For noen dager siden fikk jeg en epost fra en bestefar i Årdal, som fortalte om en vond opplevelse. Barnebarnet på 14 måneder var blitt sykt med 40,8 i feber og skulle legges inn på sykehus.
Oppgavene er sånn fordelt innen Helse Førde at barn fra Sogn må sendes til Førde sentralsjukehus. Legene på Lærdal sjukehus har ikke lov til å ta imot de små pasientene (selv om her er barnelege). Primærlegen i Årdal kunne/ville ikke rekvirere ambulanse fordi man da ville stå uten ambulanse (dvs måtte vente en time på ambulanse) i Årdal hvis det skulle skje noe akutt. Så den eneste løsningen var å selv kjøre barnet de tre timene til Førde, i mørke, på vinterføre, med egen bil.
Bestefaren kjørte mor og barn til sykehuset, mens far ble hjemme med søsken. Men situasjonen opplevdes ikke som forsvarlig: Hva hvis det skulle oppstå feberkramper eller tilstanden til barnet forverres underveis, uten medisinsk hjelp? Sjåføren ble naturlig nok stressa - hvem ville ikke fått høy puls i en sånn situasjon? Er en privatperson, en pårørende, virkelig en trygg sjåfør i en slik situasjon? Tre timer er lenge!
Det gikk heldigvis bra både med kjøreturen og med barnet. Men hvem ville hatt - eller tatt - ansvaret hvis det hadde gått galt? Så vidt jeg kan skjønne: Ingen! Styret og ledelsen i Helse Førde har ansvar for den strukturelle organiseringen av tjenestene, men vil ikke få noe ansvar for konsekvenser for enkeltpersoner. Legen i Årdal handlet sikkert i tråd med retningslinjer for risikovurdering. Foreldrene og bestefaren hadde ikke noe valg.
Når oppgaver sentraliseres til Førde sentralsjukehus, må ambulanseberedskapen styrkes! Dette er ikke den første hendvendelsen jeg har fått der transporten til Førde er et tema.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar