Sykehusreformen: Betimelig Toppe-kritikk

BERGENS TIDENDE Sps Kjersti Toppe fremfører ramsalt kritikk av sykehusreformen. Vi synes hun har gode poeng.

Kjersti Toppe, stortingsrepresentant og helsepolitisk talskvinne for Senterpartiet, mener sykehusreformen fra 2002 har vært ødeleggende for norsk helsevesen. Den legger, slik hun ser det, altfor stor vekt på økonomi og lønnsomhet. På sykehusene tenker man nå på penger og budsjett i stedet for på pasient-enes beste.

Hun står ikke alene. Laila Dåvøy fra KrF mente alt for to år siden at det var blitt for mye butikk og for lite politikk i sykehussektoren. Inntjening er blitt viktigere enn kostnadsstyring. Det gir, som Toppe påpeker i et intervju med BT, tvilsomme utslag, der sykehusene presses til å finne løsninger som er mest mulig lønnsomme, og ikke best mulig for pasienten. Vi mener Toppe og Dåvøys kritikk er betimelig.

Bakgrunnen for sykehusreformen fra 2002 var sammensatt. Lange pasientkøer dominerte i perioder samfunnsdebatten, og ventelistegarantiene var utilstrekkelige. Statsminister Jens Stoltenberg, som aldri har vært tilhenger av desentralisering, mente det var bedre å samle alle sykehusene på statens hånd. Da kunne han også vingeklippe den fylkeskommunen han helst vil avvikle.

I allianse med Høyre og Frp gjennomførte han den statlige overtakelsen av et fylkeskommunalt sykehusvesen. Med staten som eier skulle sykehusene nå drives med større innslag av konkurranseutsetting, privatisering, internprising og stykkprisfinansiering. Mere markedstenkning skulle lokke det beste ut av sykehusene.

Reformen lokket i det minste flere kroner ut av statsbudsjettene. Det sykehusvesenet som i 2002 kostet 50 milliarder, kostet seks år senere 85 milliarder kroner. En økning på 70 prosent. De fylkeskommunale helsepolitikerne som styrte sykehusene frem til 2002 sukker stadig over den rause pengebruken, og tenker på hva de kunne ha gjennomført med tilsvarende bevilgninger. Det fikk de aldri sjansen til å bevise.

Vi tror på et politisk styrt helsevesen, der de politiske prioriteringer bestemmer. Mye tyder på at den bedriftsøkonomiske tenkningen – tilsiktet eller ikke – har kommet på tvers av den politiske styringen. Noe er feil når erfarne kirurger – på grunn av kravet til lønnsomhet – blir pålagt å ta beslutninger de er faglig uenige i.

Sykehusreformen var en undergraving av fylkeskommunen og det tredje forvaltningsnivået. Den har redusert den politiske styringen, og den har kostet dyrt. Nå prøver alle å løpe fra ansvaret. Men det går ikke. Ansvaret må Ap dele med Høyre og Frp.

• Les saken i Bergens Tidende ved å klikke her eller på overskriften. BT har dessverre ikke lagt ut intervjuet med Toppe på nettet.