi Marit som låpå tvers med navlesnoren i klem ble reddet av at helseforetaket ennå ikke haddefått avviklet kontrakten med gynekologen i Lærdal.

Fire sykehus, fem fødsler,seks barneliv som i løpet av to år ble berget av lokale fødselsleger somregjeringen nå fjerner. Vi kjenner til ennå flere tilfeller der mødrene ikkekunne rukket frem til Det Store Sykehuset i tide. Vi er glade for atregjeringsvedtaket ikke var gjennomført fra våren 2010, for da ville nok ingenav disse barna vært i live. Hvor mange barn skal i fremtiden risikere risikereskader eller død under transport til et større fagmiljø?

Regjeringen må gjøre rede for hva som var detfaktiske grunnlaget for beslutningen. Vi forlanger at man nå ser på alle siderav saken - og inkluderer livene som legeberedskapen beviselig har reddet.Ettersom fagmiljøene ikke har levert et balansert og konkret faktagrunnlag omrisikoen ved fødsler med eller uten legeberedskap ved fødeinstitusjonene iLærdal, Odda, Lofoten og Nordfjord, forventer vi at vedtaket som rammer disseenhetene oppheves inntil et seriøst beslutningsgrunnlag foreligger. Gi osstryggheten og fødeavdelingene våre tilbake!

Krev at fødestovene får ein ny sjanse

2011-12-12T09:54:00.001Z

NATIONEN.NO Representantar for dei fire fødestadene som vart ramma av vedtaket om å avvikle dei forsterka fødestovene, krev at regjeringa ser på saka på nytt.

—Avviklingsvedtaket frå regjeringa er gjort på udokumenterte utspel og påstandar frå eit snevert fagmiljø, som tviheld på eit kart som aldri har stemt med røynda, seier koordinator Bente Øien Hauge i Folkerørsla for lokalsjukehusa.

I ein kronikk i Nationen måndag krev ho og tre andre representantar for fødestadene som vart ramma av regjeringas vedtak å avvikle dei forsterka fødestovene 1. april i år, at avviklingsvedtaket vert oppheva.

—Vedtaket er ulogisk og byggjer på eit premiss om at fødselskomplikasjonar kan føreseiast. Det kan dei ikkje alltid. No syner det seg at Statens helsetilsyn heller ikkje hadde statistisk belegg for å seie at det skjer fleire skadar på dei forsterka fødestovene. Det vert berre verre og verre, seier Øien Hauge.

—Ikkje tilfeldig utspel
Bakgrunnen for kravet frå Øien Hauge er dei nye opplysningane NRK Sogn og Fjordane nyleg avdekte, som syner at Statens helsetilsyn ikkje har statistisk belegg for å seie at det er meir risikabelt å føde ved dei forsterka fødestovene.

Det strid mot helsetilsynsdirektør Lars E. Hanssen sine åtvaringar frå desember 2010, då han varsla Helsedepartementet om at risikoen for fødselsskadar er større på dei små fødeavdelingane og dei forsterka fødestovene enn på ordinære fødestover.

Konklusjonen bygde på ein førebels gjennomgang av 81 innrapporterte alvorlege skadar eller død under fødsel i treårsperioden mellom 2006 og 2008.

Åtvaringane frå Helsetilsynet vart via stor plass i media, og Hanssen vart mellom anna sitert på at dei små, lokale fødestovene ikkje er noko problem, fordi dei sender risikofødslane vidare til større fødeavdelingar, medan dei små fødeavdelingane, inkludert forsterka fødestover, som skal ha beredskap for keisarsnitt, er sårbare.

Øien Hauge og dei tre andre kronikkforfattarane skriv at signala frå Helsetilsynet var eit «tungt innspel» då regjeringa fire månader seinare vedtok å avvikle ordninga med forsterka fødestover.

—Utspelet frå tilsynsdirektøren var ikkje tilfeldig. Det kom berre nokre få dagar etter den store lokalsjukehusdemonstrasjonen framfor Stortinget. Eg trur Hanssen var aktivt med på å snu opinionen etter demonstrasjonen, seier Øien Hauge.

—Regjeringa må klargjere
Hanssen avviste i Nationen førre veke at han har gjeve råd eller delteke i debatten om organisering av fødetilboda. Han synte også til at det er rutine å varsle departementet om pågåande prosessar i tilsynet.

Statssekretær Robin Kåss (Ap) i Helsedepartementet har synt til at talmaterialet ikkje har vore avgjerande for avviklinga av dei forsterka fødestovene. Kåss seier det på dei forsterka fødestovene var ein del rutinar og måten ein jobba på som auka risikoen for feil, og at det difor er teke grep for å endre rutinane.

Øien Hauge er ikkje overtydd og vil ha regjeringa til å klargjere kva som var grunnlaget for avgjerda om avvikling.

—Den norske jordmorforeining har sagt at dei ikkje har gjeve råd om at dei forsterka fødestovene skal leggjast ned. Eg veit at Legeforeininga heller ikkje tilrår dette. Og no har ikkje heller Helsetilsynet statistisk belegg for utsegna. Skrellar ein av alle desse tinga, kjem ein til at regjeringa har lent seg på eit snevert fagmiljø i denne avgjerda. Skal regjeringa ha tillit, må ho syne til at vedtaket er reelt og konkret fagleg fundert, seier Øien Hauge.

—Vi er ikkje samde i at det er meir uforsvarleg ved dei forsterkte fødestovene. Praksis syner tvert om at akuttberedskapen som finst der i nokre tilfelle er heilt avgjerande. Frå tid til anna oppstår det fødselskomplikasjonar som ikkje kan føreseiast, og då har det med tryggleiken å gjere om ein har ei fødestove med eller utan lege i nærleiken, seier ho.

• Les saka i Nationen ved å klikke her

Dommen i saken mellom Sjukehusaksjonen Nordfjord og Helse Førde

2011-12-12T08:19:00.001Z

Dommen fra Bergen tingrett er lagt ut på Sjukehusaksjonen Nordfjords sider.

Klikk HER for å lese dokumentet (pdf-fil).

Framtidas lokalsjukehus – på villspor før prosjektstart

2011-12-11T20:46:00.001Z

FJELLESTAD MANAGEMENT CONSULTING/www.fjellestad.as skriv i eit innlegg:

I forrige veke vart det nasjonale prosjektet Framtidas lokalsjukehus starta. Prosjekteigar er Helse Vest og prosjektleiar er Helse Førde. Prosjektet er forankra i regjeringa og i Helse- og omsorgsdepartementet.

På regjeringa sine heimesider er målet for prosjektet definert slik: (Mine uthevingar) “Målet er at Nordfjord sykehus skal utvikles til en samhandlingsarena og tidmessig lokalsykehus med tjenestetilbud innrettet mot de pasientgrupper som i framtiden vil har størst behov for spesialisthelsetjenester lokalt.”

Prosjektet har derimot fått denne målsetjinga i Helse Førde: (Mine uthevingar) “Målet er å vere eit nasjonalt pilotprosjekt som i eit samhandlingsperspektiv skal vurdere og gi tilråding om endra oppgåvefordeling mellom nivå og kva pasientretta aktivitet som kan bli organisert ved sjukehuset for pasientgrupper som i framtida vil ha størst behov for helsetenester lokalt.”

Det er nokre forhold ved dette som er interessant. For det første; Kvifor har regjeringa si målsetjing vorte endra? – og for det andre; Kvifor er “målsetjinga” ikkje lenger ei målsetjing? (Den nye “målsetjinga” er i realiteten ei beskriving av kva prosjektet skal vere under vegs i prosjektet, og ikkje ei beskriving av kva prosjektet skal oppnå og levere frå seg. Det vert som å skyte ei pil inn i skodda og stille krav til pila si flukt, utan å stille krav til kva det er akseptabelt at pila skal treffe…)

Det er mogeleg at eg no les målformuleringar som ein viss mann les bibelen. Det er óg mogeleg at eg ser mønster som det ikkje er eit sakleg grunnlag for å sjå. På den andre sida har Helse Førde tidlegare brukt “prosessteknikkar” på ein måte som gjer at det er svært gode grunnar til å følgje med på kva foretaket gjer.

No startar prosjektet opp utan mål og meining. Ein konsekvens av dette er at maktspelarane inne i prosjektet kan boltre seg mykje friare. Eg oppfordrar difor prosjektet om å endre på målformuleringa slik at offentlegheita får vite kva det er prosjektet skal levere – og dette må skje no!

• Les innlegget på Endre Fjellestads blogg (Fjellestad Management Consulting) ved å klikke her

Kjersti Toppe (Sp) kjenner seg ført bak lyset om fødestover

2011-12-11T19:27:00.001Z

NATIONEN Helsepolitisk talsperson Kjersti Toppe i Sp stiller spørsmål ved prosessen som leidde til at regjeringa vedtok å avvikle forsterka fødestover.

—Eg kjenner meg til ein viss grad ført bak lyset.

Det seier helsepolitisk talsperson Kjersti Toppe i Senterpartiet etter at det nyleg vart kjent at Statens helsetilsyn ikkje har statistisk grunnlag for åtvaringane om dei forsterka fødestovene, som tilsynet sende Helsedepartementet i desember 2010.

Då regjeringa vedtok å avvikle ordninga med forsterka fødestover 1. april i år som følgje av nye kvalitetskrav frå Helsedirektoratet, synte helseminister Anne Grete Strøm Erichsen (Ap) til at råda frå fleire fagmiljø på dette punktet var eintydige. No stiller Toppe spørsmål ved vedtaksprosessen.

—Dei nye opplysningane fortel meg at vi ikkje kan stole på dei fagleg råda vi får presentert. Bakgrunnstala har ikkje vore kjende for oss før, seier ho.

—Politisk umogleg å omgå

Sp-leiar Liv Signe Navarsete har tidlegare vore tydeleg på at Senterpartiet stod åleine i kampen for å oppretthalde det eksisterande tilbodet ved dei forsterka fødestovene under regjeringsforhandlingane. Navarsete ville ikkje kommentere saka torsdag, og ei heller fredag, men ho stadfestar at bakgrunnsstatistikken er ny for henne.

Toppe seier ho reagerer på at Helsetilsynet gjekk ut så sterkt som det gjorde i sine åtvaringar fire månader før vedtaket i regjeringa.

—Direktør i Helsetilsynet, Lars E. Hanssen, skapte heilt klart eit inntrykk av at det ikkje var fagleg forsvarleg med forsterka fødestover. Når både Helsetilsynet og Helsedirektoratet stod så knallhardt på det same, var det politisk umogleg å kjempe for å oppretthalde desse, seier Toppe.

Ho påpeikar at ho aldri vart overtydde om at det dei sa var rett, men at Sp måtte gi seg nettopp fordi dei faglege tilrådingane var vanskelege å kome forbi.

—Eg synest det er bra at tilsynet og direktoratet påpeikar at det var for dårlege rutinar på dei forsterka fødestovene, men det er pussig at svaret då vert å leggje dei ned. Det burde heller setjast inn tiltak, seier Toppe.

NRK Sogn og Fjordane har vorte gjort kjent med at nedlegginga av dei forsterka fødestovene var basert på det som vart kalla eintydige faglege råd frå Helsedirektoratet, Helsetilsynet, Den norske jordmorforeining og Norsk gynekologisk foreining.

Hanssen avviste

Hanssen avviste til Nationen i går at han har gjeve råd eller delteke i debatten om organisering av fødetilboda på grunnlag av brevet.

—Vi har berre synt til det Helsedirektoratet har sagt om den saka, seier han.

Den norske jordmorforeining støttar seg også på kvalitetskrava frå Helsedirektoratet.

—Vi har ikkje gjeve råd om at dei forsterka fødestovene skal leggjast ned. Det både vi og Norsk gynekologisk foreining har gjort er å slutte oss til dei nye kvalitetskrava til fødselsomsorgen som seier at vi i framtida skal ha eit tredelt system med fødeavdelingar, kvinneklinikkar og fødestover. Vi ønskjer at det skal vere kvalitet, men tilrår ikkje nedlegging av ein drøss med fødestover, seier leiar Marit Heiberg i jordmorforeininga.

• Les denne og relaterte saker på Nationen.no ved å klikke her

Nordfjordaksjonen tapte rettssaka: Let seg ikkje knekke

2011-12-10T22:24:00.001Z

FJORDABLADET Leiar for Sjukehusaksjonen i Nordfjord, Svein Hansen, let seg ikkje knekke av nederlaget i tingretten, men er innstilt på vidare kamp for at innbyggarane i Nordfjord skal ha best mogeleg sjukehustenester.

- Eg er sjølvsagt forferdeleg skuffa over utfallet av rettssaka, men vi har ikkje tenkt å gje oss. Det er mange viktige saker framover, mellom anna Utviklingsprosjektet for Nordfjord sjukehus og innføring av Samhandlingsreforma. Nokon må følgje med og seie ifrå om kva folket meiner, seier Svein Hansen. Han fryktar at det vil bli vanskeleg for dei som er med frå Nordfjord å vinne fram i gruppene som skal jobbe med pilotprosjektet.

Kort fortalt omhandla rettssaka mot Helse Førde at Sjukehusaksjonen meiner at Nordfjord sjukehus etter nedlegginga av ortopediavdelinga, vil kome under den minimumsstandarden som Stortinget har vedteke for lokalsjukehus i Nasjonal helse- og omsorgsplan og at tilbodet vert i strid med spesialisthelselova sitt krav om forsvarleg helsetilbod. Sjukehusaksjonen gjekk til rettssak fordi dei ønskte å vere i forkant for å sikre liv og helse.

Det går fram av kjennelsen frå Bergen tingrett at folk har krav på helsetenster, men at helseføretaka kan velje ulike organisatoriske løysingar. Pasientane har krav på helsehjelp i samsvar med ein minstestandard, men først når behovet har oppstått for ein pasient kan domsstolane vurdere om pasienten har fått dei ytingane han har krav på. Pasientar har ikkje lovfesta rett til å krevje at behandlinga blir gjort på eit lokalsjukehus.

- Kjennelsen inneber at du berre kan kome i ettertid, og då med enkeltsaker etter at skaden er skjedd. Økonomisk erstatning i ettertid har dei lite glede av dei som sit som ein grønsak på ein sjukeheim eller er pårørande til pasientar som har døydd, konstaterer Hansen.

- Saka er historisk

Svein Hansen vil ikkje gå konkret inn på kva han meiner om kjennelsen frå rettssaka og om det er aktuelt å anke. Dette vil Sjukehusaksjonen gå igjennom saman med sin advokat komande veke. Men Hansen seier til Fjordabladet at han slett ikkje ser på rettssaka som bortkasta, og at dei no kjem til å gå vidare til det politiske systemet.

- Saka er historisk, ho vart fremja og ein har fått ein kjennelse som seier slik og slik. I tingretten og kjennelsen har ein fått klart fram korleis Helse-Norge vert styrt, at politikarar og rettssystem er spelt ut på sidelinja. Det er ingen som har noko dei skal ha sagt. Det er fritt fram for slike som Bolstad til å legge løpet. Det skremar meg. Dette systemet er ikkje landet tent med, seier Hansen. Han viser mellom anna til at Helse Førde ikkje forheld seg til Stortinget og Helse- og omsorgskomiteen.

- Er det slik vi vil at Helse-Norge skal bli styrt?, spør Hansen. Det same spørsmålet vil Sjukehusaksjonen stille til Storting og regjering. Kjennelsen vil bli sendt til helseministeren, helse- og omsorgskomiteen på Stortinget og dei politiske partia får ta stilling til om det er slik dei vil at Helse-Norge skal fungere.

- Eg meiner at vi i rettssaka har kome langt i å få fram fakta og korleis ting fungerer, men det er ein tragedie at det er Nordfjord og Nordfjord sjukehus som skal måtte blø for å synleggjere dette. Helse Førde er suverene til å kunne bestemme det dei vil. Vi har eit helsesystem som styrer seg sjølv og som set seg på utsida både av det politiske og det rettslege systemet. Spørsmålet er om det er politikarane eller byråkratane som skal styre, seier Hansen. Han peikar på at dette slett ikkje gjeld berre for Nordfjord. Det er mange helseføretak og "Bolstadar" rundt om i landet.

Planlegg medlemsvervande basar

I kjennelsen frå tingretten vart Sjukehusaksjonen pålagt å betale Helse Førde sine sakskostnadar på 402.421 kroner. I tillegg går det fram av rettsdokumenta at Sjukehusaksjonen sjølv har hatt sakskostnader på 440.700 kroner. I somme media har det vore tema om organisasjonen har sterk nok økonomisk ryggrad til å tole dette.

Svein Hansen seier til Fjordabladet at Sjukehusaksjonen har full kontroll, og at det ikkje er for å finansiere rettssaka at dei no skal til med ein kjempebasar for å skaffe fleire medlemmer.

- Vi er opptekne av å vise at vi har med oss folket. Folk i Nordfjord har hatt ei utruleg evne til å støtte opp om Sjukehusaksjonen. Det vi ønskjer er å få fleire medlemmer for å vise at organisasjonen har folket si støtte. Det vil vere ein utruleg klar demonstrasjon frå Nordfjord dersom vi klarer å få mange nye medlemmer, seier Svein Hansen. Han har jobba med politikk i mange år og har no vore leiar av Sjukehusaksjonen i Nordfjord i nær ti år. Heile sitt liv har han trudd på demokratiet og det norske rettssystemet, men ein slik kalddusj som dette gjer at han har vore ein tur i tenkjeboksen.

Men det opphaldet må ha vore kort, for etter å ha trekt pusten litt, er Svein Hansen klar for å halde fram sjukehuskampen i Nordfjord.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her

Forsterka fødestover nedlagde på feil grunnlag

2011-12-08T10:34:00.001Z

NRK SOGN OG FJORDANE Statens helsetilsyn sa at dei forsterka fødestovene var for risikable for dei fødande. Nye opplysingar sår tvil om faktagrunnlaget.

Tidlegare i år vart fødeinstitusjonane i Odda, Lærdal og Gravdal i Lofoten lagde ned, mellom anna basert på råd frå Statens helsetilsyn.

Direktøren i tilsynet sa at forsterka fødestover er sårbare for dødfødslar, medan ordinære fødestover ikkje er det. No viser tal frå direktøren sin eigen etat det motsette.

– Bortimot ein skandale

Forkjemparen for tre nedlagde forsterka fødestover, Bente Øien Hauge, er opprørd over eit tungtvegande fagråd som direktøren i Statens helsetilsyn gav regjeringa for eitt år sidan.

– Eg synest dette må vere bortimot ein skandale.

Direktør Lars E. Hanssen sa for eitt år sidan at forsterka fødestover, som har lege på vakt, er sårbare for dødfødslar, men at ordinære fødestover, utan lege på vakt, ikkje er det. Denne konklusjonen var medverkande til at helseministeren la ned tre forsterka fødestover 1. april i år.

Ikkje ryggdekning

I førre veke blei det kjent at ei gransking som Hanssen sa at han baserte fødselsrådet sitt på, ikkje gav direktøren fagleg ryggdekning. NRK har fått innsyn i bakgrunnsmaterialet for granskinga som omfattar dødfødslar og alvorlege fødselsskader i perioden 2006 til 2008.

Det viser at forsterka fødestover har færre alvorlege fødselsskader sett i forhold til fødselstalet enn ordinære fødestover. Altså stikk i strid med direktøren i Statens helsetilsyn sin konklusjon for eitt år sidan.

– Oppsiktsvekkjande

– Dette er oppsiktsvekkjande opplysningar, seier Bente Øien Hauge, koordinator i Folkerørsla for lokalsjukehusa.

– Når vi ser at det her har føregått manipulasjon så er det uråd å ha tillit til Hanssen i denne saka.

Talmaterialet frå Hanssens eigen etat viser at det var éin alvorleg fødselsskade eller dødfødsel ved dei tre forsterka fødestovene i perioden 2006 til 2008. Ved dei ordinære fødestovene var det fire.

– Må vurdere stillinga si

Talmaterialet er spinkelt, men skal ein fyrst legge det til grunn, slik direktør Lars E. Hanssen gjorde for eitt år sidan, så er konklusjonen den motsette av den direktøren trekte. Det må få konsekvensar, seier lokalsjukehusforkjempar i Odda, Nils Johan Ystenes.

– Når han er så tydeleg på at desse tala er nok til å legge ned fødetilbod rundt om i landet så meiner eg at tilliten ikkje er på plass, og han burde vurdere stillinga si.

Direktør i Statens helsetilsyn, Lars E. Hanssen, er gjort kjend med kritikken, men han har ikkje vore tilgjengeleg for kommentar.

Nedlegginga av dei tre forsterka fødestovene i Lærdal, Odda og Lofoten var basert på det helseministeren karakteriserte som eintydig faglege råd frå Helsedirektoratet, Den norske jordmorforening og Norsk gynekologisk forening, forutan Statens helsetilsyn.

– Må stanse prosessen

Når det no er blitt sådd tvil rundt rådet frå helsetilsynet, må helseministeren gripe inn, seier Bente Øien Hauge.

– Regjeringa gjorde eit vedtak 1. april som var fatta på feil grunnlag. Dei må straks stanse prosessen som er i gang, og så må dei granske grunnlaget for avgjerda dei tok.

Lars E. Hanssen vedgjekk i førre veke at det ikkje er statistisk grunnlag i granskinga for for å seia at forsterka fødestover er sårbare, men han stod fast på utsegna og grunngav det med såkalla risikofaktorar ved dei forsterka fødestovene.

• Les denne og relaterte saker på NRK Sogn og Fjordane sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

Sogn og Fjordane: – Tvingar gjennom strukturendringar

2011-12-07T19:24:00.001Z

FJORDABLADET I Sogn og Fjordane er samhandlingsreforma ei pengebyttereform. Dette fordi at kommunane ikkje har blitt sett i stand økonomisk og fagleg til å organisere reforma.

Dette sa Åge Starheim då Stortinget behandla Helse- og omsorgskomiteen si innstilling tilløyvingar på Statsbudsjettet for 2012.

– Som eksempel kan eg nemne at Eid kommune får vel seks millionar kroner til reforma. I løpet av 2012 skal Eid kommune betale seks millionar kroner til Helse Førde for å dekke den 20 prosentdelen, som dei er pålagt av staten til å betale for medisinsk behandling. Då har ikkje Eid kommune mykje pengar til å utvikle vidare tilbod til å kunne behandle pasientar i nærmiljøet i kommunen, slik samhandlingsreforma legg opp til, sa Starheim og la til at kanskje dette er ein av strategiane til helseministeren, for å gjere sjukehuset på Nordfjordeid om til eit medisinsk senter.

– Etter kvart skjønar eg strategien til helseministeren, når ho har tvinga gjennom ei strukturendring ved sjukehuset på Nordfjordeid, frå å vere eit fullverdig og godt lokalsjukehus, til no å verte eit medisinsk senter.

Når helsedepartementet påstår at reisetida frå Nordfjordeid til sjukehuset i Volda på Søre Sunnmøre, etter at Kvivsvegen er opna, ikkje er lenger enn 15 minutt, viser det kor lite kunnskap den faglege leiinga i departementet har om geografien i dette området. Den reelle reisetida frå Nordfjordeid til Volda etter at Kvisvegen er opna vil verte 45 minutt, og ikkje 15, og frå Ytre Nordfjord til fødeavdelinga i Volda vert reisetida i beste fall to timar. No er det å å seie at reisetida frå Ytre Nordfjord til fødeavdeling innan same helseføretak er fire til fem timar, medan det tek ein time frå Ytre Nordfjord til noverande fødeavdeling på Nordfjordeid, som no vert lagt ned, sa Åge Starheim og la til.

– Det er ikkje rart, at det vert teke avgjerder om sentralisering av helsetenester med den manglande kunnskap byråkratiet og den politiske leiinga har om distrikts-Noreg.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

Rettssaka om Nordfjord sjukehus: Hansen imponerte i tingretten

2011-12-06T12:01:00.003Z

FJORDABLADET Tilhøyrar Rune Bruvoll var mektig imponert over leiar i Sjukehusaksjonen, Svein Hansen, som vitna i retten i dag i saka mot Helse Førde.

– Svein Hansen var utruleg dyktig, roleg og sakleg. Han la fram sjukehussaka på einfolkeleg måte og fortalde både om eigne erfaringar og om manglande tryggleik ved langetransportavstandar til sjukehus, fortel Bruvoll. Frå Ytre Stadlandet tek det tre timar med bil til sjukehuset i Førde på godt sommarføre. Om vinteren tek turen fem timar og eit kvarter. Det er lang tid når det hastar og det ikkje er helikoptervêr.

Rune Bruvoll har sjølv hatt slag og veit kor viktig tidsfaktoren kan vere. Han er ein av deimange som støttar opp om Sjukehusaksjonen og han tok difor turen til Bergen for å få med seg rettssaka som går i Bergen tingrett i dag og i morgon.

Mykje av denne første dagen i retten gjekk med til prosedyrane til Sjukehusaksjonen sin advokat Gerd Aaland Fagerli frå advokatfirmaet Harris og Helse Førde sin advokat Trond Halland frå advokatfirmaet Thommessen As. Også adm. dir. Jon Bolstad frå Helse Førdevar framme og la fram helseføretaket sitt syn.

Frå Sjukehusaksjonen vitna, i tillegg til Svein Hansen også ortoped Rune Muri i dag. Hanshovudfokus var fakta i forhold til nedlegging av ortopedien og den planlagdeskadepoliklinikken som av Sjukehusaksjonen vert sett på som eit luftslott utan innhald.

I morgon skal mellom andre Jorunn Levorstad og Henrik Berg i vitneboksen.

Krev forsvarleg spesialisthelsetilbod

Det er sjukehusaksjonen ved Svein Hansen som har saksøkt Helse Førde for å sikre eitforsvarleg spesialisthelsetilbod for folk i Nordfjordregionen.

Helse Førde har vedteke å legge ned den ortopediske aktiviteten ved Nordfjord sjukehus 16. desember i år. Sjukehusaksjonen krev at dette vedtaket ikkje vert sett ut i livet. Deimeiner at vedtaket inneber at helseføretaket ikkje oppfyller kravet ispesialisthelsetenestelova om å tilby forsvarlege spesialisthelsestenester til folk i Nordfjord.

Stortinget har bestemt at lokalsjukehus med akuttfunksjon må som minimum haindremedisinsk akuttberedskap, samt kompetanse til å utføre enklare kirurgiske prosedyrarpå døgnbasis. Sjukehusaksjonen meiner at tilbodet ved Nordfjord sjukehus ikkje vil oppfylle kravet til forsvarlegheit når vedtaket til Helse Førde vert sett ut i livet, og dei meiner diforat vedtaket er ugyldig.

Brei oppslutnad

Sjukehusaksjonen i Nordfjord vart stifta i november 2002. Organisasjonen har heilt sidanstiftinga engasjert seg for å behalde eit fagleg forsvarleg spesialisthelsetilbod for befolkninga i Nordfjord. Formålet til Sjukehusaksjonen er arbeide for å bevare og forbetredagens sjukehustilbod for befolkninga i nedslagsfeltet til sjukehuset og arbeide gjennom politiske kontaktar lokalt, regionalt og sentralt. Sjukehusaksjonen organiserer utspel, aksjoner og demonstrasjonar når det vert vurdert som nødvendig for å fremje dei nemndeformål, og likeeins opptre som part ovanfor forvaltning og domstol.

Tal medlemmer i organisasjonen er no om lag 850. Organisasjonen har i tillegg brei oppslutning frå store delar av lokalbefolkninga i Nordfjord, mellom anna gjennom oppmøte i fakkeltog/demonstrasjonar og underskriftsaksjonar

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta.

Dåvøy (KrF) ber helseministeren granske det omstridde vedtaket om å leggje ned tre forsterka fødestover

2011-12-02T18:40:00.001Z

Helsepolitikar ber helseministeren granske det omstridde vedtaket om å leggje ned tre forsterka fødestover

– Det overraskar meg veldig når eg høyrer statsråden trekkje konklusjonen om at vi skal legge ned dei forsterka fødestovene, når det i ettertid viser seg at dei ikkje eingong er medrekna i undersøkinga, seier Laila Dåvøy.

Dåvøy er helsepolitisk talsperson i KRF på stortinget. No ber helsepolitikaren helseministeren om å granske det omstridde vedtaket om å leggje ned dei forsterka fødestovene.

Vedtak basert på uferdige tal

Berre fire månader før nedlegginga sa nemleg direktør i helsetilsynet, Lars E. Hanssen, at forsterka fødestover er sårbare for dødfødslar. Dette var basert på eit talmateriale av alvorlege fødselsskadar i perioden 2006-2008, som på det tidspunktet ikkje var ferdig analysert.

Fagrådet frå Statens helsetilsyn vog tungt for vedtaket om å legge ned dei tre forsterka fødestovene i Lærdal, Odda og Lofoten, trass i at tala frå undersøkinga enno ikkje var ferdig analyserte.

I grunngjevinga for nedlegginga viste helseminister Anne Grete Strøm-Erichsen til eintydige råd frå fagmiljøa. Direktøren sin underordna i Statens helsetilsyn, Lars T. Johansen, vedgjekk tidlegare i veka at det ikkje er statistisk grunnlag i granskinga for å seia at forsterka fødestover er sårbare, slik sjefen hans, Hanssen, sa for eitt år sidan.

– Talmaterialet er ikkje spesielt stort, og dersom vi skulle gjere ei findeling av materialet, kunne vi ikkje ha trekt konklusjonar av tala, seier Lars T. Johansen.

Johansen i Helsetilsynet står bak den endelege rapporten.

Kan ha feilinformert helseministeren

–Sjefen for Helsetilsynet har stor påverkingskraft, og når han kjem med opplysningar som viser seg å vere feil, er det urovekkjande, seier Kjersti Toppe, nestleiar i helsekomiteen på Stortinget.

Nestleiaren i helsekomiteen er sterkt kritisk til at direktøren i Statens helsetilsyn stempla dei forsterka fødestovene som sårbare for dødfødslar, når direktøren ikkje har grunnlag i talmaterialet han forankra uttalen sin i.

Held på vedtaket

– Råda frå fagmiljøa er eintydige. Både Norsk gynekologisk foreining, Jordmorforeningen, Helsedirektoratet og Helsetilsynet er einige i at forsterka fødestover bør avviklast, seier Tord Dale, politisk rådgjevar i Helse og omsorgsdepartementet.

Departementet vil ikkje granske det faglege grunnlaget for nedleggingsvedtaket, slik opposisjonen krev.

– Dersom statsråden har gjort eit vedtak basert på såkalla eintydige råd, som viser seg ikkje å vera så eintydige, har ho fatta ei avgjerd utan å ha full oversikt i saka, seier Laila Dåvøy.

– Det er heilt riktig at noko statistisk signifikant har vi berre hatt mellom fødeinstitusjonar med over 1000 og under 1000 fødslar i året. Konklusjonen i vårt talmateriale er først og fremst at dei små fødeavdelingane er mest sårbare, seier Lars E. Hanssen, direktør i Helsetilsynet.

Helsetilsynet står for konklusjonen om at fødeinstitusjonar som har mindre enn 1000 fødslar er meir risikofylte enn dei som har fleire, og at dette også innebar forsterka fødestover.

– Dei forsterka fødestovene er sårbare

– Risikofaktorane vi har identifisert i talmaterialet er til stades også i forsterka fødestover, seier Hanssen.

Det er spesielt to risikofaktorar Hanssen har vore uroleg for.

For det fyrste er det mykje bruk av vikarar og uvisse knytt til kunnskapen deira, og for det andre har gynekologane på desse fødeinstitusjonane hatt heimevakt, noko Hanssen meiner ikkje har vore forsvarleg.

– Det som var det skremmande med undersøkinga var at i nesten alle tilfelle ved fødslane vi undersøkte var det risikofaktorar på førehand, og difor er det viktig at legane er til stades, slår direktøren fast.

– Vi har sagt at vi må vere forsiktige med å trekkje bastante konklusjonar av materialet, men undersøkinga gir oss eit inntrykk av at dei små avdelingane, inkludert dei forsterka fødestovene, er sårbare. Det held vi fast med, seier Hanssen.

Frp ber om skriftleg svar frå helseministeren

Helsepolitisk talsperson i Frp, Per Arne Olsen, meiner Regjeringa kan ha lagt ned forsterka fødestover på sviktande fagleg råd frå Hanssen.

– Direktøren i Statens helsetilsyn kan bevisst ha kome med fagleg ukorrekte råd i spørsmålet om dei forsterka fødestovene, seier Hansen.

I brevet til helse- og omsorgsministeren stiller Hansen spørsmål ved kva slags faglege råd regjeringa baserte avgjerda om nedlegging på. Han meiner vedtaket ikkje har godt nok materiale å basere seg på.

– Det er ikkje mogleg å trekke ein fagleg konklusjon om nedlegging på bakgrunn av denne rapporten, seier Olsen.

• Les saka på NRK sine sider ved å klikke her

Ja, Stoltenberg har en plan for nedbygging av lokalsykehusene

2011-12-02T15:17:00.001Z

PRESSEMELDING FRA FOLKEBEVEGELSEN FOR LOKALSYKEHUSENE 2.12.2011

Fastholder at Stoltenberg har en plan for nedlegging av lokalsykehusene

Folkebevegelsen for lokalsykehusene har fredag 2. desember hatt møte med statssekretær Rita Skjærvik fra Statsministerens kontor og statssekretær Robin Martin Kåss fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Fra Folkebevegelsen møtte Anita Fjellfoss (Narvik), Bjørn Myklebust (Nordfjord), Nils Johan Ystanes (Odda) og Bente Øien Hauge (Lærdal).

Møtet kom istand etter at Folkebevegelsen for lokalsykehusene nylig anklaget statsminister Jens Stoltenberg for å ha en langsiktig plan som går ut på å legge ned alle landets lokalsykehus.

Dobbeltspill og bløff

Vi hevdet at det var et dobbeltspill å love at "ingen lokalsykehus skal legges ned" når helseforetakene får bygge ned sykehusene i Odda, Nordfjord, Lærdal og flere steder uten at regjeringen griper inn. Det er en bløff å love "nærhet til akutt- og fødetilbud" når store regioner om kort tid vil få to timers reisevei eller mer til slik hjelp.

Helseministeren hevder f.eks. at befolkningen i Nordfjord får kortere avstand til sykehustjenestene, mens reiseveien i realiteten blir lengre.

Regjeringen bruker fine ord om kvalitet, funksjonsfordeling og spesialisering uten konkretisering.

De går ikke inn i debatter om hva lokalsykehusene faktisk gjør, men skyver helseforetakene foran seg i nedleggingsprosessene.

Vi hadde håpet at vi under møtet ville å få en avklaring på om regjeringen ikke vet hva som skjer med sykehusene i distriktene, ikke forstår konsekvensene av sine egne vedtak eller faktisk ikke vil opprettholde tryggheten for befolkningen i distrikts-Norge.

Etter dagens møte med Skjærvik og Kåss konstaterer vi at at vi åpenbart hadde rett i vår mistanke om en langsiktig plan. Regjeringen holder stø kurs i nedbyggingen av lokalsykehusene. Det er viljen det skorter på.

Nedbygging av fødetilbudene

Regjeringsvedtaket fra 1. april om å fjerne legeberedskapen fra fødetilbudene ved sykehusene i Lofoten, Nordfjord, Lærdal og Odda var begrunnet i "entydige faglige råd". Det ble blant annet vist til Helsetilsynets direktør Lars E. Hanssens advarsel mot slike små enheter som "særlig sårbare" og tilsynets varslede gransking av 58 tragiske dødsfall under fødsel.

Som NRK har avdekket, hadde granskingsrapporten som ble presentert tidligere denne uken ingen dokumentasjon på risikable forhold ved de minste fødeavdelingene eller de forsterkede fødestuene.

For noen av de berørte fødestedene betyr regjeringsvedtaket i realiteten en nedlegging. Gravide kvinner i store regioner vil få lang og usikker reisevei til fødeavdeling.

Liv vil gå tapt, og Folkebevegelsen for lokalsykehusene presenterte i møtet med Skjærvik og Kåss dokumentasjon på at legeberedskapen som nå blir fjernet ved disse fire fødeenhetene har sikret minst seks barneliv bare i løpet av de to siste årene. (Dette er tilfeller som er kjent gjennom media, så det reelle tallet er selvfølgelig høyere.)

April 2010: Oskar i Lofoten - vannavgang og rier to måneder før termin, nødkeisersnitt.

Juni 2010: Lea Sofie i Odda - født 2 måneder før termin.

November 2010: Eirik i Odda - 13 uker før termin, komplisert seteleie med føttene ned og pressrier.

Januar 2011: Tvillinger i Nordfjord - keisersnitt på grunn av feilstilling og langtkommen fødsel.

September 2011: Randi Marit i Lærdal - tre uker før termin, lå på tvers og med navlesnor i klem.

Hvordan kan regjeringen ignorere slike hendelser? Er våre liv i distriktene mindre verdt?

Mangler definisjon av sykehus

Den sittende regjering har åpenbart ingen definisjon eller minstekrav til hva som menes med "sykehus". Det var heller ikke mulig å få definisjoner som trekker opp grensen mellom "lokalmedisinske sentre" og "sykehus" på dagens møte.

Ingen fremtid i distriktene

Sykehus med akuttberedskap og fødetilbud handler om grunnleggende infrastruktur. For de berørte regionene ser vi at det samme været som fører til rasstengte veier også hindrer ambulansehelikopter i å nå frem. Likevel fastholder regjeringens representanter at omstillingene handler om bedre kvalitet.

Den utrygghet som befolkningen i store områder av landet blir påført gjør det meningsløst å arbeide for arbeidsplasser og desentralisert bosetting. Som innbyggere er vi opprørt over at vi skal miste den grunnleggende trygghet som lokalsykehusene våre representerer.

Kontaktpersoner:

Nils Johan Ystanes, mobil 959 07 350

Bente Øien Hauge, mobil 90 75 96 24

Bilder fra satiren utenfor Stortinget 1. desember

2011-12-01T22:06:00.004Z

Det finnes et Facebook-album med bilder fra Folkebevegelsen for lokalsykehusenes forestilling utenfor Stortinget torsdag 1. desember 2011.

Vi oppfordrer alle som kan bidra med bilder, til å sende dem til lokalsykehus@hotmail.com, så vil de bli innlemmet her.

Her er også plansjene som ble brukt som en del av den satiriske forestillingen.

Bildene i Facebook-albumet finner du ved å klikke her eller på overskriften.

Folkerørsla med satirisk angrep på sjukehuspolitikken

2011-12-01T21:44:00.001Z

NATIONEN.NO Med gateteater utanfor Stortinget gjekk Folkerørsla for lokalsjukehusa nye vegar i kampen mot nedbygging av lokalsjukehus.

—Vi prøver å ironisere over det ribba lokalsjukehuset, seier leiar i Folkerørsla for lokalsjukehusa Bente Øien Hauge.

Saman med ei gruppe andre aksjonistar framførte ho den politisk satiren «Fremtidens lokalsykehus» utanfor Stortinget torsdag ettermiddag.

Brodden var tydeleg sikta inn mot regjeringa, som 1. april i år vedtok pilotprosjektet «Fremtidens lokalsykehus» ved Nordfjord sjukehus, eit prosjekt som skal vere modell for omstillingsprosessar ved andre lokalsjukehus i landet.

Fleire av medlemmene i helsekomiteen hadde møtt opp utanfor Stortinget for å få med seg framsyninga.

Bønder og slaktarar

Kledd i kostyme parodierte aksjonistane eit lokalsjukehus i framtida, der plaster var erstatta med gaffateip, og fødande kvinner fekk beskjed om å knipe godt igjen medan dei blei frakta dei 200 kilometerane til næraste sjukehus.

I tillegg hadde det framtidige lokalsjukehuset rekruttert lokale bønder til å ta seg av dei fødande, dei kunne jo trass alt dette med dyr og fødslar og slikt frå før. Skulle ein trenge ein amputasjon kunne ein alltids nytte seg av den lokale slaktaren.

Bodskapen til statsminister Jens Stoltenberg og regjeringa var klar:

—Det er ikkje rettferdig at folk i distrikta må reise lenger, vente lenger og får dårlegare tilbod enn folk i byane, sa lege Mads Gilbert, som har jobba mykje med akuttmedisin i Nord-Noreg. Han hadde også ei rolle i skodespelet.

—Gode norske akuttsjukehus er ryggrada i akuttbehandlinga i distrikta. Det er kortsiktig og ikkje berekraftig å leggje ned lokalsjukehus, framheva Gilbert i sluttappellen.

Understrekar bodskapen

Leiar i Folkerørsla for lokalsjukehusa Bente Øien Hauge fortel at dei valde å ty til teater for å snakke til politikarane på ein ny måte.

—Viss du har litt humor i ting så hugsar folk det gjerne betre. Når politikarane snakkar om lokalsjukehusa, er det stor avstand mellom retorikk og realitet. Dei seier at folk skal få «nærleik til akutt og føde». Men dei seier ikkje kva som ligg i nærleik.

Fredag får Hauge og dei andre aksjonistane ein ny sjanse til å fremje bodskapen til regjeringa. Då skal Folkerørsla for lokalsjukehusa møte statssekretærane Rita Skjærvik og Robin Martin Kåss, som ei oppfølging av at dei i oktober skulda statsminister Jens Stoltenberg for å ha ein skjult plan for nedbygging av lokalsjukehusa i landet. (©NPK)

• Les saka og sjå biletgalleri i Nationen ved å klikke her.

Fremtidens lokalsykehus - utenfor Stortinget 1. desember kl. 15

2011-11-30T19:18:00.000Z

Folkebevegelsen for lokalsykehusene åpner installasjonen Fremtidens lokalsykehus utenfor Stortinget torsdag 1. desember kl. 15.

Arrangementet er et slags gateteater, en helt annen arbeidsform enn vi tidligere har brukt.

Statsministeren, helseministeren, regjering, helse- og omsorgskomitéen, de politiske partiene, sykepleier- og legenes foreninger og fagbevegelsen er invitert til åpningen av "Fremtidens lokalsykehus".

Folkebevegelsen vil prøve å illustrere det nye lokalsykehuset slik vi ser det for oss i Odda, Lærdal, Kongsberg og mange andre steder om den nåværende utvikling får fortsette. Blant de medvirkende er Mads Gilbert, kjent akuttmedisiner fra Nord-Norge.

Navnet "Fremtidens lokalsykehus" er også navnet på et pilotprosjekt som regjeringen vedtok 1. april der omstillingen av Nordfjord sykehus i Sogn og Fjordane skal stå modell for omstillingsprosessene i andre lokalsykehus rundt om i landet.
http://www.regjeringen.no/nn/dep/hod/pressesenter/pressemeldinger/2011/gar-inn-for-jordmorstyrte-fodestuer-i-ve.html?id=637603

Fremtidens lokalsykehus skal åpenbart ikke ha sentrale sykehusfunksjoner som fødetilbud eller kirurgi. Det kan derfor bli spennende å se hvordan man vil bemanne og drifte disse konstruksjonene og hva slags hjelp de i realiteten kan gi befolkningen i distrikts-Norge. Vi registrerer jo at man bygger ned akuttberedskap samtidig som man sier at den skal utvikles.

Vi i Folkebevegelsen gleder oss til å prøve å sy sammen ord og handling i Fremtidens lokalsykehus torsdag ettermiddag og håper på et engasjert publikum!

Neste dag, fredag 2. desember skal Folkebevegelsen møte statssekretær Rita Skjærvik (fra statsministerens kontor) og statssekretær Robin Martin Kåss (Helse- og omsorgsdepartementet) m.fl. Dette møtet er kommet i stand som en oppfølging av vår anklage om at statsminister Jens Stoltenberg har en skjult plan for nedbygging av landets lokalsykehus, jfr. uttalen vår fra landssamlingen i oktober (se øverst i venstre kolonne).

Velkommen!

Helse Førde gjorde vedtak som venta

2011-11-27T21:21:00.001Z

Det var sørgeleg, men ikkje overraskande at eit einstemmig Helse Førde-styret gjekk inn for administrasjonen sitt framlegg om fødestova i Lærdal fredag 25. november.

Her lenker til saker som ligg ute på nett:

Sogn Avis: Legg ned fødetilbodet

NRK Sogn og Fjordane: Legg ned fødetilbodet i Lærdal

Vestlandsrevyen: Nei til fødestue i Førde (sic!)

TV2-nyhetene: Fødeavdelingen (sic!) i Lærdal legges ned

Nationen: Helse Førde legg ned føden i Lærdal

Porten: Aldri vore så kritisk som no

Styret i Helse Førde med vedtak om fødetilbodet i Indre Sogn

2011-11-24T18:42:00.001Z

Styret i Helse Førde har møte fredag 25. november. På saklista står mellom anna fødetilbodet ved Lærdal sjukehus.

Direktør Jon Bolstad og administrasjonen går inn for å etablere eit poliklinisk tilbod for gravide i Lærdal som inkluderer følgjeteneste og eit barseltilbod.

Det er personalsituasjonen som no får skulda for at Helse Førde vil leggja ned. Ein har ikkje lukkast i å rekruttera nok jordmødrer, står det i saksutgreiinga.

Helse- og omsorgsleiar i Lærdal kommune, Margun Thue, har følgjande kommentar i sitt høyringssvar:
"Slik Lærdal kommune ser det har arbeidet med rekruttering av jordmødre til fødestova vore avvikande frå normal tilsetjingsprosedyre. Måten det er gjennomført på og den lange tida det har teke, samt manglande avklaring har skapt unødig usikkerheit hjå søkjarane. På bakgrunn av dette er det grunn til å spørje seg om helseføretaket har hatt eit reelt ynskje om å få denne etableringa på plass."

I lesarbrev i Sogn Avis etter forrige styremøte, kommenterte Bente Øien Hauge saka slik:
"Kva har Helse Førde i realiteten gjort for å sikre bemanning av fødestova? Mellom anna dette: Lyst ut stillingar i ferietida, bydd dei svenske jordmødrene med 20-25 års fartstid i Lærdal dårlegare arbeidstilhøve enn før, innkalla til (og gjennomført) intervju med søkjarar på måtar som er uvanlege, unnlete å gje søkjarar tilbakemelding og elles drege ut tida. Det var sikkert overraskande for Helse Førde at dei svenske jordmødrene har så stor lojalitet til Lærdal at dei takka ja, men undervegs har føretaket i alle fall oppnådd å mista (minst) ein annan søkjar til 100% stilling. Godt regissert! "

Det er godt kjent i Indre Sogn at kommunejordmor i Årdal Rigmor Cruickshank og helsesøster (og tidlegare avdelingsleiar på Føden) Sigrid Lysne arbeidde fram eit driftsopplegg og ein bemanningsplan for jordmorstyrt fødestove ved Lærdal sjukehus, etter at regjeringsvedtaket 1. april nedgraderte fødetilboda både i Lærdal, Nordfjord, Odda og Lofoten. Om Helse Førde hadde valt å støtte seg på det lokale arbeidet og teke vare på initiativet frå Cruickshank og Lysne, ville fødetilbodet i Indre Sogn vore på plass alt frå sommaren - i staden for i praksis å vere lagt ned.

Når Helse Førde-styret i morgon vedtek nedlegging av fødetilbodet ved Lærdal sjukehus, er det etter ein styrt prosess som har pågått i mange år. Og me vil få sjå at styremedlemmane vil gje administrasjonen mykje skryt for "godt arbeid".

• Klikk her om du vil lese sakspapira til styremøtet 25. november 2011

Liv laga: Seminar om fødselsomsorg 20. november

2011-11-14T11:54:00.001Z

Ensomme ildsjeler står i fare for å brenne ut. Det vil Liv laga forhindre.

Organisasjonen Liv laga arbeider for bedre fødselsomsorg og arrangerer i november seminaret «Sammen for starten – lokalt og nasjonalt». Dit inviterer de både egne medlemmer og andre som brenner for å gi småbarnsfamilier en god start.

– Vi vet at det sitter mange engasjerte kvinner og menn rundt om i landet som ønsker at gravide skal ha en trygg og god fødselsopplevelse. Nå inviterer vi alle disse på seminar, forteller leder i Liv laga, Guro Kjølstad Røste.

– Hvordan kan et lite seminar forebygge at enkeltpersoner sliter seg ut på å jobbe alene?

– Ofte ser vi at det er noen få enkeltpersoner som står hardt på for å bevare eller forbedre tilbudene lokalt. Det er naturlig å bli sliten og kanskje føle seg alene om engasjementet og oppgavene. Når vi samler mange ildsjeler håper vi at vi skal lære av hverandre, inspirere hverandre og også bruke hverandre etter seminaret, sier Røste.

Hun håper at seminaret skal sette i gang nettverk i alle landsdeler og på tvers av landsdelene.

– Vi er noen få og ganske små organisasjoner som jobber med svangerskap, fødsel og barseltid. Da er det ekstra viktig at vi vet om hverandre og samarbeider, sier hun.

– Norge er vel det tryggeste landet i verden å føde i. Hva er det dere jobber for da?

– De aller fleste barn i Norge blir født uten fare for verken deres eller morens liv. Likevel vet vi at det hvert år er noen som dør eller blir unødvendig og alvorlig skadet, og for dem som rammes er det en tragedie uansett om det går bra med «alle andre». Dessuten ser vi at det mange som får mindre skader eller traumer som gjør at starten som foreldre blir vanskelig. Ofte er det ganske små forbedringer som skal til både for å forhindre de små og de store problemene, mener Guro Kjølstad Røste.

– Hva tenker du på da?

– Bare det å slippe å grue seg i svangerskapet, at foreldrene er trygge på at de får den hjelpen de trenger når de trenger det, kan forebygge skader. Stress øker faren for komplikasjoner. Lang reisevei uten følge av jordmor eller overfylte fødeavdelinger kan skremme noen og enhver. Noen grupper er ekstra sårbare, for eksempel kvinner som ikke kan norsk språk og kultur, kvinner og jenter som er under psykiatrisk omsorg eller i rus når de er gravide og føder, sier hun.

Liv laga mener at både innvandrerkvinner og andre sårbare grupper kan få god hjelp av såkalte doulaer, fødselshjelpere som ikke er helsepersonell.

– En doula kan både spare ressurser og samtidig gi kvinnene et bedre tilbud. De kan tilby kvinnene kontinuitet gjennom svangerskap, fødsel og barseltid, og forebygge kommunikasjonsproblemer med helsepersonell, forteller Røste og legger til:

– Jeg er sikker på at det rundt om i Norge finnes mange andre gode ideer til enkle forbedringer. Det gjelder bare å få dem fram og spre dem, og det håper vi seminaret skal bidra til.

Kontakt oss for mer informasjon:

Guro: 94 05 03 18

Ingeborg: 94 13 18 16