onsdag 29. desember 2010

Brevet fra Helsetilsynet: Barn som dør under fødsel – gjennomgang av et tre-års materiale fra Helsetilsynet


Det har vært en del medieoppmerksomhet rundt et brev som Statens Helsetilsyn sendte til Helse- og omsorgsdepartementet. Brevet varsler at Helsetilsynet nå gjennomgår fødselsskader og død under fødsel i perioden 2006-2008. Brevet er gjengitt i sin helhet under.
Helsetilsynets brev er i media omtalt som en rapport og tatt til inntekt for at det er farlig å føde ved de små fødeavdelingene rundt om i Norge, selv om Helsetilsynet faktisk ikke ser ut til å ha koblet fødselsskader og -død opp mot sykehusenes (fødeavdelingenes) størrelse. Helsetilsynet bruker i brevet uttrykk som "kan" og "har inntrykk av" i tillegg til at de ikke vil trekke "bastante konklusjoner av materialet". Vi må derfor avvente resultatet av gjennomgangen og se om det eventuelt gir en slik dokumentasjon.
Det er interessant å merke seg at helsedirektør Lars E. Hanssen ikke ville stille opp til debatt om saken hverken i Dagsnytt 18 eller andre medier, bare til egen presentasjon av brevet og intervju om det.
Hanssen insisterte overfor medier på at han var en nøytral part som ikke ville blande seg opp i debatten om struktur på fødetjenestene. Samtidig hevdet han at det er de små fødeavdelingene som er sårbare, ikke de jordmorstyrte fødestuene.
Hanssen benektet videre at tidspunktet for brevet hadde noen sammenheng med demonstrasjonene eller det sterke politiske presset for å få beholde fødetilbud og akuttberedskap ved lokalsykehusene.



Fra: Statens helsetilsyn
Til: Helse- og omsorgsdepartementet
Postboks 8011 Dep
0030 OSLO
Dato: 10. desember 2010
Vår ref: 2008/648 L LHA


Statens helsetilsyn viser til vår gjennomgang av fødselsskader 2003-2005, publisert i Tidsskrift for den norske legeforening 2007;127:2670-2, og vårt brev til departementet av 5. mai 2008 med oppsummering av tilsynserfaringer og vurdering av de små fødeavdelingene (enheter med under 500 fødsler per år). Konklusjonene i nevnte brev gjelder fortsatt.

Vi er nå i ferd med å gjennomgå fødselsskader på barn i perioden 2006-2008 og vil gi status for denne gjennomgangen. Vi innhentet opplysninger fra Helsetilsynet i fylkene og fikk oversendt vedtaket i de enkelte sakene. Vedtaket gir en kort beskrivelse av hendelsen og en vurdering av helsehjelpen som ble gitt. Det er helseforetaket eller pasienten som har meldt de alvorlige hendelsene til Helsetilsynet. Dette materialet er således selektert og vi kan ikke regne med at det er en registrering av absolutt alle skader som har oppstått på barn under fødsel i denne perioden.

Det ble meldt 101 fødselsskader i denne perioden. Av disse var 81 alvorlige. Femtiåtte barn døde under fødsel eller umiddelbart etter. Tjuetre barn pådro seg en alvorlig hjerneskade.

I 96 % av fødslene forelå det kjente risikofaktorer. Under svangerskapet kunne dette være faktorer som tvillinger, tidligere keisersnitt, overvektig pasient, sukkersyke, men også andre tilstander. Under fødsel var det særlig forandringer i fosterovervåking (CTG), langsom framgang i fødsel og misfarget fostervann som dominerte. Det er altså de fødslene hvor det foreligger risikofaktorer før eller under fødselsforløpet som har størst risiko for komplikasjoner. Det virker ikke som risikoen alltid var erkjent. Det er kritisk at seleksjonskriteriene til de ulike typer fødeinstitusjoner overholdes.

Når det foreligger risikofaktorer skal det være kyndige fagpersoner tilstede under fødselen. Vi fant at gynekologspesialist bare var til stede ved 38 % av disse fødslene.

I materialet ble det konkludert med mangelfull overvåking av fosteret eller feiltolkning av fosterovervåkingen (CTG/STAN) i 55 fødsler. Dette er en stor andel og forklaringen ligger ofte i manglende kompetanse i tolkning av fosterovervåking. I tillegg er det i flere saker ikke brukt avansert fosterovervåking (CTG) selv om det var indikasjon for å bruke dette.

Materialet viser i tillegg at det ved fødeavdelinger med mindre enn 1500 fødsler oftere forekommer forsinket forløsning. Ved flere av disse avdelingene har gynekolog og anestesilege hjemmevaktsordning. Dette kan bidra til den forsinkelsen som oppsto ved operative forløsninger.

Feilvurdering av risiko ved fødselen skyldes ofte en kombinasjon av både gynekologens og jordmors vurdering. Det er overraskende at i 33 saker (41%) var det jordmor alene som hadde hovedansvaret. Dette er sannsynligvis et uttrykk for at jordmor ikke tilkaller lege i tide. Jordmor står altså alene med vurderingen av et komplisert fødselsforløp. Jordmødre skal ikke stå alene med et slikt ansvar.

Vi må være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner av materialet, men det gir oss et inntrykk av at de små fødeavdelingene, unntatt rene fødestuer, men inkludert forsterkede fødestuer er sårbare. De må ofte bruke vikarer for å opprettholde driften av avdelingen. Bruk av vikarer innebærer ofte usikkerhet om vedkommendes kompetanse. Flere vikarer har lite erfaring med ren fødselshjelp, og de er ikke alltid oppdatert i moderne fosterovervåking. I tillegg har de små fødeavdelingene ofte vaktordninger som tilsier vakt fra hjemmet. Det er uheldig, og heller ikke forsvarlig at gynekolog/anestesilege skal oppholde seg i hjemmet når det ligger fødende kvinner på avdelingen med kjent risiko for komplikasjoner. Forsterkede fødestuer inngår bare med en fødsel i dette materialet. Helsedirektoratet utarbeider nå nye krav til fødeinstitusjoner og i dette arbeidet foreslår man at de minste fødeavdelingene vurderes omgjort til fødestuer og forsterkede fødestuene bør opphøre.

Lars E Hanssen

Lars T Johansen
seniorrådgiver

• Klikk her eller på overskriften for å lese brevet på Helsetilsynets egne sider

tirsdag 28. desember 2010

Lokalsykehus viktige for smittevernet


Publisert på Nye Meninger i Dagsavisen 28.12.2010

Av Bjørg Marit Andersen

Legges lokalsykehus ned, vil det gå ut over både smittevernet og kvaliteten i helsevesenet.

I vårt land får pasientene stort sett en god sykehusbehandling, men fremdeles er det slik at nesten hver 10. pasient får en komplikasjon i form av sykehusinfeksjon mens de er inne til behandling eller like etterpå. Det kan koste helsen og livet. Sykehusinfeksjoner er den fjerde hyppigste dødsårsaken i industrialiserte land. Dessuten er sykehusinfeksjoner meget dyrt for helsevesenet og for samfunnet.

Studier fra sykehus i Philadelphia, USA, viser at vel 12 prosent av de som har sykehusinfeksjon dør som en direkte følge eller som en relatert konsekvens av infeksjonen, mot vel 2 prosent av de som ikke rammes av sykehusinfeksjon. Både sykehusinfeksjoner og dødeligheten av disse er størst ved store sykehus som har mange kompliserte pasienter, mens de er minst ved små sykehus som er på nivå med våre mindre lokalsykehus.

Årsakene til dette kan blant annet være mer kompliserte inngrep og dårligere pasienter ved de store sykehusene, mer bruk av antibiotika, og utvikling av behandlingsresistente bakterier som meticillinresistente Staphylococcus aureus og antibiotikaresistente miljø- og tarmbakterier. Etter ett døgn i et sykehus er pasienten ofte kolonisert med miljømikrober fra sykehuset. Disse kan følge med pasienter, personell eller pårørende mellom sykehusene. Slik kan smitte spres mellom sykehus og avdelinger.

Det er dokumentert at pasienter som transporteres mellom enheter har større sjanse for å få sykehusinfeksjoner. Dette er en risiko som forebygges ved å etablere gode lokalsykehus som kan ta det meste som ikke trenger spesialbehandling. Ved nedlegging av lokalsykehus blir alle nødvendige spesialiteter for vanlig medisinsk/kirurgisk behandling «fordelt mellom diverse sykehus» som før egentlig hadde den samlede ekspertise. På dette viset reiser pasienter «Mjøsa rundt» for en fullverdig behandling ved subspesialiteter: Gjøvik, Lillehammer, Hamar, Elverum og så videre.

Pasienter skal ikke sendes som «pakkepost» mellom sykehusene. Og dette kravet vil øke med befolkningsveksten og med mange friske og syke eldre i aktivitet.

De fleste som er født etter 2000 i Europa og USA kommer til å feire sin 100-årsdag – selv om helseforhold ikke skulle endre seg i forhold til i dag. I EU var det 20 millioner eldre over 80 år i 2006, og dette antas å øke til 57 millioner i 2050. I Norge viser beregninger fra Statistisk sentralbyrå at 80-åringer og eldre vil øke fra 175.000 i dag til 550.000 i 2050. Samtidig vil antall fødsler trolig øke fra cirka 60.000 i 2008 til cirka 70.000 i 2030. «Babyboomen» vil med andre ord inntreffe i begge ender av livet, og i begge perioder har man behov for et godt utbygget helsevesen der man bor, det vil si ved lokalsykehusene.

Økt ung og eldre befolkning vil trolig medføre en større belastning på helsetjenesten: Mer kirurgi, mer øyeblikkelig hjelp, flere infeksjoner og sykehusinfeksjoner, færre årsverk til behandling og pleie, mer «global» behandling/helseshopping, mer import av resistente mikrober og epidemier, og mindre ressurser til helsevesenet. Europeiske langtidsstudier viser at behovet for sykehusbehandling og helseutgifter vil øke dramatisk i flere tiår framover, samtidig som finansieringen synes å bli dårligere. Derfor er det viktig å promotere god helse blant eldre.

Dette gjøres blant annet ved at gode sykehustilbud tilpasses pasientenes behov til rett tid og sted, og at dette settes som et overordnet fast, definert mål. Det må erstatte det meget bevegelige økonomiske målet som har dominert siden 2002. Helsevesenet trenger både høyspesialisert sykehusaktivitet og lokalsykehusenes bredde- og diagnostiske kompetanse for de vanlige sykdommene innen både kirurgi og medisin.

Norske lokalsykehus må derfor ikke legges ned, men rustes opp til å møte befolkningsøkningen, aldringen, «babyboomen», og samtidig redusere komplikasjoner som infeksjoner til et minimum.

• Publisert på Dagsavisens debattsider 28.12.2010. Klikk her eller på overskriften for å lese saken der.

Gilbert-kronikk i Dagbladet: Lokalsykehus redder liv





KRONIKK I DAGBLADET TIRSDAG 28. DESEMBER

Lokale akuttsykehus gir bedre overlevelse og behandlingsresultat når tidskritiske tilstander oppstår.

Av Mads Gilbert, klinikkoverlege/professor, Universitetssykehuset Nord-Norge



NÅR STATSMINISTEREN og to helsedirektører uttaler seg samstemt negativt om lokalsykehusenes framtid bør det bygge på gjennomtenkt politikk og god dokumentasjon. De tre mener færre lokalsykehus og flere store sykehusenheter vil «redde flere liv».
Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen uttalte at «lokalmedisinske sentre» kan dekke svært mange behov som i dag dekkes av lokale akuttsykehus. Assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog brukte skarpere lut da han forsvarte sentralisering av sykehusfunksjoner med uttalelsen «flere mennesker kan dø hvis lokalsykehusene opprettholdes som i dag».
Han mente seg feilsitert, men formulerte likevel at en sentralisering av medisinsk kompetanse vil kunne redde liv til pasienter som trenger avansert behandling, og viste til at bedre behandling av kreftpasienter og pasienter som har hatt hjerne- og hjerteslag har ført til at stadig flere av disse pasientene overlever. Statsministeren hevdet samme syn på sin pressekonferanse og sa at et mer sentralisert sykehusvesen med høyere spesialisering redder liv.

ANGREPENE blander begrep, behov, mål og metode på en måte som får lokalsykehusene til å framstå som farlige pasientfeller. For å rydde litt i rotet: Det er ingen stor faglig uenighet om at avansert, spesialisert behandling av kroniske sykdommer som alvorlig kreftsykdom skal skje i større spesialiserte sykehusenheter. Tilsvarende skal for eksempel avansert brannskadebehandling, store traumer, hjertekirurgi og hjernekirurgi sentraliseres til større sykehus.
Imidlertid er det desentralisering, ikke sentralisering, avakuttfunksjoner som har vist seg å bedre overlevelse og behandlingsresultat når de vanligste tidskritiske tilstander oppstår. Eksempler er primærbehandling og stabilisering av akutt livstruende sykdom i hjerne og hjerte som følge av blodpropp, alvorlige pustevansker og ulykker.

AKUTT HJERNESLAG og akutt hjerteinfarkt skal diagnostiseres og behandles innen kortest mulig tid for å redde både liv og funksjon. Hvert minutt teller. Behandlingsmålet er at blodproppen som hindrer blodstrøm til hjernen eller hjertemuskelen skal fjernes fortest mulig med blodproppoppløsende medikamenter («Plumbo»).
Dette kombineres med mer avansert «rørleggerarbeid» for permanent utblokking og reparasjon av skadde eller forsnevra blodkar på høyspesialiserte sykehus. Dette avtalte samspillet fungerer allerede godt mellom lokal- og sentralsykehus.

FOR Å KJØPE TID har vi i Nord-Norge bevisst og systematisk desentralisert slike nye, avanserte behandlingsformer de siste 12 åra. Ambulansene har blitt utstyrt med spesielle EKG-apparater og «Plumbo»-medikamenter, ambulansepersonell har fått grundig opplæring og delegerte myndigheter for avansert behandling av akutt hjerteinfarkt, landsdelens lokale akuttsykehus har skjerpet den lokale beredskap og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har 24-timers beredskap på sitt avanserte «rørleggerverksted» og på bildediagnostikk.
I løpet av de siste ti åra har dette nøye planlagte og faglig omforente samspillet mellom primærhelsetjeneste, ambulansene, lokale akuttsykehus og UNN-Tromsø spart halvannen time i akuttfasen før oppstart med «Plumbo» og redusert dødelighet ved akutt hjerteinfarkt med om lag 30 prosent.

TILSVARENDE overlevelseskjede gjelder diagnose og behandling av akutt hjerneslag som rammer 15 000 nordmenn årlig. Disse pasientene har også svært dårlig tid: 85 prosent med akutt hjerneslag har en livstruende blodpropp i en hjernepulsåre.
Primærlege og ambulanse samarbeider med AMK for raskest mulig å bringe pasienten til lokalt akuttsykehus for CT- diagnose. Hjerneblødning må utelukkes før «Plumbo»-behandling starter. Jo tidligere jo bedre resultat. Alle sykehus i vår region har egen slagenhet for oppfølging av disse pasientene. Å sentralisere lokalsykehusenes diagnose- og behandlingstilbud til akutte hjerte- og hjerneslagpasienter vil gi tidstap og ramme distriktsbefolkningen hardt. Oppgavene kan ikke overtas av Larsens «lokalmedisinske sentre».

DET ER INGEN motsetning mellom kjappe, avanserte responsmønstre forankret i gode akuttrutiner i kommunehelsetjenesten, ambulansetjenesten og lokale akuttsykehus som tidsbesparende førstelinje, og et planmessig andrelinjetilbud på større sentrale sykehus. Det er jo slik vi jobber i dag.
Kanskje Larsen, Guldvog og Stoltenberg bør ta ei uke voksenopplæring der ute hvor lokale akuttfunksjoner fungerer planmessig og godt basert på vitenskap, evidens, geografi og avtalt funksjonsfordeling mellom sykehusene? Vi er verken fanatiske lokalpatrioter eller faglig akterutseilte, men vi vet at tid er liv og tid er avstand.

KORTREIST akuttberedskap som bygger på gode lokalsykehus for dagligdagse sykdommer, kombinert med høyspesialiserte sentrale sykehus med klar funksjonsfordeling er en bærekraftig medisinsk modell. I tillegg er det positivt for miljøet, økonomien og desentralisert bosetting.

• Små sykehusenheter er billigere i drift enn store, sammenslåtte enheter. Sammenslåing gir bare unntakelsesvis innsparing. Lokalsykehusene er viktige hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunnene.

• Forskning i USA har vist at langt flere pasienter dør av sykehusinfeksjoner på store sykehus sammenliknet med små. Norske data viser tilsvarende. Spesial- og regionsykehus har flest sykehusinfeksjoner, lokalsykehusene færrest.

• Nærhet til egen familie, venner og egne sosiale nettverk og til egen kultur, språk og heimsted har stor betydning for forløp av sykdom, skade og fødsel/barsel. Psykososial støtte fra eget nærmiljø kan styrke immunapparat og øke følelsen av kontroll over egen helse. Lange reiseavstander gjør det dyrt og vanskelig å holde familien samlet, spesielt i akuttsituasjoner.

• Lokal akuttberedskap med gode lokalsykehus er avgjørende for nasjonal beredskap. Askeskyen viste hvor sårbare luftambulansesystemene er. Vi som bor og jobber i distriktene vet at vinter, vær og samtidighet gjør at vi ofte ikke kan tilby kjapp transport direkte til fjerntliggende sentraliserte akuttsykehus. Da er lokalsykehusene også gode å ha.

EN BÆREKRAFTIG utvikling av norsk helsevesen skal så langt mulig sikre likeverdig helsetilbud til alle. Moderne akuttmedisin har styrket, ikke svekket, argumentene for gode lokale akuttsykehus. Nå er en tredel av våre rundt 50 lokalsykehus truet. En fersk meningsmåling viser at 9 av 10 vil opprettholde lokale akuttsykehus. Når statsminister og de to helsedirektørene bruker til dels villedende argumenter for å legge ned lokale akuttsykehus, er de på kollisjonskurs med både folk og fag.

• Les kronikken og kommentarene i Dagbladet på nett. Du finner den ved å klikke her eller på overskriften.

• Pdf-utgaven ("papirutgaven") av Dagbladet kan kjøpes gjennom Buy and read, klikk her.

onsdag 22. desember 2010

Les nyheter på Folkebevegelsens nyhetsblogg


På "Kampen for lokalsykehusene", Folkebevegelsens for lokalsykehusenes nyhetsblogg, blir det lagt ut mange saker som også har interesse for oss i Indre Sogn. Jeg anbefaler at du tar turen innom!

• Klikk her eller på overskriften for å lese nyheter på Kampen for lokalsykehusene

tirsdag 21. desember 2010

Sentio-undersøkelse viser: 9 av 10 for lokalsykehus


KLASSEKAMPEN Massivt: Folket gir helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen klar beskjed. 85 prosent vil beholde akutt- og fødetilbud på lokalsykehusene, viser en ny undersøkelse.

I høst har debatten rast om strukturen i Sykehus-Norge. Sterke krefter i helseforetakene og Helse- og omsorgsdepartementet ivrer for å sentralisere føde- og akuttilbud som i dag er underlagt lokalsykehus i distriktene.

Nå får helsebyråkratene et klart signal fra folket. I en spørreundersøkelse Sentio har gjort på oppdrag fra Klassekampen svarer 85 prosent av de spurte at de ønsker å opprettholde føde- og akuttjenestene ved lokalsykehus i distriktene. Bare 8,5 prosent stiller seg positive til å sentralisere disse tjenestene ved større sykehus.

- Krystallklar melding
Av dem som har gjort seg opp en mening om saken sier 91 prosent nei til sentralisering.

Administrerende direktør Arve Østgaard i Sentio er ikke overrasket over tallene, tross de ekstreme utslagene.

- Det er bare å se på nyhetsbildet den siste tida, så forklarer det seg egentlig selv. Folk går ikke i tog for billigere bensin eller billigere strøm, de går i tog for å bevare lokalsykehusene. Dette er en krystallklar melding fra folk i en ømtålig sak, sier han.

Det er overveldende flertall for å bevare dagens sykehusstruktur i alle lag av befolkningen, men noen befolkningsgrupper er mer sentraliseringskritiske enn andre:

* Flest sentraliseringstilhengere finner vi ikke overraskende i Oslo/Akershus. 11,7 prosent av innbyggerne i de to fylkene er positive til å sentralisere føde- og akuttilbud. I motsatt ende av skalaen finner vi Midt-Norge og på Sørlandet med henholdsvis 5,6 og 5,7 prosent.

* Blant EU-tilhengerne er 15,4 prosent for sentralisering av sykehusfunksjoner. Blant EU-motstanderne er bare 5,4 prosent det samme.

* Sentraliseringstilhengerne er flere i grupper med høy utdanning enn i grupper med lav utdanning.

* Det samme mønsteret gjør seg gjeldende i grupper med høy inntekt. Blant dem som tjener over én million i året er 22,5 prosent positive til å sentralisere føde- og akuttjenester. Tilsvarende tall blant dem som tjener under 200.000 er 2,5 prosent.

Folkevilje mot faglige krav
Fredag leverte Helsedirektoratet sin høringsuttalelse til Nasjonal helse- og omsorgsplan, som nå er under utforming. Direktoratet mener den faglige utviklingen stiller krav til økt sentralisering av både føde- og akuttjenester.

Det står administrerende helsedirektør Bjørn Guldvog fast på, til tross for den klare beskjeden fra vanlige folk.

- Denne målingen viser at folk har tillit til helsetjenestene lokalt, og er en stor honnør til alle dem rundt på lokalsykehusene som gjør en kjempejobb. Det er vi naturligvis glade for. Men de faglige argumentene for å sentralisere føde- og akuttjenester vil bare bli større i framtida, sier han.

Guldvog mener den teknologiske utviklingen gjør at kravene til kompetent helsepersonell i akuttmedisinen bare vil øke og øke. Samtidig vil den såkalte samhandlingsreformen innebære en styrking av basishelsetjenester i kommunene.

- De siste ti-tyve årene har det blitt utviklet behandlingsmetoder det ikke er forsvarlig å utføre på de minste lokalsykehusene. Pasientgrunnlaget er ikke alltid stort nok til å opprettholde slike tilbud. Det gjelder en rekke kompliserte behandlinger, både innenfor fødsel og akutthelse, sier han. Som eksempler nevner han behandling av hjerteinfarkt, hjerneslag, kreft, store skader og flere tilstander med akutte magesmerter.

- Hvorfor klarer dere ikke å selge dette budskapet til befolkningen?

- Det vil alltid være en viss skepsis mot endring i befolkningen. Jeg har stor respekt for at folk ønsker å beholde lokalsykehuset sitt, ut ifra den betydningen disse sykehusene har hatt for lokalsamfunn landet over. Men politikerne er nødt til å veie ulike hensyn, og de faglige hensynene vil som sagt ikke bli svakere i tiden som kommer, sier Guldvog.

Frp og Sp for lokalsykehus
Uroen rundt mange lokalsykehus skyldes den såkalte foretaksmodellen. Ett etter ett har partiene på Stortinget erklært seg kritiske til modellen, og i forrige uke åpnet også statsminister Jens Stoltenberg for å evaluere de regionale helseforetakene.

Det er stor skepsis til å sentralisere føde- og akuttjenester i alle politiske partier. Mest positive til lokalsykehusene er man i Frp og Sp, der henholdsvis 92,4 og 91,7 prosent av velgerne er for å opprettholde føde- og akuttjenester ved lokalsykehus i distriktene.

Flest sentraliseringstilhengere finnes det i Venstre, der 14,9 prosent ønsker å sentralisere føde- og akuttjenester ved større sykehus. Blant Aps velgere er det bare 10,1 prosent av velgerne som ønsker seg mer sentralisering.

- Gurimalla!
Bente Øien Hauge i Folkebevegelsen for lokalsykehusene er begeistret når hun får referert Sentios spørreundersøkelse.

- Gurimalla! Dette bekrefter det innrykket vi har av folkeviljen, men det er alltid godt å få tall på slikt, sier hun.

Øien Hauge er spesielt glad over at så mange i byene er skeptisk til sentralisering av føde- og akuttjenester.

- Det viser at bybefolkningen stiller seg solidarisk med distriktene. Jeg er i det hele tatt imponert over at folk har gjennomskuet den kampanjen vi har sett i mediene den siste tiden, der man har forsøkt å framstille lokalsykehusene som institusjoner med dårlig kvalitet, sier hun.

Det er bare i toppsjiktene man er positive til sentralisering, hevder Øien Hauge.

- Det er på toppen i Arbeiderpartiet og i de regionale helseforetakene man er pådrivere for å sentralisere føde- og akuttavdelinger. Men dette bør Ap-ledelsen og Stoltenberg ta med seg inn i jula. Det er på tide at de tar konsekvente av hva folk mener, og bevarer akutt- og fødetjenester ved lokalsykehusene, sier hun.

- Den gruppen hvor det er størst sentraliseringsiver er dem som tjener over millionen. Hva tenker du om det?

- Dette er mennesker som bor i storbyer, og som har alle muligheter også når det gjelder å kjøpe seg private helsetjenester. Men også i denne gruppen er det stort flertall for dagens sykehusstruktur, sier sykehusaktivisten.

• Les saken i Klassekampen ved å klikke her eller på overskriften

søndag 19. desember 2010

Alfred Bjørlo sin blogg: Sakarias og sjukehusstruktur


ALFREDBJORLO.BLOGSPOT.COM Dei siste dagane har vi i Aftenposten og Sunnmørsposten fått historia om vesle Sakarias på 1 ½ år som vart funnen ute i sprengkulden nedkjølt til 21 grader kroppstemperatur. Etter lynrask helikoptertransport og kyndig behandling på St Olavs hospital i Trondheim, eit av landets mest avanserte sjukehus, er Sakarias no heime att og heilt frisk.

Samtidig har Helsedirektør Bjørn Inge Larsen i NRK åtvara mot å tru at alt kan vere som det er i sjukehus-Noreg. Larsen har to viktige poeng:

1. Meir av helsetenestene i sjukehusvesenet må i framtida desentraliserast og flyttast nærare dit folk bur enn dei er i dag. Mest mulig må ned til eit ”regionkommunenivå” tilsvarande dagens bu- og arbeidsmarknadsregionar (det framtidige kommunenivået).

2. For ein god del spesialiserte helsetenester er ei ytterlegare sentralisering nødvendig. Behandlinga må her skje ved "dei største sjukehusa" (sitat Larsen) fordi det berre er her kompetansen er god nok. Folk vil på desse tenesteområda, til dømes kreftbehandling, hjartekirurgi og slag, krevje å få den beste behandlinga som er mulig å få, uavhengig av kor i landet det måtte vere.

Helsedirektøren har gode poeng. Det er heilt på sin plass at han går ut og påpeikar kor viktige spesialiserte helsetenester av høgste kvalitet ved dei største sjukehusa er for folk uansett kvar vi bur. Det må aldri gløymast i kampen for lokalsjukehus og nærhelsetenester, og vesle Sakarias sitt tilfelle er ei viktig påminning.

Så langt alt vel. Men kva betyr så dette når vi skal prøve å overføre Helsedirektøren sine poeng til mikro-nivå i eitt fylke, i mitt tilfelle Sogn og Fjordane? Vårt regionale helseforetak Helse Førde følgjer tilsynelatande same logikk som Helsedirektøren: Bygg ned mest mogleg av dagens nærsjukehusnivå i Nordfjord og Sogn, og flytt ressursane over til ei sterkare spesialisthelseteneste på dagens halvstore sjukehus i Førde.

Eg trur diverre Helse Førde her er på ville vegar, også sett i lys av essensen i Helsedirektøren sitt utspel. Snarare er det slik at det nivået Helse Førde ønsker å bygge ned - dei velfungerande helsefaglege kompetansemiljøa i Nordfjord og Sogn med ca 20-30.000 menneske innan 1-1 ½ times reisetid – det er det nivået vi i framtida må bygge opp viss vi skal ha mulighet til å flytte fleire helsetenester nær brukarane. Det nøyaktige innhaldet og funksjonane på dette nivået er enno uvisst, og her er det heller ikkje sikkert at Helsedirektøren og eg er heilt på linje i alt. Men hovudpoenget står fast: Det er nettopp dette nærnivået som i framtida må byggast opp og styrkast.

Og motsett: Det nivået Helse Førde ynskjer å bygge opp, eit mini-sentralsjukehus for 60-70.000 innbyggarar i Sunnfjord og deler av Sogn, er eit nivå som, for å seie det diplomatisk, ikkje har nokon opplagt plass i Helsedirektøren sin behandlingspyramide. Eit mini-sentralsjukehus etter Helse Førde sin modell vil aldri kunne reknast blant “dei største og mest avanserte sjukehusa” i Noreg, slik Larsen og Helsedirektoratet skisserer framtida.

Truleg gjeld dette også fødslar. Helsedirektøren seier i intervju med NRK at deira gjennomgang syner at ”…svært mange fødslar skal skje ved dei aller mest avanserte fødeavdelingane i landet.” Heller ikkje her er eit mini-sentralsjukehus i Førde den første assosiasjonen som fell meg inn, sjølv om det også i Sunnfjord sjølvsagt må vere eit skikkeleg føde- og akuttilbod som sikrar nærhet til dei mest grunnleggande tenestene på same måte som i Sogn og Nordfjord. Jorunn Eide Kirketeig og andre systemtru Ap-politikarar må gjerne føde i drosjer så mykje dei vil for meg, for dei fleste andre av oss er eit slikt helsevesen ein absurd og skremmande tanke.

Oppsummert: Når den framtidige sjukehusstrukturen i Sogn og Fjordane no ligg på Helseministeren sitt bord, er det viktig at ho gjer ei uavhengig vurdering av korleis framtidas helsetenester i Sogn og Fjordane kan riggast ut frå behova til innbyggarane i det lange løp. Det er betydeleg viktigare enn behova direktørar, lokalpolitikarar og sentralt plasserte legar i Helse Førde måtte ha for å trygge sine eigne arbeidsplassar i ei usikker framtid for mini-sentralsjukehusnivået.

Tanken om eitt stort sentralsjukehus for Sogn og Fjordane var kanskje ein offensiv visjon for 30 år sidan. Med den rivande utviklinga i medisinsk teknologi og kommunikasjonar er dette no dessverre ein gammaldags tanke tida truleg har løpt frå, og som no interessant nok blir fronta av politikarar på oppløpssida av si lange politiske karriere. Komande generasjonar i Sogn og Fjordane bryr seg neppe om korvidt avansert spesialistbehandling skjer innanfor fylkesgrensa. Dei vil på same måte som folk elles i landet ha behandlinga der den er best. Det trur eg alle kan samle seg om. Det er min påstand at dei sterke konfliktene internt i fylket som no er skapt, er noko Helse Førde sjølv har konstruert opp gjennom sin strategi for å suge ut mest mulig ressursar frå resten av fylket i eit siste forsøk på å berge mini-sentralsjukehusnivået.

Vesle Sakarias kom til behandling ved St Olav i Trondheim. Det var ikkje fordi han var trønder. Sakarias bur i Stordal på Sunnmøre, nøyaktig like langt frå Trondheim som Nordfjordeid er frå Bergen. Sakarias vart transportert til Trondheim fordi han måtte ha den beste behandling som var mulig å gi på landsdelens aller beste og mest avanserte sjukehus. Det var ikkje i Ålesund eller Molde, men i Trondheim.

Slik vil og skal framtidas helsevesen fungere. Det styrkar ikkje akkurat Helse Førde sin argumentasjon for at Sogn og Fjordane skal setje alle sine ressursar på å bygge ned dei helsefaglege ressursane på lokalnivået (rasering av nærsjukehusa) og setje alt inn på å bygge opp eit mini-sentralsjukehus som aldri vil kunne bli blant dei største og mest avanserte sjukehusa i Noreg når alvoret verkeleg set inn. Fylkesgrenser er uinteressante når det står om liv.

• Les blogginnlegget på Alfred Bjørlo sin blogg ved å klikke her eller på overskrifta

Musikkvideo frå Nordfjord til Jens Stoltenberg og regjeringa




Alle kreative verkemiddel vert no tekne i bruk for å nå fram til regjeringa i kampen for lokalsjukehusa! Måndag 6. desember var det demonstrasjon framfor Stortinget med representantar for sjukehusforkjemparar frå heile landet, den 13. desember var det overrekking av ljos og ynskjeliste til helseministeren og same ettermiddag song for sjukehuset ved julegrana omlag 10 stader i Sogn og Fjordane. Og i kveld fekk eg tilsendt lenke til ein musikkvideo som ligg ute på YouTube. Avsendaren skriv:

Denne songen er eit resultat av eit sterkt engasjement for bevaring av lokalsjukehuset vårt på Nordfjordeid. Denne songen er til støtte for alle som kjempar for sitt lokalsjukehus, frå dykkar allierte her på Nordfjordeid. Ei av hovudmålsettingane med songen er at statsminister Jens Stoltenberg skal ha høyrt denne songen innan jula ringast inn. Hjelp oss å få fram bodskapet!

Bodskapen i teksten er at den politiske leiinga i landet må ta ansvaret for å sjå heilskapen i samfunnsutviklinga. Bodskapen er at politisk leiing ikkje må la prosessar som endrar grunnleggjande strukturar innan helsetenestene gå sin gang utan at dette vert vurdert i ein større heilskap, og politisk bestemt av politikarar valt av folket. Bodskapen til Regjeringssjefen er vidare at det ikkje går an å definere seg vekk ifrå klare valløfter: folk er ikkje dumme. Og bodskapen til mitt eige parti og Liv Signe er at, sjølv om vi er eit lite parti i Regjeringa, ser det ut for at vi har ein stor jobb å gjere så lenge AP ikkje har tenkt å halde løfta. Dei må difor stå på og kan ikkje gje seg. Dette er ei sak vi ikkje kan tape, og det skin vel gjennom i teksten at eg meinar Liv Signe er tøff nok for den jobben på vegne av distrikta.

Det er eit positivt avhengighetsforhold mellom by og land. Det skjer ei stor verdiskaping i distrikta, og det er potensiale for meir. Framtida er ikkje bestemt på førehand, ein har heile tida eit val: Utvikle eller bygge ned. Å legge ned fødetilbod og lokalsjukehusa er eit val om å bygge ned lokalsamfunnet, og dermed også redusere potensiale for verdiskaping og vekst i dette området. Den sterke reaksjonen i folket og no også i næringslivet den siste tida syner dette.


• Klikk her eller på overskrifta for å sjå videoen på YouTube.

fredag 17. desember 2010

Her er de største risiko-sykehusene



ABC-NYHETER Hundrevis av kvinner får alvorlige fødselsskader hvert år. Det er store forskjeller mellom sykehusene.

Så langt i år har om lag 1000 kvinner i Norge fått alvorlige rifter etter fødsel, såkalt perinealruptur. Fersk statistikk fra Medisinsk fødselsregister viser at det er store forskjeller mellom de ulike sykehusene i Norge. På enkelte sykehus opplever kvinnene alvorlige revningsskader dobbelt så ofte som ved andre sykehus.

Av de største sykehusene (som har mer enn 500 fødsler årlig), kommer Sykehuset i Elverum, Haukeland universitetssykehus og St. Olavs hospital i Trondheim, dårligst ut. Her endte tre prosent av fødslene med revning helt ned til endetarmen, som førte til at lukkemuskelen ble ødelagt. Noen av kvinnene blir aldri helt friske igjen, og må leve med store fysiske plager.

I andre enden av skalaen finner vi sykehusene i Førde, Levanger, Stavanger, Tromsø og Sykehuset Østfold. Disse sykehusene ligger på topp i Norge, i forhold til at bare rundt én prosent av kvinnene fikk slike problemer etter fødsel. (Se oversikten over alle sykehusene i tabellen).

Ber sykehusene bli bedre
Professor Pål Øian har arbeidet med denne problemstillingen i flere år. I samarbeid med professor Jouko Pirhonen, avsluttet han nylig en studie, som ble publisert i det internasjonale tidsskriftet Obstetric & Gynecology.

Bakgrunnen var at Norge tradisjonelt har hatt en høy andel slike fødselsskader (drøyt fire prosent), mens Finland har kunnet skilte med bare én prosent. Øian og Pirhonen valgte derfor å teste ut den finske fødselsmetoden på sykehusene i Stavanger, Lillehammer, Tromsø og Ålesund. Det ga gode resultater, i form av at tallet på skadede kvinner ble mer enn halvert.

Øian mener sykehusene som fremdeles har et høyt antall slike skader, bør skjerpe seg.

- Hvis jeg var kvinne og skulle føde, ville jeg vært veldig opptatt av at jeg var på et sted hvor de kunne disse teknikkene. Når resultatene spriker så mye, tyder det på viktige og reelle kvalitetsforskjeller mellom sykehusene, sier Pål Øian, professor og avdelingsoverlege på Kvinneklinikken ved Universitetssykehuset i Nord Norge.


Verst i Bergen
Sammenligner man sykehusene i Bergen og Stavanger, som begge har rundt 5000 fødsler i året, blir forskjellene tydelige. I fjor fikk 49 av de fødende kvinnene i Stavanger alvorlige revningsskader. I Bergen var tallet 119, altså mer enn dobbelt så høyt. Det vil si at det er 70 flere kvinner der som får disse skadene hvert eneste år.

- Vi har noe høyere forekomst enn andre avdelinger, men forskjellene er ikke veldig store. Vi har greid å redusere forekomsten i forhold til hva det var tidligere, men ikke i like stor grad som andre sykehus, konstaterer Jørg Kessler, konstituert seksjonsoverlege på fødeavdelingen ved Haukeland universitetssykehus.

Øian vil ikke kritisere Haukeland universitetssjukehus spesielt, men sier dette på generelt grunnlag:

- Dette burde være et sterkt incitament for sykehusene som ligger høyt, om å få tallet ned. Disse skadene er åpenbart et viktig problem og en alvorlig lidelse for kvinnene det gjelder. Man kan aldri unngå at det skjer, men man kan redusere hyppigheten av det, sier overlegen.

Færre blir skadet
Det var etter en tilsynskampanje i 2004 at Helsetilsynet konkluderte at tallet på alvorlige revningsskader var uakseptabelt høyt i Norge. I gjennomsnitt oppsto det da alvorlige rifter ved fire prosent av alle normale fødsler, det vil si at rundt 2000 norske kvinner ble rammet. Seks år senere er tallet redusert til 1,9 prosent.

- Fordi vi nå delvis har innført den finske teknikken i Norge, ser vi at frekvensen nå går nedover i Norge. Det er en gledelig utvikling. Det viktige nå er at alle sykehusene i Norge tar tak i dette, sier Øian.

Overlegen har sørget for at alt personale på fødeavdelingen i Tromsø har fått opplæring i den finske metoden. Metoden går ut på at jordmoren holder igjen babyens hode med venstre hånd, samtidig som hun støtter mellomkjøttet på den fødende kvinnen med høyre hånd.

- Slik leder man babyens hode pent og rolig ut, samtidig som man instruerer kvinnen om at hun må puste, ikke trykke, forteller avdelingsoverlegen.

Ikke overbevist om «finskegrepet»
Kessler er ikke enig i at den finske metoden nødvendigvis er den beste.

- Vi sier ikke at man bør bruke den finske metoden, men vi sier at det er viktig å støtte mellomkjøttet til kvinnen når babyens hode skal ut. Det fins forskjellige måter å gjøre det på, og det viktigste er at man klarer å kontrollere hastigheten når hode skal fødes. Hvilken metode man bruker, er til syvende og sist ikke veldig betydningsfullt, mener seksjonsoverlegen i Bergen.

- Hva vil du si til kvinner som kanskje vegrer seg for å føde hos dere basert på denne statistikken?

- De aller fleste kvinner på norske sykehus føder faktisk uten å få noen alvorlige rifter. Til kvinnene vil jeg bare si at vi er veldig oppmerksom på at vi har en noe høyere forekomst av perinealruptur, og at vi jobber intenst med opplæring både av jordmødrer og leger for å få redusert det ytterligere, sier Kessler.

• Les saken på ABC-nyheter ved å klikke her eller på overskriften

torsdag 16. desember 2010

- Stopp galskapen til Helse Førde


PORTEN.NO - Stopp galskapen til Helse Førde

Det var den klare meldinga frå nestleiar i Lærdal ungdomsråd, Helge Evensen Bjørkum, under demonstrasjon mot nedlegging av lokalsjukehusa utanfor rådhuset i Lærdal.


Demonstrerte mot nedlegging

Heile 250 personar hadde møtt fram for å syne si missnøye til Helse Førde og helseministeren. Sjølve Luciadagen, arrangerte Lærdal ungdomsråd, saman med mange andre kommunar rundt om i fylket, ein demonstrasjon mot nedlegging av lokalsjukehuset.

Utanfor rådhuset i Lærdal samla det seg lærdøler i alle aldrar, nettopp for å syne at dei ikkje aksepterer noko nedlegging av lokalsjukehuset.

Det lyser i stille grender

Kl 17:00 song alle frammøtte “Det lyser i stille grender” saman med innbyggjarar i ni andre bygder rundt om i fylket. Målet med dette var å sende ein bodskap til helseministeren om at nedlegging av lokalsjukehuset ikkje er greitt.

- Dersom ikkje dette når fram til helseministerens hjarta, veit ikkje eg, sa konferansier Bente Øien Hauge.


Strøm-Erichsen som julenisse

Musikkinnslag stod og på programmet, og stemningsfylt vart det då Siv Hovland, Kristen Olav Grøttebø, Magne Grøttebø og Øystein Steinsland spela sjukehussongen til alle frammøtte.

Litt inne i programmet annkom leiar og nestleiar i Lærdal ungdomsråd, Synnøve Askeland og Helge Evensen Bjørkum, rett frå eit møte med helseministren i Volda.

– Det vart travelt dette, men absolutt verdt det, sa Synnøve Askeland.


Rett opp på scena for dei, og leiar Synnøve Askeland las opp brevet dei hadde gjeve til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm Erichsen tidlegare på dagen.

I brevet stod det mellom anna: “Etter kvart som me har vorte eldre har me litt etter litt mista trua på julenissen og hans evner. Meir tru har me på deg og dine evner, og me sender difor ønskelista for jula 2010 til deg i staden for til julenissen, og vonar du vil innfri våre ynskjer.” Vidare i brevet heiter det: “Me vonar du vil ta på deg det ærefulle oppdraget å vera assisterande julenisse for jula 2010.”


Klart og tydeleg frå ungdomen

Til slutt var det tid for appell frå nestleiar Helge Evensen Bjørkum. Han var klar og tydeleg i si tale til dei frammøtte. Han meinte kampen for lokalsjukehuset er unødvendig. Ikkje fordi ein kan godta ei nedlegging av sjukehuset, men fordi det skulle vera unødvendig å kjempa for sjukehusa i verdas rikaste land. Vidare kunne han slå fast at dersom sjukehuset vert nedlagt ville ikkje ungdomen flytta tilbake til Lærdal eller Indre Sogn.

- Dersom me må føde ungane våre i ein ambulanse i ein tunnelll på veg til Førde i minus 20 grader. eller dersom ungane våre må køyrast til Førde når dei bryt foten, ja då vel me ikkje Lærdal eller Indre Sogn som vår stad å bu, sa Bjørkum engasjert.

- Stopp galskapen til Helse Førde. Stopp galskapen til Helse Vest. Kjære helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, ta ikkje frå oss lokalsjukehuset vårt, avslutta Bjørkum i appellen sin.

• Les saka på Porten ved å klikke her eller på overskrifta

onsdag 15. desember 2010

Tror tiden er ute for helseregionene


DAGSAVISEN Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) åpner for en ny organisering av sykehussektoren. Opposisjonen tror det betyr slutten for de fire regionale helseforetakene.

– I så fall vil vi applaudere. Vi stemte for sykehusreformen, men ønsket opprinnelig enn annen modell. Dersom de regionale helseforetakene legges ned, vil det bli mindre strid om det norske sykehustilbudet, sier Høyre-leder Erna Solberg til NTB.

KrF-leder Dagfinn Høybråten mener det er tilstrekkelig med 23 lokale helseforetak, og slår fast at det regionale nivået må bort.

– Opposisjonen står samlet om dette. Og når SV og Senterpartiet ikke ville ha helseforetak i det hele tatt, er Arbeiderpartiet ganske alene om å forsvare dette regionale filteret, sier Høybråten.

Ny organisering
Sykehusreformen ble vedtatt av Ap, Høyre og Fremskrittspartiet under Jens Stoltenbergs første regjering i 2001. Hovedgrepet var å flytte eierskapet fra fylkeskommunene til staten.

Helseregionene skulle blant annet sørge for bedre samordning mellom sykehusene – men nå mener mange at de har utspilt sin rolle.

– Det er opplagt at helseregionene må bort. I dag er det flere helsebyråkrater enn leger i landet, sier Fremskrittspartiets helsepolitiske talsmann Per Arne Olsen.

Med utgangspunkt i striden om nye Molde sjukehus ble Stoltenberg presset hardt fra en samlet opposisjon i Stortingets muntlige spørretime onsdag. Han avviste at det var et feilgrep å la staten overta sykehusene, men la til at selve organiseringen av eierskapet kan diskuteres.

– At staten overtok ansvaret for sykehusene har gitt tredoblede investeringer, kraftig økning i antallet pasienter som behandles og bedre samordning og arbeidsfordeling, sa Stoltenberg.

Ingen dødsdom
Statsministeren går ikke med på at det ble avsagt dødsdom for de regionale helseforetakene i Stortinget onsdag.

– Hva som eventuelt skal skje med helseregionene, får vi komme tilbake til. Helse- og omsorgsdepartementet er i gang med en evaluering av sykehusreformen og foretaksmodellen. Jeg er trygg på at det statlige eierskapet vil komme godt ut av den gjennomgangen, sier Stoltenberg til NTB.

Han ønsker ikke å utdype hva han mener med å diskutere organiseringen av statens eierskap i sykehussektoren.

– Jeg vil ikke spekulere på dette før evalueringen er over. Det er målsettingen om et godt sykehustilbud vi er opptatt av, ikke virkemidlene, sier han.

Ifølge Helsedepartementet er det i forbindelse med forslaget til nasjonal helse- og omsorgsplan at evalueringen gjennomføres. Planen er nå ute på høring, og gjennomgangen skal være ferdig i løpet av stortingsperioden.

Det betyr at eventuelle endringer i sykehusstrukturen ikke nødvendigvis ligger like om hjørnet.

Avviser løftebrudd
I Molde og distriktene rundt er sinnene i kok etter at det ble kjent at det regionale helseforetaket Helse Midt-Norge likevel ikke har penger til å starte byggingen av et nytt før tidligst i 2018.

Statsministeren sier det er uaktuelt med en ekstrabevilgning til Helse Midt-Norge, og slår fast at spillereglene må være like over hele landet.

– Vi har utvidet helseforetakenes økonomiske rammer, og det er innenfor disse rammene sykehusutbygging skal finansieres. Det gjelder også Helse Midt-Norge.

Han avviser at regjeringen har brutt noen løfter i striden om nye Molde sjukehus.

– Målsettingen var oppstart i 2012, men det ble understreket skriftlig og muntlig mange ganger at forutsetningen for investeringen er rammene i helseforetaket, sier Stoltenberg, uten å overbevise partifellene på Mørebenken.

– Vi har gått til valg to ganger på byggestart i 2012. Disse løftene har både statsministeren og flere statsråder fulgt opp, sier Ap-representant Svein Gjelseth til NTB. Han krever at Helse Midt-Norge gis økte rammer eller selv finner pengene som skal til for at byggingen av nye Molde sjukehus kan starte med det første. (NTB)

• Les saken i Dagsavisen ved å klikke her eller på overskriften

Statsministeren svarte om sykehus i Stortingets spørretime i dag


NRK MØRE OG ROMSDAL Statsminister Jens Stoltenberg vek ikke en centimeter fra regjeringens sykehuspolitikk under spørretimen i dag. Han står fast på at Helse Midt-Norge må følge de samme reglene som andre i forbindelse med byggingen av nytt sykehus i Molde.

Over hele landet aksjoneres det nå for lokalsykehusene. Dette har fått flere stortingsrepresentanter til å stille spørsmål om regjeringens helsepolitikk.

I går møtte helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen piping og buing, da hun kom til Molde for å forklare hvorfor det ikke kan bygges nytt sykehus før etter 2018. Befolkningen og politikere der tror nå at det ikke kommer noe nytt sykehus til rosenes by.

– Det var ikke knyttet betingelser til byggingen
Siv Jensen viser til Jens Stoltenbergs helikoptertur, der Statsministeren gav løfter om bygging av sykehus.

– Det var ikke knyttet betingelser til bygging av Molde nye sykehus, sier Siv Jensen. Hvorfor blir dette prosjektet satt på vent, spør hun.

Statsminister åpnet med å ønske Siv Jensen god jul, og fortsatte:

- Vi har investert betydelig i sykehus. Inveseringene er tredoblet. Antall behandlede pasienter er økt. Er opptatt av å ha like vilkår over hele landet. Vi investerer store summer over hele landet. Vi har utvidet helseforetakenes økonomiske rammer og følger de samme spillereglene over alt. De samme reglene gjelder også for Helse Midt-Norge. De skal finanseiere etter samme regler som ellers i landet. Vi har fått plass til investeringer i Ålesund og Trondheim. Vi har hatt måsettinger for oppstart i Molde i 2012, men det har vært presisert at dette må realiseres innenfor de økonomiske rammer som helseregionen har, sa Jens Stoltenberg.

– Befolkningen føler seg lurt
– Befolkningen opplever det som om de blir lurt. Stoltenberg sa at sykehuset SKAL realiseres i 2012. Jeg hører Statsministeren fossro bort fra løftene. Nå forklarer han velgerne hvorfor han ikke mente det han sa "akkurat sånn", sa Siv Jensen.

– Vi har sagt tydelig at sykehuset i Molde må realiseres innenfor de økonomiske rammene. Vi kan ikke forskjellsbehandle Helse Midt-Norge. Det investeres for tre ganger så mye i sykehus nå, som det ble gjort før staten tok over, sier Stoltenberg.

–Jeg forstår at det er sterkt engasjement for sykehusene. Vi jobber også for å få til prosjektet i Molde. Men vi har understreket gang på gang at forutsetningen er at Helse Midt-Norge må holde orden på økonomien. Vi kan ikke forskjellsbehandle ulike sykehusprosjekter.

– De regionale helseforetakene bør avvikles
– Å tro på statsministeren er som å tro på julenissen, sier Bent Høie. En samla opposisjon mener det er på tide å avvikle de regionale helseforetakene, og å plassere helsepolitikken til Stortinget og regjeringen. Når vil Statsministeren innse av helseforetakene må avvikles, spør Bent Høie.

– Vi har fått en kraftig økning i behandlingen av pasienter. Vi behandler flere enn da fylkene hadde ansvaret. Dette betyr ikke at vi ikke har uløste problemer. Vi fikk bedre samordning da staten overtok. Det har gitt bedre behandlingstilbud. Så kan vi diskutere organiseringen, men jeg er sikker på at Staten skal ha ansvaret, sier Stoltenberg

– Staten stiller med sin andel den dagen Helse Midt-Norge stiller med sin andel, sier Statsminister Jens Stoltenberg.

– Holder regjeringa folk for narr?
Rigmor Andersen Eide har med seg en bunke med "brutte løfter". Hun refererer til tidligere helseminister Sylvia Brustad, som lovet nytt sykehus i Molde.

– Holder regjeringa befolkninga for narr, eller har regjeringa en skjult agenda om at det skal bli færre sykehus i Møre og Romsdal, spør Rigmor Andersen Eide.

– Vi investerer betydelig i flere sykehus. Men de må finansieres som alle andre sykehus. Helse Midt-Norge sier at de ikke kan følge reglene i dag. Da kan vi ikke sette i gang i 2012. Vi vi fortsette med å styrke økonomien til sykehusene, sier Stoltenberg.

– Regjeringen holder ikke det de lover
Trine Skei Grande (V) sier at folk føler de har en regjering som ikke holder det de lover. Nå ser vi at frustrasjonen holder på å bli stor, sier hun.

Skjønner statsministeren at folk føler utrygghet?

– Vi har sagt at vi skal opprettholde alle lokalsykehus. Han viser også til samhandlingsreformen. Det er ikke alltid slik at kvalitet måles i antall kilometer. Vi samler noen tilbud ved enkelte sykehus og får bedre kvalitet. At vi skal ha bedre arbeidsdeling svekker ikke tryggheten, men øker den. Vi får mer vellykket behandling nå enn før, sier Stoltenberg.

– Josef og Maria hadde også fødeproblemer
Dagfinn Høybråten (Krf) minner om julen og Josef og Maria som hadde problemer med å finne et sted å føde. Han trekker dette inn i striden om fødeavdelingene ved sykehusene. Sykehusreformen er blitt brukt til å skyve over ansvar på andre. Statsministeren skyver ansvaret over på andre. Hadde det ikke vært en tanke om at helseministeren, statsministeren og finansministeren kunne sette seg sammen og finne ut at rammene for sykehusbygging bør økes?

Stoltenberg ser ikke bort fra at fødetilbudet i Jerusalem var noe dårlig for over 2000 år siden.

– Vi må ta inn over at vi har et sykehusvesen der det jobber 115000 mennesker som jobber godt. Vi får til vesentlig bedre resultater nå enn før staten tok over. Produktiviteten har økt. Investeringene er tredoblet. Vi har fått bedre kvalitet og samordning. Alle reformer skal evalueres. Vi skal kunne reformere reformene. Vi må også kunne utvide rammene, og gjør det også. Men spillererglene må holdes, sier Stoltenberg.

– Hvor sitter ansvaret?
Dagfinn Høybråten sier han ikke tenkte på fødetilbudet i Jerusalem. Derimot refererte han til Josef og Marias leting etter et sted å føde i Betlehem i år 0. Deretter konstaterte han at det er opprør kysten rundt.

– Jeg må spørre om hvor ansvaret sitter, sa han.

– Vi tar ansvaret, men er opptatt av å gjøre det på en ryddig måte, og ikke forskjellsbehandle. Vi har tredoblet investeringene, og det skal brukes penger på å pusse opp sykehuset i Molde. Vi kan ikke forskjellsbehandle sykehusene. Vi har sagt hele tiden at investering i nytt sykehus i Helse Midt-Norge må skje innenfor rammene, sier Stoltenberg.

Den nye nasjonale helseplanen
Hvorfor tar ikke regjeringen styringen i forbindelse med nasjonal helseplan. Hvorfor definerer dere ikke hva et lokalsykehus skal være, og dermed skaper trygghet, sier Laila Dåvøy (Krf).

– Jeg mener det er riktig at helseforetakene gjennomgår fødetilbudene. Ikke for å spare penger, men for å skape kvalitet. Vi legger fram en nasjonal helseplan, og Stortinget skal få anledning til å diskutere dette allerede til våren.

Mistillit fra egne rekker
- Det uttrykkes mistillit fra egne rekker. Hvordan oppleves det?

- Det er tradisjon for engasjement rundt lokalsykehus. Det er viktig arbeidsplass og viktig kompetanse der. Vi skal se på arbeidsdelingen. Vi er opptatt av å øke investeringene i sykehus. Det investeres mer enn noen gang. Men vi er opptatt av at det skal være de samme spillereglene. Forutsetningene er at helseforetakene kan ta sin andel. Da tar staten sin andel. Dette gjør vi også i Helse Midt-Norge når de kan finansiere sin andel.

– Prøve privat/offentlig finansiering?
Bent Høie: Statsministeren forsvarer systemet. Behovet for nytt sykehus i Molde er åpenbart. Det må bruke flere hundre millioner til å pusse opp det gamle, mens man venter på å kunne bygge nytt. Bør man ikke få til en privat/offentlig finansiering?

– Bygging av nytt vil uansett kreve oppussing av det gamle sykehuset. Oppussing må uansett skje. Offentlig/privat samarbeid ble lansert i 2004, men ble stoppet av en borgerlig regjering. Det var hensynet til økonomi som gjorde at bygging ble utsatt i 2004, og det er dette som er årsaken også i dag.

Folk føder i biler og båter
Trine Skei Grande: Gjentar spørsmålet. Deler statsminister det synet at det er helt greit at det er ok å føde i bil, båt, ambulanse osv ..

– Nei, jeg mener det ikke er greit å føde i transportmidler. Fødsler skal skje i fødeavdelinger og det er det vi legger opp til., sier Stoltenberg. Folk skal ha nærhet til gode tilbud og vi skal ha mindre kvalitetsforskjeller, sier han. Hensikten er å forbedre og å styrke kvaliteten, ikke å svekke den.

Funksjonsfordeling
Statsministeren fikk spørsmål om han ikke kan definere hva et lokalsykehus bør være. Det ble også stilt spørsmål ved funksjonsfordelingen mellom sykehusene.

– Det skal være arbeidsdeling mellom lokalsykehusene. Vi får stadig mer spesialisering. Også innenfor akuttfunksjonene. Det beste er ikke alltid å komme til det nermeste sykehuset, men til det beste sykehuset.

Møre og Romsdal for tur
Da jeg var helseminister var det penger til St.Olavs i Trondheim som gjaldt. Vi utvidet rammene. Nå er det Møre og Romsdal som trenger nytt sykehus. Da bør rammene økes også der, sa Dagfinn Høybråten. Vil regjeringen øke rammene?

– Vi er opptatt at vi må finansiere sykehus med de samme reglene over hele landet. Det har vært overgangsordninger. Nå har vi bestemt at sykehus skal bygges innenfor rammene, og slik skal det være, sier Stoltenberg.

– Vil ministeren reise til Møre?
Trine Skei Grande (V) var opptatt av at helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen måtte reise alene til «løvens hule» for å møte sykehusdemonstrantene. Stoltenberg brukte jo helikopter under valgkampen. Vil han reise til Møre og møte de engasjerte sykehusforkjemperne, spurte Skei Grande.

– Jeg har også reist mye rundt og besøkt norske sykehus. Jeg er opptatt av å jobbe mye med helsepolitikk. Det er store og viktige saker. Akkurat når og hvor jeg skal reise får vi komme tilbake til. Vi er opptatt av godt helsetilbud over hele landet. Vi er opptatt av å ha felles spilleregler, sier Stoltenberg.

• Les saken og delta i debatten på NRK Møre og Romsdals sider ved å klikke her eller på overskriften.

Lang debatt om drosjefødslar


Etter saka om drosjefødslar har debatten gått i Firda sitt kommentarfelt. Onsdag ettermiddag var det over 50 innlegg her.

• Klikk her for å lese saka og kommentarane i Firda.

Lærdal ungdomsråds ønskeliste til helseministeren


Kjære Helse- og Omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen!

Ønskeliste for jula 2010

Etter kvart som me har vorte eldre, har me litt etter litt mista trua på Julenissen og hans evner. Meir tru har me på Deg og dine evner! Me sender difor over ønskelista for jula 2010 til Deg i staden for til Julenissen, og vonar Du vil innfri våre ynskjer.

• Stopp nedlegginga av fødetilbodet ved Lærdal sjukehus og alle andre sjukehus rundt om i landet
• Stopp den systematiske nedlegginga av sjukehustilbodet vårt
• Gå vekk frå føretaksmodellen og få attende den politiske styringa
• Gje kvart einskild sjukehus sitt eige budsjett og eiga leiing
• Oppretthald akuttberedskapen ved sjukehusa våre
• Behald kjøken på kvart einskild sjukehus i staden for vakuumpakka mat
• Behald ortopeditilbodet både i Lærdal og på Eid

Me vonar Du vil ta på deg det ærefulle oppdraget og vera assisterande Julenisse for jula 2010!

Me vil også nytta høvet til å ynskje Deg ei god jul og eit godt nytt år!


Lærdal, 13.12.2010

Med venleg helsing Lærdal ungdomsråd
Synnøve Askeland, leiar
Helge Evensen Bjørkum, nestleiar


Representantane for Lærdal Ungdomsråd overleverte ønskelista til Anne-Grete Strøm-Erichsen under hennes besøk i Volda mandag 13. desember.

Fødetilbud og helseforetak tema i Stortinget i dag: Høybråten og Stoltenberg


TV2-NYHETENE

Under denne saken på TV2-nyhetene er det lagt ut et opptak av ordskiftet mellom tidligere helseminister Dagfinn Høybråten (KrF) og statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i Stortingets spørretime i dag.

Teksten i nyhetssaken handler egentlig om at Stoltenberg forvekslet Jerusalem og Betlehem, men rull ned til opptaket nederst:
Der sier Høybråten at det er klare behov for å reformere reformen, for den er blitt brukt ikke til å ta ansvar, som var hensikten, men til å skyve ansvar.
Stoltenberg svarer (etter oppramsing av hvor bra alt er blitt etter reformen) bl.a. at en sosialdemokrats viktigste egenskap er å kunne reformere reformene og hevder at han når som helst er villig til å diskutere justeringer, endringer i virkemidlene for å nå det grunnleggende målet: et godt helsetilbud over hele landet.


• Se ordskiftet mellom Stoltenberg og Høybråten ved å klikke her og rulle til opptaket nederst på saken.

tirsdag 14. desember 2010

Eide Kirketeig: - Drosjefødslar går greit


FIRDA Jorunn Eide Kirketeig (Ap) provoserte i helsedebatten på fylkestinget.

– Ein må slutte med skremslepropagandaen helsedebatten rundt fødetenestene, sa Kirketeig, etter at fylkestinget i dag hadde halde ein meir enn timelang sjukehusdebatt i etterkant av fylkesordførarens tale.

Går bra
Ap-representanten frå Førde gjekk ut mot åtvaringane om at føde-avviklingane på Eid og i Lærdal vil gå ut over tryggleiken for mor og born.

– Dei tilfella der det er fare på ferde, veit ein gjerne om, og desse fødslane tek gjerne tid. Dei som kjem fort i ein taxi eller ein bil, går bra, sa Kirketeig frå fylkestingets talarstol.

Mållaus
– Eg er mållaus, repliserte Sps Margareta Navelsaker.

– Det kan gå gale, og dei tilfella trur eg ikkje Jorunn Eide Kirketeig vil ha på samvitet, sa Frank Willy Djuvik (Frp).

– Den type skremsler Djuvik kjem med, er nettopp det som har øydelagt i sjukehusdebatten, svara Ap-representanten.

• Les saka i Firda ved å klikke her eller på overskrifta

Markering for lokalsjukehusa


PORTEN.NO Markeringa gjekk føre seg fleire stadar i fylket på same tid måndag. Vel 100 møtte fram i Øvre Årdal til ei stille markering.

- Fødetilbod må på plass
Utflytt student, og representant for senterungdomen, Martine Holsæter, sa i sin appell, at ho var nøydd til tenkje seg godt om før ho bestemte seg for, kvar ho etter kvart ville busette seg og stifte familie.

- Eit fødetilbod må vere på plass, dette er eit viktig tema for alle i min situasjon. Vi må ha anna å reklamere med i fylket vårt enn heimefødslar, og lange avstandar til sjukehusa. Politikarane i fylket må støtte oss i denne kampen om dei vil oppretthalde folketalet i fylket, sa Holsæter.

Bryt Soria-Moria erklæringa
- Regjeringa bryt Soria-Moria erklæringa om dei støttar Helse Vest. Medan ein nasjonal helseplan enno er til høyring, har helseføretaka allereie gjort sine vedtak, sa varaordførar i Årdal, Marie Helene Hollevik Brandsdal, i sin appell.

- Helseministeren argumenterer for nedlegging av fødetilbodet med faglegheit og rekrutteringsvanskar. Dette er tull, sa Hollevik Brandsdal vidare.

Ho meinte sanninga, mellom anna var, at jordmødre ikkje finn anna enn deltidsstillingar, heilt ned i 30%, og det kan ingen leve av. Ho peika òg på at granskingar viser at det er mellomstore sjukehus som kjem best ut sett i eit samfunnsøkonomisk perspektiv.


Nedleggingsplanar må stoppast
- Både fødetilbodet og ortopedien i Lærdal er landskjent for høg kvalitet, og no held dei på å ta alt ifrå oss, sa ein engasjert varaordførar.

- Vi krev at nedleggingsplanar, og vedtak må stoppast inntil Nasjonal Helseplan er handsama, og vedteken av Stortinget. Det er grasrota som talar, avslutta varaordføraren.

• Les saka på Porten ved å klikke her eller på overskrifta

NB! I Lærdal var omlag 250 personar samla ved Rådhuset, i ei markering som Ungdomsrådet i Lærdal hadde teke initiativ til. Det var musikalske innslag ved Magne Grøttebø, Kristen Olav Grøttebø, Øystein Steinsland og Siv Hovland. Appellar ved Bente Øien Hauge og Helge Evensen Bjørkum. Synnøve Askeland las opp ønskelista som ho og Helge Evensen Bjørkum hadde overrekt til helseministeren tidlegare på dagen.

mandag 13. desember 2010

Marianne gråt i sitt møte med helseministeren


TV 2 NYHETENE Med sin nyfødte datter i armene ba Marianne Isene helseministeren opprettholde helsetilbudet i distrikts-Norge.

Helseopprøret i Møre og Romsdal nådde Stortinget mens statsråden besøkte sykehuset i Volda.

– Det er ikke bare bare å gå gjennom en fødsel på en sånn måte. Det er mye en kan bygge ned, men føde og akutt, trygghet til folk over hele landet, det er viktig. En kan legge ned mye, men sånne ting synes jeg er galt, sa en sterkt beveget Marianne Isene.

Vanskelig fødsel
Med nyfødte Oda Agnes i armene møtte hun helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen på sykehuset i Volda mandag.

Isene måtte ta turen fra Nordfjord sykehus i Nordfjordeid i Sogn og Fjordane på grunn av en komplisert fødsel. Hun ga klar beskjed om at helsetilbudet i distrikts-Norge må opprettholdes.

– Jeg er helt enig med deg, at vi må ha gode tilbud over hele landet. Men vi må og ha spesialister rundt omkring, og det er det som er den store utfordringen, svarte Strøm-Erichsen.

• Les saken og se video av møtet mellom Marianne Isene og helseministeren ved å klikke her eller på overskriften.

Valforskar: - Ap under kraftig press


FIRDA/FIRDA.NO Lokalsjukehus og kraftmaster set Arbeidarpartiet under voldsomt press på Vestlandet, seier valforskar.

Striden om lokalsjukehus og kraftmaster har sett Arbeidarpartiet under eit voldsomt press på Vestlandet, meiner valforskar Bernt Aardal.

- Ap og dei to andre regjeringspartia ligg generelt dårleg an føre lokalvalet til neste år. Hardanger-saka og striden om lokalsjukehusa hjelper ikkje på situasjonen - for å seie det forsiktig, seier Aardal til NTB.

Han understrekar at det er vanskeleg å seie korleis dei umiddelbare reaksjonane frå veljarane vil slå ut ved valet neste haust.

- Om misnøyen med helseministeren no er stor i Molde, gjekk det begeistringstog i Kristiansund i helga. Men at Arbeidarpartiet og resten av regjeringa no føler presset, er openbert, seier valforskaren.

Aardal meiner veljarane på Vestlandet har innsett at regjeringa sitt løfte om å bevare lokalsjukehusa, ikkje er til hinder for at viktige funksjonar som føde- og akuttilbod kan bli fjerna enkelte stader.

- Her står regjeringa føre eit enormt pedagogisk problem. Å tappe eit sjukehus for funksjonar er i mange sine auge det same som nedlegging og dermed også løftebrot, seier Aardal. (ANB-NTB)

• Les saka i Firda ved å klikke her eller på overskrifta

Møtt av flammande appell


SUNNMØRSPOSTEN/SMP.NO Sjukehus-aktivistane frå Nordfjord møtte helseministeren i Volda.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen vart møtt av ein flammande appell frå Janne Endal Andersson då ho kom Volda sjukehus mandag føremiddag.

Andersson frå Nordfjordeid bad innstendig om at helseministeren måtte syte for at Nordfjord sjukehus ikkje vert nedlagt. Samstundes fekk Strøm-Erichsen overrekt sju brennande stearinlys – symbolet på folket i alle dei sju kommunane i Nordfjord står bak kravet.

Helseministeren innleia mandag føremiddag sin til til Sunnmøre med å besøk sjukehuset i Volda. Seinare i dag skal ho også besøke Ålesund sjukehus og i kveld deltek Strøm-Erichsen på eit ope møte i Ålesund om samhandlingsreformen.

• Les saka i Sunnmørsposten (smp.no) ved å klikke her eller på overskrifta

Lucia-feiring for sjukehuset ved Rådhuset måndag 13. desember kl. 17


Ungdomsrådet har teke utfordringa frå Nordfjord og førebur gang rundt juletreet på Rådhusplassen i Lærdal sentrum måndag 13. desember kl. 17.

I lag med kommunar i Nordfjord og ellers i landet vil ein starta presis kl. 17 med "Det lyser i stille grender".
• Sjå bloggen til Folkebevegelsen for lokalsykehusene for meir informasjon om initiativet til arrangementet
• Sjå hendinga på Facebook (oppretta av initiativtakarane i Nordfjord)
• Sjå Lærdal Ungdomsråd sine sider på Facebook



DET LYSER I STILLE GRENDER

Det lyser i stille grender
av tindrande ljos i kveld,
og tusende barnehender
mot himmelen ljosa held.

Og glade med song dei helsar
sin broder i himmelhall,
som kom og vart heimsens Frelsar
som barn i ein vesal stall.

Der låg han med høy til pute
og gret på si ringe seng,
men englane song der ute
på Betlehems aude eng.

Der song dei for fyrste gongen
ved natt over Davids by
den evige himmelsongen,
som alltid er ung og ny.

Tekst: Jakob Sande 1931
Melodi: Lars Søraas d.y. 1948

Lesarinnlegg: Nordfjord uten sykehus – hva nå?


FJORDABLADET En sengepost uten støttefunksjoner som anestesipersonell og døgnbasert laboratorietjeneste er ikke noen medisinsk avdeling med akuttfunksjon. Dette er et faktum uansett hva Helse Førde, Helse Vest og statsråden sier.

Dette skriv Rune Muri, tidlegare ortoped ved Nordfjord sjukehus no pensjonert, og viser til at folk har en klar oppfatning av hva et sykehus er, og tåpelige forsøk på å definere seg bort fra problemet rokker ikke ved dette.

Helse Førde har gjort mange vedtak og beslutninger på sviktende grunnlag. Det har vært gjort kritikkverdig dårlig forarbeid, manglende konsekvensutredning, manglende evaluering og oppfølging av virkningene av beslutninger. Til og med forsøk på å rettferdiggjøre tiltak ved å legge fram manipulerte og forfalskede tall.

Da arbeidet med den såkalte ortopediplanen tok til i 2005/2006, hadde styret i Helse Førde vedtatt at det skulle være ortopedisk avdeling i Førde og på Nordfjordeid. Dette fikk det politiske miljøet i Sogn omgjort ganske raskt. Senere har det vært en sammenhengende kjede av tiltak og vedtak med endelig siktemål å få fjernet ortopedisk virksomhet fra Nordfjord sykehus for så å få lagt ned sykehuset.

Begrunnelsene har vært mange og stort sett udokumenterbare. Det har vært brukt økonomiske argumenter som ikke holder mål.

Når det gjelder utdannelse, har spesialitetskomiteen gitt bedre skussmål til utdannelsen ved Nordfj. sykehus enn ved Førde Sentralsjukehus (FSS). Dette er blitt fullstendig ignorert av administrasjonen og styret i Helse Førde. Med hensyn til rekruttering, er det ortopedisk avdeling ved FSS som har hatt problemer med å rekruttere spesialister, ikke Nordfj. sykehus.

Vi har stadig fått høre at alt blir gjort til ”pasientenes beste”. Det er ikke lett å forstå hva som er så mye bedre med å bli transportert to timer ekstra for å få samme behandling som de kunne få på sitt lokalsykehus.

Det blir stadig referert til at endringene er nødvendige av hensyn til den faglige kvaliteten. Underforstått; de mindre sykehusene holder ikke mål. Det gjenstår å dokumentere at kvaliteten på den ortopediske behandlingen ved FSS er så mye bedre enn ved Nordfj. sykehus, eller ved Lærdal sykehus for den del. Nordfj. sykehus ønsker et kvalitetsregister velkommen! En stor del av den behandlingen som blir gitt ved Nordfj. sykehus er det per i dag, og i overskuelig fremtid, ikke mulig å få ved andre sykehus i fylket. St. Olavs Hospital hadde sannsynligvis ikke henvist pasienter til Nordfj. sykehus hvis kvaliteten på tjenestene der var tvilsom. Til dags dato har reparativ hofteartroskopi kun blitt utført ved tre sykehus i landet; St. Olavs Hospital (Universitetssykehus i Trondheim) og Ullevål Universitetssykehus – og Nordfj. sykehus. Flere av de større ortopediske avdelingene kommer etter. Ved det prestisjetunge Sentralsykehuset i Førde hevdes det at slike inngrep er unødvendige. Hvilken holding til faglig utvikling er dette?

Til og med spesialistenes alder har vært forsøkt brukt mot lokalsykehusene. Nordfj. sykehus har to svært kompetente ryggkirurger som er langt fra å nærme seg pensjonsalder. FSS har en ryggkirurg som allerede har nådd pensjonsalder, og der er ingen med tilsvarende erfaring som overtar. All ryggkirurgi som blir utført i Førde blir også utført på Eid. Derimot blir ikke all ryggkirurgi som gjøres på Eid utført i Førde.

Det er riktig at ikke alt kan eller bør drives alle steder. Nordfj. sykehus har tatt konsekvensen av dette og utviklet høy kompetanse innen spesialfelt som kikkehullskirurgi, skulderkirurgi og ryggkirurgi i tillegg til den mer generelle ortopedien. Påstanden om at kvaliteten og tilbudet til pasientene blir bedre når denne avdelingen legges ned, kan ikke betraktes som annet enn ren løgn, i beste fall uvitenhet.

Det er først og fremst ansatte ved Nordfjord sykehus som har stått fram med kritikk av dårlige prosesser og vedtak.

Vi er godt kjent med at verken adm. direktør eller enkelte andre personer som har vært sentrale i prosessen har spesielt høy toleranse for kritikk og kritiske spørsmål. De som kritiserer skal straffes, og de som jatter med og later som de er enige, skal belønnes. Dette kjennetegner en primitiv organisasjon, og det er det vi nå ser resultatet av. Adm. Direktør sa allerede under møte med Nordfjordrådet for flere år siden at en måtte være klar over at han hadde makt til å få sykehuset nedlagt. Dette vitner om grov maktarroganse og klønete lederskap. Dette har dessverre vist seg å være symptomatisk for de holdningene Helse Førde har fremvist under sin destruktive prosess. Det vi senere har sett er en vendetta mot Nordfj. sykehus generelt og ortopedisk avdeling spesielt.

Den er mesterlig redigert og isenesatt. Ikke bare er styret forblindet og opptrer som passive, ukritiske sandpåstrøere, men også en stor del av fagpersonellet ved FSS, legeforeningen inkludert, har hodeløst sluttet seg til et hylekor basert på følelser uten faglig innhold. Dette er kanskje forståelig med et relativt snevert miljø som daglig møtes rundt lunsjbordet, og en ortopedisk avdeling som i lang tid har følt avdelingen ved Nordfj. sykehus som en trussel. Mer betenkelig er det at også administrasjonen og styret i Helse Vest uten betenkeligheter slutter seg helhjertet til, muligens ut fra en foreldet forestilling om at størst er best. Det samme gjelder en svak og kunnskapsløs minister.


Hva har gått galt?

Først og fremst manglende politisk årvåkenhet, samarbeid og vilje til å bruke de maktmidler en har. Hva er kommet ut av utallige møter med ”god dialog” med Helse Førde og utallige møter med sentrale politikere der eneste konklusjon er: ”vi følte at vi ble hørt” og tilsvarende klisjeer?

Det har den senere tid vært altfor ensidig fokusert på fødeavdelingen. En fødeavdeling må nødvendigvis ha en form for døgnberedskap innen anestesi og operasjon. Det kan ikke forsvares økonomisk å ha en slik beredskap kun av hensyn til noen få haste-keisersnitt årlig, uten annen kirurgisk aktivitet som kan utnytte disse resursene. En ortopedisk avdeling, som den sykehuset har i dag, betjener hele fylket, og den vil på en optimal måte utnytte anestesi- og operasjonspersonalet. Dette har også største betydning for medisinsk avdeling. Alle funksjoner griper inn i hverandre, og en må se hele sykehuset som en enhet.

Selv om det trolig er for sent, er det kanskje på sin plass at det politiske miljø i Nordfjord samkjører seg og snakker med en tunge uten hovedfokus på egne posisjoner. Dersom en da mener sykehuset er verdt å bevare og kjempe for.


Der er følgende muligheter:

1: Et samlet politisk krav om at Helse Vest inngår refusjonsavtale med Lovisenberg Diakonale Sykehus vedrørende drift av ortopedisk avdeling. Da vil der også være anestesiberedskap og operasjonsberedskap som kan gjøre det ressursmessig forsvarlig å drive en fødeavdeling. Den planlagde medisinske sengeposten vil kunne ha en god døgnkontinuerlig beredskap og være en attraktiv arbeidsplass for spesialister.

2: Få en drift i offentlig regi, med egen ledelse med ansvar for økonomi og personale innen gitte rammer.

Sannsynligvis lar dette seg ikke gjennomføre så lenge foretaksmodellen består. Å kvitte seg med denne skjer ikke over natten, og faren er at både fagpersonalet og sykehuset er borte før foretaksmodellen.

3: Gjøre Volda til lokalsykehus for Nordfjord. I så fall må spesialiststillingene ved Nordfj. sykehus overføres til Volda. Dette er vanskelig på grunn av foretaksgrensen. Volda vil sannsynligvis heller ikke kunne prioritere pasienter fra Nordfjord på linje med pasienter fra eget område. På den andre siden vil Volda da få et pasientgrunnlag på over 70 000, og dermed være vel så stort som restene av Førde, og neppe bli truet av nedleggelse.

Problemene kan omgås ved at Nordfjordkommunene krever å forlate Sogn og Fjordane og bli en del av Møre og Romsdal. Et politisk krav om folkeavstemming med tanke på å flytte fylkesgrensa er et politisk maktmiddel som muligens kunne få sentrale myndigheter til å gni søvnen ut av øynene og vurdere alternativ 1 og 2.

Dersom der skulle være andre og bedre alternativer, bør disse komme på bordet umiddelbart.


• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

søndag 12. desember 2010

Ungdomsrådet møter Strøm-Erichsen


PORTEN.NO Ungdomen mobliserer

Ungdomane i Lærdal mobliserer i sjukehusdebatten, og tek no steget vidare til Volda, der dei vil overrekkje statsråden eit dokument som vil belyse deira argument. Innhaldet vert offentleggjort i det dei møter Anne-Grethe Strøm-Erichsen.

- Me vonar ministeren no ser alvoret i denne saka, og forstår at dette er noko som engasjerer alle grupper i samfunnet, unge som gamle. Dersom me skal flytte attende til bygdene treng me arbeidsplassar, seier Helge Bjørkum i ungdomsrådet.

Viktige arbeidsgrupper
Han ser at lokalsjukehuset i Lærdal rommar to viktige arbeidsplassgrupper.
- Kompetansearbeidsplassar og ikkje minst kvinnearbeidsplassar. Desse har me rett og slett ikkje råd til å miste. I tillegg er sjukehuset sjølve tryggleiksbasen og limen i lokalsamfunnet vårt.

Konsekvensar over tid
Bjørkum meinar at dersom sjukehuset vert nedlagt er det få verksemder som vil verte direkte berørt, men over tid vil det få store konsekvensar på fleire områder.

- Folk flytter frå bygdene våre. Det tyder at næringsliver får mindre kundegrunnlag. Store verksemder som til dømes Hydro i Årdal, vil kanskje slite med rekruttering fordi det ikkje lenger er trygt å jobba og bu her, seier Bjørkum vidare.

Treng lokalsjukehusa
Nestleiaren i ungdomsrådet kjem òg inn på korleis tryggleiken med å ha eit sjukehus i nærområdet påverkar busetnaden i kommunane.

- Det er ingen som vil bu her med tanke på tryggleik. Me vil ikkje føde ungar i ein tunnel til Førde, og me vil ikkje reise til Førde dersom borna vore får brot i foten. Skal det lyse i stille grender i framtida, må me ha lokalsjukehusa våre med det innhaldet me har idag, avsluttar den engasjerte ungdomen.


• Les saka på Porten ved å klikke her eller på overskrifta

Styremøte i Helse Førde: Førde torsdag 16. desember kl. 09


Styremøte 16.12.2010

Møtestart: Torsdag 16. desember 2010, kl. 09.00. Stad: Førde sentralsjukehus, møterom 4, Vievegen 28, Førde.

Sakene til styremøtet:
Saksliste HF 16.12.2010
Protokoll frå styremøte HF 25.11.2010
Styresak 077-10 O Ad si orientering til 16.12.2010
Styresak 078-10 A Rapportering frå verksemda per november 2010
Verksemdsrapport KIR november 2010.pdf
Verksemdsrapport MED november 2010.pdf
Verksemdsrapport PHV november 2010.pdf
Verksemdsrapport Stab og støtte november 2010
Styresak 079-10 A Budsjett 2011 - Helse Førde HF
Budsjett 2011 Kirurgisk klinikk
Budsjett 2011 Medisinsk klinikk
Budsjett 2011 Psykisk helsevern
Budsjett 2011 Stab og støtte
Styresak 080-10 A Investeringsplan HF 2011
Bakgrunnsnotat investeringsbudsjett MTU - til styret 16.12.2010
Styresak 081-10 A Internrevisjon økonomistyring
Handlingsplan internrevisjonsrapport 2010
Internrevisjonsrapport økonomistyring 2010

• Klikk her eller på overskrifta for å laste ned sakene som ligg ute på Helse Førde sine sider

lørdag 11. desember 2010

Snu i tide!


INNHOGG I SOGN AVIS LAURDAG 11.12.2010/SOGNABLOGGEN/ORIGO - AV GEORG ARNESTAD

”Sjukehusstriden i Sogn og Fjordane har snart vart i 20 år, og han er enno ikkje ute av verda.” Det var den unge historikaren Ingvar Sveen som konstaterte dette i ein artikkel i det utmerka tidsskriftet ”Søkelys på Sogn og Fjordane” i 1982. På tidsskriftets glorete framsida presenterte redaktørane, Jon Naustdalslid og eg, artikkelen slik: ”Den lange og seige sjukehusstriden.”

Vi skulle berre ha visst. Men kven kunne ane at den bitre striden som rasa på 70-talet, og som gjorde livet til eit lite helvete for fleire av fylkeshelsesjefane og familiane deira på 80-talet, også i 2010 ville ha kraft i seg til å sprengje politiske parti, og reise ein orkan av harme og sinne blant tusenvis av folk i indre Sogn og i Nordfjord? Eg hadde aldri trudd det var mogleg. Men enno har ingen manifestasjon her i fylket mobilisert så mange som demonstrasjonen i Florø 23. mai 1977, den dagen fylkestinget vedtok organisasjonsplanen for sjukehustenesta i Sogn og Fjordane. Om det kan vere noka trøyst.

Dagens sjukehusstrid, der ei steil og fortvila lokalmakt gjer opprør mot ei tidvis arrogant og betrevitersk sentralmakt, har sitt utspring i motstanden mot ei sosialdemokratisk rasjonell og industriprega tenking som låg til grunn for heile den moderne samfunnsutforminga etter krigen. Midt på 60-talet var turen komen til sjukehusstellet. Men folket i og kring dei mange lokalsamfunna med sine småsjukehus ville slett ikkje late den einerådige Karl Evang i Helsedirektoratet bestemme. Hos oss starta den verkelege sjukehusstriden då Evang i eit brev i 1967 bad fylkestinget vurdere om det var mogleg å ha berre eit sentralsjukehus i fylket og leggje ned dei fire lokalsjukehusa.

Sogn og Fjordane hadde då sjukehus på Eid, i Florø, Høyanger og Lærdal, eit tilfeldig lappeteppe vi fekk på 20- og 30-talet. Det var eit resultat av ein omstridd miks av sentralplan og fylkesmann med eit solid tillegg av rikmannsgåver (Eid), innsamlingsaksjonar (Florø og Lærdal), og industrimakt (Høyanger). Fylket overtok sjukehusa etter krigen. Fram til byrjinga av 60-talet levde dei eit nøkternt liv på sparebluss. Men i 1963 byrja ein komité leia av fylkeslege Harald J. Blaauw å sjå på korleis ein kunne modernisere sjukehusa i fylket. Komiteen foreslo å halde oppe dei fire sjukehusa, men ville flytte sjukehuset i Lærdal til Sogndal, og gjere det til eit spesialisert sjukehus for heile fylket.

Med dette gjekk startskotet for den moderne sjukehusstriden. Han prega kvart einaste fylkesting frå 1965 og eit par tiår framover. Den kongelege resolusjonen av 23. juli 1971 frå Bratteliregjeringa som fastslo at det skulle byggjast nytt sentralsjukehus i Førde, og at sjukehusa på Eid, Florø og Høyanger skulle få nye funksjonar, gav Ap eit alvorleg banesår i fylket. Sp, som hadde klart flest sentralsjukehustilhengjarar på fylkestinget, vridde seg, då som no, unna alle skadeverknader.

Sjukehusstridens politiske geografi har vore mest den same heile tida. Indre Sogn og Nordfjord mot Sunnfjord og delar av midtre og ytre Sogn. Kartet som viser den kommunevise røystinga på fylkestinget under sentralsjukehussaka i 1968, er bortimot, men ikkje heilt, identisk med kartet over korleis representantane på nominasjonsmøtet til Ap røysta i 2010. Høyanger og Flora har skifta side, naturleg nok.

Ingar Sveen konstaterte i 1982 at det var liten partipolitisk samanheng i røystegjevinga i sjukehussaka. Lokale eigeninteresser, kommunikasjonsmessige og praktiske fordeler og næringspolitiske interesser gjorde seg sterkt gjeldande for begge fraksjonar.

Slik er det enno. Geografi, eigeninteresser og lokal tilknyting er betydeleg viktigare enn partipolitikk. Men det er nok ein gong Ap som må ta smellen. Fordi Ap er arkitekten bak den utskjelte føretaksmodellen, og fordi partiet har både helseminister og styreleiar i Helse Førde.

For Ap nasjonalt er det berre éin leveleg utgang på denne uverdige saka: Snu i tide! Og dét hastar. Avvikl deretter dei direktørrike regionale helseforetaksmonstra. Skulle det likevel gå riktig ille, kan vi, om ikkje anna, glede oss over at ein helseminister frå snyltarpartiet Frp får lokalsjukehussakene i fanget etter valet i 2013.

Denne teksten er trykt som Innhogg i Sogn Avis laurdag 11.12.2010

twitter.com/georgar


• Les Georg Arnestad sin kommentar på Sognabloggen ved å klikke her eller på overskrifta.

Markerer sjukehussaka


PORTEN Varaordførar Marie Helene H. Brandsdal i Årdal var ikkje vanskeleg å be, då leiar i ungdomsrådet i Lærdal, Helge Bjørkum, utfordra henne til å markere sjukehussaka komande måndag på Lucidagen.

Kampen ikkje over
På bakgrunn av vedtaket i Helse Vest om å redusere tilboda ved lokalsjukehusa i Sogn og Fjordane, arrangerer no ungomsrådet i Lærdal med leiar Helge Bjørkum i spissen, ei markering for sjukehuset i Lærdal. I tillegg til eit samarbeid med Forsvar Lærdal sjukehus.

- Kampen er ikkje over, folk vert oppfordra til å vere med på ei kort markering av sjukehussaka måndag 13 desember kl. 17.00. Både Lærdal, Årdalstangen, Øvre Årdal, samt fleire kommunar i Nordfjord vil markere dette samtidig, opplyser Bjørkum.


Tok utfordringa
Varaordførar Marie Helene Hollevik Brandsdal seier til Porten.no, at ho vart utfordra av Helge Bjørkum, og at ho tok utfordringa på strak arm.

På Årdalstangen vert det appell av kommunestyrerepresentant Anne Kauppi, i Øvre Årdal vil varaordføraren sjølv stille med appell.

Det vil bli allsong begge stadar, der ein syng Jakob Sandes "Det lyser i stille grender". Songen skal ljome mellom fjella, og alle vert oppfordra til å ta med lommelykt.


Møter mannsterke
- I Lærdal er målet å møte mannsterke opp utanfor rådhuset. Presis kl. 17.00 skal det syngjast "Det lyser i stille grender". I Nordfjord syng dei 7 vers av songen, eit vers for kvar kommune. I Indre Sogn syng ein 3 vers, eit for Lærdal, Årdal og Aurland kommune, skriv Lærdal kommune på sine heimesider.

Det vil bli to korte appellar, og ungdomsrådet oppfordrar alle til å ta med lommelykt, lyslykt eller liknande. det vil òg bli servert pepperkaker til borna.

- Møt opp unge som gamle til kamp for sjukehuset vårt, er oppfordringa frå ungdomsrådet og leiar Helge Bjørkum, som håpar på god oppslutnad kring arrangementet.

• Les saka på Porten ved å klikke her eller på overskrifta