LO-kongressen, som foregår i Oslo 11.-15. mai, skal bl.a. behandle forslag til uttalelse om sykehus. Forslaget inneholder gode påpekninger og formuleringer - også om lokalsykehus.
I utdraget under har jeg tillatt meg å fremheve punkter som er av spesiell interesse for oss som kjemper for lokalsykehus og en demokratisk styring av spesialisthelsetjenesten.
Legg spesielt merke til denne setningen: Vi må forsikre oss om at helseforetakene benytter regnskapsprinsipper som fremmer politisk oversikt, innsikt og god drift. LO følger her opp det kritiske fokuset på økonomistyringsmodellen som de også har har gitt uttrykk for tidligere. Det er kjempefint, og det er viktig! Hverken foretaksorganiseringen eller regnskapssystemet som sykehusene nå er underlagt, er egnet til å fremme "politisk oversikt, innsikt og god drift" i denne sektoren.
For å lese hele forslaget, klikk på overskriften. Det som er sitert under, er som sagt bare et utdrag av forslaget til kongressen.
Forslagsnr: 10112
Fra: Sekretariatet
EN ENDA BEDRE HELSETJENESTE
God helse er menneskets viktigste ressurs. Helsevesenet er en viktig del av velferdsstaten og må levere tjenester av høy kvalitet, med lave egenandeler og akseptabel ventetid til alle innbyggere, uavhengig av bosted, økonomi, kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisitet, religion og alder. En viktig oppgave er å sikre mest mulig helse for hver krone.
Helsetjenester skal ikke være en handelsvare. LO er i mot markedstenking, konkurranseutsetting og privatisering i helsevesenet. Planlegging og dimensjonering av landets helsetilbud må være statens ansvar.
Framgang i medisinsk forskning, bedre ernæring og økt ressursbruk på helsetjenester har over tid gitt befolkningen bedre helse og økt levealder. Bare i perioden 2003-2007 økte pasientbehandlingen ved norske sykehus med nesten 15 prosent. Men både helse og levealder er ulikt fordelt mellom sosiale grupper; de som har best økonomi har også best helse. Det et sentralt mål for LO å få redusert de sosiale og kjønnsmessige helseforskjellene og de faktorer som bidrar til ulikhet i helse.
Vi står også overfor utfordringer knyttet til en aldrende befolkning og en økende andel som lever med uførhet og kroniske sykdommer, som for eksempel diabetes og muskel- og skjelettsykdommer. Den vitenskapelige utviklingen sørger for stadig nye tilbud om helseforbedrende og livsforlengende tiltak. Dette er positivt, men gir oss samtidig svært krevende utfordringer i forhold til økonomi, fordeling og prioritering.
Det viktigste strategiske styringsdokumentet for helse- og omsorgstjenesten må være en rullerende nasjonal helseplan vedtatt av Stortinget.
Sykehus og kommunehelsetjeneste
Spesialisthelsetjenesten er kraftig utbygd de senere åra, og ressursbruken og aktiviteten i denne delen av helsetjenesten har hatt sterk vekst, både før og etter sykehusreformen i 2002.
Helseforetakene og systemet med innsatsstyrt finansiering må utvikles på en måte som gir god balanse mellom demokratisk styring og effektivitet i det enkelte foretak. Spesielt må økonomistyringen være gjenstand for kritisk gransking. Vi må forsikre oss om at helseforetakene benytter regnskapsprinsipper som fremmer politisk oversikt, innsikt og god drift.
Sykehusene skal i det vesentlige eies og drives av det offentlige. Det må opprettholdes en lokalsykehusstruktur og en ambulansetjeneste som sikrer trygg tilgang til akutthjelp og fødetilbud over hele landet. For å sikre høy kvalitet for alle pasienter er det samtidig viktig å samordne de høyspesialiserte tjenestene.
Ambulansetjenesten må være et offentlig ansvar, med stor grad av offentlig eierskap. Frivillige organisasjoner og andre som driver ambulansetjenester må sikres langsiktige og forutsigbare avtaler.
Samarbeidet mellom staten og arbeidslivets organisasjoner om omstilling og utvikling i spesialisthelsetjenesten, og herunder ordningen med pilotsykehus, må videreføres. Prosjektet må sikres finansiering, og det må gjennomføres en følgeevaluering.
For lite av de samlede ressursene i helsevesenet brukes til forebyggende arbeid, rehabilitering og lavterskeltilbud til kronikere i regi av primærhelsetjenesten. Dette fører til økte kostnader for samfunnet og gjør at kroniske sykdommer forverres unødig. Mange pasienter må reise langt for å få hjelp til enkle ting, og noen opplever å bli kasteballer mellom ulike institusjoner og behandlingsnivåer. Målet må være en mer ”sømløs” helsetjeneste med bedre kvalitet, mer helhetlige pasientforløp over institusjons- og sektorgrenser og flest mulig tilbud lokalt. For å oppnå dette må det iverksettes tiltak som styrker kommunehelsetjenesten og fastlegeordningen, og både organisatorisk og økonomisk stimulerer til systematisk samarbeid og arbeidsdeling mellom kommuner, fastleger og sykehus. LO støtter gjennomføring av en samhandlingsreform i helsevesenet som skal gi et bedre koordinert og integrert helsetilbud nærmest mulig hjemstedet, økt fokus på forebygging og rehabilitering og mer helse for pengene. Som en del av en slik reform bør det i tillegg til lokalsykehusene etableres såkalte lokalmedisinske sentre i kommunal- og interkommunal regi over hele landet. Sentrene skal blant annet gi tilbud om døgnplasser til pasienter både i stedet for, i forkant av og etter sykehusopphold.
• Les hele uttaleforslaget på LOs sider ved å klikke på overskriften. (Velg så å laste ned som pdf-fil.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar