FJORDABLADET En sengepost uten støttefunksjoner som anestesipersonell og døgnbasert laboratorietjeneste er ikke noen medisinsk avdeling med akuttfunksjon. Dette er et faktum uansett hva Helse Førde, Helse Vest og statsråden sier.
Dette skriv Rune Muri, tidlegare ortoped ved Nordfjord sjukehus no pensjonert, og viser til at folk har en klar oppfatning av hva et sykehus er, og tåpelige forsøk på å definere seg bort fra problemet rokker ikke ved dette.
Helse Førde har gjort mange vedtak og beslutninger på sviktende grunnlag. Det har vært gjort kritikkverdig dårlig forarbeid, manglende konsekvensutredning, manglende evaluering og oppfølging av virkningene av beslutninger. Til og med forsøk på å rettferdiggjøre tiltak ved å legge fram manipulerte og forfalskede tall.
Da arbeidet med den såkalte ortopediplanen tok til i 2005/2006, hadde styret i Helse Førde vedtatt at det skulle være ortopedisk avdeling i Førde og på Nordfjordeid. Dette fikk det politiske miljøet i Sogn omgjort ganske raskt. Senere har det vært en sammenhengende kjede av tiltak og vedtak med endelig siktemål å få fjernet ortopedisk virksomhet fra Nordfjord sykehus for så å få lagt ned sykehuset.
Begrunnelsene har vært mange og stort sett udokumenterbare. Det har vært brukt økonomiske argumenter som ikke holder mål.
Når det gjelder utdannelse, har spesialitetskomiteen gitt bedre skussmål til utdannelsen ved Nordfj. sykehus enn ved Førde Sentralsjukehus (FSS). Dette er blitt fullstendig ignorert av administrasjonen og styret i Helse Førde. Med hensyn til rekruttering, er det ortopedisk avdeling ved FSS som har hatt problemer med å rekruttere spesialister, ikke Nordfj. sykehus.
Vi har stadig fått høre at alt blir gjort til ”pasientenes beste”. Det er ikke lett å forstå hva som er så mye bedre med å bli transportert to timer ekstra for å få samme behandling som de kunne få på sitt lokalsykehus.
Det blir stadig referert til at endringene er nødvendige av hensyn til den faglige kvaliteten. Underforstått; de mindre sykehusene holder ikke mål. Det gjenstår å dokumentere at kvaliteten på den ortopediske behandlingen ved FSS er så mye bedre enn ved Nordfj. sykehus, eller ved Lærdal sykehus for den del. Nordfj. sykehus ønsker et kvalitetsregister velkommen! En stor del av den behandlingen som blir gitt ved Nordfj. sykehus er det per i dag, og i overskuelig fremtid, ikke mulig å få ved andre sykehus i fylket. St. Olavs Hospital hadde sannsynligvis ikke henvist pasienter til Nordfj. sykehus hvis kvaliteten på tjenestene der var tvilsom. Til dags dato har reparativ hofteartroskopi kun blitt utført ved tre sykehus i landet; St. Olavs Hospital (Universitetssykehus i Trondheim) og Ullevål Universitetssykehus – og Nordfj. sykehus. Flere av de større ortopediske avdelingene kommer etter. Ved det prestisjetunge Sentralsykehuset i Førde hevdes det at slike inngrep er unødvendige. Hvilken holding til faglig utvikling er dette?
Til og med spesialistenes alder har vært forsøkt brukt mot lokalsykehusene. Nordfj. sykehus har to svært kompetente ryggkirurger som er langt fra å nærme seg pensjonsalder. FSS har en ryggkirurg som allerede har nådd pensjonsalder, og der er ingen med tilsvarende erfaring som overtar. All ryggkirurgi som blir utført i Førde blir også utført på Eid. Derimot blir ikke all ryggkirurgi som gjøres på Eid utført i Førde.
Det er riktig at ikke alt kan eller bør drives alle steder. Nordfj. sykehus har tatt konsekvensen av dette og utviklet høy kompetanse innen spesialfelt som kikkehullskirurgi, skulderkirurgi og ryggkirurgi i tillegg til den mer generelle ortopedien. Påstanden om at kvaliteten og tilbudet til pasientene blir bedre når denne avdelingen legges ned, kan ikke betraktes som annet enn ren løgn, i beste fall uvitenhet.
Det er først og fremst ansatte ved Nordfjord sykehus som har stått fram med kritikk av dårlige prosesser og vedtak.
Vi er godt kjent med at verken adm. direktør eller enkelte andre personer som har vært sentrale i prosessen har spesielt høy toleranse for kritikk og kritiske spørsmål. De som kritiserer skal straffes, og de som jatter med og later som de er enige, skal belønnes. Dette kjennetegner en primitiv organisasjon, og det er det vi nå ser resultatet av. Adm. Direktør sa allerede under møte med Nordfjordrådet for flere år siden at en måtte være klar over at han hadde makt til å få sykehuset nedlagt. Dette vitner om grov maktarroganse og klønete lederskap. Dette har dessverre vist seg å være symptomatisk for de holdningene Helse Førde har fremvist under sin destruktive prosess. Det vi senere har sett er en vendetta mot Nordfj. sykehus generelt og ortopedisk avdeling spesielt.
Den er mesterlig redigert og isenesatt. Ikke bare er styret forblindet og opptrer som passive, ukritiske sandpåstrøere, men også en stor del av fagpersonellet ved FSS, legeforeningen inkludert, har hodeløst sluttet seg til et hylekor basert på følelser uten faglig innhold. Dette er kanskje forståelig med et relativt snevert miljø som daglig møtes rundt lunsjbordet, og en ortopedisk avdeling som i lang tid har følt avdelingen ved Nordfj. sykehus som en trussel. Mer betenkelig er det at også administrasjonen og styret i Helse Vest uten betenkeligheter slutter seg helhjertet til, muligens ut fra en foreldet forestilling om at størst er best. Det samme gjelder en svak og kunnskapsløs minister.
Hva har gått galt?
Først og fremst manglende politisk årvåkenhet, samarbeid og vilje til å bruke de maktmidler en har. Hva er kommet ut av utallige møter med ”god dialog” med Helse Førde og utallige møter med sentrale politikere der eneste konklusjon er: ”vi følte at vi ble hørt” og tilsvarende klisjeer?
Det har den senere tid vært altfor ensidig fokusert på fødeavdelingen. En fødeavdeling må nødvendigvis ha en form for døgnberedskap innen anestesi og operasjon. Det kan ikke forsvares økonomisk å ha en slik beredskap kun av hensyn til noen få haste-keisersnitt årlig, uten annen kirurgisk aktivitet som kan utnytte disse resursene. En ortopedisk avdeling, som den sykehuset har i dag, betjener hele fylket, og den vil på en optimal måte utnytte anestesi- og operasjonspersonalet. Dette har også største betydning for medisinsk avdeling. Alle funksjoner griper inn i hverandre, og en må se hele sykehuset som en enhet.
Selv om det trolig er for sent, er det kanskje på sin plass at det politiske miljø i Nordfjord samkjører seg og snakker med en tunge uten hovedfokus på egne posisjoner. Dersom en da mener sykehuset er verdt å bevare og kjempe for.
Der er følgende muligheter:
1: Et samlet politisk krav om at Helse Vest inngår refusjonsavtale med Lovisenberg Diakonale Sykehus vedrørende drift av ortopedisk avdeling. Da vil der også være anestesiberedskap og operasjonsberedskap som kan gjøre det ressursmessig forsvarlig å drive en fødeavdeling. Den planlagde medisinske sengeposten vil kunne ha en god døgnkontinuerlig beredskap og være en attraktiv arbeidsplass for spesialister.
2: Få en drift i offentlig regi, med egen ledelse med ansvar for økonomi og personale innen gitte rammer.
Sannsynligvis lar dette seg ikke gjennomføre så lenge foretaksmodellen består. Å kvitte seg med denne skjer ikke over natten, og faren er at både fagpersonalet og sykehuset er borte før foretaksmodellen.
3: Gjøre Volda til lokalsykehus for Nordfjord. I så fall må spesialiststillingene ved Nordfj. sykehus overføres til Volda. Dette er vanskelig på grunn av foretaksgrensen. Volda vil sannsynligvis heller ikke kunne prioritere pasienter fra Nordfjord på linje med pasienter fra eget område. På den andre siden vil Volda da få et pasientgrunnlag på over 70 000, og dermed være vel så stort som restene av Førde, og neppe bli truet av nedleggelse.
Problemene kan omgås ved at Nordfjordkommunene krever å forlate Sogn og Fjordane og bli en del av Møre og Romsdal. Et politisk krav om folkeavstemming med tanke på å flytte fylkesgrensa er et politisk maktmiddel som muligens kunne få sentrale myndigheter til å gni søvnen ut av øynene og vurdere alternativ 1 og 2.
Dersom der skulle være andre og bedre alternativer, bør disse komme på bordet umiddelbart.
• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar