tirsdag 28. desember 2010

Lokalsykehus viktige for smittevernet


Publisert på Nye Meninger i Dagsavisen 28.12.2010

Av Bjørg Marit Andersen

Legges lokalsykehus ned, vil det gå ut over både smittevernet og kvaliteten i helsevesenet.

I vårt land får pasientene stort sett en god sykehusbehandling, men fremdeles er det slik at nesten hver 10. pasient får en komplikasjon i form av sykehusinfeksjon mens de er inne til behandling eller like etterpå. Det kan koste helsen og livet. Sykehusinfeksjoner er den fjerde hyppigste dødsårsaken i industrialiserte land. Dessuten er sykehusinfeksjoner meget dyrt for helsevesenet og for samfunnet.

Studier fra sykehus i Philadelphia, USA, viser at vel 12 prosent av de som har sykehusinfeksjon dør som en direkte følge eller som en relatert konsekvens av infeksjonen, mot vel 2 prosent av de som ikke rammes av sykehusinfeksjon. Både sykehusinfeksjoner og dødeligheten av disse er størst ved store sykehus som har mange kompliserte pasienter, mens de er minst ved små sykehus som er på nivå med våre mindre lokalsykehus.

Årsakene til dette kan blant annet være mer kompliserte inngrep og dårligere pasienter ved de store sykehusene, mer bruk av antibiotika, og utvikling av behandlingsresistente bakterier som meticillinresistente Staphylococcus aureus og antibiotikaresistente miljø- og tarmbakterier. Etter ett døgn i et sykehus er pasienten ofte kolonisert med miljømikrober fra sykehuset. Disse kan følge med pasienter, personell eller pårørende mellom sykehusene. Slik kan smitte spres mellom sykehus og avdelinger.

Det er dokumentert at pasienter som transporteres mellom enheter har større sjanse for å få sykehusinfeksjoner. Dette er en risiko som forebygges ved å etablere gode lokalsykehus som kan ta det meste som ikke trenger spesialbehandling. Ved nedlegging av lokalsykehus blir alle nødvendige spesialiteter for vanlig medisinsk/kirurgisk behandling «fordelt mellom diverse sykehus» som før egentlig hadde den samlede ekspertise. På dette viset reiser pasienter «Mjøsa rundt» for en fullverdig behandling ved subspesialiteter: Gjøvik, Lillehammer, Hamar, Elverum og så videre.

Pasienter skal ikke sendes som «pakkepost» mellom sykehusene. Og dette kravet vil øke med befolkningsveksten og med mange friske og syke eldre i aktivitet.

De fleste som er født etter 2000 i Europa og USA kommer til å feire sin 100-årsdag – selv om helseforhold ikke skulle endre seg i forhold til i dag. I EU var det 20 millioner eldre over 80 år i 2006, og dette antas å øke til 57 millioner i 2050. I Norge viser beregninger fra Statistisk sentralbyrå at 80-åringer og eldre vil øke fra 175.000 i dag til 550.000 i 2050. Samtidig vil antall fødsler trolig øke fra cirka 60.000 i 2008 til cirka 70.000 i 2030. «Babyboomen» vil med andre ord inntreffe i begge ender av livet, og i begge perioder har man behov for et godt utbygget helsevesen der man bor, det vil si ved lokalsykehusene.

Økt ung og eldre befolkning vil trolig medføre en større belastning på helsetjenesten: Mer kirurgi, mer øyeblikkelig hjelp, flere infeksjoner og sykehusinfeksjoner, færre årsverk til behandling og pleie, mer «global» behandling/helseshopping, mer import av resistente mikrober og epidemier, og mindre ressurser til helsevesenet. Europeiske langtidsstudier viser at behovet for sykehusbehandling og helseutgifter vil øke dramatisk i flere tiår framover, samtidig som finansieringen synes å bli dårligere. Derfor er det viktig å promotere god helse blant eldre.

Dette gjøres blant annet ved at gode sykehustilbud tilpasses pasientenes behov til rett tid og sted, og at dette settes som et overordnet fast, definert mål. Det må erstatte det meget bevegelige økonomiske målet som har dominert siden 2002. Helsevesenet trenger både høyspesialisert sykehusaktivitet og lokalsykehusenes bredde- og diagnostiske kompetanse for de vanlige sykdommene innen både kirurgi og medisin.

Norske lokalsykehus må derfor ikke legges ned, men rustes opp til å møte befolkningsøkningen, aldringen, «babyboomen», og samtidig redusere komplikasjoner som infeksjoner til et minimum.

• Publisert på Dagsavisens debattsider 28.12.2010. Klikk her eller på overskriften for å lese saken der.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar