fredag 30. april 2010

Helse Førde-styremøte i Lærdal fredag 30. april 2010


Styremøtet i Helse Førde fredag 30. april er på Lærdal sjukehus, i kantina. Møtet startar kl 10.30 og er ope for publikum og presse. Dagsorden og sakspapir er lagt ut på Helse Førde sine sider.

• Klikk her eller på overskrifta for å sjå sakspapira til styremøtet 30. april (dei finn du i høgre kolonne på sida).

Kuppar 1. mai-feiringa


NRK SOGN OG FJORDANE Kampen for å oppretthalde lokalsjukehusa blir viktige innslag i 1. maiparolane fleire stader i landet.

Tek fokuset heile dagen
Sjukehuskamp har vore eit av dei mest brennbare politiske temaa denne våren. Og 1.mai er det fleire som har tenkt å markere sitt engasjement for saka.

I Lærdal blir framtida for lokalsjukehuset hovudparole på arbeideranes store kampdag.
"Ikkje ta lokalsjukehusa våre" står det på plakaten til aksjonistane.

Vart invitert med
- Vi fekk ein invitasjon frå 1.mai komiteen om vi ville vere med. Det er ein veldig god ide. Dette er den viktigaste kampen for oss, seier sjukehusaksjonist Bente Øien Hauge.
Ho er klar til å gå i tog 1. mai og kjempe for sjukehuset sitt som står i fare for å bli lagt ned og omgjort til lokalmedisinsk senter.

- Rett fokus på 1.mai
Og i 1 mai komiteen er ikkje leiar Knut O Aarethun eit øyblikk i tvil om at det er rett å sjukehusaksjonistane til markering på det som tradisjonelt har vore sett på som ein kampdag for likelønn og rettar i arbeidslivet.

- Det skulle berre mangle. 1.mai er ein demonstrasjonsdag der vi skal ta opp aktuelle saker. Og det er vertfall kampen for lokalsjukehusa.

Sak fleire stader i landet
Ei av dei store nasjonale politiske stridssakene denne våren har vore sjukehuskamp.

I Kristiansund kjempar dei for behalde sitt sjukehus i Sogn og Fjordane er lokalsjukehus i Eid og Lærdal truga av nedlegging. Og kampen for sjukehusa viser igjen i 1. mai parolane fleire stader i landet

-Vi har ein parole som går på vern av lokalsjukehuset. Vi har tungindustri her, og det er fare for uhell og ulukker. Vi vil ha eit sjukehus i nærleikne for å vere trygge, seier Jan Bent Høyum som er leiar 1. mai komiteen i Arbeiderpartibastionen Årdal.

- På sin plass
Heller ikkje i Eid fryktar Ap-politikar Kjell Haugland at parolar om sjukehuskamp skal skugge for det opprinnelege innhaldet for 1. mai
- Dette er på sin plass, seier Haugland.

Spørsmålet er om Arbeiderpartiet sentralt vil ta til seg singal frå grasrota.

Vil ikkje love noko
I Helse- og omsorgskomiteen merkar andre nesteleiar Tore Hagebakken seg engasjementet, men vil likvel ikkje utstede noko 100 prosents garanti for at arbeiderpartiet ikkje vil opne for endringar i innhaldet ved lokalsjukehusa.
- Vi er veldig tydeleg i Soria Moria og vi har understreka det fleire gonger. Lokalsjukehusa skal bestå. Men vi må sjå på innhaldet, seier han.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

torsdag 29. april 2010

Raudt i Høyanger: Prøver å få omkamp om sjukehusfråsegn


FIRDA - Eg ser ikkje bort frå at utfallet kunne blitt annleis i kommunestyret.

Etter at eit kløyvd formannskap støtta Helse Førdes omlegging av lokalsjukehusa, prøver Raudt å få sjukehusfråsegna opp også i kommunestyret.
Det skjer gjennom ein interpellasjon som Einar Rysjedal (R) har sendt ordførar Kjartan Longva (Ap) før dagens kommunestyremøte.

Rysjedal meiner saka kunne ha venta til kommunestyremøtet, og trur Helse Førde ville gitt rom for nødvendig utsetjing.
– Eg ser ikkje bort frå at utfallet kunne bli annleis i kommunestyremøtet. Det er folk i Ap som truleg ville bryte ut og røyste for at lokalsjukehusa skal stå ved lag, seier Raudt-politikaren til Firda.

I formannskapet vart Høyangers omstillingsvillige fråsegn vedteken med Ap og SVs 3 mot Høgres eine røyst. Senterpartiets representant var fråverande i formannskapet.
– Eg ser at fleirtalet i formannskapet ikkje ville blitt annleis om Sp hadde møtt, men i kommunestyret kunne vi hatt ein annan situasjon, seier Rysjedal. Det har ikkje lukkast Firda å få kommentar frå ordførar Kjartan Longva (Ap).

• Les saka i Firda ved å klikke her eller på overskrifta

onsdag 28. april 2010

LO kjempar for Lærdal


SOGN AVIS LO i Sogn og Fjordane meiner at sentralsjukehuset og dei to lokalsjukehusa må sjåast på som berebjelkar i helsesektoren i fylket.

Under LO sin fylkeskonferanse på Skei tysdag kveld, vart det vedteke samrøystes ein uttale som sler fast at ein ønskjer å behalde alle dei tre sjukehusa med dei føde- og akuttfunksjonar ein har i dag.

–LO sin fylkeskonferanse i Sogn og Fjordane er klare på at me skal ha eit godt utbygt helsetilbod, med sentral- og lokalsjukehus som ivaretek behova for viktige og naudsynte behandlingstilbod for innbyggarane, heiter det i uttalen frå konferansen.

LO syner til at helsetenestene er av dei viktigaste velferds og tryggleiksfaktorane for folket i fylket og at dei er opptekne av at innbyggarane skal ha eit best muleg helsetilbod.

– Eit sterkt sentralsjukehus med eit robust fagmiljø må være ein berebjelke i sjukehustilbodet i Sogn og Fjordane. Dette er heilt avgjerande om me skal kunne sikre opplæring og rekruttering til heile helsesektoren i fylket. Dei andre berebjelkane er lokalsjukehusa i Lærdal og Nordfjordeid, meiner LO.

LO er sterkt uroa over mangelen på investeringar i nytt medisinsk utstyr ved sjukehusa. Denne utviklinga vil føre til dårlegare kvalitet på tenestene som igjen kan skape usikkerheit og dårlegare behandling ved våre sjukehus, meiner dei.

– Me ser det som svært viktig at Helse Førde kjem i ein økonomisk situasjon slik at naudsynte investeringar kan utførast i takt med den teknologiske utviklinga. Me ser på ambulansetenesta som det vitigaste akuttmedisinske tilbodet til våre innbyggarar. Denne tenesta må ikkje verte forringa men utviklast vidare slik at tryggleiken vert best mogleg, sler LO sin fylkeskonferanse fast.

Dei krev og at helsetenestene kjem på plass snarast og at det blir fred kring sjukehusa våre, slik at dei tilsette får den ro og tryggleik dei har krav på i sitt arbeidsforhold.

– Dette er naudsynte arbeidsplassar, og spesielt kvinnearbeidsplassar, som tel i ein heilskap som er viktige i vårt fylke, meiner LO i Sogn og Fjordane og krev at regjering og storting aukar løyvingane slik at helseføretaka kan gi trygge og gode helsetenester for alle innbyggarane i fylket.

• Les saka og kommentarane i Sogn Avis ved å klikke her eller på overskrifta

No kjempar LO for lokalsjukehusa


NRK SOGN OG FJORDANE Landsorganisasjonen i Norge (LO) melder seg på i kampen om lokalsjukehusa i Sogn og Fjordane.

- LO sin fylkeskonferanse i Sogn og Fjordane er klar på at vi skal ha eit godt utbygt helsetilbod, med sentral- og lokalsjukehus som ivaretek behova for viktige og naudsynte behandlingstilbod for innbyggjarane, heiter det i ei pressemelding frå LO etter fylkeskonferansen på Skei.

Ser helsetenestene som viktige
På konferansen vedtok LO i Sogn og Fjordane ein samrøystes uttale i sjukehusstriden, der dei ser helsetenestene som nokre av dei viktigaste velferds-og tryggleiksfaktorane for folk i fylket.

Vidare heiter det:
«Eit sterkt sentralsjukehus med eit robust fagmiljø må vere ein berebjelke i sjukehustilbodet i Sogn og Fjordane. Dette er heilt avgjerande om vi skal kunne sikre opplæring og rekruttering til heile helsesektoren i fylket. Dei andre berebjelkane er lokalsjukehusa i Lærdal og Nordfjordeid. Ved lokalsjukehusa må ein ivareta akuttfunksjonen og fødetilbod samt legge til rette for tenester til dei store pasientgruppene slik som kronikarar, pasientar med rehabiliteringsbehov og liknande.»

- Treng investeringar
LO er sterkt urolege for mangelen på investeringar i nytt medisinsk utstyr ved sjukehusa. Organisasjonen meiner ei slik utvikling vil kunne føre til dårlegare kvalitet på tenestene, noko som igjen kan skape usikkerheit og dårlegare behandling ved sjukehusa.

- Vi ser det som svært viktig at Helse Førde kjem i ein økonomisk situasjon der at naudsynte investeringar kan bli utført i takt med den teknologiske utviklinga, heiter det i pressemeldinga.

- Vi ser på ambulansetenesta som det viktigaste akuttmedisinske tilbodet til innbyggjarane våre. Denne tenesta må ikkje verte forringa, men utviklast vidare slik at tryggleiken vert best mogleg, skriv LO.

- Fred viktig for dei tilsette
Ifølgje pressemeldinga krev LO i Sogn og Fjordane at regjering og storting aukar løyvingane til helseføretaka.

Organisasjonen understrekar dessutan at for dei tilsette er det viktig og heilt naudsynt at det blir fred rundt sjukehusa.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

Tove Hovland vert utviklingsdirektør i Helse Førde


HELSE FØRDE Det pågåande strategiarbeidet i Helse Førde vil krevje mykje ressursar i tida framover.

- Uavhengig av kva modellval styret fell ned på, er det viktig å rigge eit apparat i føretaket som får si fremste oppgåve i å ha hundre prosent fokus på dei mange omstillingane vi står overfor. Utvikling og endring i ein så stor organisasjon, og som i tillegg vil krevje ein heil del av våre kliniske miljø, fortener ein god organisering slik at det vert eit støtteapparat for driftsorganisasjonen og eit apparat for styring av utviklingsarbeidet, seier administrerande direktør i Helse Førde, Jon Bolstad.

Frå ord til handling
Arbeidet med strategiplanen så langt har vore tidkrevjande, men Jon Bolstad meiner at dette er lite mot det som ventar.

- Når ord skal følgast opp med handling, vil det krevje mange handlingsplanar. Det set krav til både involvering, forankring, innsyn og gode prosessar generelt. Skal vi få kraft i arbeidet må ein del nøkkelpersonar i første omgang hentast ut frå sitt daglege virke, og kanskje må vi akseptere at andre oppgåver må vere på vent i ein periode, seier Bolstad.


Pilotsjukehus og forbetringsarbeid
Sjølv om enkelte personar skal setjast til å jobbe mykje med strategi og omstilling, gjer direktøren merksam på at folk frå ulike miljø til tider blir drege inn i arbeidet. Vi skal møte framtida i lag, seier Bolstad.

- Måten Helse Førde jobbar med omstillingar/endringar på, er blitt lagt merke til i Helse og omsorgsdepartementet. Vi er eit pilotsjukehus innan forbetringsarbeid, og det er eg veldig stolt av. Ved å bruke denne måten å arbeide på, og samstundes involverer og lære opp flest mogleg, er det stor sjanse for at vi klarar å byggje ein endå betre organisasjon inn i framtida.

Stort ansvar
Tove Hovland (biletet), som i dag arbeidar i adm.direktør sin stab, vert utviklingsdirektør og får ansvar for å etablere avdelinga som skal leie dette viktige arbeidet. Avdelinga skal rapportere til adm.direktør.

• Les saka på Helse Førde sine nettsider ved å klikke her eller på overskrifta

Frå Helse Førde sine sider: Høyringsdokumenta tilgjengelege


HELSE FØRDE Høyringsinnspela i samband med strategiplanen ligg no tilgjengelege på nett.

Vi har også samla alle dokument som er ein del av faktagrunnlaget for styringsgruppa i arbeidet med strategiplanen for 2020. Du kan lese dokumentet i pdf-format her:
Faktagrunnlag for styringsgruppa


Innkomne høyringar:
Strategiplan 2020 - Ekstern høyring - del 1
Strategiplan 2020 - Ekstern høyring - del 2

I del 1 er høyringssvara frå:
Alle kommunane

I del 2 er høyringssvara frå:
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Helse Bergen HF
Helse Sunnmøre HF
Brukarutvalet
KS i Sogn og Fjordane
Høgskulen i Sogn og Fjordane
FF0 Sogn og Fjordane
Aksjon forsvar Lærdal sjukehus
Sjukehusaksjon for Nordfiord sjukehus
Eit godt helsetilbod i Sogn og Fjordane
Nordfjordrådet
Samarbeidsforum i Sunnfjord
Fastlegane i Nordfjord
Sunnfjord og Ytre Sogn Interkommunale Legevakt
Lærdal Ungdomsråd

Fagorganisasjonar i Sogn og Fjordane:
- Den norske jordmorforening Sogn og Fjordane
- Fagforbundet Sogn og Fjordane
- LO Indre Nordfjord
- NITO Sogn og Fjordane
- NSF Sogn og Fjordane
- Sogn og Fjordane legeforening
- Fellesorganisasjonen Sogn og Fjordane
- Norsk Psykologforening
- Norsk fysioterapiforbund i Sogn og Fjordane

Brukarorganisasjonar i Sogn og Fjordane:
Mental Helse Eid
Sogn og Fjordane Parkinsonforening
Norsk Revmatikerforbund

• Klikk her eller på overskrifta for å finne dokumenta på Helse Førde sine sider

tirsdag 27. april 2010

Helse Sunnmøre: Kritiserer Helse Førde


NRK SOGN OG FJORDANE – Nedlegging av Nordfjord sjukehus kan blir dyrt for Volda sjukehus.

– Dette blir for lettvint. Ein kan ikkje samarbeide utan å inngå skikkelege avtalar, seier nestleiar i styret i Helse Sunnmøre, Tom Christiansen.
Han er lite imponert over strategiplanen til Helse Førde.

– Dyrt for Volda
Helse Sunnmøre meiner at kollegaene i nabofylket ikkje har teke høgde for at mange medisinske pasientar frå Nordfjord vil søke seg til Volda.

– Det kan tvinge fram ei dyr utbygging. Kapasiteten ved medisinsk avdeling er allereie sprengt i Volda, seier administrerande direktør i Helse Sunnmøre, Astrid Eidsvik.

Vil samarbeide
Eidsvik meiner strategiplanen er upresis og vanskeleg å forhalde seg til.
– Følgjene av å sende pasientar til Volda er for dårleg utgreidde, seier den administrerande direktøren.

Helse Sunnmøre er likevel innstilt på å samarbeide. I følgje Sunnmørsposten bestemte styret seg for å gå vidare med samarbeidet då dei handsama strategiplanen til Helse Førde i går.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

Ambulanseutspel til undring


LEIAR I FIRDAPOSTEN Fylkeslege Petter Øgar er uroa over måten ambulansekapasiteten i fylket blir utnytta på. Øgar meiner fylket har ei «Rolls-Royce»-løysing, der kostbart utstyr og kostbar kompetanse ikkje kjem godt nok til nytte, fordi for mange ambulansar står i beredskap i for grisgrendte strøk. Det gjer at personellet har for få oppdrag - og i alle fall for få oppdrag der utstyr og personell får prøvd seg på krevjande oppdrag ofte nok. Ikkje uventa ønskjer fylkeslegen ein debatt om tenesta bør sentraliserast. I praksis vil det bety Førde.

Timinga i utspelet verkar noko underleg, på fleire måtar. I ei tid der ein knapt kan ferdast i luftrommet, anten det gjeld fly eller helikopter, handlar det om å ferdast landevegen. Og skal ein først rykke ut for å hente pasienten, for så å køyre han eller ho tilbake til Førde, må det nødvendigvis ta meir tid. At denne tida kan vere ein kritisk faktor i visse situasjonar, er vel udiskutabelt.

Likevel er det timinga opp mot strukturdebatten rundt sjukehusa som er mest underleg ved utspelet. Heile tanken med å sentralisere føde- og akuttfunksjonar til Førde og gjere lokalsjukehus om til lokalmedisinske senter, er dels motivert og forsvart med at ein skal ha eit solid og godt desentralisert tilbod på ambulansefronten. Når fylkeslegen argumenterer som han gjer, så er det eit bilete på at fagfolk innan dei fleste felt, ikkje berre helse, til tider går seg blind i fagmaterien. Ein misser brukaren av syne, til fordel for fagpersonen som skal yte tenesta. I mange tilfelle der ein stiller spørsmål om kompetansen knytt til eit teneste er god, burde ein heller spørje: Er den god nok? I mange tilfelle vil svaret frå brukaren vere ja på det siste spørsmålet. I det svaret frå brukaren vil følgjande premiss liggje i botn: Det er viktigare å få rask hjelp, enn at vedkomande hjelpar kan endå meir, men kjem to timar seinare.

Den medisinskfaglege utviklinga går raskare enn nokon gong, og er på mange vis årsaka til dagens sjukehusdebatt. Når den no smittar over på ambulansetenesta, ser ein verkeleg paradokset: For at ambulansepersonellet skal halde seg flinke nok, må dei ha base der kompetansen sit. Ikkje der den sjuke bur.

• Les leiaren i Firdaposten ved å klikke her eller på overskrifta

lørdag 24. april 2010

Ortopedipasienter: Behold Lærdal sjukehus som det er!



INNLEGG PÅ NETTSTEDET FJORDAGLIMT (ORIGO)
Skrevet av Helge Aspevik i samarbeid med medpasient Håkon Magnus Milde og høyesterettsadvokat Jan Einar Greve.

I den senere tid, har det vært en del skriverier om Lærdal sykehus. De fleste som har hørt om Lærdal sykehus, forbinder dette gjerne med kneoperasjoner. Dr Truls Jellestad er et navn de fleste har hørt om.

Dr. Jellestad er en ener innen sitt fag, og det vil være et stort tap for Lærdal Sykehus om sykehuset blir nedlagt/evt. omorganisert slik at Dr Jellestad forsvinner her i fra dette sykehuset.

Men etter å ha vært pasient her i 14 dager, så ser jeg en ting som er minst like viktig som en god kirurg og det er et helt fantastisk team av mennesker der absolutt alle trekker lasset i samme retning. Hvert av disse menneskene er like viktige alle sammen, og alle tenker samme tanke og det er å hjelpe deg opp på beina og tilbake til en meningsfylt hverdag.

Uten alle disse hjelpepleierne, sykepleierene, radiografer, fysioterapeuter osv, så ville sykehuset på ingen måte ha vært det det er i dag.

Hele nøkkelen til suksessen er helheten og teamarbeidet til disse som arbeider på sykehuset. Hver av disse menneskene er på en imponerende måte avhengig av de andre akkurat som hver eneste tannhjul i en klokke er nødvendig for at klokken skal gå rundt. Samarbeidet er så godt og ensrettet og jeg tror faktisk det er her nøkkelen til denne suksessen ligger.

Hvert av disse menneskene bidrar med sitt dag og natt ved dette sykehuset, og alle trekker lasset i samarbeid. Maken til teamwork har jeg aldri sett og jeg ser det som sagt at dette er nøkkelen til sykehusets enorme positive omtale i de fleste media og på folkemunne. Jeg er ikke alene om å se dette heller.

Selv har jeg fått et nytt kne den 12 april 2010 og har opplevet en fantastisk behandling i fra begynnelse til slutt. Her må jeg av hele mitt hjerte få rette en stor kontakt til både leger og de ansatte ved sykehuset, hver eneste en av dem som har vært med å hjelpe meg i riktig retning.

Et fantastisk samarbeid jeg aldri har sett maken til, og dette har jeg en sterk tro på er nøkkelen til Jellestads rykte og omdømme, i tillegg til at han er en helt fantastisk kirurg. Slike fungerende enheter er det som skal til for å få unna helsekøene, slik jeg ser det.

Det er en ting de fleste pasientene snakker om, det er dette navigasjonsutstyret som Jellestad og teamet hans bruker under operasjonen. Det er en slags “micronavigering” som gjør at både proteser og beinstillinger, muskler osv blir satt 100 prosent på plass med en gang. Et fantastisk system og verktøy, når man tenker dette blir gjort manuelt på de aller fleste steder i dag.

Jeg tar en prat med disse som sitter rundt meg her og spør om det er i orden at dem forteller litt om hvorfor dem valgte akkurat Lærdal Sykehus.

Håkon Magnus Milde (66 år) har i en tyveårsperiode hatt en del plager med kne som bare har blitt verre med årene.

Sp. Hvorfor valgte du å komme hit til Lærdal?
Sv. -Jeg valgte å komme hit til Lærdal på grunn av den ekspertisen som finnes her på sykehuset. Ekspertisen er da Dr. Truls Jellestad i spissen.

Sp. Hvilke forventninger hadde du på forhånd?
Sv. Etter alle de positive omtalene jeg hadde hørt om sykehuset, så var mine forventinger jeg ville få den aller beste hjelp her ved sykehuset. I dag er det 9 dager siden operasjonen og alt til mine forventninger stemmer 100 %.

Håkon har en del bilder han har fått tatt i fra operasjonen sin og jeg velger å legge noen av disse ut her. Her får Håkon innsatt en kneprotese. Operasjonen er utført av Dr. Jellestad og hans team.

Copyrighten på bildene tilhører Håkon Magnus Milde og er brukt av tillatelse fra han.

(• Klikk her eller på overskriften om du vil gå til originalinnlegget på Fjordaglimt, der bildene fra operasjonen er gjengitt.)

23 timer etter operasjonen er Håkon på beina igjen.

En av øvrige pasientene på ortopedisk avdeling er høyesterettsadvokat Jan Einar Greve.

”Det som slo meg allerede ved første besøk og kontroll før operasjonen ble besluttet, var den åpenhet, elskverdighet og vilje til å sette pasienten i sentrum. Efter gjennomført operasjon og en uke rekonvalesens , kan jeg bare fastslå at det er et teamwork ved denne avdelingen og på dette sykehuset som er meget spesielt og positivt.

En nedleggelse og dermed en oppløsning av det store team som samarbeider så godt, og som gjør dette tilbudet helt spesielt i helsenorge, vil fremstå som uforståelig for oss pasienter!”

Så jeg vil med dette komme med en henstilling til politikerne om å bevare sykehuset ved Lærdal som det er. Slik jeg og disse andre pasientene her ser det, så er det en nødvendighet at hele dette teamet blir holdt samlet fordi dem samarbeider på en ufattelig god måte. Ved å flytte eller ta bort deler av teamet, så vil dette ekstraordinære samarbeidet oppløses og man vil
rasere fullstendig noe som virkelig fungerer.

La Lærdal sykehus få være slik som det er. Det er folket best tjent med!

• Klikk her eller på overskriften for å lese innlegget og se bildene på Fjordaglimt

torsdag 22. april 2010

Helse- og omsorgskomitéens innstilling om Samhandlingsreformen, avlevert 20. april 2010



Helse- og omsorgskomitéen på Stortinget avleverte sin innstilling om Samhandlingsreformen tirsdag 20. april.

Innst. 212 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om samhandlingsreformen og om en ny velferdsreform

• Klikk her for å gå til nettsiden med saksgang, lenker til forskjellig saksdokumenter og innstilling

• Klikk her for å gå rett til pdf-dokumentet med innstillingen fra Helse- og omsorgskomiteen

Professor Jensen: – Metodevalet er heilt feil


FJORDABLADET Bjarne Jensen, professor i forvaltningsøkonomi ved høgskulen i Hedmark, hadde ikkje mykje godt å seie om styret i Helse Førde sine analysemetodar då han heldt innlegg om dei økonomiske sidene ved Helse Førde sine strategiske val på folkemøtet sist måndag.

– Det finst ingen enkle løysingar, men det er ei rein røvarhistorie å påstå at Norge er eit av landa som nyttar mest pengar til helse. At ingen lokalsjukehus skal leggast ned, slik regjeringspartia har formulert seg i regjeringserklæringa, er også ei «sanning» det er grunn til å stoppe opp ved og stille spørsmål ved. Under dei raudgrøne regjeringspartia er det lagt ned fem lokalsjukehus, i tillegg til at det no er planar om å legge ned fleire, mellom desse lokalsjukehusa i Lærdal og på Nordfjordeid. Nedleggingane vi har hatt vore vitne til og forslaga om ytterlegare nedleggingar fører til store og dramatiske endringar i sjukehusstrukturen i Norge, sa Bjarne Jensen og stilte seg samstundes tvilande til at styresmaktene ville oppnå det som er målet med endringar i sjukehusstrukturen, nemleg å spare pengar.

Brukar ikkje meir enn andre
– Frå sentralt politisk hald vert det sagt at vi må følgje med i den teknologiske og utviklinga, og at ting ikkje kan vere slik som det alltid har vore. Dette er ei merkverdig framstilling av fakta. den viktigaste endringa som har skjedd i spesialisthelsetenesta er at det skjer endringar som er i tråd med medisinsk og teknologisk utvikling heile tida. Det blir også sagt at vi brukar meir pengar på helse enn land vi kan samanlikne oss med. Dette er ein like merkverdig påstand som den eg nettopp har nemnt. Dersom vi justerer for måtar å rekne helseutgifter på og legg kostnadsnivået i Norge til grunn, så nyttar vi mindre til helse enn dei nordiske landa, bortsett frå Finland. I Norge reknar vi langtidspleie (sjukeheimar og eldreomsorg) som helseutgifter. I til dømes Sverige vert dette rekna som sosiale kostnader. Det er også slik at vi her i landet har hatt den lågaste realveksten på helse blant OECD-landa dei siste ti åra, sa Bjarne Jensen og poengterte at både sjukehusreforma og den komande samhandlingsreforma er «sparereformer».

Auka konkurranse
– Sjukehusreforma som førte til at helse, som er eit av våre viktigaste velferdsgode, vart unnateke all form for demokratisk styring. Vi har i staden for demokratisk styring fått ei styring av helse-Norge ut frå bedriftsøkonomiske prinsipp. Då staten tok over styringa av spesialisthelsetenesta, så skulle det føre til meir samarbeid mellom sjukehusa. Det har det ikkje gjort. Den har ført tilkonkurranse mellom sjukehus, helseføretak og regionale helseføretak, der botnlinja er viktigare enn ei rasjonell utnytting av tenestene. Ein annan effekt av endringa var at dei «proffe» styremedlemmene som i dag sit i helseføretaka sine styre ikkje er ansvarlege overfor folk, men overfor sin eigar. Kort oppsummert kan vi seie at reforma ikkje har ført til betre struktur eller tryggleik. Reforma har ført til svekka politisk styring, stimulerer til lønsemd, konkurranse i staden for samarbeid og manglande økonomistyring

Samhandling
– I desse dagar vert det lagt fram forslag til ei ny reform, samhandlingsreforma. Dette er også ei «sparereform». Vil så denne nye reforma, der ein overfører større helseoppgåver til kommunane gi lågare vekst i dei samla helseutgiftene? Det er ingen grunn til å tru at ein vil spare, men kanskje vil førebyggande arbeid føre til at folk lever lenger. Med ein stadig veksande del eldre i dette landet, så er det grunn til å tru at ein vil bruke meir pengar på helse i framtida, sa Bjarne Jensen og viste til at det er i dette lyset ein må sjå endringane som Helse Førde gjer framlegg om.

To alternativ
Bjarne Jensen var klar på at framlegga til endringar i sjukehusstrukturen i Sogn og Fjordane, slik den er greidd ut i Helse Førde sitt styre, var ein plan som hadde liten verdi som informasjonsgrunnlag for å vurdere dei valmoglegheiter Helse Førde har:

– Hovudårsaka til dette er at dei alternativ og føresetnader for berekning av konsekvensar er valt slik at dei understøttar ein på førehand valt konklusjon som baserer seg på eitt sentralsjukehus i staden for den strukturen ein har i dag med eitt sentralsjukehus og to lokalsjukehus. Planen byggjer på at det er overkapasitet på spesialisthelsetenester i Sogn og Fjordane. Kapasiteten i spesialisthelsetenesta skal vere sju prosent lågare i 2020 enn i dag. Dette trass i at ein vil ha ein auke i befolkninga på menneske over 60 år på 20 prosent. Planen byggjer også på forenkla bedriftsøkonomi som analysemetode. Sidan dette er offentleg verksemd burde ein brukt samfunnsøkonomisk analysemetode. Det er verknadene for befolkninga, næringsliv og andre samfinnsforhold som burde stått i sentrum for analysen og ikkje forenkla bedriftsøkonomiske verknader for Helse Førde, sa Bjarne Jensen som meinte det var umuleg å nytte eit samanlikningsgrunnlag for behovet i Sogn og Fjordane samanlikna med behovet i til dømes Helse Stavanger.

– Styret burde sendt den føreslegne modellen tilbake. Vi har gode og veldrivne helsetenester i Norge, som vi burde ha råd til, sa Bjarne Jensen som ein konklusjon til slutt i si innleiing.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

Kommunane i Nordfjord: - Ikkje berekraftig utvikling av helsetenestene


FJORDABLADET – Modellvalet som Helse Førde legg fram kjem som ein konsekvens av den økonomiske situasjonen til helseføretaket og ikkje som eit resultat av ei grundig utgreiing av ei berekraftig utvikling av helsetenestene i Sogn og Fjordane.

Dette skriv kommunane i Nordfjord i ein felles høyringsuttale til Helse Førde sitt strategidokument. Regionrådsleiar Gunn Helgesen, kunne under sjukehusmøtet i Operahuset opplyse at Nordfjord-kommunane har kome til semje om ein felles uttale.

- Eg er veldig glad for at vi greidde å kome fram til ei felles tekst i fråsegna, og at Nordfjordrådet står samla i denne viktige saka. Det er tyngde i ein felles uttale frå alle kommunane, sa Helgesen til Fjordabladet.
– Svært mange av dei endringane som det er gjort framlegg om bryt med både regjeringa sitt Soria Moria-erklæring og tidlegare saker som er omtala i saker som har blitt behandla og vedtekne i regjering og Storting, sa Gunn Helgesen under sjukehusmøtet i operahuset sist måndag.

Her presenterer vi ein del utdrag frå Nordfjordkommunane sitt høyringssvar til Helse Førde sin strategiplan

Politisk uttale frå Nordfjordkommunane
• Høyringsdokumentet stettar ikkje krava til dokumentasjon, konsekvensutgreiingar, og analyse som ein må kunne forvente, før ein tek avgjer i ei så viktig sak som dei framtidige helsetenestene til innbyggarane i Sogn og Fjordane. Dette underbygger vi ved å vise til vedlegg frå ulike kompetansemiljø.
• Modellvalet som Helse Førde legg fram kjem som ein konsekvens av den økonomiske situasjonen til helseføretaket og ikkje som eit resultat av ei grundig utgreiing av ei berekraftig utvikling av helseteneste i Sogn og Fjordane.
• Staten er sjukehuseigar og regjeringa må gjennom ein nasjonal helse - og omsorgspolitikk sikre befolkninga i distrikta nærleik til akuttfunksjonar og fødetilbod.
Det må i verk settast tiltak for å sikre den noverande sjukehusstrukturen i Sogn og Fjordane.
• Sogn og Fjordane må få tilført tilstrekkeleg økonomiske ressursar til å yte spesialisthelseteneste ut frå behovet for å gje innbyggarane i heile fylket eit likeverdig og trygt sjukehustilbod.

Nordfjordrådet om nasjonale styringsdokument
Slik Nordfjordrådet oppfattar den politiske plattforma Regjeringa gjekk til val på, er gjennomføring av Helse Førde sin modell 1 i strid med denne. Framlegget er også i strid med Nasjonal Helseplan og st.prop. nr 59. Desse dokumenta skal sikre ei god politisk styring av helseføretaka, og det kan ikkje aksepterast at eit føretakstyre skal kunne omgjere lokalsjukehus til lokalmedisinske senter, fjerne akuttfunksjonar og legge ned fødeavdelinga. Dette er heil klart eit politisk ansvar. Dette er store strukturendringar som må leggast fram for regjering og storting til avgjer.

Nordfjordrådet om Samhandlingsreforma
Utan at samhandlingsreforma er vedteke, ligg reforma inne som ei tung føring og føresetnad i Helse Førde sitt val av modell. Dette er i tillegg gjort utan å kommunisere det med dei involverte kommunane. Det er uomtvisteleg opp til kommunane sjølve å organisere sitt eige arbeid innanfor helse ut frå lokalpolitiske prioriteringar og prinsipp. Slik forslaga i samhandlingsreforma ligg føre i dag, skal nye oppgåver som vert overført til kommunane finansierast av midlar frå dei regionale helseføretaka. Innsparingane som Helse Førde legg til grunn i sitt modellval, er difor utan dokumentert grunnlag.

Nordfjordrådet om økonomiske analyser
Helse Førde har ikkje lagt fram grundige økonomiske analyser som syner kva aktivitetar som skal takast bort for å redusere produksjonen med sju prosent og dei eventuelle økonomiske innsparingane og konsekvensane av dette.
Sogn og Fjordane vil ha eit auka behov for spesialisthelseteneste dei neste 20 åra jamført SSB sin base for befolkningsframskrivingar. Forslaget om å redusere tenestene vil då stå i sterk kontrast til det reelle behovet innbyggarane i Sogn og Fjordane vil ha for sjukehustenester framover. Det er ikkje rekna på kostnad knytt til gjestepasientar ut av fylket, konsekvensar av større pasientlekkasje frå helseføretaket, auka transportkostnader, oppgradering av ambulansetenesta, omstillingskostnader og store investeringskostnadar ved sentralsjukehuset. Endringar av ein slik karakter må konsekvensutgreiast og det må utarbeidast risiko- og sårbarheitsanalyse.

Nordfjordrådet om Sentralsjukehuset
Nordfjordrådet er samde om at det er trong for eit sjukehus med sentralsjukehusfunksjonar i fylket ,som stettar behovet til store sjukdomsgrupper. Nordfjordrådet meinar at konsekvensane av modell 1 vil svekke pasientgrunnlaget ved FSS. Dette vil igjen påverke driftsgrunnlaget og økonomien ved Sentralsjukehuset, og det kan etter kvart verte eit spørsmål om trongen for eit eige helseføretak i Sogn og Fjordane. Med bakgrunn i grunngjevingane som ligg føre, har Nordfjordrådet desse merknadane/ krava:

Manglande avklaringar av oppgåvefordeling
Det ikkje er haldbart at HF konkluderer så kategorisk som dei gjer når det gjeld endring av oppgåvefordelinga mellom spesialisthelsetenesta og kommunane. Så lenge Samhandlingsreforma ikkje er vedteken, er det heller ikkje avklart kva som skal vere kommunale oppgåver og kva som skal vere spesialistoppgåver. Vidare er det ikkje avklart kva økonomiske utfordringar dette vil gje korkje for spesialisthelsetenesta eller kommunane. Signala som er gjevne til no, er at det skal flyttast på økonomiske ressursar for at kommunane skal kunne ta sin del av ansvaret for oppgåvene. Statlege styresmakter må difor først avklare kven som skal løyse dei ulike oppgåvene - og korleis desse skal finansierast - før Helse Førde kan leggje premissar frå Samhandlingsreforma inn i sin strategi 2020.

Nordfjordrådet om fødetilbod
Når det gjeld fødetilbodet, meiner faggruppa at tryggleik og kvaliteten på tilbodet er avgjerande. Gruppa vil likevel hevde at det er uråd å sjå på kva oppgåver som kan overførast til andre helseføretak, før det har vore ei vurdering av og reelle drøftingar mellom føretaka slike ordningar. Ei sak er drøftingar internt i Helse Vest (Voss), noko anna er om oppgåver skal overførast til ein annan helseregion (Volda). For innbyggjarar og fagmiljø er det særs viktig at dette vert avklart. Også økonomisk er det viktig med ei avklaring. HF sin økonomi vil verte påverka av kvar kvinnene i Nordfjord vil velje å føde.

Nordfjordrådet om rus og psykiatri
Strategidokumentet har ikkje vurdert samanhengen mellom somatisk sjukehus og psykiatriske tenester/DPS/rus. Psykiatriske tenester har også behov for støttetenester (t.d. ECT-behandling, behandling for forgiftingar, laboratorietenester). Det er viktig at dette vert teke med i vurderingane av eit heilskapleg tilbod.

Nordfjordrådet om evaluering og læring
Evalueringa av erfaringane med omlegging av Florø sjukehus til distriktsmedisinsk senter er ikkje tekne med. Heller ikkje erfaringane med felles sengepost med kommunane Flora og Bremanger. Korleis følgde HF opp i desse omleggingsprosessane? Erfaringane i høve til kva som gjekk bra, kva som ikkje fungerte og kva ein kunne gjort annleis, ville vore nyttige i høve ein ny planprosess. Det er viktig å lære av tidlegare erfaringar, jf. at Helse Førde hevdar at dei er ein lærande organisasjon (kap. 3.4).

Nordfjordrådet om samfunnsperspektivet - næring
Utvikling av dei somatiske sjukehusa har stor betyding for befolknings- og næringsutvikling meir generelt. Sjukehustilbod vil kunne ha avgjerande betyding for at arbeidsplassar og næringsverksemd vert oppretthaldne og for lokalisering av ny næringsverksemd. I tillegg er sjukehusverksemd basisarbeidsplassar som indirekte bidreg til å halde oppe anna lokal næringsverksemd. Framlegga i modellane opererer med ei nedbygging av arbeidsplassar i størrelsesorden 250 til 300 basisarbeidsplassar. Med indirekte verknader og at det er fleire i familiar som vil miste sine arbeidsplassar, kan dette utløyse reduksjonar i folketal som kan fire-/femdoblast. I tillegg vil regionane bli mindre attraktive for lokalisering av arbeidsplassar og næringsverksemd. Med nedlegging av sjukehuset på Eid vil Nordfjord ha same del som HAFS med statlige arbeidsplassar. For sterke næringslivskommunar med relativt få offentlege arbeidsplassar, slik som Stryn og Vågsøy, er alternative arbeidsplassmogelegheiter i nabokommunane av enormt stor verdi for å kunne rekruttere nøkkelpersonar til næringslivet.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

Helse Førde - Strategi 2020


På denne sida finn du sentrale dokument i samband med strategiprosessen i Helse Førde. Her vert også høyringsinnspela lagt ut, etterkvart.

Det er på styremøtet 27. mai at Helse Førde-styret skal vedta strategien. (I juni skal langtidsbudsjettet vedtakast.)

• Klikk her for å komme til Strategi 2020-sida

• Klikk her for å sjå PWC-rapporten det ofte vert vist til

Nordfjord-møte: Sa at ansatte fikk munnkurv


FJORDENES TIDENDE Overlege Henrik Berg sa på folkemøtet i operahuset at de ansatte ved Nordfjord sjukehus hadde fått beskjed om at de ikke fikk uttale seg på møtet.

Leder i Nordfjordrådet, seljeordfører Gunn R. V. Helgesen, sa i forkant av møtet i et intervju i Fjordenes Tidende at leger ved Nordfjord sjukehus ville være med på møtet og fortelle om hvilket tilbud en har og hva som kan gå tapt dersom sjukehuset blir omgjort til distriktsmedisinsk senter.

Men slik ble det ikke.

Overlege ved Nordfjord sjukehus, Henrik Berg sa i møtet at han fredag ettermiddag hadde fått en e-post fra ledelsen i Helse Førde.

Der stod det at de hadde fått vite at de skulle være folk fra Nordfjord sjukehus til stede på folkemøtet for å informere.

Berg sa at det i e-posten blei presisert at det kun var representanter for styret eller ledelsen i Helse Førde som skulle uttale seg. Det var ingen representanter for disse på folkemøtet.

-Det er nok mange ansatte som gjerne ville ha sagt noe om dette, men det er vanskelig slik situasjonen er, sa Berg.

Litt sa han likevel. Han tilbakeviste påstander om at det er så mange vikarer, og dyre sådanne, på Nordfjord sjukehus.

- Det er ikke sant. Nesten alle legene er fast ansatte, sjøl om noen jobber i såkalt nordsjøturnus. De fleste har jobba her i 5-17 år, og sjøl har jeg jobba ved sjukehuset i 15 år, sa Berg.

Han sa at sjukehuset har et godt fagmiljø som er bygd opp gjennom mange år, ikke minst gjennom kjennskap og vennskap. Dette har gjort at en har kunnet knytte til seg fagkunnskap på mange områder, sjøl om en holder til på et lite sted som Nordfjordeid.

- Vi har i dag en ytterst kompetent, velbemanna og robust organisasjon på Nordfjord sjukehus, sa han.


• Les saka i Fjordenes Tidende ved å klikke her eller på overskrifta

tirsdag 20. april 2010

Samhandlingsreformen avgitt


ARBEIDERPARTIETS SIDER Tirsdag ble innstillingen fra Helse- og omsorgskomiteen om samhandlingsreformen avgitt. Et samlet Storting slutter seg til beskrivelsen av status for norsk helsetjeneste og de viktigste nysatsinger innenfor helsepolitikken som Regjeringen har lagt opp til i Stortingsmeldingen.

På en pressekonferanse tirsdag ble Stortingsmeldingen om Samhandlingsreformen presentert, av saksordfører Are Helseth (Ap), Tore Hagebakken, Arbeiderpartiets fraksjonsleder i helse- og omsorgskomiteen, Kjersti Toppe (Sp) og Geir-Ketil Hansen (SV).

Det er bedre å forebygge sykdom enn å behandle i etterkant. Det skal satses mer på å unngå at folk blir syke, og innbyggerne må få mer og bedre behandling der de bor. Derfor vil vi nå innføre samhandlingsreformen, skriver de fire stortingsrepresentantene i et innelegg du kan lese her.

• Klikk her eller på overskriften for å lese saken på Arbeiderpartiets sider

Regjeringsdokument: Sjukehusa kan endrast


NRK SOGN OG FJORDANE Det er inga semje i regjeringa om å oppretthalde føde- og aktuttilbodet i Eid og Lærdal, slik ulike media tidlegare har meldt.

Dette går fram av eit dokument som NRK har fått tilgang til.

Godkjendt av alle tre partia
Dokumentet skal vere godkjendt av leiarane i Senterpartiet og SV og av Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, statsråd ved statsministeren sitt kontor.

Det var i forkant av den NRK1-sende TV-debatten om nedlegging av lokalsjukehus den 8. april i år, regjeringspartia greidde å samla seg om ei felles sjukehustekst.

Sogn og Fjordane spesielt
Sjukehussstrukturen i Sogn og Fjordane blir spesielt omtalt i dokumentet som NRK har fått tilgang til. Det går fram at det framleis skal vere sjukehus både i Eid og Lærdal, men står ingenting om at sjukehusa skal innehalde både fødetilbod og akuttberedskap. Dermed kan både Eid og Lærdal gjerast om til lokalmedisinske senter.

Statsministerens kontor
Dokumentet vart utforma og samordna på statsministeren sitt kontor og skal vere klarert av SV-leiar Kristin Halvorsen, Senterparti-leiar Liv Signe Navarsete og helseminister Anne-Grete Strøm-Eriksen frå Arbeidarpartiet . Også Trygve Slagsvold Veum frå Senterpartiet, som deltok i TV-debatten, skal ha vore med på uforminga av dokumentet.

Statsråd ved Statsministeren sitt kontor, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, som skal ha vore hjernen bak dokumentet, ønskjer ikkje å kommentere saka.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

Spørretimen 21. april: Komitéleder spør om fødetilbud


Til Stortingets spørretime, onsdag 21. april er følgende spørsmål satt opp som nummer 10:

Fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren:
14. april la Helsedirektoratet frem rapporten "Et trygt fødetilbud - Forslag til kvalitetskrav for fødeinstitusjoner". Samtidig er det en prosess i flere regional helseforetak knyttet til å gjøre endringer i fødetilbudene. Gjennom media er det kommet frem at noen av endringene ikke er akseptable for regjeringen, og at disse signalene skal påvirke helseforetakenes avgjørelser. Hvem mener statsråden da i tilfelle er ansvarlig for at tilbudet er faglig forsvarlig og kan stilles til ansvar ved skader?

• Hentet fra Stortingets sider, klikk her eller på overskriften for å se saken der.

mandag 19. april 2010

Nordfjord sjukehus: Redda to liv


FJORDABLADET Laurdag ettermiddag vart det redda to liv ved Nordfjord sjukehus. Samstundes som sjukehusteamet jobba på spreng med å stabilisere ein av alvorleg skadd pasient, utvikla ein normal fødsel seg til å bli hastekeisarsnitt.

Helga som vi har bak oss viser til fulle kor viktig det er å behalde dagens funksjonar ved Nordfjord sjukehus. Lege Henry Kvist karakteriserer den jobben som vart gjort ved Nordfjord sjukehus med å stabilisere ein alvorleg skadd pasient frå den tragiske bilulukka som så profesjonell at det ikkje kunne ha vore gjort betre på eit universitetssjukehus.

Samstundes utvikla ein normal fødsel seg til å bli ein alvorleg situasjon. Fødselen som hadde gått som normalt til 9-10 cm opning, viste seg å bli ein ansiktsfødsel. Dette er ein alvorleg og akutt tilstand der ansiktet er på veg til å kome ut først med stor fare for at barnet bryt nakken. Hastekeisarsnitt vart sett i verk av gynekologen med team, og barnet vart teke med keisarsnitt i løpet av få minutt.

– Vi redda to liv. Hadde det ikkje vore for lokalsjukehuset, hadde det vore fire døde, tre frå bilulukka og eitt barn, seier Kvist.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

Byrjinga på slutten for Sogn og Fjordane som eitt helsefylke?


FJORDABLADET – Som fastlegar i Nordfjord kjenner vi oss langt frå trygge på at dei tala som Helse Førde byggjer på i sitt høyringsdokument, er godt nok kvalitetssikra og konsekvensutgreidde.

Dette skriv 32 av totalt 33 fastlegar i Nordfjord i ei fråsegn til strategiarbeidet i Helse Førde HF 2010-2020.

I fråsegna viser fastlegane til at i 2009 vart det innlagt 1.660 pasientar ved medisinsk avdeling på Nordfjord sjukehus (NS). Tilsvarande tal på Lærdal sjukehus (LS) var 1.362. Nær 100 prosent av desse pasientane vart innlagde med behov for øyeblikkeleg hjelp, og nær alle kom til sjukehus med ambulanse. Alderen på denne pasientgruppa er høg, og vi veit at talet på slike pasientar vil auke dei neste 10-20 åra. I tillegg vart 523 pasientar lagde inn til dagopphald ved medisinsk avdeling ved NS (441 på LS). På dei ortopediske avdelingane var tilsvarande tal 825 på NS og 680 på LS, til dagopphald høvesvis 459 på NS og 322 på LS. Summerer vi desse tala, svarar det til omlag 45 prosent av totaltalet på pasientar behandla ved medisinske og ortopediske avdelingar i Helse Førde. Tek vi også med tala på inneliggjande pasientar på kvinneklinikkane på NS (679) og LS (198), vert det til saman 7149 pasientar. Om styret i HF får det som dei vil, misser desse pasientane lokalsjukehustilbodet sitt slik dei har hatt det dei siste generasjonane.

I fråsegna viser fastlegane til at det er grunn til å stille ein del kritiske spørsmål:
● Har verkeleg Førde Sentralsjukehus kapasitet til å handtere ein så sterk auke i pasienttalet?
● Har ambulansetenesta stor nok kapasitet?
● Korleis går det med beredskapen i kommunane våre når vi må rekna med at det kvar dag, 365 dagar i året, vert mellom 10 og 15 ambulansar ekstra borte frå sine heimkommunar i 4-5 timar kvar tur til Førde? I høyringsgrunnlaget er det ikkje lagt opp til ein auke i ambulanseressursen.
● Kva vil dette kosta, ikkje minst samfunnsøkonomisk?
● Kva vil det medføre av ekstra liding og komplikasjonar for mange av desse pasientane?

«Som fastlegar i Nordfjord kjenner vi oss langt frå trygge på at dei tala som Helse Førde byggjer på i sitt høyringsdokument, er godt nok kvalitetssikra og konsekvensutgreidde. Vi ser og at det innleigde konsulentbyrået som har gjort grunnarbeidet, presiserer at det er «grove estimat» og «usikkerheit» knytt til estimata. Likevel har eit samla styre i Helse Førde gått inn for alternativet med eitt sentralsjukehus og to lokalmedisinske senter (utan senger). Grunngjevinga for å gå inn for denne modellen har vore dels faglege, dels økonomiske.

Den viktigaste rettesnora for organiseringa av norsk helsevesen dei siste 20-30 åra har vore at helsetenestene skal gjevast på lågaste/beste effektive omsorgsnivå (LEON/BEON-prinsippet). I praksis vil dette seie at pasientane bør få naudsynt helsehjelp nærast råd der dei kan få den kvalifiserte hjelpa dei treng.

Innan spesialisthelsetenesta er det lokalsjukehusa som har vore berebjelken. Dette er nok årsaka til at Soria Moria II slår fast at «dagens desentraliserte sykehustilbud skal opprettholdes» og at «ingen lokalsykehus skal legges ned». Det var dette dei raudgrøne partia lova oss før siste val.

”Dette stiller strenge krav til at ein ikkje dimensjonerer tenestetilbodet slik at ein tek på seg oppgåver ein ikkje kan bli gode på, eller som andre er betre på

Med berre cirka 107.000 innbyggjarar i fylket kan FSS aldri verta noko anna enn det minste sentralsjukehuset i landet. Dette stiller strenge krav til at ein ikkje dimensjonerer tenestetilbodet slik at ein tek på seg oppgåver ein ikkje kan bli gode på, eller som andre er betre på. Seinare års forsking har gjeve mange signal om at det ofte er ein klar samanheng mellom talet på operasjonar ein utfører av ein spesiell type (volum) og resultatet av operasjonen. Vi kjenner dette godt frå fødselsomsorga, men og frå kreftkirurgi, ortopedi og ei rekkje andre sjukdomar/tilstandar der det ut frå kvalitetsomsyn er ynskjeleg med ei auka sentralisering.

Om Helse Førde ikkje vil at pasientgrunnlaget på 107.000 skal verta endå lågare, må dei i alle fall sørgje for at ikkje pasientlekkasjen ut av fylket aukar. Med tilrådd modell vil dette heilt sikkert skje i stort omfang. Då vil nok mange av dei som så langt har nytta FSS, velje andre sjukehus, og dermed svekkja driftsgrunnlaget og økonomien for den vidare utviklinga ved FSS. Dette er trist. Som fastlegar i Nordfjord har vi i alle år hatt stor glede og nytte av å samarbeide med dei «mindre spesialavdelingane» ved FSS (mikrobiologisk avdeling, auge/ØNH/revmatologi/nevrologi/barneavdelinga/hudavdelinga/ kreftpoliklinikken og gyn./obst.). Slik vil vi ha det også i framtida. Desse avdelingane har heile tida vore flinke til å dimensjonera verksemda si slik at dei berre har teke på seg å driva med «lokalsjukehusfunksjonane» innafor felta. Resten har dei sendt frå seg.

Modell 3 i høyringsdokumentet, tre likeverdige lokalsjukehus, har såleis inga støtte frå nokon av fastlegane i Nordfjord. Kvifor Helse Førde likevel har funne det bryet verdt å utgreie dette alternativet, er ei gåte. Det same kan seiast om modell 2 – berre eitt sentralsjukehus. Dette framlegget vart avvist som uaktuelt av helseministeren sjølv, allereie under presentasjonen av høyringsdokumentet. Den einaste grunnen til å fremja dette framlegget må vere at ein ved å presentera to heilt urealistiske framlegg, kan gjere det tredje framlegget meir «spiseleg».

Men med fleirtalsregjering og Soria Moria-lovnader om at ingen lokalsjukehus skal leggjast ned, stiller vi oss undrande til at ikkje også denne modellen vart avvist som heilt uaktuell av helseministeren då den fyrste gongen vart presentert for henne.
Spesialisthelsetenesta vil med lokalmedisinsk senter berre gje eit reint poliklinisk tilbod, og utan sengepostar kan det då heller ikkje vere eit sjukehus, skulle ein tru.

Helse Førde er imidlertid godt kjend med at vi, som fastlegar i Nordfjord, lenge har vore skeptiske til den satsinga og utbygginga ved FSS, som har vore gjort for å ta seg av tilstandar og sjukedomar som i alle fall like godt kunne ha vore behandla andre stader. Skal det sparast pengar, må det først og fremst vere på desse tiltaka ein brukar sparekniven.

Fedmekirurgi er ressurskrevjande og beslaglegg altfor mykje kapasitet for eit relativt lite sjukehus. Ettersom kreftkirurgi også set relativt store krav til dyre tilleggsfunksjonar, som mellom anna eiga patologisk avdeling, vert denne aktiviteten svært dyr. Kostnaden med dette må då prioriterast opp mot andre oppgåver.

Når vi så veit at dei pasientane som er aktuelle for kreftkirurgi, stort sett er i god allmenntilstand, og i allfall kan få eit like godt tilbod ved Haukeland Universitetssykehus, meiner vi det må vere betre å sende desse relativt få pasientane dit, enn å leggje ned lokalsjukehus som sikrar mange - og ofte svært sjuke – pasientar hjelp i nærleiken av heimstaden. For mange pasientar i Vågsøy og Selje er avstanden frå deira bustad til FSS omtrent den same som avstanden frå FSS til Haukeland Universitetssykehus. Nærleik til kanskje det viktigaste velferdstilbodet vi har, sjukehuset, gjev tryggleik, og denne tryggleiken er like viktig for folk i Nordfjord og Indre Sogn som for folk i Sunnfjord.

At det også finst andre innsparingspotensiale ved FSS, kjenner vi oss trygge på. Vi veit at dagkirurgi er ein kostnadseffektiv måte å behandle pasientar på. Medan ein har drive med dette ved NS sidan tidleg på 1990-talet, er dette arbeidet berre så vidt kome i gang ved Førde Sentralsjukehus. Kvifor ein ikkje har teke tak i dette forsømde området tidlegare, kan vi berre spørje om.

Elles vil vi nemne at vi som fastlegar i Nordfjord sjølvsagt heile tida har hatt stor forståing for at ny kunnskap og ny teknologi må føre til endringar i sjukehusfunksjonane og oppgåvefordelinga sjukehus imellom. Historia til Nordfjord Sjukehus gjennom dei siste 20 åra viser også til fulle det. Vi har allereie nemnt omgjeringa frå døgnopphald til dagkirurgi som skjedde i eit nært samarbeid med primærhelsetenesta. At blautdelskirurgien også vart sentralisert, aksepterte vi som eit naudsynt tiltak med bakgrunn i så vel økonomi som kvaliteten på tenestene. Vi aksepterte også ortopediplanen slik den først vart lagt fram i 2007, men då sa vi at «no er nok nok». Det viste seg at vi seinare fekk rett i dette, då det i Stortingsproposisjon 59 i 2008 blei slått fast at:

«alle lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner, som et minimum, må ha indremedisinsk akuttberedskap på døgnbasis og anestesileger i døgnberedskap. Disse sykehusene bør kunne tilby elektive kirurgiske tjenester innrettet mot store pasientgrupper, organisert enten som dagkirurgi eller med mulighet for innleggelse i sengepost. I tillegg bør sykehusene ha kompetanse i akuttkirurgiske prosedyrer på døgnbasis for enklere tilstander, samt prosedyrer for å stabilisere dårlige pasienter. Lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner bør også ha røntgen og laboratorietjenester tilgjengelig hele døgnet, med tilgang til kvalifisert tolkning av prøveresultater helst gjennom telemedisinske løsninger. Det kan være tilleggsfunksjoner ut over dette minimum, dersom det anses som den beste lokale løsningen».

Med fleirtalsregjering og Soria Moria-lovnader skulle vi tru at vi var trygge, men styret i Helse Førde har like fullt lagt fram ei tilråding som er klart i strid med stortingsproposisjon 59. Dette skjer trass i at Nordfjord Sjukehus er som skreddarsydd etter lokalsjukehusmodellen i stortingsproposisjon 59. Gjennom dei siste 10 åra har NS bygd opp ein topp nasjonal kompetanse og kvalitet innan subspesialiteten «kikholsortopedi». I 2009 var ortopedisk avdeling ved NS den avdelinga i Noreg som opererte nest flest skuldrer artroskopisk av offentlege sjukehus.

96 prosent av desse pasientane kom frå Sogn og Fjordane. Så vidt vi veit, er det ingen andre ortopedar i Helse Førde som har slik kompetanse. Vi veit ikkje korleis Helse Førde har tenkt å tilby denne behandlinga om NS vert lagt ned. Det å leggje ned eit slikt høgkompetent ortopedimiljø utan å ha noko i staden, burde uroa alle, også styret i Helse Førde, som er opptekne av at folk i Sogn og Fjordane skal ha eit like godt helsetilbod som folk elles i landet. Difor lyt ein spørja kva planar HF har for å erstatte ortopeditilbodet ved NS.

Vi vil imidlertid gje ros til ein av dei konklusjonane som er komne ut av strategiarbeidet i Helse Førde. Pasientane i Nordfjord har lenge hatt stor nytte og glede av at hudspesialist og barnelegar har hatt kontordagar på lokalsjukehusa. At det no ser ut til at også fleire spesialistar kan ha arbeidsdagar der spesialisten flyttar seg nærare pasienten, er udelt positivt. God pasientflyt har vore i fokus lenge. No er tida komen til å få ein betre terapeutflyt. Det er bra.

Sidan ingen frå administrasjonen i HF så langt har vore interessert i å høyra kva modell/struktur vi ville ha utgreidd, lyt vi lansere den sjølve. I tråd med politiske lovnader og beskriving som nemnt i Stortingsproposisjon 59 om lokalsjukehus, meiner vi at ein modell med 2 lokalsjukehus med tilpassa funksjonar og eit godt sentralsjukehus med tilpassa sentralsjukehusfunksjonar i Førde, bør vera den rette modellen å organisere spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane etter. Berre på dette viset vil ein kunne sikra innbyggjarane i heile Sogn og Fjordane eit best mogleg og likeverdig helsetilbod. Om det noverande styret i Helse Førde vinn fram med sin modell, er vi redde for at det er byrjinga på slutten for Sogn og Fjordane som eitt helsefylke», skriv fastlagen i fråsegna.

Fråsegna er signert av 32 av totalt 33 fastlegar for om lag 32.000 innbyggjarar i kommunane Bremanger, Eid, Gloppen, Hornindal, Selje, Stryn og Vågsøy.


• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta.

Fosse: Dei aksjonerer for eit kortare liv


NRK SOGN OG FJORDANE Erik Fosse meiner sentralisering av sjukehustilbodet er nødvendig.

Fosse går hardt ut mot sjukehusaksjonistar i ein artikkel på Vårt land sine nettsider.
– Dei går i fakkeltog for retten til eit kortare liv, seier kirurgen.

Fosse er overlege ved Intervensjonssenteret på Rikshospitalet, som utviklar og prøver ut ny teknologi for sjukehus.
– Den teknologiske utviklinga tvinger fram sentralisering, meiner Fosse.

– Viktig med nærleik
Om det er teknologi eller nærleik som er viktigast, stridast dei lærde.

På Fylkesnytt i dag tidleg kunne vi høyre at landets fremste ekspert på slagbehandling meiner lokalsjukehusa kan vere viktige for å sikre rask behandling for slagpasientar.
– Pasientane treng behandling innan tre timar, og helst mykje før. Dei fleste lokalsjukehus i Noreg har det utstyret som trengs for å utføre slik behandling, meiner professor Bent Indredavik.

Nytt håp for lokalsjukehusa
Indredavik har leidd arbeidet med å lage nye nasjonale retningslinjer for slagbehandling, og tidsavgrensinga på tre timar gir nytt håp for lokalsjukehusa som står i fare for å bli lagt ned.

Helse Førde brukar nemleg 4,5 timar som makstid og vil sentralisere behandlinga til sentralsjukehuset i Førde. Det fortel fagdirektør Hans Johan Breidablik.

– Farlege lokalsjukehus
Erik Fosse meiner på den andre sida at avanserte operasjonar må sentraliserast for å vere trygge. Han ser på kampen for lokalsjukehusa som kommunepolitikk heller enn helsepolitikk.

– Vi treng ein styringsmodell som klarer å skjere gjennom det veldige behovet og presset fra kommunane og dei medisinske og faglige omsyna på den andre sida, seier Fosse til Vårt Land.

I denne diskusjonen står han på motsett side av kollega Mads Gilbert, som har kjempa side om side med sjukehusaksjonistane, blant anna i Debatten 8. april på NRK1.

• Les saka og følg debatten på NRK Sogn og Fjordane sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

Anna Kristine Damstuen: Dikt til Helse Førde og Helse-Norge

Etter demonstrasjonen framfor helsedepartementet i Oslo 23. mars, skreiv Anna Kristine Damstuen eit dikt til Helse Førde og Helse Norge. Eg oppfattar dette diktet som eit godt uttrykk for avmakta og fortvilinga svært mange føler i høve til utviklinga i helsevesenet som er prega av effektivisering, økonomiske mål og trugsmål om nedlegging av gode, lokale sjukehustilbod.
Diktet vert attgjeve her på bloggen, med løyve frå Damstuen.


Til Helse Førde og Helse-Norge!

Av Anna Kristine Damstuen, mars 2010


Då landet var fattig dei greidde å bygge
det opp til den standard me har i dag!
So vart me rike og ingen er trygge,
då arbeid og helse får slag etter slag!
Kva tankar har de som sit og styrer; er de reine uhyrer?

No kan de "for tusen" la sjukehusa vera
for kor vil de so av pasientane gjera?
Ein kniv i skinnet - eit sår vert lappa,
men kven vil ha minnet - om dei vert sett på trappa!
Alle skal liggja kortast råd:
Halda deg nedpå mens me finn ein tråd!
Me syr og me bøter i skinn og bein,
ser lite etter om de får mein
- berre de kjem dykk fort heim!

Pengar er "alfa" og kroner "omega".
Opp på beina! Kom dykk or lega!
Eg håpar minister, ja alle på toppen
ein dag får kjenne dette på kroppen.
Då skal eg sitja på taket og gaula
når eigne vedtak de lyt maula!

Det er ikkje bra når dei vert for store,
dagleg ein les om feil DEI gjorde:
Avdelingsstyrar - prosedyrar - og rutinar,
alltid einkvan å skulde det på!
Når kniven glepp - og det er neppe
du overlever i komarus,
då veit en berre: Det vert nok verre;
snart torer ingen på "store hus"!

De mao no ikkje vera so galne i hove',
det er mest so ein ikkje faor sove!
For no har det klikka for dei som veit mest,
og Helse Førde dei helde fest,
spesielt innbedne Bolstad og Clara
som ynskjer at fogderiet skal vara!

Når skreda rasar i fjorden ved Kjøsnes
og skyer og skodda på himmelen heng,
null ambulanse i full fres - null helikopter om det me treng!
På kontoret sit direktør og minister - og føl sine lister;
for dei bestemmer kor hen du skal av!
I fjellvetets regel der står det so fint: Det er ingen skam å snu.
So no er eg vorten skikkeleg sint: - for dette er ikkje til å tru,
at alt so fungera so inderleg bra - må me for all del IKKJE HA!

Me reiste til Oslo - på Stortingsplassen,
og fortalde dei vise om "fjordatrassen"
Me trudde på deg som vestlending var,
korleis kunne du vere so hard?
At du som dei andre, no er å klandre!
Kvar blir det av sympati, tanke på helse
når kun direktører er verdt å frelse?
Nei, lat oss rive dei alle i håret, strø salt i såret
- og la dei ligge på gangen ut dette året!
Kvifor må verdas rikaste land,
spinka og spara kvar meinig mann,
mens de dela ut i bytter og spann!

Kvifor skal ungdommen kome til bygda;
alle som er der er mogeleg trygda.
Skule og sjukehus har de lagt ne'
- dermed de tvinga oss alle i kne!
Set foten ned og HALD FRED!

Liv laga: Høring om faglige krav


FRA LIV LAGAS NETTSIDER Helsedirektoratet har invitert til høring (pdf) av rapporten «Et trygt fødetilbud· Forslag til kvalitetskrav til fødeinstitusjoner». Rapporten skal danne grunnlaget for helseforetakenes arbeid med fødselsomsorgen, bl.a. foretakenes samarbeid med kommunene. Høringsfrist er 3. juni og vi ber våre medlemmer komme med innspill så raskt som mulig.

Nasjonalt råd for fødselsomsorg skal behandle rapporten i et møte 3. mai, og vi vil gjerne ha mest mulig på plass innen da. Kom gjerne med dine tilbakemeldinger i medlemsforumet! (Ikke forummedlem? Sjekk velkomstbrevet da du meldte deg inn i Liv laga). Alle, både medlemmer og andre, er velkomne til å kommentere under denne artikkelen også.

Bakgrunn
Regjeringen la fram Stortingsmelding (2008-2009) «En gledelig begivenhet. Om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg» våren 2009. Stortinget behandlet denne i mai samme år.

Helse- og omsorgsdepartementet ga de regionale helseforetak og Helsedirektoratet i oppdrag å samarbeide om et helhetlig tilbud til gravide, fødende og barselkvinner. Foretakene skulle
- iverksette tiltak som sikrer informasjon til kvinner om muligheter til valg av fødested, og kvinners rett til informasjon, veiledning og medbestemmelser når det gjelder keisersnitt, igangsetting av fødsel og smertelindring
- innen 1. juli 2010 utarbeide plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg sammen med berørte kommuner
- samarbeide med Helsedirektoratet om utarbeidelse av kvalitetskrav for fødeinstitusjoner og etablerer system som sikrer at kvalitetskrav følges opp
- videreutvikle perinatalkomiteenes rolle som ledd i å styrke kvalitetsarbeidet, Helsedirektoratet/Nasjonalt råd for fødselsomsorg trekkes inn i arbeidet.

Helse Sør Øst ønsket fortgang i prosessen, og 18. desember 2009 arrangerte Helsedirektoratet et oppstartsseminar. Der ble ulike tema fordelt mellom regionale grupper. På en felles samling 8. mars presenterte gruppene sine utkast for hverandre. Brukerene var representert ved Liv laga i Helse Sør-Øst, Ammehjelpen i Helse Midt og Fødsel i fokus i Helse Nord.

Etter samlingen fortsatte Helsedirektoratet og et utvalg fagfolk arbeidet med rapporten. Den endelige versjonen ble lagt fram 13. april 2010.

Liv lagas foreløpige vurdering
En artikkel i Klassekampen oppsummerer vårt syn. Rapporten bærer tydelig preg av hastverksarbeid. Med stramme tidsfrister er det ekstra viktig med god prosjektstyring og at de involverte får frigjort tid til å prioritere prosjektet. Dette skjedde dessverre ikke her.

Vi mener at begrepene og oppdragene burde vært bedre definert, samt at gruppene og medlemmenes arbeidsgivere skulle fått klarere instrukser om arbeidsmetode og tidsbruk. Gruppene løste oppgavene svært ulikt:

Helse Vest: Det har vært holdt åtte møter i gruppen, fire heldagsmøter, tre telefon- og et videomøte. I tillegg brukte gruppen ressurspersoner slik som andre leger, jordmødre, jurist m.m. til å løse oppdraget.

Helse Midt: Arbeidsgruppen har avholdt to heldagsmøter og for øvrig arbeidet individuelt med tildelte oppgaver og kommunisert via e-post.

Helse Sør-Øst: Gruppen møttes to ganger, ca. halv dag.

Helse Nord: Ingen møter.

I rapporten heter det:
Det foreligger ulike kriterier for å velge ut indikatorer som eksempel nytteverdi, relevans, vitenskapelig holdbarhet og gjennomførbarhet. De bør også være meningsbærende og forståelige, allment akseptert, velkjente og faglig velbegrunnet og forankret. For å velge ut og utvikle gode kvalitetsindikatorer bør man gjennomføre en systematisk prosess der man velger ut klinisk område for evaluering og organiserer en konsensusgruppe. Deretter er det viktig å fremstille en oversikt over eksisterende kunnskapsgrunnlag og praksis, velge ut kliniske indikatorer og standarder, utforme indikator - spesifikasjoner og utføre pilottesting før kvalitetsindikatorene settes i daglig og nasjonalt bruk.

Dette er langt fra hvordan prosessen har foregått i dette tilfellet. I stedet for å oppnå konsensus har én side fått stor innflytelse. Dermed øker faren for konflikt i etterkant. Vi er skremt over at en rapport som vil få store konsekvenser for fødselsomsorgen og sykehusene ellers, ikke er tuftet på et godt systematisk arbeid og faglig begrunnede anbefalinger.

Rapporten er et typisk eksempel på at hastverk er lastverk. Vi håper at resultatet etter høringsrundet blir langt bedre. Liv laga ønsker å levere et solid høringssvar og ber herved om innspill.

• Les saken på Liv lagas sider ved å klikke her eller på overskriften.

I fakkeltog for retten til et kortere liv?


Vårt Land presenterte på forsiden lørdag 17. april en sak om lokalsykehusene, under overskriften "Går i fakkeltog for retten til et kortere liv". Ordene var sitat fra Erik Fosse, som er kirurg og leder for Intervensjonssenteret ved Rikshospitalet, et senter som utvikler og prøver ut ny teknologi for sykehusene.

For ordens skyld er det kanskje greit å opplyse av det ikke er noen motsetning i å engasjere seg for lokalsykehusene og å være tilhenger av sentralisering av høyspesialiserte funksjoner! Utviklingen med sentralisering av høyspesialiserte funksjoner har pågått i mange år allerede. Den påvirker oppgavene på lokalsykehusene så vel som sentral- og regionalsykehusene. Det vi ønsker, er at lokalsykehusene skal gi oss nærhet til behandling av vanlige skader og sykdommer, samt fødetilbud. Det er lokalsykehusene godt kompetente til, og da kan store pasientgrupper slippe unødvendig lange transporter til store (og dyrere) sykehus.



VÅRT LAND Advarer mot fakkeltogene Den teknologiske utviklingen tvinger fram sentralisering, ellers blir helsevesenet fryktelig kostbart og etter hvert farlig, mener Erik Fosse, leder for Intervensjonssenteret.


Debatten om lokalsykehusene er helt nødvendig å ta, mener Fosse. Han har jobbet som kirurg i mange år, og de siste 15 årene har han ledet Intervensjonssenteret ved Rikshospitalet, et senter som utvikler og prøver ut ny teknologi for sykehusene.
En av tilhørerne mente Fosse burde fått en time på NRKs «Redaksjon én» til å holde dette foredraget, så ville vi løst hele problemet.
– Da kommer fakkeltogene, vet du. Jeg pleier å si at de går i fakkeltog for retten til et kortere liv, svarte Fosse.

Radikalt endret
Hans budskap er at sykehusene jobber på en helt annen måte enn for bare 20 år siden, og at det må endre sykehusstrukturen.
– Det er fryktelig naivt å tro at det ikke får konsekvenser for lokalisering når innmaten i -sykehusene endrer seg så drastisk. Dette er min kjepphest, sier Fosse.
Han forklarer hvordan blant annet kikkhullsteknologi har forandret kirurgien fra 1950-tallet. Da begynte man å bruke- røntgenbilder ikke bare til diagnostikk, men også underveis i operasjonene. I 1987 ble den første galleoperasjonen i verden med kikkhullsteknologi gjort. Man gikk inn med små instrumenter gjennom lysken og slapp å skjære opp buken. På 1990-tallet begynte man med dette også i Norge. Nå skjer 90 prosent av galleoperasjonene i Norge med kikkhullsteknologi, ifølge Fosse. Han peker på at denne teknologien brukes til langt mer og videreutvikles stadig.

Robotrevolusjon
Men den teknologiske utviklingen koster penger og krever en helt annen organisering. Fosse bruker da Vinci-roboten som eksempel. Roboten har vært en suksess når det gjelder fjerning av prostata. Før roboten kom tidlig på 1990-tallet gjorde alle de urologiske avdelingene i Norge 10–30 slike prostataoperasjoner i året.
Roboten koster 15 millioner kroner og krever mye av personalet som skal bruke den. Sykepleierne må være de samme hver gang, og helst må man ansette en ingeniør som passer på at roboten virker som den skal.
– Da har vi ikke råd til å operere bare 20 i året, men 200 slik Radiumhospitalet gjør i dag. Det betyr at de andre som ikke har roboten må slutte å gjøre disse operasjonene, sier Fosse.
Det som ofte skjer, er at leger andre steder sier at de også vil ha robot. I Norge finnes det nå Da Vinci-robot på Radiumhospitalet, Aker sykehus, i Skien og Bergen. I Stavanger ville en person gi en slik robot til sykehuset der, men sykehusmiljøet sa nei fordi man ikke trengte flere.
– Teknologien tvinger fram sentralisering. Det truer likhetsprinsippet i norsk helsevesen. Etter hvert blir denne ulikheten så stor at småsykehusene leverer et helt annet produkt enn det sykehus med denne roboten kan.

Inn og ut på dagen
Et annet trekk er at stadig flere inngrep gjøres slik at pasienten reiser hjem samme dag. Fosse forteller at da han gjorde galleoperasjoner på 1970-tallet lå pasienten minst én uke på sykehus.
Utviklingen av dagbehandling ved norske sykehus er mer enn tredoblet fra 1999 til 2005. Fosse kaller det en slags tsunami. Sykehusene konsentrerer seg om behandlingen, og sender stadig sykere pasienter hjem til primærhelsetjenesten.
– Pasientene er bare noen timer hos den helsetjenesten som bruker cirka 70 prosent av kostnadene i Helse-Norge. Primærhelsetjenesten som får 20–30 prosent av pengene skal ta seg av pleie og oppfølging. Det er en kjempeutfordring når vi ser hastigheten dette går i.

Ikke innført
Fosse mener samhandlingsreformen egentlig burde kommet i 2001. Fortsatt er den forrige helsereformen ikke fullført. Fosse snakket i 2001 flere ganger med helseminister Tore Tønne om reformen som overførte ansvaret for sykehusene fra staten til de regionale helseforetakene. Tønne sa da at det viktigste var at kapitalkostnadene skulle bli en del av sykehusøkonomien.
– Han var industrimann og forsto at sykehusene var helt avhengige av maskinene og teknologien, og at dette må bli en del av måten du planlegger sykehusenes økonomi på. Det er en del av helsereformen som ikke er innført ennå. Det er ikke rart at vi har litt problemer.

Revolusjon
Fosse påpeker at utviklingene i sykehusene har mye til felles med den industrielle revolusjon, der man gikk fra håndverk der selve håndverkeren var viktigst, til industrien der maskinene tok over mye av arbeidet.
Lederen for Intervensjonssenteret etterlyser en styringsmodell som er bedre tilpasset utviklingen. Han mener politikerne gang på gang blander seg inn i lokaliseringsvedtak som helseregionene har gjort. Dessuten er politikerne på full fart inn styrene for helseregionene igjen.

Fosse sammenligner debatten om lokalsykehusene med diskusjonen i Forsvaret om å legge ned militæranlegg. På samme måte som militærleirene var viktige for mange lokalsamfunn, gir sykehusene arbeidsplasser og skatteinntekter, gjerne fra leger- som ligger på inntektstoppen i kommunen.
– Det er mange ting ved lokalsykehuset som er en viktig del av identiteten til et lokalsamfunn. Det er vel det diskusjonen i Molde og Kristiansund handler om.

Men Fosse advarer
Med de nye teknologiene som er på full fart inn i sykehusene, blir det kostbart og etter hvert farlig å ikke sentralisere. Personalet på sykehusene må gjøre de avanserte operasjonene på visst antall pasienter for å mestre det godt nok.
– Vi trenger en styringsmodell som klarer å skjære gjennom dette veldige behovet og presset fra kommunene og de medisinske og faglige hensynene på den andre siden, sier Fosse.

• Les saken i nettutgaven i Vårt Land ved å klikke her eller på overskriften

Vårt Land: Kommentar til Fosse fra koordinator i Folkebevegelsen


I papirutgaven av Vårt Land er det til saken om fakkeltogene også en sidesak, under overskriften "Typisk Oslo-kirurg", der Folkebevegelsens koordinator har fått kommentere Fosses synspunkter:


At oslobaserte kirurger taler for sentralisering er ikke noe nytt, er kommentaren fra Bente Øien Hauge, koordinator for Folkebevegelsen for lokalsykehusene. Hun mener Fosse snakker ut fra en hverdag preget av avansert teknologi som ikke vil være aktuell for lokalsykehusene.
– Mange av disse legene burde prøve å jobbe på mindre sykehus og legekontorer i distriktene, så fikk de kanskje et litt annet og mer helhetlig perspektiv, sier Øien.

Ifølge Øien er det «vanlige» sykdommer lokalsykehusene skal ta seg av, og akutte tilfeller.
– I debatten om lokalsykehusene er det dessverre blitt vanlig å argumentere for å sentralisere det alminnelige, mens begrunnelsen hentes fra kravene til det avanserte. Vi som kjemper for lokalsykehusene våre kan gjerne reise langt for planlagte, avanserte inngrep. Men når et ungt par venter barn, når guttungen brekker armen og når gamlemor får lungebetennelse, da vil vi ha hjelp på lokalsykehuset vårt, sier hun.

Øien mener mye av det Fosse snakker om, er sentralisert til større sykehus fra før.
– En del høyspesialiserte inngrep skal kanskje heller flyttes fra sentralsykehusene til universitetssykehusene, men det har ikke noe med lokalsykehusene å gjøre.
Hun mener at sentralisering av akuttfunksjonene er «et kraftig overgrep mot en stor pasientgruppe».

Oppdragsdokument 2010: Har droppet Soria Moria-formulering om lokalsykehus


KOMMUNAL RAPPORT (©NTB) Helsedepartementet har i flere år gitt helseforetakene beskjed om at lokalsykehusene er fredet. Formuleringen om dette er hentet fra Soria Moria-erklæringen. Men i 2010 er beskjeden fjernet.

Hvert år siden 2005 har regjeringen lagt inn et avsnitt om lokalsykehus og akuttfunksjoner i oppdragsdokumentet som helseforetakene skal styre etter.

Dokumentet har også inneholdt formuleringen «ingen lokalsykehus skal legges ned», en formulering som er hentet fra Soria Moria-erklæringen.

Men i oppdragsdokumentet for 2010 er hele avsnittet om lokalsykehus fjernet, skriver Dagsavisen.

– Vi må få en gjennomgang og en skikkelig forklaring fra departementet på hvorfor dette har skjedd, sier stortingsrepresentant Kjersti Toppe fra Senterpartiet.

Hun synes det er merkverdig at et så sentralt punkt ikke står i oppdragsdokumentet.

KrF-leder og tidligere helseminister Dagfinn Høybråten er veldig overrasket over at Soria Moria-erklæringen følges opp på denne måten.

– Dette dokumenterer at helseforetakene har fått grønt lys fra helseministeren til å gå videre med disse strukturendringene. Jeg kan ikke forstå at resten av regjeringen kan leve med dette, sier han.

• Les saken i Kommunal Rapport ved å klikke her eller på overskriften

søndag 18. april 2010

Lokalsykehus viktige for eldre pasienter

I disse tider, hvor det foreslås å erstatte lokalsykehus med distriktsmedisinske sentre o.l., kan det være interessant å kikke tilbake på rapporten som Helsedirektoratet la frem for et par år siden. I omtalen av rapporten slås det bl.a. fast "Eldre pasienter skal ha samme tilgang til spisskompetanse ved behov som befolkningen ellers." Hvordan man skal kunne oppnå lik tilgang til spisskompetanse for eldre ved å flytte dem fra spesialisthelsetjenesten til et lavere nivå som DMS, fremstår som mildest talt underlig … I rapporten står det bl.a.: "Akuttilbud til eldre pasienter med akutt funksjonssvikt, akutt hjerneslag eller andre akuttgeriatriske tilstander vil være en naturlig del av lokalsykehusfunksjonen."


HELSEDIREKTORATET (NOVEMBER 2007) Lokalsykehusene vil spille en viktig rolle når spesialisthelsetjenestene for eldre skal styrkes. Det er en av konklusjonene i Sosial- og helsedirektoratets rapport «Respekt og kvalitet».

Det er behov for å bedre spesialisthelsetjenestene til eldre. Det slår regjeringen fast i Nasjonal helseplan. I en ny rapport om styrking av spesialisthelsetjenester for eldre beskriver Sosial- og helsedirektoratet mål og strategier for å oppnå dette.

Lokalsykehusene vil spille en viktig rolle i å bedre disse tjenestene. Nærhet og lokalkunnskap er sentrale verdier i helsetjenesten for eldre. Nært samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten er viktig for en helhetlig helsetjeneste for de eldre pasientene.

Lokalsykehusenes vektlegging av breddekompetanse fremfor spisskompetanse vil legge til rette for en bredere tilnærming til eldre pasienter med flere sykdomstilstander og sammensatte problemer. Sosial- og helsedirektoratet anbefaler derfor at lokalsykehusene blir et tyngdepunkt i spesialisthelsetjenesten for eldre. Eldre pasienter skal ha samme tilgang til spisskompetanse ved behov som befolkningen ellers.

Samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten er også viktig innenfor psykisk helsevern. Rapporten fokuserer derfor på de distriktspsykiatriske sentrene og deres rolle og oppgaver i forhold til de eldre pasientene.

Det er et viktig at spesialisthelsetjenesten fremmer eldres evne til å mestre egen sykdom og funksjonssvikt. Spesialisthelsetjenesten må møte disse pasientene med respekt og holdninger som understøtter deres verdighet, og tilby tjenester som er tilpasset eldres individuelle behov. Dette krever kompetanse om aldringsprosessen og eldres sykdommer og sykdomsforløp. En bred tilnærming til eldre pasienter med vekt på tidlig rehabilitering ved akutt funksjonssvikt bør innarbeides både i grunnutdanning og spesialistutdanning.

Shdir anbefaler også at kompetansen om eldre pasienter og tjenester de har behov for styrkes gjennom økt satsing på utdanning, kompetanseheving og forskning.

Rapporten er utarbeidet i samarbeid med de regionale helseforetakene og konsentrerer seg om seks innsatsområder.

• Klikk her eller på overskriften for å komme til denne saken på Helsedirektoratets sider

• Klikk her for å laste ned rapporten "Respekt og kvalitet"

fredag 16. april 2010

Gravide med mindre enn to uker igjen til fødsel og lang vei rådes til å ta kontakt med fødeinstitusjonen


AFTENPOSTEN Etter kort tids åpning av luftrommet i Nord-Norge, er det igjen duket for full stans. I tillegg får Helsevesenet utvidede fullmakter på grunn av askeskyen.
(…)
Statsrådene i Samferdselsdepartementet og Helsedepartementet holdt fredag pressekonferanse i forbindelse med askeskyen fra Island.
Der kom det fram at luftrommet i Nord-Norge igjen blir stengt.
(…)
På pressekonferansen ble det opplyst at Helse Nord nå har fått fire nye ambulanser for å få hjelp ut til grisgrendte strøk.
I statsråd i dag fikk helseministeren også mulighet til å beordre helsepersonell og rekvirere utstyr.

Det ble i tillegg presisert at gravide bør ta særlige forholdsregler dersom de er langt fra sykehus.
- Vi råder fødende som befinner seg langt fra institusjonen om å ta kontakt med fødeinstitusjonen hvis det er mindre enn to uker før fødsel, sier en representant for Helsedirektoratet.

• Les hele saken i Aftenposten ved å klikke her eller på overskriften

AVLYST (Vårsamling for Folkebevegelsen for lokalsykehusene 17. og 18. april 2010)

SAMLINGEN MÅ DESSVERRE AVLYSES, FORDI EN STOR DEL AV DE PÅMELDTE ER AVHENGIG AV FLY FOR Å DELTA. OG LUFTROMMET I NORGE ER SOM KJENT STENGT INNTIL VIDERE.

Eventuelle spørsmål kan rettes til koordinator på epost bente.oien.hauge@online.no eller mobiltelefon 90 75 96 24.

torsdag 15. april 2010

ET TILBAKEBLIKK: Kronikk fra november 2007

Kronikken under skrev Oddmund Hoel, Jostedalsaksjonen for føden i Lærdal og Bente Øien Hauge, Forsvar Lærdal sjukehus/Folkebevegelsen for lokalsykehusene til Klassekampen i november 2007 i forbindelse med at Nasjonalt Råd for fødselsomsorg la ned sine verv. Den kan være verdt å ta frem og kikke på nå. Vi trodde da at departementets signaler om "større vekt på lokale forhold, faktisk (dokumentert) kompetanse og kvalitet enn på strenge krav til struktur og fødselstall" ville være reelle. Men etter gårsdagens lansering av rapporten "Et trygt fødetilbud" fra Helsedirektoratet ser det dessverre ut til at vi stort sett har fått det samme gamle budskapet, dårlig emballert i ny innpakning.


FARVEL TIL NASJONAL RÅD FOR FØDSELSOMSORG

Nasjonalt råd for fødselsomsorg har gått av i protest mot helseminister Sylvia Brustad, og rådsleiar Pål Øian klagar over den manglande viljen og evna hjå departementet til å gjennomføra den vedtekne nivåinndelinga av fødselsomsorga. Dette er ein avgang og ein kritikk Brustad kan ta med knusande ro.


Nasjonalt råd var ei lita gruppe fagfolk som det siste tiåret har lagt alle premissar for politikken innanfor fødselsomsorga. Resultatet har vore nedlegging av fødeavdelingar i distrikta, store lokale protestar og uro kring helseføretaka.

Statens helsetilsyn gjekk i 1997 inn for ei nivåinndeling med krav om 40 fødslar for fødestove, 400 fødslar for fødeavdeling og 1500 fødslar for kvinneklinikk ut frå omsynet til nok treningsvolum per tilsett.

I forarbeida frå utval og departement vart det streka under at 400-grensa ikkje skulle vera absolutt. Distriktsomsyn skulle telja med, og nivåinndelinga skulle berre vera "rettleiande" for sjukehuseigar. Det var saksordførar Sonja Sjøli (H) som fekk sosialkomiteen og Stortinget med på vedtaket om at nivåinndelinga skulle gjerast "gjeldande".

Like viktig var det at Sjøli fekk Stortinget med på å oppretta Nasjonalt råd som eit instrument for gjennomføringa av nivåinndelinga. Ideen om eit slikt råd var lansert av Øian sjølv i 1999 utan at departementet følgde det opp. Men i Stortinget hadde fødestovealliansen ei fast støtte i jordmora Sjøli som etter eige utsegn såg lyset i under ein "strålande" heimefødsel i 1981. Av fagpersonar er det, utanom Øian, særleg gynekologen Bjørn Backe i lag med tidlegare leiar av Jordmorforeningen, Nina Schmidt, som har gått att i sentrale faglege og politiske roller gjennom ti år.

Det har aldri vore fagleg semje om grunnlaget for nivåinndelinga. Særleg har det vore strid om ein kan gjera ei så sikker førehandsutveljing av risikofødslar ("seleksjon") at fødestover utan akuttberedskap er trygge nok, slik Nasjonalt råd har hevda. I Tidsskrift for den norske legeforening har Dag Moster, Rolv Terje Lie og Trond Markestad meint at Nasjonalt råd burde ta den faglege usemja meir på alvor og peika på at mandat og samansetjing er einsidig. Også Kunnskapssenter for helsetjenesten har peika på at det er utilstrekkeleg forskingsgrunnlag for å konkludera sikkert om resultata på fødestover utan akuttberedskap.

I den faglege debatten har fødestovealliansen stått fram som forsvararar av ei desentralisert fødselsomsorg. Men i realiteten står dei for ei sentraliseringsline gjennom omdanning av fødeavdelingar til fødestover i distrikta. Erfaringane både frå Lærdal og Mosjøen viser ein dramatisk nedgang i kor mange som får høve til å føda lokalt etter omlegginga til fødestove: under 30%. Dette er i strid med WHO si tilråding om at fødande skal ha nærleik til omsorg.

Dei omleggingane frå fødeavdeling til fødestove i distrikta som Nasjonalt råd har hjelpt til med (Lærdal og Mosjøen), har vore lite vellukka. For Narvik er vedtaket reversert, og for dei andre om lag 14 fødeavdelingane som har mindre enn 400 fødslar, er det ikkje gjort endringar. Nasjonalt råd gav sjølv opp distrikta for eit par år sidan og har sidan 2006 prioritert det ukontroversielle arbeidet for eit meir differensiert fødetilbod ved større fødeavdelingar og kvinneklinikkar.

I det ferske problemnotatet som rådet gjekk av i protest mot, har Helse- og omsorgsdepartementet varsla ein ny kurs. Her blir det opna for å oppheva skiljet mellom fødestove og fødeavdeling. Departementet peikar på at det kan vera meir fornuftig å leggja "større vekt på lokale forhold, faktisk (dokumentert) kompetanse og kvalitet enn på strenge krav til struktur og fødselstall".

Dersom denne politikken blir vedteken, opnar det for betre løysingar, til dømes i Lærdal. Der blir 70% av dei fødande sende til andre sjukehus berre fordi det står "fødestove" på skiltet trass i at ein har gynekolog i beredskap og kunne teke mange fleire. Med nye retningsliner vil ein kunna skåna fødekvinnene og deira næraste for unødige psykiske, fysiske og praktiske belastningar i samband med det som skal vera eit av livets store høgdepunkt.

Utforminga av helsetilbodet er både fag og politikk. Nasjonalt råd har lenge vore på vikande front på båe område. Me gler oss både over notatet frå departementet og avgangen til rådet. Båe delar ber bod om lysare tider for fødselsomsorga i distrikta.

Jostedalen/Lærdal, november 2007
Bente Øien Hauge, Forsvar Lærdal sjukehus/Folkerørsla for lokalsjukehusa
Oddmund Hoel, Jostedalsaksjonen for Føden i Lærdal