Helse Førde hadde i fjor over 40 millionar kroner i inntekter på pasientar frå andre fylke. Svært mange av dei som ynskjer seg til fylket, vil til Lærdal.
Stadig fleire pasientar søkjer seg til sjukehusa i Sogn og Fjordane når dei skal ha behandling, vert det opplyst i ei melding frå Helse Førde.
Dei fleste er ortopediske pasientar, og den største gruppa av desse søkjer seg til Lærdal sjukehus.
• Les saka i Sogn Avis på nett ved å klikke på overskrifta her
mandag 18. februar 2008
søndag 17. februar 2008
Helse Vest-direktør: Fakkeltog styrer helsepolitikken
jukehusaksjonistar bør heller diskutere innhald i sjukehusdebatten, i staden for plassering. Det meiner kommunikasjonsdirektør Bjørg Sandal i Helse Vest.
Ho meiner at sjukehusaksjonistar som arrangerer fakkeltog for ofte heng seg opp i at lokalsjukehus skal bli verande, framfor å diskutere kva det skal innehalde. - Eg etterlyser ein debatt om kva sjukehusa skal vere i åra framover. For å spissformulere det litt. Gårsdagens tilbod i sjukehusa strekk ikkje til i overimorgon.
• Les saka og høyr innslaget på NRK Sogn og Fjordane sine nettsider ved å klikke på overskrifta her
Ho meiner at sjukehusaksjonistar som arrangerer fakkeltog for ofte heng seg opp i at lokalsjukehus skal bli verande, framfor å diskutere kva det skal innehalde. - Eg etterlyser ein debatt om kva sjukehusa skal vere i åra framover. For å spissformulere det litt. Gårsdagens tilbod i sjukehusa strekk ikkje til i overimorgon.
• Les saka og høyr innslaget på NRK Sogn og Fjordane sine nettsider ved å klikke på overskrifta her
fredag 15. februar 2008
Sengeposten i Florø vert lagt ned
Sengeposten ved nærsjukehuset i Florø vert lagt ned. Det bestemte helseminister Sylvia Brustad i dag.
Leiinga i Helse Vest fekk beskjeden på eit føretaksmøte fredag ettermiddag. Avgjerda betyr at vedtaket i styret i Helse Førde om nedlegging vert ståande ved lag.
I ei pressemelding frå helse- og omsorgsdepartementet konstaterer Sylvia Brustad at det lenger ikkje er grunnlag for drift av dei fem sjukesengene i Florø.
Men Brustad krev at det vert vidareført eit spesialisttenestetilbod med mellom anna satsing på og utviding av det polikliniske tilbodet og dagbehandling.
Leiinga i Helse Vest fekk og beskjed om at Brustad meiner det og er viktig at å styrke lærings- og meistringsfunksjonane ved Florø sjukehus. Statsråden ønskjer ogå at behovet for ambulante geriatriske tenester vert kartlagt.
• Henta frå NRK Sogn og Fjordane sine nettsider, klikk på overskrifta her for å komme til saka
FORSVAR LÆRDAL SJUKEHUS BEKLAGAR NEDLEGGINGA AV SENGEPOSTEN VED NÆRSJUKEHUSET I FLORØ.
Leiinga i Helse Vest fekk beskjeden på eit føretaksmøte fredag ettermiddag. Avgjerda betyr at vedtaket i styret i Helse Førde om nedlegging vert ståande ved lag.
I ei pressemelding frå helse- og omsorgsdepartementet konstaterer Sylvia Brustad at det lenger ikkje er grunnlag for drift av dei fem sjukesengene i Florø.
Men Brustad krev at det vert vidareført eit spesialisttenestetilbod med mellom anna satsing på og utviding av det polikliniske tilbodet og dagbehandling.
Leiinga i Helse Vest fekk og beskjed om at Brustad meiner det og er viktig at å styrke lærings- og meistringsfunksjonane ved Florø sjukehus. Statsråden ønskjer ogå at behovet for ambulante geriatriske tenester vert kartlagt.
• Henta frå NRK Sogn og Fjordane sine nettsider, klikk på overskrifta her for å komme til saka
FORSVAR LÆRDAL SJUKEHUS BEKLAGAR NEDLEGGINGA AV SENGEPOSTEN VED NÆRSJUKEHUSET I FLORØ.
Pressemeldinga frå departementet om Florø
• Klikk på overskrifta for å lese pressemeldinga på Helse- og omsorgsdepartementet sine sider
Privatisering følge av offentleg nedlegging?
Det danske selskapet Transmedica ynskjer å opprette eit nasjonalt senter for operasjon av overvektige i dei ledige lokala til Nærsjukehuset i Florø.
Klokka 14 i dag kjem svaret frå helseminister Syliva Brustad om sengeposten ved Nærsjukehuset i Florø blir lagt ned, slik Helse Førde ønskjer, eller om det blir vidare drift.
Men danske Transmedica har allereie planane klare for kva tilbod dei ynskjer å etablere i kystbyen. Selskapet sit på mykje kompetanse når det gjeld operasjonar av overvektige, og konserndirektør Karsten Svendsen viser til at det er lange ventelister i Norge for denne pasientgruppa.
• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke på overskrifta her
Klokka 14 i dag kjem svaret frå helseminister Syliva Brustad om sengeposten ved Nærsjukehuset i Florø blir lagt ned, slik Helse Førde ønskjer, eller om det blir vidare drift.
Men danske Transmedica har allereie planane klare for kva tilbod dei ynskjer å etablere i kystbyen. Selskapet sit på mykje kompetanse når det gjeld operasjonar av overvektige, og konserndirektør Karsten Svendsen viser til at det er lange ventelister i Norge for denne pasientgruppa.
• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke på overskrifta her
Siste krampetrekning fra Nasjonalt Råd for fødselsomsorg (2001–2007)
Nasjonale medier har igjen formidlet professor Pål Øians angrep på de små fødeavdelingene rundt om i landet.
Sluttrapporten fra Nasjonalt Råd for fødselsomsorg (som la seg selv ned ifjor høst) må sees på som en siste krampetrekning fra en gruppe fagfolk som har kjørt seg fast i en ideologisk blindgate og som provoseres sterkt av at departementet slapp representanter for brukergrupper inn i prosessen med å utarbeide en helhetlig strategi for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.
Pål Øian vil skape et bilde av at det er farlig å føde på små fødeavdelinger. Det Pål Øian driver med her, er argumentasjoner og formodninger. Han har ingen tall eller forskingsresultater å vise til, og han innrømmer selv (s. 8 i rapporten) i sluttrapporten at det ikke ligger vitenskap eller forsvarlighetskrav bak normen om 4-500 fødsler i året. Dette tallet er bare fremkommet som et praktisk hensyn i forhold til vaktbelastning for faste leger.
Pål Øian kritiserer bruken av vikarer, men kritikken er lite konkret. Vikarer brukes på både store og små sykehus, men er klart at en del mindre sykehus er avhengig av vikarleger for å drive. Det gjelder ikke bare fødeavdelinger, men også andre avdelinger og funksjoner som kirurgi og anestesi. Løsningen på dette er hverken å legge ned fødeavdelinger eller hele sykehus, men å jobbe med utvikling og kvalitetssikring! Det er som kjent uheldig å kaste barnet ut med barnevannet.
Mange små sykehus har ordnet seg med faste vikarer ("vikarstafetter", "legenettverk") som kommer igjen år etter år og som kjenner sykehuset og regionen de betjener. I mange tilfelle har disse vikarene også sine egne faste pasienter (kronikere og langvarig syke), slik at en oppnår god lege-pasientkontinuitet.
Ved Lærdal sjukehus (fødestove) bruker en et fast nettverk av fødselsleger og gynekologer fra Sverige. Det er høyt kvalifiserte overleger fra universitetssykehusene i Malmø og Lund som har mange års tilknytning til sykehuset i Lærdal. I tillegg til å sikre tryggheten for de fødende, sikrer de også at det finnes et gynekologisk tilbud til den kvinnelige delen av befolkningen - i en stor region uten privatpraktiserende gynekolog.
Sentralisering av fullverdige fødetilbud er ingen farbar vei å gå. Får Pål Øian viljen sin, blir det mange fødsler i norske busslommer i årene fremover.
Sluttrapporten må trolig leses på bakgrunn av at ideologene i det nasjonale rådet opplever at de er på vikende front. Etter seks års arbeid har de ennå ikke klart å få tillit i lokale fagmiljøer eller hos befolkningen.
• Last ned rapporten (doc) ved å klikke på overskriften her
Sluttrapporten fra Nasjonalt Råd for fødselsomsorg (som la seg selv ned ifjor høst) må sees på som en siste krampetrekning fra en gruppe fagfolk som har kjørt seg fast i en ideologisk blindgate og som provoseres sterkt av at departementet slapp representanter for brukergrupper inn i prosessen med å utarbeide en helhetlig strategi for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.
Pål Øian vil skape et bilde av at det er farlig å føde på små fødeavdelinger. Det Pål Øian driver med her, er argumentasjoner og formodninger. Han har ingen tall eller forskingsresultater å vise til, og han innrømmer selv (s. 8 i rapporten) i sluttrapporten at det ikke ligger vitenskap eller forsvarlighetskrav bak normen om 4-500 fødsler i året. Dette tallet er bare fremkommet som et praktisk hensyn i forhold til vaktbelastning for faste leger.
Pål Øian kritiserer bruken av vikarer, men kritikken er lite konkret. Vikarer brukes på både store og små sykehus, men er klart at en del mindre sykehus er avhengig av vikarleger for å drive. Det gjelder ikke bare fødeavdelinger, men også andre avdelinger og funksjoner som kirurgi og anestesi. Løsningen på dette er hverken å legge ned fødeavdelinger eller hele sykehus, men å jobbe med utvikling og kvalitetssikring! Det er som kjent uheldig å kaste barnet ut med barnevannet.
Mange små sykehus har ordnet seg med faste vikarer ("vikarstafetter", "legenettverk") som kommer igjen år etter år og som kjenner sykehuset og regionen de betjener. I mange tilfelle har disse vikarene også sine egne faste pasienter (kronikere og langvarig syke), slik at en oppnår god lege-pasientkontinuitet.
Ved Lærdal sjukehus (fødestove) bruker en et fast nettverk av fødselsleger og gynekologer fra Sverige. Det er høyt kvalifiserte overleger fra universitetssykehusene i Malmø og Lund som har mange års tilknytning til sykehuset i Lærdal. I tillegg til å sikre tryggheten for de fødende, sikrer de også at det finnes et gynekologisk tilbud til den kvinnelige delen av befolkningen - i en stor region uten privatpraktiserende gynekolog.
Sentralisering av fullverdige fødetilbud er ingen farbar vei å gå. Får Pål Øian viljen sin, blir det mange fødsler i norske busslommer i årene fremover.
Sluttrapporten må trolig leses på bakgrunn av at ideologene i det nasjonale rådet opplever at de er på vikende front. Etter seks års arbeid har de ennå ikke klart å få tillit i lokale fagmiljøer eller hos befolkningen.
• Last ned rapporten (doc) ved å klikke på overskriften her
lørdag 9. februar 2008
Helse Vest: - Tettare oppfølging av sjukehusa i 2008
Styret i Helse Vest vedtok onsdag styringsdokumenta og dei endelege inntektsrammene for helseføretaka i vest for 2008. Styret varslar sterkare eigarstyring med tettare oppfølging av område som økonomi, aktivitet og bemanning. Det er også peika på nye oppgåver for 2008.
- På grunn av manglande resultatoppnåing i 2007, er det nødvendig å gi enda meir detaljerte føringar i styringsbodskapen for 2008 samanlikna med tidlegare år, seier styreleiar Oddvard Nilsen i Helse Vest.
I tråd med signala frå Helse- og omsorgsdepartementet, legg han opp til tettare oppfølging med fokus på økonomi, aktivitet og utvikling i bemanninga.
- Også i 2008 er fagområde som rusbehandling, psykisk helsevern, habilitering og rehabilitering blant dei høgast prioriterte. I tillegg blir det understreka at føretaka skal ha fokus på kvalitet og at ein lærer av feil og systemsvikt, seier Oddvard Nilsen.
Samhandling på tvers av helsetenestene og riktig prioritering av pasientane slik at dei sjukaste får hjelp først, er ein gjennomgåande bodskap i styringsdokumenta. Styringsdokumenta blir formidla til helseføretaka i føretaksmøte 25. februar.
• Les heile saka på Helse Vest sine nettsider ved å klikke på overskrifta her
- På grunn av manglande resultatoppnåing i 2007, er det nødvendig å gi enda meir detaljerte føringar i styringsbodskapen for 2008 samanlikna med tidlegare år, seier styreleiar Oddvard Nilsen i Helse Vest.
I tråd med signala frå Helse- og omsorgsdepartementet, legg han opp til tettare oppfølging med fokus på økonomi, aktivitet og utvikling i bemanninga.
- Også i 2008 er fagområde som rusbehandling, psykisk helsevern, habilitering og rehabilitering blant dei høgast prioriterte. I tillegg blir det understreka at føretaka skal ha fokus på kvalitet og at ein lærer av feil og systemsvikt, seier Oddvard Nilsen.
Samhandling på tvers av helsetenestene og riktig prioritering av pasientane slik at dei sjukaste får hjelp først, er ein gjennomgåande bodskap i styringsdokumenta. Styringsdokumenta blir formidla til helseføretaka i føretaksmøte 25. februar.
• Les heile saka på Helse Vest sine nettsider ved å klikke på overskrifta her
fredag 8. februar 2008
Leder i Sogn og Fjordane legeforening: Legg ned lokalsykehusene!
Det er penger nok til sykehusdrift i Sogn og Fjordane - hvis man legger ned lokalsykehusene. Dette mener leder i Legeforeningen i Sogn og Fjordane, Øyvind Watne.
"- Hvor mange sykehus skal vi ha?", spør Watne. "- Skal det være fire halvråtne eller ett godt?"
• Se innslaget på Vestlandsrevyen 6. februar ved å klikke på overskriften her
"- Hvor mange sykehus skal vi ha?", spør Watne. "- Skal det være fire halvråtne eller ett godt?"
• Se innslaget på Vestlandsrevyen 6. februar ved å klikke på overskriften her
onsdag 6. februar 2008
Styremøte i Helse Vest 6. februar - hvor er pressen?
Jeg sitter som tilhører på Helse Vest-styremøte i Bergen i dag. Det er mange viktige saker på dagsorden, bl.a. konsernbudsjett og inntektsfordeling til helseforetakene. Her er diskusjoner og tautrekking. Kompromisser utarbeides. Det vil helt sikkert bli reaksjoner på enkelte av vedtakene i dag.
Men hvor er pressen? Tilhørerbenkene er nesten tomme! Bare NRK var såvidt innom en liten stund … Og det i disse tider, med et nasjonalt opprør mot underfinansieringen!
Men hvor er pressen? Tilhørerbenkene er nesten tomme! Bare NRK var såvidt innom en liten stund … Og det i disse tider, med et nasjonalt opprør mot underfinansieringen!
Nok pengar i Helse Førde?
Legeforeininga meiner Helse Førde ikkje treng ikkje meir pengar, men at ein heller må få lagt om sjukehusstrukturen. Fylkesleiar Øyvind Watne sier til avisa Firda at spreidde sjukehustenester må ta skulda for underskotet i Helse Førde.
Han seier spesialisthelsetenester ikkje kan drivast frå seks ulike plassar dersom økonomien skal gå i pluss. Det første Watne vil kutte er nærsjukehuset i Florø og den forsterka fødestova i Lærdal.
• Henta frå NRK Sogn og Fjordane sine nettsider, klikk på overskrifta for å sjå saka der
(Nokre av dei beste fagfolka i landet har gjennom rapporten frå Magnussen-utvalet peika på at Helse Vest får 2-300 mill for lite, men bryr vel ikkje Øyvind Watne seg om?)
Han seier spesialisthelsetenester ikkje kan drivast frå seks ulike plassar dersom økonomien skal gå i pluss. Det første Watne vil kutte er nærsjukehuset i Florø og den forsterka fødestova i Lærdal.
• Henta frå NRK Sogn og Fjordane sine nettsider, klikk på overskrifta for å sjå saka der
(Nokre av dei beste fagfolka i landet har gjennom rapporten frå Magnussen-utvalet peika på at Helse Vest får 2-300 mill for lite, men bryr vel ikkje Øyvind Watne seg om?)
tirsdag 5. februar 2008
Førde Ap: – Uroa over Opseths avgang
Førde Arbeiderparti er sterkt uroa over at Kjell Opseth har trekt seg frå styret i Helse Førde.
- Opseth har hatt ein sterk integritet i styrearbeidet og arbeidt konsentrert om å oppretthalde spesielisthelsetenester i tillegg til lokalsjukehustilbodet i Sogn og Fjordane, skriv partiet i ei pressemelding.
• Les saka på NRK Sogn og Fjordane sine nettsider ved å klikke på overskrifta her
- Opseth har hatt ein sterk integritet i styrearbeidet og arbeidt konsentrert om å oppretthalde spesielisthelsetenester i tillegg til lokalsjukehustilbodet i Sogn og Fjordane, skriv partiet i ei pressemelding.
• Les saka på NRK Sogn og Fjordane sine nettsider ved å klikke på overskrifta her
mandag 4. februar 2008
Mot muleg styrekrise i Helse Førde
Tidlegare i dag var det klart at styremedlem og nestleiar i Helse Førde-styret Kjell Opseth trekkjer seg frå styret på grunn av at dei har for lite handlingsrom. No kan fleire følgje etter.
Fleire styremedlemmer som NRK har snakka med i dag seier at situasjonen som no har oppstått gjer at dei vurderer framtida si i Helse Førde styret. Dermed kan det gå mot styrekrise i Helse Førde.
• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane sine nettsider ved å klikke på overskrifta her
Fleire styremedlemmer som NRK har snakka med i dag seier at situasjonen som no har oppstått gjer at dei vurderer framtida si i Helse Førde styret. Dermed kan det gå mot styrekrise i Helse Førde.
• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane sine nettsider ved å klikke på overskrifta her
Kommentar frå aksjon Forsvar Lærdal sjukehus til Kjell Opseths avgang
Det er vel ingen som er engasjert i Lærdal sjukehus si framtid som kjem til å sakna Kjell Opseth i Helse Førde-styret. Han har fyrst og fremst vore ein forkjempar for sentralisering til Førde og kutt ved lokalsjukehusa. Slik me har oppfatta han, har han heile tida lete att øyre og auge for kvalitetane ved sjukehuset vårt.
Det har vore frustrerande at Opseth aldri har høyrt på, eller vore villig til å drøfte våre argument. Og spesielt provoserande har han vore med uttalene sine om fødetilbodet i Lærdal.
Men Opseth har valt å trekka seg på ei god sak; styresaka til Helse Vest-møtet onsdag. Det er ei skammeleg manipulering at Helse Vest seier at dei let Helse Førde gå med underskot på 40 millionar, når dei faktisk løyvar mindre pengar til foretaket neste år og ikkje let sjukehusa i fylket få utnytta kapasiteten sin. Alle dei andre helseforetaka under Helse Vest får meir, medan Helse Førde får mindre og vert bandlagt. Då er det heilt klart at Helse Førde-styret er i ein vanskeleg situasjon.
Opseth si avgang er med å tydeleggjera at heile sjukehusreforma har spilt fallitt. Når Opseth trekk seg, han som har vore ein av forkjemparane for sjukehusreforma og har sete i Helse Førde-styret sidan dag ein i, så seier det mykje om kor mislukka denne reforma er! Strukturen med regionale og lokale helseforetak som er unnateke demokratisk styring er ikkje ein levedyktig modell. Og situasjonen blir sjølvsagt ikkje betre av at reforma er underfinansiert og foretaka underlagt ein rekneskapsmodell som passar betre til å berekna lønsemd i privat næringsliv enn å drifta offentlege velferdstilbod.
Det har vore frustrerande at Opseth aldri har høyrt på, eller vore villig til å drøfte våre argument. Og spesielt provoserande har han vore med uttalene sine om fødetilbodet i Lærdal.
Men Opseth har valt å trekka seg på ei god sak; styresaka til Helse Vest-møtet onsdag. Det er ei skammeleg manipulering at Helse Vest seier at dei let Helse Førde gå med underskot på 40 millionar, når dei faktisk løyvar mindre pengar til foretaket neste år og ikkje let sjukehusa i fylket få utnytta kapasiteten sin. Alle dei andre helseforetaka under Helse Vest får meir, medan Helse Førde får mindre og vert bandlagt. Då er det heilt klart at Helse Førde-styret er i ein vanskeleg situasjon.
Opseth si avgang er med å tydeleggjera at heile sjukehusreforma har spilt fallitt. Når Opseth trekk seg, han som har vore ein av forkjemparane for sjukehusreforma og har sete i Helse Førde-styret sidan dag ein i, så seier det mykje om kor mislukka denne reforma er! Strukturen med regionale og lokale helseforetak som er unnateke demokratisk styring er ikkje ein levedyktig modell. Og situasjonen blir sjølvsagt ikkje betre av at reforma er underfinansiert og foretaka underlagt ein rekneskapsmodell som passar betre til å berekna lønsemd i privat næringsliv enn å drifta offentlege velferdstilbod.
Kjell Opseth ut av Helse Førde-styret!
Frustrasjonen til Kjell Opseth (72) har toppa seg, etter at Helse Vest no vil påleggje Helse Førde endå ei ny innstramming.
Veteranen hadde nyleg svara ja på ein førespurnad frå Helse Vest om å ta ein ny periode i styret for det lokale helseføretaket. Men søndag sende han e-post til Helse Vests administrerande direktør, Herlof Nilssen, med beskjed om at han ber om å bli friteken frå styrevervet.
Opseth seier han tok avgjerda si etter at Helse Vest-leiinga no vil nekte Helse Førde å skaffe seg større inntekter. – Vi blir overstyrte på ein måte som er heilt i strid med intensjonane i helsereforma, og vi har ikkje handlingsrom tilbake. Då har eg ikkje lenger noko i dette styret å gjere, seier Opseth til firda.no.
• Les heile saka på Firda på nett ved å klikke på overskrifta her
Veteranen hadde nyleg svara ja på ein førespurnad frå Helse Vest om å ta ein ny periode i styret for det lokale helseføretaket. Men søndag sende han e-post til Helse Vests administrerande direktør, Herlof Nilssen, med beskjed om at han ber om å bli friteken frå styrevervet.
Opseth seier han tok avgjerda si etter at Helse Vest-leiinga no vil nekte Helse Førde å skaffe seg større inntekter. – Vi blir overstyrte på ein måte som er heilt i strid med intensjonane i helsereforma, og vi har ikkje handlingsrom tilbake. Då har eg ikkje lenger noko i dette styret å gjere, seier Opseth til firda.no.
• Les heile saka på Firda på nett ved å klikke på overskrifta her
fredag 1. februar 2008
Helse Vest ville gått med overskot - med kommunale rekneskapsprinsipp
Til Helse Vest sitt styremøte 6. februar er det laga ei orientering om "Resultatutvikling i Helse Vest - rekneskapslova vs kommunale rekneskapsprinsipp". Her skriv RHF-et mellom anna følgjande:
"Om ein ikkje belastar Helse Vest sine årsresultat for avskrivingar, men i staden trekk frå nedbetaling på investeringslån, så ville føretaket hatt positive rekneskapsresultat alle år sidan 2002. Då er det gjort ein tilleggskorreksjon for auka pensjonskostnader i 2006 som ikkje var ein del av resultatkravet frå eigar.
Tar ein omsyn til gjeldsaneringa og belastar dei årlege resultata med renter (5%) og avdrag (20 år) ville Helse Vest hatt positive rekneskapsresultat i 2005 og 2007, og samla for åra 2005, 2006 og 2007 ville Helse Vest hatt eit positivt resultata på kr 46 mill."
• Klikk på overskrifta for å gå inn på Helse Vest-sida med styresaker til møtet 6. februar. Dette er sak 014/08 O.
NB! Dette er jo heilt i tråd med professor Bjarne Jensen sin rapport og diskusjonen som går kring rekneskapssystema for helseforetaka, sjå t.d. saka under om "Fiktive underskudd i sykehusene". Og om dette gjeld Helse Vest, så gjeld det sjølvsagt Helse Førde òg …
"Om ein ikkje belastar Helse Vest sine årsresultat for avskrivingar, men i staden trekk frå nedbetaling på investeringslån, så ville føretaket hatt positive rekneskapsresultat alle år sidan 2002. Då er det gjort ein tilleggskorreksjon for auka pensjonskostnader i 2006 som ikkje var ein del av resultatkravet frå eigar.
Tar ein omsyn til gjeldsaneringa og belastar dei årlege resultata med renter (5%) og avdrag (20 år) ville Helse Vest hatt positive rekneskapsresultat i 2005 og 2007, og samla for åra 2005, 2006 og 2007 ville Helse Vest hatt eit positivt resultata på kr 46 mill."
• Klikk på overskrifta for å gå inn på Helse Vest-sida med styresaker til møtet 6. februar. Dette er sak 014/08 O.
NB! Dette er jo heilt i tråd med professor Bjarne Jensen sin rapport og diskusjonen som går kring rekneskapssystema for helseforetaka, sjå t.d. saka under om "Fiktive underskudd i sykehusene". Og om dette gjeld Helse Vest, så gjeld det sjølvsagt Helse Førde òg …
Abonner på:
Innlegg (Atom)
