fredag 26. november 2010

Gjev tilsette fri for å demonstrere


FJORDABLADET Fleire bedrifter i Eid gjev tilsette fri med lønn dersom dei vil reise til Oslo for å demonstrere mot nedlegging av Nordfjord sjukehus. – Vi ønskjer å fronte at framtida for sjukehuset er viktig både for befolkninga og for næringslivet, seier dagleg leiar i Opal AS, Ole Petter Henden.

Opal AS har 22 tilsette, Eid Elektro AS har 32 tilsette og Coop Mega har om lag 30 tilsette. Dei tre Eida-bedriftene har bestemt seg for å vere aktive med i kampen for å oppretthalde Nordfjord sjukehus og har tilbode sine tilsette fri med lønn for å vere med på den store landsomfattande sjukehusaksjonen som skal gå av stabelen ved Stortinget i Oslo 6. desember frå klokka 16.00 til 17.00. Ole Petter Henden i Opal, Ove Kjøllesdal i Eid Elektro og Frode Taklo i Coop Mega oppmodar alle andre bedrifter om å gjere det same.

Det vil bli sett opp bussar, og folk kan melde seg på via servicekontora i kommunane. Også folk som bur i Oslo-distriktet vert oppmoda om å ta med seg lommelykter og delta.


– Uhaldbart
– Å oppretthalde eit fullverdig lokalsjukehus er heilt avgjerande for befolkninga og næringslivet i Nordfjord. Det er heilt uhaldbart at befolkninga i Nordfjord skal bli fråtekne sjukehustilbodet, seier Ole Petter Henden. Han er overtydd om at dersom Nordfjord sjukehus no vert rasert, vil det bety slutten på Helse Førde og også starten på slutten for Sogn og Fjordane fylkeskommune. Dersom store delar av Nordfjord no orienterer seg nordover, vil både behovet for eit eige helseføretak og for fylkeskommunen blir kraftig redusert.


Varig svekking
Sjukehuset er ein svært viktig faktor både i forhold til å vere ein tryggleikbase og i forhold til arbeidsplassar og utviklinga av næringslivet i regionen.

– Det er veldig viktig for næringslivet i heile Nordfjord å ha nærleik til sjukehustenester. Sjukehuset er også viktig for Nordfjord som arbeidsplass, seier Ove Kjøllesdal i Eid Elektro. Næringslivet ser på sjukehuset som samfunnmessig veldig viktig for utviklinga av regionen.

– Politikarane må sjå på heilskapen. Nedlegging vil bety ei varig svekking av Nordfjordregionen som langt overgår eventuelle besparelser, seier Ole Petter Henden.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

Nektar å godta nedlegging


FJORDABLADET Nordfjordrådet nektar å godta ei omlegging av Nordfjord sjukehus til eit lokalmedisinsk senter og leiar Gunn R. V. Helgesen seier at dei vil be om eit møte med helse- og omsorgsministeren om saka.

Fem av ordførarane i Nordfjord var i ettermiddag samla til ekstraordinært møte på Nordfjordeid der dei drøfta framlegget frå administrasjonen i Helse Vest om å legge ned Nordfjord sjukehus. Slik ordførarane ser det, vil sjukehuset bli omdanna til eit medisinsk senter dersom Helse Vest-styret vedtek dei føreslegne endringane som mellom anna inneber nedlegging av fødeavdelinga på Nordfjordeid og eit samarbeid med Volda sjukehus på dette området.

Nordfjordråd-leiar Gunn R. V. Helgesen seier til Fjordabladet at Nordfjordrådet vil sende brev til Helse Vest der dei gjev uttrykk for at Nordfjord-kommunane ikkje kjem til å godta det som i realiteten er ei nedlegging av Nordfjord sjukehus og omgjering til eit lokalmedisinsk senter. Dei meiner at det er i strid både med foretakslova og politiske dokument at det regionale helseføretaket skal kunne avgjere så store strukturendringar. Vedtak om så gjennomgripande strukturendringar må avgjerast på regjerings/stortingsnivå.

Nordfjordrådet etterlyser mellom anna analyser av konsekvensar og risiko ved å legge ned fødeavdelinga på Nordfjordeid.

Helgesen seier at det som no er i ferd med å skje også vil svekke sentralsjukehuset. For kvart grep som vert gjort som medfører at pasientar reiser ut av fylket, vil også sentralsjukehuset miste pasientgrunnlag.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskriften

ÅRDAL ARBEIDARPARTI: REGJERINGA SI STYRING AV SPESIALISTHELSETENESTA FRAMSTÅR SOM LITE TRUVERDIG


Fråsegn frå medlemsmøte i Årdal AP 25 november 2010.

I Soria Moria erklæringa og i ei rekkje andre dokument som har kome frå regjeringa, går det fram at:
• Dagens desentraliserte sjukehusstruktur skal leggjast til grunn for det vidare arbeidet. Dette vil sikre nærleik til akuttfunksjonar og fødetilbod.
• Lokalsjukehusa skal vidareutviklast for å ha ein viktig funksjon i den heilskaplege helsetenesta også i framtida
• Ingen lokalsjukehus skal leggjast ned
• Geografi og tilgjenge skal leggjast til grunn ved vurdering av behovet for tal sjukehus som har døgnkontinuerleg akuttmedisinsk beredskap

Alt dette har vorte streka under av representantar for regjeringa – seinast av helsesministeren då ho vitja Årdal tidlegare i år.

Årdal arbeidarparti har stor forståing for at veljarane ikkje ser samsvar mellom det som vert uttalt frå regjeringa og det som faktisk skjer i helseforetaka.

Gjennom fjerning av fødetilbodet ved Lærdal sjukehus –slik som det no vert føreslege av administrasjonen i Helse Vest – går helseføretaket i stikk motsett retning av å sikre nærleik til fødetilbod.

Årdal arbeidarparti ottast ei utvikling der lokalsjukehus vert døypte om til lokalmedisinske senter utan akuttfunksjonar og fødetilbod. Vi ser på dette som nedlegging av lokalsjukehus.

Årdal arbeidarparti krev at regjeringa tek styring med helseforetaka og sikrar ei utvikling som er i samsvar med det som er uttalt - munnleg og skriftleg – frå regjeringa si side.

Nasjonal helse- og omsorgplan skal leggjast fram som ei eiga stortingsmelding våren 2011. I desse dagar har regjeringa lagt til rette for ei open netthøyring – ”Fremtidens helsetjeneste; trygghet for alle” - som skal danne grunnlag for stortingsmeldinga.
Årdal arbeidarparti finn det uforståeleg og meinigslaust at prosessane i helseføretaka får føregå slik som i dag, utan at omstillingane kjem som ein del av regjering og Storting si handsaming av nasjonal helse- og omsorgplan. Nedbygging av lokalsjukehusa vil ikkje gje ”trygghet for alle”.

Årdal arbeidarparti ottast at dersom ikkje regjeringa syner klår vilje til å styre helseforetaka i rett retning, vil vi oppleve ei veljarflukt ved det komande kommune- og fylkestingsvalet.

For Årdal AP
Hilmar Høl

Har Voss kapasitet til å ta over dei fødande frå Lærdal sjukehus?


NRK SOGN OG FJORDANE Voss sjukehus meiner dei har stor nok kapasitet til å ta over fødande frå Lærdal sjukehus. Kommunejordmora i Årdal er skeptisk.

Dersom den forsterka fødestova i Lærdal vert lagd ned slik helseføretaka ønskjer, vil fire av åtte kommunar i Indre Sogn hovudsakleg bruke fødeavdelinga på Voss.

– Fryktar mykje reising
Men kommunejordmor i Årdal, Rigmor Cruickshank, fryktar det vil gå utover dei fødande.
– Det er det vi slit veldig med, at vi sender dei til Voss. Vi er nøydde til å sende dei tidleg fordi vi har så lang veg. Då er det ofte at det går over, eller at det er så tidleg at dei skal bruke eit døgn eller to til. Då vert dei ofte returnerte frå Voss, seier Cruickshank.

LES OGSÅ: Legg ned føden i Eid og i Lærdal
Årsaka er at Voss sjukehus ikkje har pasienthotell. Dersom fødestova i Lærdal vert lagd ned, er dei næraste alternativa for gravide kvinner i Indre Sogn sjukehusa i Førde og på Voss.

Sørsida vil bruke Voss
For kommunane på nordsida av Sognefjorden vil hovudtyngda av dei fødande reisa til Førde. På sørsida nyttar så og seia alle fødande i Aurland og Vik sjukehuset på Voss også i dag.

Men gravide årdalskvinner som ville valt Lærdal i dag, kjem til å nytta Voss i framtida, trur Cruickshank.

– Tyngda vert nok på Voss.
Det same er mest sannsynleg for fødande lærdalskvinner, opplyser kommunejordmora i Lærdal. Utfrå fødselstala i 2010 ville Voss ha fått om lag 40 fleire fødslar frå dei to sognakommunane utan fødestova i Lærdal.

Har kapasitet
Det er uproblematisk for Voss å ta i mot fødande sognekvinner, meiner sjukehusdirektøren.
– Vi har per i dag ca 500 fødslar per år. Om vi kjem opp i 550 vil det heilt klart vere innan det vi har kapasitet til. Eg vil tru vi kan klare opp mot 600 fødslar, seier direktør Rolf Abrahamsen ved Voss sjukehus.

– Like langt frå Bergen
Jordmora i Årdal er likevel skeptisk.
– Det har hendt at eg har frakta pasientar opp dit tre gonger i løpet av dei tre siste døgna før dei skal føde. Då er dei heilt utslitne når dei skal føde, seier Rigmor Cuickshank.

Men Abrahamsen viser til deira erfaringar frå Hordaland.
– Vi har ganske mange fødande frå Bergens-regionen som har minst like lang avstand. Dei vel Voss frivillig, så eg må jo då tru at dei ikkje ser på dette som noko problem.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

torsdag 25. november 2010

Busser fra Nordfjord


Landsomfattande markering for bevaring av lokalsjukehusa 6. desember

Folkeaksjonen for bevaring av Nordfjord sjukehus skal den 6. desember arrangere busstur til Oslo for å delta i ei landsomfattande markering for bevaring av lokalsjukehusa. Alle vert oppmoda om å melde seg på bussturen.

Påmelding kan sendast til servicekontroet i kommunen anten ved å ringe tlf. nr. 5788 5800 eller sende epost til : post@eid.kommune.no

Ved spørsmål ta kontakt med folkeaksjonsleiaren Svein Hansen mb.tlf. 91865789


Folkeaksjonen har sendt ut følgjande annonse om turen:

TUR TIL OSLO DEN 6. DESEMBER 2010.

LANDSOMFATTANDE MARKERING FOR BEVARING AV LOKALSJUKEHUSA


TID OG STAD: 6. DESEMBER VED STORTINGET FRÅ kl 1600

Ver med å fyll opp 4 bussar frå Nordfjord



FRÅ EID KL.06.00 OPPMØTE VED BUSSSTASJONEN PÅ EID

(Matpause Cinclair 1000-1045)


TIL OSLO CA. KL.15.00 RETUR frå OSLO CA.KL. 19.00



PÅMELDING SNARAST (BINDANDE) TIL:

EID KOMMUNE TLF: 57 88 58 00 (resepsjonen)

SKRIV NED NAMN , ADR. OG TELEFON/ MOBIL NR.



PRIS: KR. 800,- PR. PERSON TUR/RETUR BETALAST VED PÅSTIGING

VI TEK MED MINST TO LOMMELYKTER PÅ KVAR OG MASSE GODT HUMØR SÅ BLIR DET EIN MINNERIK TUR.

FRITT VAL NÅR DET GJELD BRUK AV PLAKATAR.



VIKTIG:

DEI SOM HAR KJENTFOLK I OSLO! FÅ DEI TIL Å STILLE OPP FRAMFOR STORTINGET FRÅ KL.16.00 - 1700 MED LOMMELYKT



Er det ting som er uklart, ta kontakt med Svein Hansen mobil nr. 918 65 789.

• Les saka på Eid kommune sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

onsdag 24. november 2010

Sp avviser fødenedlegging


NRK SOGN OG FJORDANE Helse Vest sitt framlegg om å leggje ned fødetilbodet i Eid og Lærdal er eit uakseptabelt brot på Soria Mora-erklæringa, meiner Senterpartiet.

– Det kan ikkje vere endeleg dersom Helse Vest kjem til eit vedtak om å legge ned, seier Kjersti Toppe (Sp), første nestleiar i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Ho krev at helseministeren stoppar den planlagde fødenedlegginga.

– Må på bordet til statsråden
Får administrerande direktør i Helse Vest, Herlof Nilsen, det som han ønskjer, blir fødetilbodet både i Lærdal og på Nordfjordeid nedlagt.

Dette går fram av innstillinga frå Helse Vest, som vart lagt fram i går. Dei fødande i Nordfjord må reise til sjukehuset i Volda på Sunnmøre, medan kvinnene frå Indre Sogn må føde i Førde og på Voss.

– Det er slått fast i føretakslova at vesentlege endringar som til dømes fødetilbod og akuttkirurgi, ikkje kan gjerast av verken Helse Førde eller Helse Vest. Dette skal på bordet til statsråden og avgjerast der, seier Toppe til NRK.no.

Ikkje imponert over Senterpartiet
Fylkesleiar i KrF, Trude Brosvik, er ikkje imponert over Senterpartiet sin innsats i denne saka. Ho meiner regjeringa burde løyve meir pengar til sjukehussektoren for å unngå reduksjonar.

– Senterpartiet seier dei ikkje vil legge ned lokalsjukehus, men dei sit i ei regjering som gir så knappe rammer at forslaget som ligg føre er einaste utveg, seier Brosvik til NRK.no.

Også det ortopediske tilbodet skal sentraliserast i Førde.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta

Styremøte i Helse Førde: Sogndal torsdag 25. november kl. 10.30


Styremøte 25.11.2010
Møtestart kl 10.30. Møtestad: Indre Sogn Psykiatrisenter, Rutlin i Sogndal.

Sakene til styremøtet:

Saksliste HF 25. november 2010
Skriv og meldingar
Styreprotokoll HF 22.10.2010
Styresak 069-10 O Ad si orientering
Styresak 070-10 A Rapportering frå verksemda per oktober 2010
Styresak 071-10 A Oppfølging BUP i HF
Verksemdsrapport KIR oktober 2010
Verksemdsrapport MED oktober 2010
Verksemdsrapport PHV oktober 2010
Verksemdsrapport Stab og stotte oktober 2010


NB! Styremøtet er ope for alle interesserte! Frå Forsvar Lærdal sjukehus vert vi tre på tilhøyrarbenken. Klikk her eller på overskrifta for å laste ned sakspapira.

Leserinnlegg: En aktiv legeforening i sykehusdebatten


LESERINNLEGG AV TORUNN JANBU, PRESIDENT I DEN NORSKE LEGEFORENING

Sergio Manzetti ved Vestlandsforskning etterlyser Legeforeningen i debatten om lokalsykehus (Sogn Avis 15.11).

Våre meninger om lokalsykehus, organisering og faglig innhold i spesialisthelsetjenesten formidles aktivt i møter med politikere, helsemyndigheter og befolkningen gjennom media.

Legeforeningen tar ansvar og bruker sin medisinsk faglige kompetanse som grunnlag for helsepolitisk arbeid i en rekke saker. Det gjør vi også i sykehusdebatten.

Allerede i vår rapport fra 2006 - Lokalsykehusenes fremtidige rolle - beskriver vi hvilke helsetjenester og hvilken kompetanse det er behov for på lokalsykene. Det må stilles nasjonale minstekrav til innholdet i lokalsykehus med akuttfunksjoner.
Legeforeningen etterlyser nå en Nasjonal sykehusplan. Den må inneholde nasjonale minstekrav til hvilke helsetjenester som skal tilbys på et sykehus, hvor mange sykehus vi skal ha og hvor de skal ligge. Det må tas geografiske hensyn i områder med spredt bosetting og store avstander.

Et lokalsykehus må kunne ta imot pasienter med de vanligste sykdommer og skader som krever diagnostisering og behandling i spesialisthelsetjenesten. Det utgjør 60-70 prosent av pasientene i norske sykehus. Innen psykisk helsevern må Distriktspsykiatriske sentra (DPS) ivareta lokalsykehusfunksjonen - med godt kvalifisert personell og døgnmottak.

For å kunne skjøtte denne oppgaven, må et lokalsykehus med akuttoppgaver ha akuttberedskap i indremedisin, generell kirurgi og anestesi og tilgang til klinisk-kjemiske og radiologiske tjenester. Lokalsykehus uten akutt kirurgi gir ikke nødvendig breddekompetanse for å gi pasientene sikker diagnose. Over halvparten av pasientene har en uklar tilstand når de kommer til sykehuset. Vondt i magen hos en gammel kvinne kan være forstoppelse, blodpropp eller tarmslyng som må opereres. Det krever ofte vurdering av både kirurg og indremedisiner - og over tid. Vi vet at når det er mistanke om mer kompliserte indremedisinske tilstander, så blir disse pasientene ”kjørt forbi” sykehus uten akuttkirurgi. Det skaper en ond sirkel; det indremedisinske fagmiljøet ved slike sykehus kan da etterhvert bli snevrere og med mindre erfarning på de alvorligste akutte tilstandene. Det medfører også rekrutteringsproblemer innen fag som anestesti og røngten, fordi man ikke får opprettholdt sin kompetanse.

Det må tas geografiske, befolkningsmessige og faglige hensyn ved vurdering av hvilke akuttoppgaver sykehuset skal ivareta ut over minstekravet. Akuttkjeden krever også velorganisert tilgang på et kvalitetssikret fødetilbud. Lokalsykehus av en viss størrelse bør ha tilgang til radiolog for intervensjonsdiagnostikk. Lokalsykehus med et betydelig volum ortopedi må i tillegg ha ortopedisk akuttberedskap.

Til nå har hverken politikere eller helsemyndigheter klart å være tydelige på hvilke minstekrav de har til helsetjenestetilbudet på lokalsykehus. Vi hører at «det kan variere». Det skaper forvirring og utrygghet i befolkningen. Fastleger og øvrig kommunehelsetjeneste er også avhengige av å vite vet hva de kan forvente fra lokalsykehuset. Godt samarbeid krever at kommunene vet hva sykehusene kan tilby og omvendt.

Avtalespesialistene er en viktig del av spesialisthelsetjenesten. Deres tilbud må samordnes med sykehusene.
I forslaget til ny Nasjonal helseplan ligger fortsatt ingen definisjon av hva et sykehus er. Ei heller ser det ut til at det planlegges å lage en Nasjonal sykehusplan. Men - det fremheves at helseplanen skal ha «tydelige mål hva gjelder innhold og kvalitet i tjenestetilbudet i spesialisthelsetjenesten» og «Behov for breddekompetanse på mindre sykehus skal legges til grunn ved fremtidig funksjonsfordeling». Dette kan være positive signaler om at når Stortingsmeldingen om Nasjonal helseplan legges frem til våren, kan det komme tydeligere faglige krav til hvordan sykehus-Norge skal organiseres. Legeforeningen vil arbeide målbebevisst for at befolkningen skal få et forutsigbart og trygt helsetjenestetilbud av god kvalitet på sykehusene.
Det tar lang tid å bygge opp gode fagmiljøer, men det går dessverre fort å rive dem ned. Stortingsmeldingen om Nasjonal helseplan må inneholde en Nasjonal sykehusplan. Den må lages i tett samarbeid med fagmiljøene.

Torunn Janbu, president i Den norske legeforening

Innlegget sto på trykk i Sogn Avis mandag 22. november 2010

• Les innlegget på Legeforeningens sider ved å klikke her eller på overskriften

Vil fylla bussar til Oslo


SOGN AVIS – Ta ein fridag og bli med i kampen for lokalsjukehusa. Det er oppmodinga frå Bente Øien Hauge, leiar i forsvar Lærdal sjukehus.

Måndag 6. desember blir det demonstrasjon framføre stortinget i regi av folkerørsla for lokalsjukehusa. Det er rekna med busslaster med folk frå heile landet.

– Sist kom det over 1.000 personar, eg vonar det kjem endå fleire no. Kampen er ikkje tapt.

Frå Lærdal er det i utgangspunktet sett opp to gratis bussar, men Øien Hauge seier dei tingar så mange bussar som naudsynt.

Fleire prosessar
Ho seier at bakgrunnen for demonstrasjonen no er at det skjer mange prosessar i helseføretaka over heile landet akkurat no.
– Det blir heilt feil at det skjer no i høve til at det no ligg ein nasjonal helseplan ute på høyring. Denne vil legga føringar på kva andre tilbod me skal ha. Så hovudkravet vårt er at ingenting skal leggjast ned fram til stortinget behandlar den nasjonale helseplanen våren 2011.

Helseplanen har høyringsfrist i midten av januar, og Øien Hauge seier dei legg stor vekt på å mobilisera einskildpersonar, pasientar, kommunestyre og andre til å koma med innspel.

– Det er den direkte påverknaden me har på kva som skal skje med sjukehustilbodet vårt. No kan helseføretaka leggja ned tilbod på tvers av folkeviljen, det er ikkje sikkert dei har det same handlingsrommet etter at den nasjonale helseplanen er vedteken. Den opnar også for justeringar av sjølve føretaksmodellen.

Mange aksjonsgrupper
Øien Hauge seier det er nær 30 aksjonsgrupper for lokalsjukehus over heile landet og at dei har kontakt med dei fleste.

– Det er viktig at folk stiller opp og blir med innover til Oslo. Det er der me kan påverka no. Dersom me skal synleggjera det som skjer i høve til nedlegging av akuttberedskapen og føden, så er det viktig at mange har plakatar med Lærdal på.

Øien Hauge legg til at det er ikkje sikkert at ei nedlegging av tilbod i Lærdal og på Nordfjordeid vil gje ei økonomisk vinst for helseføretaket.

– Det er ein myte at sentralsjukehuset vil greia seg bra dersom me legg ned i Lærdal og Eid. Desse økonomiargumenta held ikkje i det heile, seier Øien Hauge, som trur dei greier å berga Lærdal sjukehus.

– Men då krevst det at veldig mange blir med og viser at me krev det. Eg er viss på at det engasjementet som har vore rundt sjukehuset, har vore med på å bremsa nedbygginga som Helse Førde til stadig prøver på. Så det har ikkje vore bortkasta det me har gjort.

• Les saka i Sogn Avis ved å klikke her eller på overskrifta

tirsdag 23. november 2010

Slutt for fødslar i Lærdal


SOGN AVIS Helse Vest innstiller på avvikling av den forsterka fødestova.

– Ei jordmorleia fødestove er avhengig av vilje og ønskje om å oppretthalde eit lokalt tilbod. Det er i dag ingen ønske om jordmorstyrt fødestove verken frå jordmødrer eller dei lokale fastlegane, seier Herlof Nilssen, til Helse Vest sine heimesider.

Helse Vest skal ha styremøte 1.desember der skal handsama framtida til lokalsjukehusa i fylket. I dag kom innstillinga og slik har dei tenkt tilbodet ved Lærdal sjukehus:

Sengepost med indremedisinsk tilbod med 15 senger

-15 pleiestillingar

-minimum fire overlegar

-eitt vaktsjikt utført av overlegar (spesialistar)

-sengeposten skal vere ein del av spesialisthelsetenestetilbodet med klar ansvarsfordeling mellom desse sjukehusa og sentralsjukehuset

-framleis sterk ambulanseteneste

-medisinske støttefunksjonar med radiologi med radiograf på dagtid og vakt på kveld/natt/helg. Det er lagt inn laboratorium med bioingeniør kvardagar kl. 8-22.

-Overgangsordning med ortopedisk sengepost med ein kapasitet primært for å avlaste Førde sentralsjukehus med å dekkje behovet til befolkninga i Sogn og Fjordane dersom dette blir nødvendig. I tillegg er det lagt inn noko kapasitet knytt til gjestepasientar på om lag 30 prosent av dagens nivå. Noko av aktiviteten som i dag blir utført på Nordfjord sjukehus og ved Førde sentralsjukehus kan i tilfelle utførast ved Lærdal sjukehus i ein overgangsperiode.

-Polikliniske tilbod innan fleire fagområde.

-Poliklinikk for svangerskapsomsorg

-Den forsterka fødestova i Lærdal blir avvikla. Tilbodet for dei fødande i Indre Sogn blir etter dette ved Førde sentralsjukehus og ved fødeavdelinga på Voss.

• Les saka og kommentarane i Sogn Avis ved å klikke her eller på overskrifta

Slik vil sjukehustilbodet sjå ut


NRK SOGN OG FJORDANE Administrasjonen i Helse Vest vil legge ned fødetilbodet ved lokalsjukehusa i Lærdal og på Nordfjordeid.

Men dei vil også legge ned ortopedien, og sentralisere det til sentralsjukehuset i Førde.

Onsdag 1. desember skal styret i Helse Vest bestemme tilbodet ved lokalsjukehusa i Sogn og Fjordane skal sjå ut i framtida.

• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

Styremøte i Helse Vest 1. desember med nedlegging av fødetilboda i Nordfjord og Lærdal


Alle styresakene finn du her.

Her er dei sakene som er spesielt viktige for oss:
Styresak 123/10 B Modell for somatisk spesialisthelseteneste i Helse Førde
Sak 12410 B Regional plan for svangerskaps- fødsels- og barselomsorg i Helse Vest
Sak 12410 B Vedlegg 1 - Regional plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga i Helse Vest
Sak 12410 B Vedlegg 2 - Områdeplan Helse Førde HF

Helse Vest: Foreslår "alternativ modell" for Helse Førde


HELSE VEST, 23. NOVEMBER 2010 Administrasjonen i Helse Vest føreslår ein alternativ modell for organiseringa av spesialisthelsetenesta i Helse Førde. Den inneber vidareføring av lokalsjukehusa i Nordfjord og Lærdal med tilpassa akuttfunksjonar og sengepostar som gir eit indremedisinsk tilbod med 15 senger. Styret i Helse Vest behandlar saka 1. desember.

- Den nye modellen skal sikre at pasientane i Helse Førde får ei spesialisthelseteneste som er i tråd med nasjonale faglege og politiske krav, som sikrar robuste fagmiljø og ein berekraftig helseføretaksøkonomi som gir moglegheit for tilstrekkjeleg vedlikehald og investeringar, seier administrerande direktør Herlof Nilssen i Helse Vest.

Han legg til at modell 1 slik den er vedteken av styret i Helse Førde er god både fagleg, økonomisk og med berekraftig utvikling.
- Men Helse Vest legg til grunn at modellen ikkje er mogleg å gjennomføre i tråd med dei styringssignala som er mottekne.

Slik er tilbodet ved sjukehuset på Eid tenkt:

- sengepost med indremedisinsk tilbod med 15 senger
- 15 pleiestillingar
- minimum fire overlegar
- eitt vaktsjikt utført av overlegar (spesialistar)
- sengeposten skal vere ein del av spesialisthelsetenestetilbodet med klar ansvarsfordeling mellom desse sjukehusa og sentralsjukehuset
- framleis sterk ambulanseteneste
- medisinske støttefunksjonar med radiologi med radiograf på dagtid og vakt på kveld/natt/helg. Det er lagt inn laboratorium med bioingeniør kvardagar kl. 8-22.
- Polikliniske tilbod innan fleire fagområde
- Poliklinikk for svangerskapsomsorg
- Etablere eit samarbeid om fødetilbod med Helse Midt-Noreg og flytte all fødeaktivitet til Volda sjukehus.

- Eit samarbeid over regionsgrensene med samanslåing med Volda vil gjere fødetilbodet føreseieleg og robust, både med omsyn til å skapa tryggleik for gravide og fødande i regionen og for å kunne nå dei nye kvalitetskrava, seier Herlof Nilssen.

Ei samanslåing av desse to fødeavdelingane er i erkjenninga av at det ikkje er realistisk å oppretthalde begge dei to avdelingane, særleg gjeld dette rekruttering av gynekologar.

- Men dersom kommunane i Nordfjordregionen og Helse Førde heller ønskjer ei jordmorstyrt fødestove ved Nordfjord sjukehus, så er Helse Vest innstilt på å leggje til rette for det, seier Herlof Nilssen.

Slik er tilbodet ved Lærdal sjukehus tenkt:

- sengepost med indremedisinsk tilbod med 15 senger
- 15 pleiestillingar
- minimum fire overlegar
- eitt vaktsjikt utført av overlegar (spesialistar)
- sengeposten skal vere ein del av spesialisthelsetenestetilbodet med klar ansvarsfordeling mellom desse sjukehusa og sentralsjukehuset
- framleis sterk ambulanseteneste
- medisinske støttefunksjonar med radiologi med radiograf på dagtid og vakt på kveld/natt/helg. Det er lagt inn laboratorium med bioingeniør kvardagar kl. 8-22.
- Overgangsordning med ortopedisk sengepost med ein kapasitet primært for å avlaste Førde sentralsjukehus med å dekkje behovet til befolkninga i Sogn og Fjordane dersom dette blir nødvendig. I tillegg er det lagt inn noko kapasitet knytt til gjestepasientar på om lag 30 prosent av dagens nivå. Noko av aktiviteten som i dag blir utført på Nordfjord sjukehus og ved Førde sentralsjukehus kan i tilfelle utførast ved Lærdal sjukehus i ein overgangsperiode.
- Polikliniske tilbod innan fleire fagområde.
- Poliklinikk for svangerskapsomsorg
- Den forsterka fødestova i Lærdal blir avvikla. Tilbodet for dei fødande i Indre Sogn blir etter dette ved Førde sentralsjukehus og ved fødeavdelinga på Voss.

- Ei jordmorleia fødestove er avhengig av vilje og ønskje om å oppretthalde eit lokalt tilbod. Det er i dag ingen ønske om jordmorstyrt fødestove verken frå jordmødrer eller dei lokale fastlegane, seier Herlof Nilssen.

Dette er hovudinnhaldet i forslaget frå administrasjonen i Helse Vest. Styret skal behandle saka i styremøte 1. desember.

• Les saka på Helse Vest sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

Informasjonsskriv til dere som skal reise til Oslo for å delta på demonstrasjonen foran Stortinget mandag 6. desember kl. 16


Er dere godt i gang med forberedelsene til demonstrasjonen i Oslo mandag 6. desember? Får dere mobilisert folk? Her er litt innspill og informasjon fra koordinator:

• FELLES TRANSPORT GJØR DET LETTERE FOR FOLK Å BLI MED
Busser: Husk bestilling, finansiering (tilskudd fra kommune, næringslivssponsing, egenbetaling?). Påmelding med navn og mobil så dere kan sjekke at alle er med ved avreise hjem igjen, én ansvarlig i hver buss.
(Tips: Et mat- og tissestopp på veien, en times tid før ankomst Oslo, kan være bedre enn at folk skal gå rundt i byen og lete etter et sted å spise.)

• GI ALLE DELTAKERE BESKJED OM Å TA MED LOMMELYKTER
Vi fikk ikke tillatelse til fakler, men oppfordrer alle til å ta med lommelykter! Det vil være et flott skue på Eidsvolls plass at publikum lyser opp på den måten!

• MINN DELTAKERNE PÅ VARME KLÆR
Det er vanskelig å spå om været, men gi folk en påminnelse om varme klær. Det er f.eks. ikke flaut å gå i termodress på Eidsvolls plass!

• STORTINGET BER OM AT:
• park- og grøntanlegget ikke benyttes. Det vil si at markeringen skal foregå på den delen av plassen der det er fast dekke
• det ikke henges opp plakater eller bannere i trær eller lyktestolper
• det ikke foregår salgsvirksomhet i forbindelse med markeringen
• arrangøren rydder opp etter seg så snart markeringen er avsluttet

• EN PERSON FRA HVER AKSJON MED PLAKAT MED AKSJONENS NAVN FORAN SCENEN FOR Å PROFILERE ENKELTAKSJONENE
Kan dere forberede en person på å bære en plakat med deres aksjons navn, veldig tydelig skrevet? Helst på 50x70 cm-plakat.
Disse personene skal stå i en lang rekke foran scenen under hele arrangementet, synliggjøre at vi kommer fra hele landet og profilere hver aksjon.
Fint om vedkommende kan være på plass et kvarter før! Vennligst send meg navn og mobilnummer til deres representant, så vi får sjekket at alle er på plass før vi begynner.

• 1/2 SIDE MED AKTUELLE, LOKALE KRAV FRA HVER AKSJON
Jeg vil på forhånd trykke opp en politiker- og pressemappe. Da trenger jeg noen få setninger fra hver aksjon om hva som trykker akkurat nå!
Hva frykter dere? Hvilke vedtak protesterer dere på? Og hvorfor?
Dere får inntil en halv side hver. For å rekke å lage det til, må jeg ha denne teksten fra alle én uke før, dvs. senest mandag 29. november!

• MOBILISERING AV SLEKT, VENNER OG ANDRE I OSLO
De fleste av oss kjenner vel noen som er flyttet fra hjemstedet til Oslo.
En viktig grunn til at vi holder denne demonstrasjonen så sent på dagen er at "våre folk" som bor og studerer eller jobber i Oslo da kan stille opp på vegne av de som ikke får reist innover.
Bruk epost, telefon, Facebook, Twitter og alt dere kan komme på. Hvis DU og alle andre som leser dette mobiliserer tre-fire personer, er vi kommet langt!

• MOBILISERING AV KOMMUNENE OG LOKALPOLITIKERE
Jeg vet mange kommuner er engasjert, og det vil komme både ordførere og andre lokalpolitikere med bussene til Oslo. Se f.eks. her i Fjordenes Tidende: http://www.fjt.no/nyheter/article283407.ece

• VARSLING OM HVOR MANGE SOM KOMMER
Av praktiske hensyn trenger jeg å vite omtrent hvor mange som kommer, i alle fall antall busser og navn på kontaktperson. Bussene kan ikke kjøre til Eidsvolls plass, men må parkere og slippe av folk noen kvartaler unna. Ta kontakt med meg om dette, så får vi koordinert det.

I forhold til medias interesse for saken vår, betyr det mye at det er et høyt antall deltakere. Det er det første spørsmålet de stiller nå for tiden: "– Hvor mange venter dere?" Jeg må jo dessverre si som sant er: "– Har ikke peiling!"

• ØKONOMISK BIDRAG TIL DEKKING AV FELLESUTGIFTER
Scene, lyd, lys og andre utgifter til demonstrasjonen ser ut til å bli rundt kr 50 000,-.
Vi har ikke så mye i felleskassa og vi trenger bidrag fra alle aksjoner som kan avse noen kroner til Folkebevegelsens felleskonto, som har nr 3838 13 57497! (Mens kronerullingen pågår, vil navn på giver og sum stå øverst i venstre kolonne på denne bloggsiden.)
Folkeaksjonen for sykehuset i Mosjøen var først ute med å bevilge kr. 2 000,-. Jeg håper at flere aksjoner (særlig dere på Østlandet som ikke har så store reiseutgifter som de har nordfra har) vil bidra. Et lite hjertesukk: Det vil bedre nattesøvnen min om dere gir litt rask beskjed om økonomiske bidrag. :-)

• MOBILISERING GJENNOM MEDIA
F.eks.: Reportasje, intervju og omtale i lokalavis, lokalradio o.l., som f.eks. Helgelands Arbeiderblad 13. november
F.eks.: Leserbrev, se eksempel fra Narvik-aksjonen annet sted på bloggen
F.eks.: Annonse, se eksempel helsides annonse fra Lærdalsaksjonen annet sted på bloggen

Jeg får en del henvendelser fra folk som ikke er tilknyttet aksjonsgruppene lokalt. Så dette er tydeligvis en mulighet til å få dratt flere fra lokalsamfunnene inn i kampen for sykehuset deres.

• ENDELIG PROGRAM OG PRESSEMELDING
Det jobbes med programmet; vi skal ha både kulturinnslag, appeller og overlevering av opprop til stortingspolitikerne. Vi får kjente navn med oss på kultursida. Dette vil bli bra! Programmet får nettverket på epostlisten vår så snart alt er avklart, sammen med pressemelding.

• BRUK AV PLAKATEN VÅR
Kontakt meg, så får dere den tilsendt som pdf-fil. Den har et hvitt felt nederst som dere kan bruke til egne, lokale opplysninger. (Hvis lokalt trykkeri ønsker det, kan dere få den som InDesign-fil, da er den redigerbar. Dersom plakaten endres, er det viktig at bildekreditering beholdes.)

Kontakt meg gjerne med spørsmål, innspill og kommentarer til opplegget. For å ikke fylle opp min private epostkasse, bruk helst adressen: lokalsykehus@hotmail.com

Med vennlig hilsen
Bente Øien Hauge
koordinator


Telefon 57 66 63 85
Mobil 90 75 96 24
Epost lokalsykehus@hotmail.com

Folkebevegelsen for lokalsykehusene
www.lokalsykehus.blogspot.com

mandag 22. november 2010

Strøm-Erichsen: Må sjølve vurdere bemanning og innhald


FJORDABLADET – Det einskilde (sjukehus) føretak må sjølv vurdere kva samansetting og kva medisinsk kompetanse som er naudsynt på personalet for å ivareta pasientgruppa, samt etablering av nye desentraliserte tilbod ved sjukehusa. Dette skriv helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm Erichsen (Ap) i eit svar på eit spørsmål stortingsrepresentant Åge Starheim (FrP) stilte tidlegare denne månaden.

Spørsmålet til Åge Starheim hadde følgjande ordlyd:
I svaret frå statsråden på mitt spørsmål nr. 127 vart det presisert at ingen sjukehus skal leggjast ned, og at sjukehuset på Nordfjordeid skal ha akuttberedskap innan indremedisin.
Er statsråden samd i at ei slik avdeling som statsråden viser til i sitt svar på mitt spørsmål nr. 127 må ha overlegar innan medisin og kirurgi, sjukepleiarar, anestesilegar, anestesisjukepleiarar, samt lab. og radiologi?

I svaret skriv helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen: I mitt svar på ditt spørsmål nr. 127 uttrykte eg kva som er regjeringa si politikk på området.

– Regjeringa legg til grunn at det desentraliserte sjukehustilbodet me har i dag skal oppretthaldast. Dette er uttrykt både i regjeringsplattforma og i høyringsutkastet til Nasjonal helse- og omsorgsplan.

– Det vil framleis vere tre sjukehus i Sogn og Fjordane. Det vil vere indremedisinsk tilbod både på sjukehuset i Lærdal og i Nordfjordeid slik at ein skal kunne ta seg spesielt godt av den aukande gruppa av pasientar med kronisk sjukdom, også ved akutt forverring av sjukdomen.

– Det einskilde (sjukehus) føretak må sjølv vurdere kva samansetting og kva medisinsk kompetanse som er naudsynt på personalet for å ivareta pasientgruppa, samt etablering av nye desentraliserte tilbod ved sjukehusa. Ein må sjå på dei totale personellressursane på tvers av dei tre sjukehusa.

– Det er Helse Vest RHF som har ansvaret for å sørgje for en heilskapleg plan for spesialisthelsetenesta i regionen, óg i Sogn og Fjordane. Dei må ta stilling til kva som er eit forsvarleg tilbod til befolkninga i fylket. Framtidig organisering av sjukehustilbodet i Sogn og Fjordane skal handsamast i Helse Vest RHF i samband med heilskapeleg strategi for helseregionen den 1. desember 2010.


• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

Starheim: - Krev fødetilbod både i Volda og Nordfjord


FJORDABLADET (PAPIRUTGÅVA 20. NOVEMBER 2010) Når Regjeringa har vedteke at ingen lokalsjukehus skal leggast ned, så undrar det meg at den same regjeringa ikkje kan vere meir presise på kva lokalsjukehusa skal innehalde.

Dette seier stortingsrepresentant Åge Starheim(Frp) som har vore flittig å stille spørsmål om temaet til det siste året.
– Etter mitt syn har både regjeringa og statsråden mykje dokumentasjon å halde seg til på dette området, seier Åge Starheim og viser til at tidlegare helsestatsråd Sylvia Brustad i 2006 sette ned eit arbeidsgruppe som skulle sjå på lokalsjukehusa sine akutt- funksjonar og innhald. Rapporten vart overlevert dåverande helseminister på vårparten 2007.
– Både den førre og den noverande raudgrøne regjeringa har referert til rapporten «Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede» i statsbudsjett og andre departementale dokument sidan den vart overlevert.

Stor semje
– Det var brei semje i arbeidsgruppa om at lokalsjukehusa er en viktig del av norsk helseteneste, og at dei representerer ein tryggleiksbase for befolkninga. Det vart også peikt på at nærleik, breiddekompetanse og lokalkunnskap er lokalsjukehusa sine fortrinn. Arbeidsgruppa peikte i sin analyse også på at 50-70 prosent av alle pasientar som treng øyeblikkeleg hjelp og innlegging, kan ferdigbehandlas på lokalsjukehus. Det vart også poengtert at når det vert tilrettelagt slik at lokalsjukehusa utnyttar sine fortrinn, så leverer dei tenester av høg kvalitet. Lokalsjukehusa er derfor, slik arbeidsgruppa såg det, føretrekte tenesteleverandørar av eit fleirtal av spesialisthelsetenester, også akuttenester, seier Åge Starheim og legg til at arbeidsgruppa meinte det var behov for å vidareutvikle lokalsjukehusa og helsetenesta generelt.
– Bakgrunnen for dette standpunktet skuldast blant anna ny kunnskap og teknologi, og ikkje minst demografiske og epidemiologiske endringar.
– Arbeidsgruppa meinte derfor at det var nødvendig å utvikle tenestene ved lokalsjukehusa på ein måte som i størst muleg grad gagna både pasientane og samfunnet og at omstillingane først og fremst ikkje måtte forståast som flytting av tenester mellom nivåa (desentralisering og sentralisering), men som endring av tenester og måten helsepersonellet arbeider på, seier Starheim.

Fag og kvalitet
– I rapporten har arbeidsgruppa peikt på forslag til faglege standarder for lokalsjukehus med akuttfunksjonar (akuttsjukehus) og lokalsjukehus med tilpassa akuttfunksjonar. Til det siste er det å seie at Nordfjord sjukehus (NSH) per i dag er eit lokalsjukehus med tilpassa akuttfunksjonar. På grunn av at det er og var avgrensa systematisert kunnskap og erfaring i Norge om drift av sjukehus med hovudvekt på indremedisinske akuttfunksjonar, planlagt kirurgi og enklare kirurgisk beredskap, føreslo arbeidsgruppa at ein kvalitetssikra og utgreidde dette driftskonseptet nærmare. Vidare at ein innhenta kunnskap om erfaringar frå andre land og frå sjukehus i Norge, eksempelvis frå sjukehuset i Mosjøen og Nordfjord sjukehus. Arbeidsgruppa meinte også at forslag til prosesskrav, både sjølve prosessane si organisering og innhald måtte evaluerast etter ei rekkje dimensjoner, både når det galt transport, fagleg kvalitet, brukarvelnøye, rekruttering og utdanning. Bakgrunnen for at arbeidsgruppa tilrådde at eit driftskonsept som lokalsjukehus med tilpassa akuttfunksjonar, vart kvalitetssikra og utgreidd, hadde anna samanheng med forventa behov for helsetenester i framtida som følgje av den demografiske og epidemiologiske utviklinga, talet på pasientar som vil ha behov for indremedisinske akuttenester, og at indremedisinen i sin natur i hovudsak er akutt, seier Åge Starheim.

Innhald i lokalsjukehusa
– Med bakgrunn i det arbeidsgruppa hadde kome fram til føreslo dei, som eit utgangspunkt for det vidare utgreiingsarbeidet, at alle lokalsjukehus med tilpassa akuttfunksjonar, som eit minimum, måtte ha indremedisinsk akuttberedskap på døgnbasis. Vidare at lokalsjukehus med tilpassa akuttfunksjonar måtte ha anestesilegar i døgnberedskap, kunne tilby planlagde kirurgiske tenester innretta mot store pasientgrupper, organisert enten som dagkirurgi eller med moglegheit for innlegging i sengepost. Arbeidsgruppa meinte i tillegg at desse sjukehusa måtte kunne dokumentere kompetanse i å utføre visse akuttkirurgiske prosedyrar på døgnbasis. Her vart det i tillegg peikt på at det vil vere enkle prosedyrar som det er urimelig at pasientar reiser langt for å få, samt prosedyrar som er viktige for å stabilisere pasientar, seier Starheim.
– Ut frå det denne arbeidsgruppa kom fram til finn eg det svært underleg at statsråden ser bort frå tilrådingane dei kom med og ikkje kan seie noko om kva kompetanse eit lokalsjukehus må ha for å vere eit sjukehus. Slik eg oppfattar det så er eit lokalsjukehus med indremedisinsk beredskap eit lokalsjukehus med tilpassa akuttfunksjonar, seier Starheim som er svært kritisk til den prosessen som helseføretaka no køyrer i høve fødetilbodet.

Fødetilbodet
Arbeidsgruppa som Starheim viser til sa lite eller ingen ting om fødetilbodet. Gruppa meinte likevel at det var behov for omstillingar i fødselsomsorga, på grunn av at det var manglande samsvar mellom eksisterande faglege retningslinjer og struktur i fødselsomsorga. At det var driftsmessige utfordringar ved mange fødeinstitusjonar og store endringar i gynekologifaget.
– Eg registrer at det er samtalar mellom Helse Midt-Norge og Helse Vest om fødetilbodet i Nordfjord og på Sunnmøre. Når ein no planlegg fødetilbod for framtida er det nokre heilt sentrale føringar som bør leggast til grunn. Samstundes som at ein drøftar det framtidige fødetilbodet mellom Ålesund og Førde, så føregår det ein samferdsledebatt – ferjefri E39 frå Trondheim til Stavanger, seier Starheim og legg til at endringane på samferdslesida også må takast med i vurderingane.

Kortast og lengst
– Det er ikkje usannsynleg at det i løpet av nokre år vil vere ferjefritt mellom Volda og Ålesund.
Då vil både reisetid og reiseavstand mellom Volda/Ørsta og Ålesund kortast betrakteleg ned. Avstand er, i tillegg til risiko og fagleg kvalitet, eit viktig kriterium i fødselsomsorga. Dersom ein skulle følgje fagdirektøren i Helse Midt-Norge sitt råd om å satse på Volda sjukehus som fødeinstitusjon for fødande i Nordfjord i framtida, fordi Volda i dag er, etter hans påstand, meir robust enn miljøet ved Nordfjord sjukehus, så gjer ein ein stor bommert. I motsetnad til avstanden mellom Volda og Ålesund, så vil avstanden mellom eksempelvis Måløy og Volda, over Kviven, vere 14 til 15 mil. Altså meir enn det doble av det eit fer- jefritt samband mellom Volda og Ålesund vil bli. Endå lenger blir det for dei som bur i Selje og på Stadlandet. Sjølv avstanden mellom Eid og Volda vil vere eit par mil lengre enn mellom Ålesund og Volda. Difor, og det er mitt hovudpoeng, må ein legge avgjerande vekt på desse forholda når ein legg grunnlaget for det framtidige fødetilbodet for denne regionen, seier Åge Starheim.

Både Volda og Eid
–Ut i frå det eg no har sagt så har ein etter mitt syn ikkje noko anna val enn å oppretthalde både fødeavdelinga på Nordfjordeid og fødeavdelinga i Volda. Dette vil for det første vere å ta pasientane og dei fødande på alvor. Det vil skape tryggleik for innbyggarane. Det vil vere samfunnsøkonomisk rett og det vil bidra til at ein kan drive lokalsjukehusa kostnadseffektivt, seier Åge Starheim.

• Denne saka står berre i papirutgåva av Fjordabladet 20.11.2010. Kjøp Fjordabladet som pdf-avis ved å klikke her eller på overskrifta.

onsdag 17. november 2010

Nordfjord: Næringsliv kjempar for sjukehus


NRK SOGN OG FJORDANE Næringslivet i Nordfjord har gått saman i felles kamp mot nedlegging av Nordfjord sjukehus.

- Engasjementet er stort og støtta frå medlemmane vore har vore unison. Alle er opptekne av at vi skal ha eit sjukehus på Nordfjordeid, det seier styremedlem i Stryn Næringssamskipnad, Per Ole Tenden.

5000 ber om at sjukehuset vert berga
Etter at Helse Førde i vår føreslo å leggje ned akutt og fødefunksjonar ved lokalsjukehusa i Lærdal og på Eid har det storma både i Sogn og Nordfjord.

No har også næringslivet i Nordfjord kasta seg inn i kampen.

Totalt 483 verksemder står bak eit brev som er sendt til styra i Helse Vest og Helse Førde, i tillegg til fylkes og stortingspolitikarar. I brevet ber dei om at det vert teke initiativ til å verne akuttfunksjonane i fylket, det skriv avisa Fjordingen.

Verksemdene har til saman over 5000 tilsette som står bak brevet. Mellom verksemdene som står bak er Stryn Næringssamskipnad, Eid utviklingsfelleskap, Måløy Vekst og Gloppen næringsorganisasjon.

- Vi er mange hundre bedrifter som står bak og håpar det vil ha ein tyngde i det som vi prøver å få fram her. Og håpet er no at politikarane skal ta det inn over seg, seier Tenden til NRK.

-Dei unge treng tryggleiken i å ha eit sjukehus
Ein viktig bakgrunn for at næringslivet engasjerer seg er at dei ønskjer å sikre seg at ungdommen torer å vende tilbake til Nordfjord.

- Det er ingen høgskule i området her, og difor må vi ofte sende ungdommen ut for å utdanne seg og skaffe seg erfaring. Det er viktig for oss at dei som skal flytte heim kan føle seg trygge når dei skal etablere seg her, seier Tenden.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta

fredag 12. november 2010

Nasjonal lokalsykehusdemonstrasjon foran Stortinget mandag 6. desember kl. 16-17


Folkebevegelsen for lokalsykehusene vil organisere en felles demonstrasjon foran Stortinget mandag 6. desember kl. 16-17.

Hovedkravet vårt er at helseforetakenes prosesser med endringer i akuttberedskap, fødetilbud og funksjonsfordeling må stoppes, i alle fall inntil Nasjonal Helseplan er ferdig behandlet og vedtatt av Stortinget.

Det kommer mer informasjon etterhvert.

Landssamling i Folkebevegelsen 5. og 6. desember

Folkebevegelsen for lokalsykehusene har landssamling søndag 5. desember kl. 19-21 og mandag 6. desember kl. 09–14.
Temaer er Nasjonal Helseplan og materiale til Riksrevisjonen. Stedet er som vanlig Perminalen Hotell i Øvre Slotts gt. 2, Oslo.

Deltakeravgift kr 500 inkl kaffe/te, frukt og lunsj mandag, som må betales kontant. Begrenset antall plasser.

Spørsmål, påmelding o.l. til koordinator på epost lokalsykehus@hotmail.com eller mobil 90 75 96 24.

– Rom for fødeavdeling både i Eid og Volda


FJORDABLADET – Eg er svært glad for at Herlof Nilssen, administrerande direktør i Helse Vest RHF, har innsett at det må vere fødetilbod mellom Ålesund og Førde. Den aller beste løysinga vil vere å etablere eit samarbeid mellom fødeavdelinga på Nordfjord sjukehus og Volda sjukehus.

Dette seier Sonja Edvardsen (Ap), ordførar i Eid, som ikkje er samd med fagdirektør Nils Eriksson i Helse Midt-Norge, som seier at den løysinga ein må jobbe for, og som det er mest realistisk å få til, er ei fødeavdeling for Nordfjord og Søre Sunnmøre lagt til Volda sjukehus.

Samarbeid
Edvardsen viset til eit intervju fagdirektør Nils Eriksson har hatt med Nrk Sogn og Fjordane. I dette intervjuet gjev fagdirektøren i Helse Midt-Norge uttrykk for at ei robust fødeavdeling i Volda vil gje det beste fødetilbodet for dei rundt 700 fødslane i dei to sjukehusa sitt nedslagsfelt. Vidare seier han at det ikkje er realistisk med fødeavdeling ved begge sjukehusa. Fagdirektøren tek også til orde for at det bør vere mogeleg for legar på Nordfjord sjukehus å kunne pendle til Volda.
– Etter mitt syn bør fagdirektøren i Helse Midt-Norge løfte blikket og sjå ut over sitt eige område og sjå moglegheitene som ligg i eit samarbeid mellom sjukehuset i Volda og Nordfjord sjukehus, seier Edvardsen og viser til at det i dag er fire gynekologar ved Volda sjukehus og tre ved Nordfjord sjukehus.
– Det ligg såleis svært godt til rette for eit vaktsamarbeid mellom dei to fødeavdelingane, seier ho og legg til at dette også er ei løysing som har blitt peika på av jordmødrene i Nordfjord og av Arne Järnbert, gynekolog ved Nordfjord sjukehus.

Livets rett
– Det bør vere ei pendling begge vegar. Det er no på tide at ein innser og tek inn over seg at fødeavdelinga på Nordfjord sjukehus er svært viktig for dei fødande på kysten, som vil få mest like lang veg til Volda som til Førde. Vidare at fødetilbodet ved Nordfjord sjukehus er viktig for å oppretthalde eit fullverdig lokalsjukehus med tilpassa akuttfunksjonar for befolkninga i Nordfjord. Det er også slik at det framtidige fødetilbodet i regionen skal leggast i samarbeid mellom berørte kommunar og helseføretak. Vi krev difor at ein tek omsyn til det Nordfjordrådet har sagt og det fagmiljøa i Nordfjord har både sagt og skrive, seier Sonja Edvardsen.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

onsdag 10. november 2010

Fagforbundet Sogn og Fjordane: Politikarane må på bana i sjukehusdebatten


PORTEN -Det som er i ferd med å skje med sjukehustilbodet er ikkje ”Trivselsfylket” Sogn og Fjordane verdig, meiner Representantskapen i Fagforbundet Sogn og Fjordane.

Dei meiner politikarane no må vakne og kjenne si besøkelsestid.

- Det skal vere godt og trygt å bu i alle deler av fylket. Dette skal underbyggjast - ikkje undergravast. Den undergravinga som skjer no pregar sjukehusdebatten, står det i uttalen frå Fagforbundet.

Utviklinga i spesialisthelsetenesta er på feil spor
Fagforbundet meiner innbyggjarane i Sogn og Fjordane må sikrast eit sjukehustilbod som er i tråd med det vi har behov for. Nedlegging, nedbygging, nedbemanning og ikkje minst lokalisering, er ei avsporing. Grunnlaget for den debatten er kun økonomi. Vi forventar at politikarar på alle plan forstår dette og tek kravet om eit godt og forsvarleg sjukehustilbod på alvor. Det krev vi av dei vi har gjeve vår stemme til.

Vi påstår at hovudproblemet i spesialisthelsetenesta er foretaksorganiseringa og den rekneskapsmodellen som vert nytta. Når sjukehustilbodet til innbyggjarane skal tuftast på markedsøkonomiske prinsipp, så pregar dette debatten. Markedsliberalisme og New Public Management kan ikkje nyttast som styringsverktøy på offentlege tenestetilbod generelt, og spesielt ikkje på sjukehustilbodet.

Politikarar som ynskjer vår stemme ved kommune - og fylkestingsvalet i 2011, og stortingsvalet i 2013 må innsjå at det vi har peika på er hovudårsaka til utfordringane i spesialisthelsetenesta. Dette må det gjerast noko med, meiner Fagforbundet.

Dersom styringsmodellen i helseforetaka ikkje vert endra, er det ein reell fare for at tilbod som høyrer fellesskapet til, endar i hendene på private investorar som har høgast muleg profitt som mål. Fleire stader i landet er det skilt ut tenester som etter vår meining høyrer til ”kjerneområda” i spesialisthelsetenesta.

Vi kan ikkje tillate at offentlege tenestetilbod vert "snikprivatisert", heiter det.

Representantskapet i Fagforbundet Sogn og Fjordane krev eit trygt, godt og fullt ut forsvarleg sjukehustilbod. Innbyggjarane i ”Trivselsfylket” Sogn og Fjordane og i resten av landet forventar og fortener det.

• Les saka på Porten ved å klikke her eller på overskrifta

Brev frå bygdekvinnelaga til helse- og omsorgsministeren

Til Helse-og Omsorgsdep.
v/ Helse-og Omsorgsminister

Stårheim, 3.11.2010

Bygdekvinnelaga i Kjølsdalen, Stårheim, Haugen-og Dalen i Eid Kommune ser med stor uro og protesterar på det sterkaste over styrevedtaket som Helse Førde gjorde 22.10.2010. Der det vart vedtekje at fødeavdelinga på Nordfjord Sjukehus og den forsterka fødestova i Lærdal skal leggjast ned.

Tryggleiken med å ha eit lokalsjukehus med fødeavdeling betyr alt for å oppretthalde busetnaden i distrikta. Det er ca 20 mil frå mange stadar i ytre Nordfjord til Førde, i tillegg ei ferge. Vi undrar oss på om dei som planlegg og har makta i si hand, kan tilrå at nokon i sin eigen familie skal reise den lange vegen etter at ein fødsel er i gong. Ved å leggje ned fødetilbodet på Nordfjordeid, vil tryggleiken til mor og barn forringast på grunn av dei lange reiseavstandane.

Bygdekvinnene i desse laga viser til Soria Moria-ærklæringa der det er lova at ingen lokalsjukehus skal leggast ned. Vi ber difor Regjeringa om å sikre eit trygt helsetilbod for alle uansett kvar ein bur i landet.

Med venleg helsing

Astrid Gilleshammer, Kjølsdalen Bygdekvinnelag
Bente Røed, Stårheim Bygdekvinnelag
Tove Kjørstad, Haugen-og Dalen Bygdekvinnelag
 
Kopi:
Helse Vest v/Oddvard Nilsen
Kommunalminister Liv Signe Navarsete

"Oppfinnsomme" nedleggelser


Innlegg trykket i Bergens Tidende og publisert på bt.no 8. november 2010 av Gunhild Thunem, rådgiver hos senter for Kunnskap og Likestilling og Marte Taylor Bye, master i sosialpsykologi

KRIGEN OM sykehusstrukturen i Sogn og Fjordane er kommet til en ende. Nedlegging av sykehus og fødeavdelinger er vedtatt. Ifølge Helge Bryne er arbeidet med nedleggingen av fødeavdelingene i Lærdal og Eid noe av det mest innovative som er gjort i hans tid som styremedlem i Helse Førde, og han hevder vider at modellen man her har gått inn for kan få nasjonal betydning. Leger og politikere raser mot nedleggingen.

Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester. Målet for fremtidens helsetjeneste er trygghet for alle. Samhandlingsreformen skal redusere sosiale helseforskjeller, og sikre alle et likeverdig tilbud om helse- og omsorgstjenester, uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Det er dermed et tankekors at reformen lanseres samtidig med at viktige helsetilbud blir rasert.

KOMMUNAL- OG Regionaldepartementet (KRD), legger føringer for at en skal ta hele landet i bruk. De støtter prosjekter med fokus på bolyst og lokalsamfunnsutvikling, og har satt ned et utvalg som skal se på hvordan man kan sikre en spredning av kompetansearbeidsplasser i hele landet. Samtidig legges slike arbeidsplasser ned i Sogn og Fjordane.

Sogn og Fjordane sliter for å holde innbyggertallet oppe. Næringslivet er bekymret for at unge jenter flykter fra fylket. Flere kvinner enn menn tar i dag høyere utdanning. Tendensen er at disse kvinnene drar ut for å ta utdannelse og ikke kommer tilbake når studietiden er over. Denne trenden gjelder store deler av Distrikts-Norge.

Som KRD er inne på, er kompetanse svært viktig for utvikling av regioner. Man står i distriktet ovenfor en dobbel utfordring, i tillegg til fraflytting ser man tendensene til en kompetanseflukt mot byene.

NORGE HAR ET AV de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa. Små plasser preget av ensidig næringsliv og med med få arbeidsplasser som er attraktive for kvinner, er spesielt sårbare. Hva blir igjen av kompetansearbeidsplasser for kvinner i Sogn og Fjordane når lokalsykehusene forsvinner? Hvordan kan man rekruttere unge kvinner i fruktbar alder til distriktene i Sogn og Fjordane når både arbeidsplasser og et viktig helsetilbud mangler?

Politikerne er ansvarlige for samfunnsplanleggingen. Er planlegging mulig om de står uten innflytelsesmuligheter overfor viktige velferdstilbud som helse?

HELLER IKKE STATLIGE føringer ser ut til å påvirke prosessene i helseforetakene. Er det forståelsen av hva som utgjør et likeverdig tilbud til alle grupper og innholdet i innovasjonsbegrepet som mangler?

I et demokrati er deltakelse og innflytelse viktig for å skape engasjement. Man må se på virkningene politiske vedtak har for ulike grupper, og ta hensyn til disse perspektivene når man tar beslutninger. Medbestemmelse og demokratiske arbeidsmetoder har ikke preget arbeidet som er blitt gjort i forhold til helseforetakene. Argumenter som har vært brukt er økonomi og kvalitet. Kan man se det økonomiske aspektet i en større helhet? Blir regnestykket annerledes hvis man tar med ringvirkningene i samfunnet rundt? Vi setter spørsmålstegn ved at størrelse blir satt i direkte sammenheng med kvalitet.

Har helseforetakene utviklet seg til helsediktatur? Hvem har makt til å gjenopprette mulighetene for demokratiske prosesser i helsevesenet?
Kommenter på bt.no!


• Les innlegget i Bergens Tidende (bt.no) ved å klikke her eller på overskriften

tirsdag 9. november 2010

Årdal: Fryktar veljarflukt


SOGN AVIS Ordførar krev handling frå statsministeren i viktige saker for Sogn.

Ordførar i Årdal, Arild Ingar Lægreid, fryktar at veljarane vil forsvinna til andre parti om ikkje Jens Stoltenberg kjem med klare svar i høve sjukehus og Hydro.

I ein e-post til statsminister Jens Stoltenberg er Årdal-ordføraren usedvanleg krass i språkbruken. Den vanlegvis så diplomatiske Lægreid slår fast at han er skuffa over manglande klare signal frå toppleiinga i Arbeidarpartiet.

Må skje noko

I e-posten til Stoltenberg skriv Lægreid mellom anna at han føler at partiet og regjeringa ikkje leverer, som han skriv.

– Skal me behalda veljarane til neste val må her skje noko, skriv Lægreid.

Han skisserer først den manglande viljen frå Hydro til å satsa i Årdal. Han meiner at dei no har gjeve signal om at dei berre vil satsa i utlandet, og då særleg gjennom eit andre byggjesteg i det gigantiske Quatalum-prosjektet i Qatar, det sokalla Qatalum II.

– Noreg må behalda og utvikla kompetanse i aluminiumsproduksjon produsert av den reinaste energiform vasskraft. No må Hydro satsa i Norge og Årdal. Her har dei fått tilgang på kraft i nye 50 år for å kunna ha langsiktigheit i sine investeringar. Ingen signal i dag tyder på at dei vil satsa, heller tvert i mot, skriv Lægreid.

I den elektroniske posten til statsministeren tek ordføraren og fram sjukehuskampen.

Har lova

Det er ei kjend sak at Lægreid og resten av årdalssamfunnet vil kjempa med nebb og klør for å oppretthalda sjukehuset i Lærdal, både i høve akuttberedskap og fødetilbod.

– Her har regjeringa lova. No må regjeringa vera tydelege å konkludera i denne saka. Dersom ikkje vert dette ei taparsak for AP, skriv ein usedvanleg krass Arild Ingar Lægreid.

Han ber no om eit møte med statsministeren, for å gje ei meir detaljert forklaring på kvifor han meiner det no er på tide med klare svar frå regjeringa.

– Dersom du kunne tenkja deg å få innspela meir detaljerte er mitt største ønske eit møte. Helsing frå ein av dine trufaste ordførarar, avsluttar Lægreid.

Ordføraren seier til Sogn Avis at han med e-posten vonar at regjeringa og partiet forstår at ein på grunnplanet treng den politiske toppleiinga på bana.

Viktige saker

– Eg fekk presentert synet mitt i høve Hydro si manglande satsing då eg møtte Jonas Gahr Støre førre veke, og me har jo fått ein del svar om sjukehuset. Men det er heilt på det reine at det eg skriv om til statsministeren er viktige saker for årdalssamfunnet, seier Lægreid til Sogn Avis.

• Les saka i Sogn Avis ved å klikke her eller på overskrifta

Tek sjukehuskampen til Stortinget


NRK SOGN OG FJORDANE Sjukehusaksjonistar skal i desember demonstrere framfor Stortinget.

Hovudkravet er at helseføretaka sine prosessar med endringar i akuttberedskap og fødetilbod må stoppast, i alle fall inntil Nasjonal Helseplan er ferdig handsama og vedteken av Stortinget.

– Vi håpar på god oppslutnad for engasjementet er sterkt over heile landet no. Det kjem aksjonistar i frå nord, aust, sør og vest med paraoler. Eit av hovudkrava våre er å stoppe prosessane og vedtaka som går på strukturendringar rundt om på sjukehusa, til dømes fødetilbodet i Lærdal og på Nordfjordeid, seier Bente Øien Hauge.

Den profilerte sjukehusaksjonisten i Forsvar Lærdal sjukehus leiar Folkerørsla for lokalsjukehusene. Ho er klar på at tida no er moden for å rette merksemda inn mot Stortinget.

6. desember inntek busslaster med sjukehusaksjonistar Løvebakken framfor Stortinget.

– Vi krev at styringa av sjukehusa kjem tilbake på politiske hender, i staden at helseføretaka no får for frie rammer til å gjere strukturendringar, seier Øien Hauge.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta

mandag 8. november 2010

Eldrebølgen vil sprenge sykehusene


TV2 NYHETENE I 2030 vil det være 335.000 flere eldre over 70 år. Eldrebølgen vil sprenge sykehusene om ikke noe blir gjort, sier Tromsø-legen Sigurd Sparr.

Sigurd Sparr regnes som en av landets fremste spesialister på geriatri, sykdommer hos eldre. Dette er en gruppe med store pleie og omsorgsbehov når de blir akutt syke. Han frykter et totalt sammenbrudd innenfor helsesektoren når eldrebølgen kommer, og flere hundre tusen flere eldre skal gis et sykehustilbud.

– De greier seg ikke hjemme, og klarer seg ikke uten et sykehus. De må har pleie og hjelp. De blir forvirret. De blir hjelpeløse, forklarer Tromsø-legen som til daglig er avdelingsoverlege på Universitetessykehuset i Tromsø.

Eldrebølgen kommer snart
Det blir stadig flere eldre, en utfordring som blant annet har ført til at over 3000 sterkt pleietrengende nå står i sykehjemskø.

Nå er det ti år før eldrebølgen for alvor vil skylle inn over landet. Mens det i dag er en halv million nordmenn over 70 år, vil bølgen toppe seg og nå 845 000 om 20 år.

Mangelfulle planer
– Jeg tror ikke man greier å møte bølgen med det som er planlagt. Samhandlingsreformen har jo på en måte tatt utgangspunkt i dette problemet, og ment at man skulle kunne gjøre noe med det. Planene for håndteringen av eldrebølgen er svært vage, og jeg er overbevist om at det ikke løser problemet, hevder Sparr.

Behov for 5000 nye sykehussenger
Med 335 000 flere eldre vil vi i 2030 med dagens forbruk ha behov for 5000 nye sykehus-senger. Det tilsvarer 8 sykehus på størrelse med UNN i Tromsø, og vil kreve en investering på 50 milliarder kroner. Sparr mener lite er gjort for å ruste opp helsesektoren til å møte disse utfordringene, og utelukker ikke at det kan ha med synet på eldre å gjøre.

Trist syn på eldre
– Gamle skal snart dø. Det er ikke så viktig med gamle som det er med andre ting i helsevesenet, og kanskje er det slik at det er mindre attraktivt å stelle med et menneske som har problemer med urinlekkasje, er rynket og kanskje forvirret, sier overlegen på geriatrisk avdeling på Universitetssykehuset Nord-Norge.

Sparr jobbe no med en ny strategiplan for geriatri ved UNN, og han e ambisiøs på vegne av pasientgruppen. Det betyr ikke at han ikke er realistisk, og lar seg skremme over det som foreslås i samhandlingsreformen med kommunal medfinansiering for sykehusbehandling av eldre over 80 år.

– Den er et eksempel på alderisme som vi kaller det. En negativ og etisk uakseptabel behandling av gamle mennesker.

• Les saken på TV2-nyhetene ved å klikke her eller på overskriften

Aftenposten-kommentar: Pasienter som politikk


AV HÅVARD NARUM, KOMMENTATOR OG LEDERSKRIBENT I AFTENPOSTEN Kampen om sykehusene dreier seg ikke bare om hvilke sykehus vi skal ha. Den illustrerer også dype motsetninger i Regjeringen.

HVILKE SYKEHUS som skal overleve, og hvilke oppgaver de skal ha, bringer frem ømme politiske tær for enhver norsk regjering. Dette har gått som en rød tråd gjennom sykehusserien som Aftenposten har hatt de siste par ukene.
Sykehusreformen som Jens Stoltenbergs første regjering fikk gjennomført i 2001, med opprettelse av de regionale helseforetakene, var blant annet tenkt som et tiltak for å lette det politiske presset på regjering og storting i sykehussaker. Det mislyktes langt på vei.

Da Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet formulerte sitt første regjeringsprogram på Soria Moria høsten 2005, bandt de seg til masten i den forstand at de lovet at ingen lokalsykehus skal legges ned. Formuleringen var utvilsomt en seier for Senterpartiet. Men den var et stort tap for handlefriheten fordi den skapte forventninger som ikke lar seg forene med den medisinske utvikling og de økonomiske mål. Og den legitimerte lokale krav om at Regjeringen må gripe inn hvis helseforetakene gjør vedtak som blir opplevd som i strid med Soria Moria-erklæringen.

Ap mot Sp og SV
Det er på denne bakgrunn vi må se striden mellom regjeringspartiene om hvor aktiv helseministeren skal være i å stanse helseforetakenes forslag til endringer i lokalsykehusenes tilbud til pasientene. Sp og SV krever slike inngrep fra hennes side, Ap sier det er uaktuelt.
Men Ap er utsatt for sterkt press fra sine egne i de områder der det er aktuelt å legge ned akuttavdelinger eller fødetilbud. Da utenriksminister Jonas Gahr Støre nylig besøkte Aps fremste velgerkommune, Årdal, ble han møtt med parolen «lokalsjukehus – tryggheit frå vogge til grav». Og som om ikke det var nok: En partiveteran med 63 års medlemskap gjorde det tindrende klart at han kommer til å levere inn både partiboka og beviset på æresmedlemskap dersom lokalsykehuset i Lærdal blir lagt ned.

Kvalifikasjoner og utstyr
Slike følelsesladede meningsytringer er en naturlig del av en debatt om noe folk oppfatter som helt avgjørende for deres egen livskvalitet. Ingen politiker kan uten videre avfeie dem.
Men det betyr ikke uten videre at det er forsvarlig å styre etter disse grasrotoppfatningene. For i dag er sykehuspersonalets faglige kvalifikasjoner og det utstyr de har til disposisjon, som oftest langt mer avgjørende for en vellykket behandling enn avstanden mellom sykehusene og pasientenes bolig. Trygghetsparolen fra Årdal tåler ikke møtet med dagens medisinske virkelighet.
Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen har i mange tilfeller sine ord i behold når han sier at sentralisering av sykehusene kan redde liv. Han viser spesielt til at de store sykehusene har et langt bedre tilbud til kreft- og slagpasienter enn de mindre.
Men Larsen har også et annet budskap, som er helt avgjørende for at folk flest skal akseptere hans første: Parallelt med sentraliseringen må flere behandlingsoppgaver flyttes ut fra de tradisjonelle sykehusene og overføres til kommunehelsetjenesten og lokalmedisinske sentre. Spesialistene må i større grad foreta diagnostisering og enklere behandling der folk bor.

Stikker dypere
Det er altså nødvendig å ha minst to tanker i hodet på en gang. Og det passer ikke alltid inn i den politiske kampen – i hvert fall ikke når den, slik tilfelle er med sykehusstriden i Regjeringen, også er et symptom på en konflikt mellom regjeringspartiene som stikker dypere enn fremtiden til sykehuset i Lærdal, hjembygda til Sps leder, Liv Signe Navarsete.
Sp og SV ser sykehussaken som en mulighet for å komme på offensiven på Aps bekostning i en tid da begge de små regjeringspartiene sliter med velgeroppslutningen mens Ap ser ut til å være på vei opp fra den dypeste bølgedalen. Og opptakten til et kommunevalg er ikke det beste politiske klima for partier som ønsker å være trofast mot sykehusmodellen som forutsetter at helseforetakene og sykehusstyrene skal fatte beslutninger som mange velgere mener politikerne fortsatt bør ha ansvaret for.

Aker
Enklere blir det ikke når helseforetakene lar være å lytte til brede, og i en del tilfeller samlede, politiske lokalmiljøer. Styrebeslutningen i Oslo universitetssykehus om å nedlegge Aker er et godt eksempel i så måte. Et enstemmig bystyre i Oslo gikk mot dette vedtaket, og ba helseministeren overprøve det.
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen fulgte ikke oppfordringen. Hun valgte å være tro mot foretaksmodellen, noe hun har full anledning til. Men det er politisk dristig å skyve et sykehusstyre foran seg i en sak der det har gjort et vedtak som har provosert store deler av hovedstadens befolkning. Og det er tvilsomt om det bidrar til å legitimere helseforetaksmodellen hos folk flest, noe som er avgjørende for at den skal overleve i lengden.

• Les kommentaren i Aftenposten ved å klikke her eller på overskriften

søndag 7. november 2010

Nasjonal lokalsykehusdemonstrasjon foran Stortinget mandag 6. desember


Folkebevegelsen for lokalsykehusene vil organisere en felles demonstrasjon foran Stortinget mandag 6. desember.

Hovedkravet vårt er at helseforetakenes prosesser med endringer i akuttberedskap, fødetilbud og funksjonsfordeling må stoppes, i alle fall inntil Nasjonal Helseplan er ferdig behandlet og vedtatt av Stortinget.

Det kommer mer informasjon etterhvert.

fredag 5. november 2010

- Lærdal sjukehus skal ikkje leggast ned


PORTEN Dette slo styreleiar i Helse Vest, Oddvard Nilsen fast då han torsdag inviterte Arne Sanden og ordførarane i dei andre sognekommunane til møte på Lærdal sjukehus.

Også administrerande direktør Herlof Nilsen var klar på dette.
- Eg finn grunn til å understreke at lokalsjukehuset her ikkje skal leggast ned, understreka Herlof Nilssen.

Styreleiar og administrerande direktør i Helse Vest sa målet med møtet i Lærdal var å lytta, få innspel, gode idear og tankar før saka kjem til endeleg avgjerd Helse Vest i desember. Dei la og vekt på at saksframlegget så langt ikkje var ferdigskrive.

Dei to toppane i Helse Vest kjenner nok godt til sjukehusstriden i fylket, og kva dei ulike kommunane i Sogn meiner om akuttfunksjonar, fødetilbod, ortopedi og andre tilbod knytt til sjukehuset i Lærdal.

Spennande initiativ frå Årdal
Møtet i Lærdal vart innleia med innlegg frå dei åtte ordførarane. Oppsummert ga alle utrykk for at dei også i framtida vil ha eit lokalsjukehus i Lærdal, usemja går meir på innhaldet.

Ordførar i Årdal, Arild Ingar Lægreid la vekt på kor viktig sjukehuset er for industrikommunen, og at eit samrøystes kommunestyre sto bak kravet om å oppretthalde sjukehuset med akuttfunksjonar og fødetilbod.

I møtet vart det og snakka om kva nye tenester tenester ein kan tilføre for å styrke lokalsjukehuset. Spesielt inn mot store pasientgrupper, som til dømes pasientar med kols.

- Her finn eg grunn til å nemne at Årdal har teke initiativ mot departementet for å drive eit kolsprosjekt i lag med Lærdal sjukehus. I Årdal jobbar me og med å få på plass felles legevakt i lag med Aurland og Lærdal, som allereie har eit slikt samarbeid, sa Lægreid.


Ortopedien er flaggskipet
Ordførar i Lærdal sa han stolar på at helseministaren gjer det ho har lova å gjere, nemleg å oppretthalde sjukehuset i Lærdal. Vidare beklaga han vedtaket styret i Helse Førde har gjort i saka. Styreleiar Clara Øberg og medlem av styret Jorunn Ringstad, sat begge på tilhøyrarbenken under møtet i Lærdal.

Som de ser snur eg i dag ryggen til Helse Førde, og det vedtaket dei har gjort i strategiplanen. Ikkje til personane, men til vedtaket, understreka Sanden. Og spesielt at dei vurderte å etablere eit medisinsk senter i Sogndal.

- Elles vil eg nemne dei tilsette ved sjukehuset vårt. Situasjonen for dei her, og har lenge vore, vanskeleg, difor er det viktig at Helse Vest no gjer eit vedtak rimeleg fort. Så usikkert som det er i dag er det og vanskeleg med omsyn til rekruttering, sa Sanden. Som og nemde ortopediklinikken i Lærdal.

- Eg finn grunn til å minna om kva tidlegare administrerande direktør Jon Bolstad sa tidlegare i år; "ortopeditilbodet i Lærdal er sjølve flaggskipet i dette tilbodet i Helse Førde". Ortopediklinikken er også økonomisk berekraftig og bidreg positivt. Eg ber difor om at Helse Vest også opprettheld dette tilbodet i framtida, sa ordførar Arne Sanden.

Ordføraren sa det var viktig å ta samhandlingsreforma på alvor, og at han vil arbeide for at kommunane får til eit godt samarbeid.

- Eg ser her fram til eit godt samarbeid med Helse Vest og Helse Førde, og Lærdal kommune vill bidra til dette på best mogleg måte, sa Sanden.

• Les saka på Porten ved å klikke her eller på overskrifta

Næringslivet i Nordfjord: Krev nærleik til spesialisthelsetenestene


FJORDABLADET I eit opprop som er adressert til stortingspolitikarane frå fylket, fylkespolitikarane, Helse Førde, Helse Vest og helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen krev eit samla næringsliv i dei sju nordfjordkommunane at raseringa av lokalsjukehuset blir stoppa.

I skrivet heiter det: – Næringslivet i Nordfjord er svært opptatt av nærleik til og tryggleik for basale akuttfunksjonar. På linje med veg og annan infrastruktur betyr Nordfjord Sjukehus mykje for tryggleiksfølelsen, og vi er mange som personleg har erfart betydinga av å ha eit sjukehus rimelig nær.

– Nordfjord er det einaste av fogderia i Sogn og Fjordane som ikkje har eit høgskuletilbod. Dette inneber at vi må oppfordre ungdommen vår om å reise ut for å skaffe seg utdanning og gjerne nyttig erfaring før dei vender tilbake med ein partner. Som kjent er då nettopp den store utfordringa å lokke ungdommen tilbake. Fylket har dei siste åra satsa sterkt på kultur for å skape attraktive lokalsamfunn. Men kva hjelper det om dette tilbodet blir kjempebra om dei unge ser at vi ikkje lenger kan tilby basale akuttfunksjonar i regionen vår?, spør næringslivet.

– Som bedriftsleiarar forstår vi at ein også må akseptere former for endringar i helsevesenet. Men ut frå det som har vore fremma i media den siste veka, så forstår vi det slik at det er ei faglig grunngjeving for å legge ned fødetilbodet. Samtidig registrerer vi at den faglege grunngjevinga blir sterkt imøtegått blant legar i Nordfjord, der det også vert avdekka reelle faktafeil i grunngjevinga for å legge ned tilbodet, skriv næringslivleiarane i oppropet.
– Vi har ikkje føresetnader for å gå inn i diskusjonen mellom fagfolka, men som bedriftsleiarar vil vi uttrykke vår store uro for konsekvensane av ei framleis venjeklipping av Nordfjord Sjukehus og kva dette vil bety for nærings- og befolkningsutviklinga i Nordfjord.

– På vegne av bedrifter i Nordfjord og alle medarbeidarane i verksemdene ber vi om at det vert teke initiativ til å trygge basale akuttfunksjonar i fylket og dermed å sikre eit interessant nærings- og befolkningsgrunnlag, heiter det i oppropet frå eit samla næringsliv i dei sju Nordfjord-kommunane.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

onsdag 3. november 2010

Ingrid Heggø: Øyremerkja til kvart sjukehus


SOGN AVIS Stortingsrepresentant Ingrid Heggø meiner det må øyremerkjast midlar frå Staten til kvart einskild sjukehus når det er klart kva det einskilde sjukehuset skal innehalda.

– Me får ikkje fred i Sjukehus-Noreg før me gjer grep. Eit slikt grep er at Stortinget må setja seg ned og seia kva eit lokalsjukehus skal innehalda og kva eit sentralsjukehus skal innehalda.

– Kva meiner du det skal innehalda?
– Det som står i Soria Moria, er at det skal vera nærleik til akutt og fødetenester.

Heggø seier at dei gjennom øyremerking vil få ei basisfinansiering av kvart einskild sjukehus.
– Det er ein veikskap ved modellen i dag at me manglar politisk styring og basisløyvingar til sjukehusa.

Ikkje vedteke
Heggø strekar under at det Helse Førde har vedteke når det gjeld fødetenestene i Lærdal og på Nordfjordeid, ikkje er vedteke i Helse Vest.
– Statsministeren har også sagt at ingen lokalsjukehus skal leggjast ned. Det betyr at vedtaket til Helse Førde strir imot politiske signal frå regjeringa. Omgjering av sjukehuset til distriktsmedisinsk senter og flytting til Sogndal vil også vera heilt uaktuelt.

Heggø seier ho ser ein klar fare i at Helse Førde vil sentralisera det meste til Førde.
– Dersom det då blir slik at pasientar i Indre Sogn og Nordfjord reiser til andre regionar, er eg redd for framtida til sentralsjukehuset i fylket. Då kan pasientgrunnlaget bli rimeleg tunt.

Ho legg til at det var eit feilgrep at eksisterande fødetilbod ikkje art vurdert av faggruppa som såg på den vidare fødselsomsorga i Noreg.
– Det gjer at me ikkje får konsekvensutgreidd den biten.

Heggø meiner også at sjukehusa må behandlast som offentlege føretak når det gjeld rekneskapsføringa.
– Det betyr blant anna at avskrivingsreglane som gjev store underskot, må vekk. Me må også vekk frå at alle sender rekning til kvarandre og i staden byrjar å behandla pasientar.

Heggø seier Arbeidarpartiet drøftar dette mykje på Stortinget.
– Dette er ikkje berre tankar som eg går rundt med.

Positive
Hilmar Høl, ein ihuga Ap-talsmann for lokalsjukehuset, tykkjer det er positive signal som kjem frå den eine Ap-representanten frå fylket.
– Eg ser det som veldig viktig at me får ei evaluering av reforma før det skjer noko meir gale. Me må ha ei politisk evaluering på kva det er me driv med. Det er folk og pasientar som skal vera i fokus, ikkje økonomi og intern rekneskapsføring.

Høl legg til at dersom Heggø gjennom desse utsegna inviterer til betre politisk styring av helsepolitikken i Noreg, så vil Ap i Årdal vera blant dei første som stør opp om det.

• Les saka i Sogn Avis ved å klikke her eller på overskrifta

Åge Starheim (FrP) spør statsråden om strukturendringer ved sykehusene i Lærdal og på Nordfjordeid


Spørsmål nr 127 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Åge Starheim - Helse Førde HF - Strukturendringer ved sykehusene i Lærdal og på Nordfjordeid

Jeg viser til brev fra Stortingets president av 21. oktober 2010 vedlagt følgende spørsmål til skriftelig svar fra stortingsrepresentant Åge Starheim:

”Med bakgrunn i statsminister Stoltenberg sitt svar til repr. Laila Dåvøy i spørjetime onsdag 20. oktober vil eg stille følgjande spørsmål til statsråden: Kan statsråden gje eit klart svar på om dei planar Helse Førde har med strukturendringar ved sjukehusa i Lærdal og på Nordfjordeid vert stogga, og at dei aktivitetane som helseføretaket gjennom pågåande prosess har take bort ved desse sjukehusa, vert tilbakeført?”

Svar:
Regjeringen har gjort det klart at ingen lokalsykehus skal legges ned. I høringsutkastet til Nasjonal helse- og omsorgsplan går det frem at regjeringen vil videreføre arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehus. Dette kan bety at enkelte sykehus skal gjøre andre oppgaver enn i dag, blant annet sett i sammenheng med samhandlings-reformen. Det legges til grunn at dagens desentraliserte sykehustilbud skal opprettholdes. Dette vil blant annet sikre nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud, selv om slike tilbud ikke gis ved alle sykehus. Lokalsykehusene skal spille en viktig rolle for å møte de store utfordringene vi står overfor med en større andel eldre innbyggere og flere pasienter med kroniske sykdommer og livsstilssykdommer. Dette vil kunne kreve endringer i tjenestetilbudet i det enkelte sykehus.

Det vil fremdeles være tre sykehus i Sogn og Fjordane. Det vil være indremedisinsk tilbud både på sykehuset i Lærdal og i Nordfjordeid slik at en skal kunne ta seg spesielt godt av den økende gruppen av pasienter med kroniske sykdommer, også ved akutt forverring av sykdommen.

Det er etter det departementet er gjort kjent med, ikke gjort endringer i Helse Førde som følge av den foreliggende plan om funksjonsfordeling som nå er under behandling. Jeg antar at representanten Starheim i sitt spørsmål refererer til omlegging av ortopedien og etablering av felles sengepost i Nordfjord. Når det gjelder ortopedien, så viser helseforetaket analyser av driften inneværende år at det er lav kapasitetsutnyttelse på operasjoner, samtidig som det er lange ventelister for poliklinisk behandling. Aktiviteten blir derfor lagt om for å tilpasse tilbudet etter behovene. Arbeidet med felles sengepost er en oppfølging av styrevedtak i Helse Førde HF i desember i fjor, og er hele tiden vurdert som et tiltak uavhengig av spørsmålet om fremtidig organisering av helseforetaket.

Jeg er kjent med at styret for Helse Førde HF har vedtatt en plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Sogn og Fjordane. Helse Vest RHF skal blant annet med utgangspunkt i dette innspillet utarbeide en helhetlig og lokalt tilpasset plan for tilbudet innen 15. november 2010. Dette er et ledd i oppfølgingen av Stortingets behandling av fødemeldingen i fjor. Denne planen skal så legges fram for departementet, og det skal ikke gjøres endringer i dette tilbudet før disse planene er behandlet av departementet.


Med vennlig hilsen
Anne-Grete Strøm-Erichsen