INNLEGG I DAGENS NÆRINGSLIV, FREDAG 3. SEPTEMBER 2010 AV ELDREOVERLEGE AV TERESE FOLGERØ Vi får et dårlig helsetilbud for eldre innbyggere når samhandlingsreformen trer i kraft om 16 måneder. Vi trenger et folkeopprør langt sterkere enn det mot «monstermastene» i Hardanger, skriver Terese Folgerø, Dr.med., eldreoverlege i Tromsø kommune.
Rasering av vestlandsnaturen, feil i faktagrunnlaget, og tvilsomme økonomiske vurderinger har vært argumenter mot regjeringens forslag om monstermaster i Hardanger. Befolkningen har protestert. Syke gamle har ikke hatt samme mulighet til å aksjonere mot regjeringens planer om å rasere helsetilbudet til eldre.
Også helsereformen bygger på tvilsom håndtering av tall og sviktende faglige vurderinger.
Fra 2012 skal kommunene overta mye av den behandlingen som hittil har blitt gitt ved norske sykehus. Regjeringen har bestemt at noen pasientgrupper ikke skal få stilt diagnosen ved et sykehus, men skal legges inn på kommunale institusjoner når de blir syke. Ikke overraskende er det eldre det skal gå ut over.
Dette er i realiteten en helsereform som medfører reduksjon i kvaliteten på behandlingstilbudet til syke eldre, men det tåkelegges av at man kaller det en «samhandlingsreform».
Vi er et av landene i OECD som har færrest sykehussenger i forhold til befolkningen, og med en gjennomsnittlig liggetid på fem døgn, er vi av landene med kortest liggetid i sykehus. Med referanse til samhandlingsreformen planlegger store helseforetak å kutte sengetallet videre.
De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Vi kan derfor forvente økt sykdomsforekomst med eldrebølgen, og vi vil trenge flere sykehussenger og flere fagfolk med spesialkunnskap om syke eldre.
Et opprør som overgår motstanden mot monstermastene i Hardanger hadde vært på sin plass.
Alle vet at brystsmerter med utstråling til venstre arm hos en middelaldrende mann kan bety hjerteinfarkt. Han blir innlagt i hui og hast på et sykehus, gjennomgår avansert diagnostikk og behandling i løpet av noen timer, og lever videre frisk og fin.
Hvis vår spreke helseminister får hjerteinfarkt når hun blir 80 år, kan symptomene være redusert matlyst, slapphet, svimmelhet og lett forvirring. Legen hennes vil etter samhandlingsreformen, legge henne inn på et forsterket sykehjem, til observasjon, pleie og omsorg. Hjerteinfarktet blir ikke oppdaget. En slik pasient vil kunne kvikne til, men med et arr på hjertemuskelen som vil øke risikoen for hjertesvikt, rytmeforstyrrelser og for tidlig død. Eller pasienten vil dø i løpet av noen uker, uten at noen undrer seg mye over det.
Vi står nå i akutt fare for å skape et dårlig helsetilbud for eldre innbyggere. Det kan skje fordi kunnskapen er for liten hos sentrale myndigheter. De vet ikke at alvorlig sykdom hos eldre kan ha udramatiske symptomer, og at kravet til avansert medisinsk teknisk utstyr og spesialisert kompetanse øker med økende alder og kompleksitet. De valgte bort denne kunnskapen da geriatere ikke ble tatt med som rådgivere, og forslaget til helsereform ikke ble sendt ut på høring.
Endringene i helsetilbudet til eldre er vesentlig begrunnet med økonomi. Man bygger på en forestilling om at Norge er et av landene i OECD som bruker mest penger på helse. OECD sier selv at tallene de refererer ikke er direkte sammenlignbare. Sverige klassifiserer sine utgifter til pleie og omsorg som sosiale utgifter, og får derfor lavere helseutgifter enn Norge, som kaller dette helseutgifter. Den raskeste måten å få ned «helseutgiftene» i Norge er derfor å gjøre som svenskene!
Norge har råd til å bygge opp sikre og gode sykehustilbud til eldre. Samtidig må kommunene gis økonomi til å bygge flere
rehabiliterings- og etterbehandlingsplasser, for å følge opp de som har fått riktig diagnose og behandling igangsatt på sykehus. Hvis vi vil, har vi råd til gode helsetilbud til eldre også etter 2012.
Vi har fått en helsereform som truer eldres rett til diagnostikk og behandling. Bakgrunnen er manglende kunnskap om aldring og sykdom, og overfladiske vurderinger av helsekostnader. Reformen medfører trolig økte kostnader, fordi kommunene må bygge nye institusjoner og ansette mer kvalifisert personell.
Dersom regjeringen hadde foreslått å lage kommunale tilbud til syke 40-åringer som erstatning for sykehus, hadde motstanden vært enorm. Vi som nå er mellom 45 og 65 år, må innse at det er vi som utgjør den kommende eldrebølgen, og at vi kommer til å få et annenrangs helsetilbud med den utviklingen som starter 1. januar 2012.
Det er på høy tid å reagere.
• Kjøp pdf-versjon av denne artikkelen fra Dagens Næringsliv på nett ved å klikke her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar