ORGANISERING AV FØDETILBOD I INDRE SOGN - DRØFTING AV ALTERNATIV
Statens helsetilsyn gjorde i 1997 ei utredning (IK-2565 ”Faglige krav til fødeinstitusjoner”) der det blei gitt tilrådingar for organisering av fødselsomsorga i Noreg. I det følgjande vil vi drøfte dei alternative modellar for fødetilbodet i Indre Sogn basert på dei innspela Helse Vest RHF har motteke frå Helse Førde.
Alternativ I
Fødeavdeling ved Lærdal sjukehus
Fødeavdeling vert definert i Statens helsetilsyn sin utredningsserie 1-97 ”Faglige krav til fødeinstitusjoner” slik:
”En Fødeavdeling har kompetanse til å utføre vanlige typer operativ fødselshjelp og kan behandle fødende med et unntak av de som krever spesiell kompetanse eller en forventer at barnet umiddelbart etter fødsel vil trenge behandling ved nyfødtavdeling”
………………
”Fødeavdelinger skal etter dette ha minst 4-500 fødsler pr år”.
………………….
”En fødeavdeling som skal ta imot kompliserte fødsler bør ha et minimum av antall fødsler for å sikre kompetanse og trening”.
…………..
”ved en fødeavdeling må en ha ansatt …..fortrinnsvis minst 4 spesialister for å kunne dekke kontinuerlig vaktberedskap innenfor de krav arbeidsmiljø og tariffavtaler stiller” (St.h 1-9)
I 2002 og 2003 var det ved dåverande fødeavdeling ved Lærdal sjukehus 233 og 232 fødslar. Det vart motteke friske første- og fleirgangsgravide til fødsel etter 36. svangerskapsveke. Dei andre gravide med til dømes fleirlingesvangerskap eller medisinske tilleggssjukdommar, blei tilvist til fødsel ved Førde sentralsjukehus.
Det samla fødselstalet har både på landsbasis og i Sogn og Fjordane vore fallande dei seinare åra, og krava til seleksjon av fødslar til rette behandlingsnivå er innskjerpa.
Bemanninga ved ein fødeavdeling skal med utgangspunktet i krav til arbeidsmiljø og tariffavtaler være 4 legar i døgnkontinuerleg vaktberedskap, 8 jordmødrer og 6 barnepleiarar.
Dersom ein ikkje i utgangspunktet skal basere seg på dispensasjonar frå arbeidsmiljølov og tariffer - skal det være tilsett minimum 4 gynekologar ved ein fødeavdeling. Det er i frå før vanskeleg å rekruttere faste gynekologar til Sogn og Fjordane, så drifta må derfor sannsynligvis basere seg på vikarordningar.
Sjølv om ein legg til grunn eit fødselstal på rundt 200 pr. år (jf Tabell 1) må det leggast ein god del gynekologisk aktivitet til Lærdal sjukehus dersom ein skal nytte gynekologane fullt ut.
Det er tidlegare konkludert med at det er for få pasientar i fylket til å fordele gynekologiske operasjonar på tre sjukehus. Sjølv om ein del poliklinisk aktivitet skulle bli overført til Lærdal, vil det framleis vere for lite gynekologisk aktivitet til å nytte gynekologressursen på ein hensiktsmessig måte.
I tillegg til personell som er direkte knytt til fødeavdelinga kjem bemanning til beredskap ved anestesi/operasjonsavdeling og tilgjenge på laboratorium/blodbank.
Om ein føreset at det ikkje på førehand finst kirurgisk operasjonsberedskap ved Lærdal sjukehus, må det vera døgnberedskap med anestesilege, anestesisjukepleiar, operasjonssjukepleiar og bioingeniør fullt ut.
SPØRSMÅL FRA AKSJONEN; HVORFOR VIL HELSE VEST FORUTSETTE EN SITUASJON MED AT DET IKKE SKULLE VÆRE BEHOV FOR ANESTESILEGE, ANESTESISYKEPLEIER, OPERASJONSSYKEPLEIER OG BIOINGENIØR PÅ SYKEHUSET VÅRT???
I tilfelle det på førehand er beredskap for kirurgisk operasjonsverksemd, inngår ein del av anestesilege, operasjonssjukepleiar, anestesisjukepleiar og bioingeniør i drifta av fødeavdelinga og resten på annan operativ verksemd.
Mengdetrening og kompetanse kan ein oppnå ved at det vert laga hospiteringsordningar ved større sjukehus for alle tilsette ved fødeavdelinga. Eventuelt kan det bli tilsett personale som dels arbeider ved større klinikkar og dels ved fødeavdeling i Lærdal, med dei ulemper det måtte ha for personell – og arbeidssituasjonen elles.
KOMMENTAR FRA AKSJONEN: FOR LEGENES DEL ER DET IKKE NØDVENDIG MED SPESIELLE TILTAK FOR MENGDETRENING, DERSOM EN OPPRETTHOLDER AVTALEN MED DE SVENSKE GYNEKOLOGER/FØDSELSLEGER SOM HAR HATT ÅRELANG TILKNYTNING TIL LÆRDAL SJUKEHUS.
For/mot gjenoppretting av Fødeavdeling ved Lærdal sjukehus:
For: Ei fødeavdeling vil kunne gje eit fullverdig fødetilbod med geografisk nærleik for kvinnene i Indre Sogn.
KOMMENTAR FRA AKSJONEN: FØDEAVDELINGEN I LÆRDAL VAR EN SVÆRT POPULÆR FØDEENHET MED GOD KVALITET. EN GJENOPPRETTING AV FØDEAVDELINGEN VILLE VÆRE I TRÅD MED LOKALE ØNSKER. DET VILLE GI BEDRE TRYGGHET, MINDRE REISEVEI OG MINDRE RISIKO FOR MOR OG BARN, SAMT MINDRE ULEMPE FOR FAMILIENE. GJENOPPRETTING VILLE STYRKE ANDRE AVDELINGER OG SYKEHUSET SOM HELHET. DET VILLE VÆRE BEDRE UTNYTTELSE AV RESSURSENE.
Mot: Totalt for få pasientar i fylket til å oppretthalde tre fødeavdelingar jfr. St.h 1-1997.
Vanskeleg å rekruttere faste gynekologar. For lite innhald i gynekologitenesta i Lærdal dersom det ikkje vert overført gynekologisk aktivitet. Denne må då reduserast tilsvarande ved dei andre sjukehusa i fylket.
Alternativ II
Forsterka fødestove ved Lærdal sjukehus
Forsterka eller modifisert fødestova er styrt av jordmor. Det skal vera etablert beredskap for naudkeisarsnitt. Fødande som blir selektert til å kunne føde på ei forsterka fødestove vil sjeldan ha behov for keisarsnitt.
Helse Førde estimerte i utgreiinga i 2003 at ca. 150 kvinner i opptaksområdet til Lærdal sjukehus kunne føde ved ei fødestove med beredskap for naudkeisarsnitt. Dette på bakgrunn av fødselstal ved fødeavdelinga i Lærdal i 2002 og 2003 på 233 og 232 fødslar.
Fødselstalet i Sogn og Fjordane har sidan då vist ein fallande tendens. Nedgangen er på 17% i perioden 2000-2007 (jf Tabell 1). Det har også vore færre fødslar enn føresett i dei åra fødestova har vore i drift i Lærdal .
Tabell 4 viser at 3 av 4 fødande i Indre Sogn nyttar andre fødeavdelingar enn fødestova i Lærdal, dei fleste går til Førde og resten til Voss som begge har fødeavdeling. Det vanlege er at dei fødande som bur nord for Sognefjorden (Leikanger, Sogndal og Luster) vel Førde sentralsjukehus, medan fødande sør for Sognefjorden (Årdal, Lærdal og Aurland og dels Vik) nyttar Voss i større grad.
Dei første 1 _ år av drifta ved fødestova vart gjennomgått av rådgjevingsgruppa frå Nasjonalt råd for Fødselsomsorg. Ved ei jordmorstyrt fødestove med keisarsnittsberedskap vert alle kvinnene som har risiko for komplisert fødsel, selektert til å føde ved institusjon som har eit høgare omsorgsnivå. Rådgjevingsgruppa vurderte at seleksjonskriteria ikkje var følgt ved alle fødslar. Det har derfor kontinuerleg vore arbeidd med forplikting i forhold til seleksjonskriteria som ligg til grunn for drifta. Ved siste evaluering av fødestovedrifta som er gjort av lokal evalueringsgruppe, blei det vurdert at drifta var i tråd med kriteria. Vurderinga var at fødestove med gynekolog i beredskap var eit trygt og kvalitativt godt tilbod til fødande etter gjeldande kriterium.
Ved minimum fire av dei operative forløysingane var det i følgje rådgjevingsgruppa si vurdering tale om tilfelle der den fødande sannsynligvis ikkje kunne blitt overflytta til anna sjukehus utan risiko for mor og/eller barn.
Beredskapen for naudkeisarsnitt blir ivaretatt dels av norsk gynekolog som arbeider i halv stilling ved fødestova og dels av svenske overlegevikarar. Overlegevikarane har svangerskaps- og gynekologisk poliklinikk på kvardagar. Denne aktiviteten er likevel ikkje tilstrekkeleg til å nytte gynekologane sin kapasitet fullt ut, men det blir akseptert fordi det er vurdert viktig å ha gynekolog til stades som tek hand om keisarsnittsberedskapen.
KOMMENTAR FRA AKSJONEN: BETYDNINGEN AV BEREDSKAPEN ER JO DEMONSTRERT TYDELIG VED FLERE ANLEDNINGER, BL.A. I APRIL I ÅR DA ET OPPEGÅENDE OG KJAPT MOBILISERBART APPARAT I LØPET AV TRE DAGER REDDET TO BARN OG EN MOR DA DET OPPSTOD KOMPLIKASJONER UNDER FORVENTEDE UKOMPLISERTE FØDSLER; DEN ENE MED NAVLESNORSFREMFALL, DEN ANDRE MED MORKAKELØSNING.
Det vil likevel på sikt eventuelt være mogeleg å gjeninnføre visse polikliniske aktivitetar til gynekologen, føresett at det ikkje medfører bruk av anestesi/operasjons- eller sengeavdeling. Det er likevel ut frå arbeidsmiljøomsyn avgrensa kor mykje aktivitet det kan leggast på gynekologvikaren i dagens vaktordning, der gynekologen går i kontinuerlig beredskapsvakt ei veke om gangen.
KOMMENTAR FRA AKSJONEN: VI HÅPER AT DET HER ER SNAKK OM ØKNING AV AKTIVITETEN. FOR HELSE VEST VET VEL AT GYNEKOLOGENE DRIVER POLIKLINIKK I LÆRDAL I DAG?
For/mot å vidareføre forsterka fødestove med gynekolog i beredskap for naudkeisarsnitt:
For: Vurderinga er at det i dag finst eit godt fødetilbod til kvinner i Indre Sogn som ut frå seleksjonskriteria kan føde ved Lærdal sjukehus. Modellen med gynekolog i beredskap blir vurdert som viktig. Fleire operative forløysingar i løpet av dei åra fødestova har vore i drift, er vurdert sannsynligvis å ha vore av livreddande karakter.
Mot: Manglande ressursutnytting av gynekolog (som imidlertid er akseptert fordi det er vurdert viktig å ha ein gynekolog som kan ha keisarsnittsberedskap.)
Alternativ III
Vanleg jordmorstyrt fødestove (utan beredskap for naudkeisarsnitt) ved Lærdal sjukehus
Seleksjonskriteria for ei fødestove utan gynekolog i keisarsnittsberedskap vil stort sett være tilsvarande dei kriteria som er gjeldande for den ”forsterka fødestova” i dag. Det vil likevel kunne diskuterast om førstegangsfødande bør føde der.
Per i dag kan ca. 150 kvinner frå Indre Sogn føde ved ei forsterka fødestove. Ein del av desse (ca 20) reiser til annan fødestad. Med 20 - 30 førstegangsfødande kvinner, vil det forventa talet på fødande ved ei vanleg fødestove sannsynlegvis ligge rundt 100. Dette er likevel usikre estimat, jf utviklinga i fødslar ved Lærdal (Tabell 1)
Mellom 5 – 10 % av dei fødande kvinnene frå fødestova vil ein kunne forvente overflytting til fødeavdeling i løpet av fødselen.
I følgje Nasjonalt Råd for Fødselsomsorg er det fullt forsvarlig å føde ved ei jordmorstyrt fødestove dersom etablerte seleksjonskriterium blir følgt.
KOMMENTAR FRA AKSJONEN: NASJONALT RÅD FOR FØDSELSOMSORGS SYNSPUNKTER ER OMSTRIDT I FAGMILJØET - DET MANGLER SÅKALT "FAGLIG KONSENSUS" OM DET GRUNNLEGGENDE PREMISSET DERES; AT MAN KAN FORHÅNDSSELEKTERE FOR KOMPLIKASJONER.
Mot dette står synspunkt frå deler av fagmiljøet i Sogn og Fjordane (gynekologar, jordmødrer og kommunelegar), er at dei i dag ikkje er innstilt på at det blir drive fødselsomsorg i Indre Sogn utan at det finst gynekolog i keisarsnittsberedskap.
KOMMENTAR FRA AKSJONEN: DET ER IKKE BARE I SOGN OG FJORDANE AT EN IKKE SER DET SOM FORSVARLIG Å DRIVE FØDETILBUD UTEN LEGEBEREDSKAP I RIMELIG NÆRHET!
For/mot vanleg fødestove utan beredskap for naudkeisarsnitt:
For: Eit geografisk nært, desentralisert fødetilbod. Ein unngår utgift til gynekolog og beredskap innan anestesi, operasjon, laboratorium/blodbank.
KOMMENTAR FRA AKSJONEN: "GEOGRAFISK NÆRT, DESENTRALISERT" HAR EN OGSÅ PÅ FØDEAVDELING OG/ELLER PÅ FØDESTUE MED BEREDSKAP!OG NEI, EN UNNGÅR IKKE DE NEVNTE UTGIFTER TIL NEVNTE BEREDSKAP - FOR SYKEHUSET TRENGER DEN TIL ANDRE PASIENTER!
Mot: Sjølv om føringar frå Nasjonalt råd for fødselsomsorg tilseier at det skal være mogeleg å selektere så godt at uønska hendingar ikkje skal kunne oppstå, er det vanskelig å frigjere seg frå tal som ligg føre vedrørande fødestovedrift i Lærdal dei siste åra. Det har vært fleire tilfelle av operative forløysingar som i ettertid blei vurdert til ”sannsynligvis livreddande for mor og barn”.
Alternativ IV
Nedlegging av fødetilbod ved Lærdal sjukehus
Før omlegginga til forsterka fødestove i 2004 var det ca 230 fødslar ved fødeavdelinga i Lærdal. Ca. 80 kvinner frå Lærdal sjukehus sitt opptaksområde fødde ved Førde Sentralsjukehus (60 av disse pga seleksjon av risikosvangerskap). Ca. 30 fødde på Voss sjukehus på grunn av geografisk nærleik.
I dag, etter omlegging til forsterka fødestove føder ca. 125 kvinner frå Indre Sogn ved Førde sentralsjukehus og ca. 87 på Voss. Dei fleste av desse på grunn av skjerpa seleksjon, resten som følgje av kvinnene sitt eige val.
KOMMENTAR FRA AKSJONEN: TIL TROSS FOR LOKAL BEREDSKAP AV BEVISELIG HØY KVALITET, HAR HELSE FØRDE UTARBEIDET EKSTREMT STRENGE SELEKSJONSKRITERIER FOR FØDESTOVA I LÆRDAL. HVORFOR??? ER DET FORDI EN BEVISST VIL STYRE FØDSLER TIL FØRDE FOR Å FÅ OPP VOLUMET DER?
Det er ikkje registrert auke i tal av transportfødslar trass i auka tal av fødande som må reise frå Indre Sogn til Førde sentralsjukehus i denne perioden.
KOMMENTAR FRA AKSJONEN: HVORFOR BEHANDLER IKKE HELSE VEST DET FAKTUM AT NOEN AV DEM SOM FAKTISK ER SELEKTERT TIL FØRDE FÅR EN SÅ RASK START PÅ FØDSELEN AT JORDMØDRE OG KOMMUNELEGER SENDER DEM TIL LÆRDAL LIKEVEL, NETTOPP FOR Å UNNGÅ TRANSPORTFØDSLER, FORDI DE SER AT KVINNENE IKKE VILLE RUKKET FREM? KJENNER IKKE HELSE VEST TIL DETTE? BLIR IKKE DETTE REGISTRERT HOS HELSE FØRDE?
For/mot nedlegging av fødetilbodet i Lærdal:
For: 210 kvinner, overvegande med risiko for kompliserte fødslar, reiser alt i dag frå Indre Sogn til fødsel i Førde eller Voss utan at det er registrert komplikasjonar i den forbindelse. Det skulle då teoretisk og praktisk være mogeleg for dei resterande 130 kvinnene frå Indre Sogn, som ikkje er vurdert til å ha risiko for komplikasjonar i forbindelse med fødsel, å reise tilsvarande.
SE FORRIGE KOMMENTAR FRA AKSJONEN.
Mot: Ønskje om nærleik i fødetilbodet. Fleire fødande må opphalde seg ved Førde sentralsjukehus i påvente av fødsel. Vanskelegare kontakt til familie på grunn av lang reiseveg, auka reiseutgifter for pårørande til den fødande. Det er også mogeleg med fleire transportfødslar.
KOMMENTAR FRA AKSJONEN: DET ER OGSÅ MYE URO OG BEKYMRINGER FOR DEN GRAVIDE OG HENNES FAMILIE NÅR EN IKKE KAN VÆRE SIKKER PÅ HVOR EN SKAL GJENNOMFØRE FØDSELEN FØR BARNET ER KOMMET UT PÅ GRUNN AV SELEKSJONSKRITERIENE! DE GRAVIDE GIR UTTRYKK FOR USIKKERHET I FORHOLD TIL OM DE VIL FÅ BEHOV FOR SMERTELINDRING, OM DE MÅ VIDERESENDES HVIS DET BLIR KOMPLIKASJONER, OM DE I SÅ FALL VIL NÅ FRAM TIL SYKEHUS PÅ VOSS/FØRDE, DE TENKER PÅ VÆR OG RAS OSV.
ALT DETTE ER UNØDIGE EKSTRABELASTNINGER I EN GRAVIDITET!
VI HAR FÅTT MANGE BREV FRA KVINNER SOM SIER AT ALT HADDE VÆRT MYE ENKLERE FOR DEM OM EN HADDE GJENOPPRETTET FULLVERDIG FØDEAVDELING I LÆRDAL.
• Du finner hele saksutgreiinga fra Helse Vest ved å klikke her eller på overskrifta. Klikk så på "Sak 065/08 B Fødetilbodet i Indre Sogn" og "Sak 065/08 B Vedlegg 1 Notat til Helse- og omsorgsdepartementet om fødetilbodet i Indre Sogn" for å laste ned dokumentene.
Statens helsetilsyn gjorde i 1997 ei utredning (IK-2565 ”Faglige krav til fødeinstitusjoner”) der det blei gitt tilrådingar for organisering av fødselsomsorga i Noreg. I det følgjande vil vi drøfte dei alternative modellar for fødetilbodet i Indre Sogn basert på dei innspela Helse Vest RHF har motteke frå Helse Førde.
Alternativ I
Fødeavdeling ved Lærdal sjukehus
Fødeavdeling vert definert i Statens helsetilsyn sin utredningsserie 1-97 ”Faglige krav til fødeinstitusjoner” slik:
”En Fødeavdeling har kompetanse til å utføre vanlige typer operativ fødselshjelp og kan behandle fødende med et unntak av de som krever spesiell kompetanse eller en forventer at barnet umiddelbart etter fødsel vil trenge behandling ved nyfødtavdeling”
………………
”Fødeavdelinger skal etter dette ha minst 4-500 fødsler pr år”.
………………….
”En fødeavdeling som skal ta imot kompliserte fødsler bør ha et minimum av antall fødsler for å sikre kompetanse og trening”.
…………..
”ved en fødeavdeling må en ha ansatt …..fortrinnsvis minst 4 spesialister for å kunne dekke kontinuerlig vaktberedskap innenfor de krav arbeidsmiljø og tariffavtaler stiller” (St.h 1-9)
I 2002 og 2003 var det ved dåverande fødeavdeling ved Lærdal sjukehus 233 og 232 fødslar. Det vart motteke friske første- og fleirgangsgravide til fødsel etter 36. svangerskapsveke. Dei andre gravide med til dømes fleirlingesvangerskap eller medisinske tilleggssjukdommar, blei tilvist til fødsel ved Førde sentralsjukehus.
Det samla fødselstalet har både på landsbasis og i Sogn og Fjordane vore fallande dei seinare åra, og krava til seleksjon av fødslar til rette behandlingsnivå er innskjerpa.
Bemanninga ved ein fødeavdeling skal med utgangspunktet i krav til arbeidsmiljø og tariffavtaler være 4 legar i døgnkontinuerleg vaktberedskap, 8 jordmødrer og 6 barnepleiarar.
Dersom ein ikkje i utgangspunktet skal basere seg på dispensasjonar frå arbeidsmiljølov og tariffer - skal det være tilsett minimum 4 gynekologar ved ein fødeavdeling. Det er i frå før vanskeleg å rekruttere faste gynekologar til Sogn og Fjordane, så drifta må derfor sannsynligvis basere seg på vikarordningar.
Sjølv om ein legg til grunn eit fødselstal på rundt 200 pr. år (jf Tabell 1) må det leggast ein god del gynekologisk aktivitet til Lærdal sjukehus dersom ein skal nytte gynekologane fullt ut.
Det er tidlegare konkludert med at det er for få pasientar i fylket til å fordele gynekologiske operasjonar på tre sjukehus. Sjølv om ein del poliklinisk aktivitet skulle bli overført til Lærdal, vil det framleis vere for lite gynekologisk aktivitet til å nytte gynekologressursen på ein hensiktsmessig måte.
I tillegg til personell som er direkte knytt til fødeavdelinga kjem bemanning til beredskap ved anestesi/operasjonsavdeling og tilgjenge på laboratorium/blodbank.
Om ein føreset at det ikkje på førehand finst kirurgisk operasjonsberedskap ved Lærdal sjukehus, må det vera døgnberedskap med anestesilege, anestesisjukepleiar, operasjonssjukepleiar og bioingeniør fullt ut.
SPØRSMÅL FRA AKSJONEN; HVORFOR VIL HELSE VEST FORUTSETTE EN SITUASJON MED AT DET IKKE SKULLE VÆRE BEHOV FOR ANESTESILEGE, ANESTESISYKEPLEIER, OPERASJONSSYKEPLEIER OG BIOINGENIØR PÅ SYKEHUSET VÅRT???
I tilfelle det på førehand er beredskap for kirurgisk operasjonsverksemd, inngår ein del av anestesilege, operasjonssjukepleiar, anestesisjukepleiar og bioingeniør i drifta av fødeavdelinga og resten på annan operativ verksemd.
Mengdetrening og kompetanse kan ein oppnå ved at det vert laga hospiteringsordningar ved større sjukehus for alle tilsette ved fødeavdelinga. Eventuelt kan det bli tilsett personale som dels arbeider ved større klinikkar og dels ved fødeavdeling i Lærdal, med dei ulemper det måtte ha for personell – og arbeidssituasjonen elles.
KOMMENTAR FRA AKSJONEN: FOR LEGENES DEL ER DET IKKE NØDVENDIG MED SPESIELLE TILTAK FOR MENGDETRENING, DERSOM EN OPPRETTHOLDER AVTALEN MED DE SVENSKE GYNEKOLOGER/FØDSELSLEGER SOM HAR HATT ÅRELANG TILKNYTNING TIL LÆRDAL SJUKEHUS.
For/mot gjenoppretting av Fødeavdeling ved Lærdal sjukehus:
For: Ei fødeavdeling vil kunne gje eit fullverdig fødetilbod med geografisk nærleik for kvinnene i Indre Sogn.
KOMMENTAR FRA AKSJONEN: FØDEAVDELINGEN I LÆRDAL VAR EN SVÆRT POPULÆR FØDEENHET MED GOD KVALITET. EN GJENOPPRETTING AV FØDEAVDELINGEN VILLE VÆRE I TRÅD MED LOKALE ØNSKER. DET VILLE GI BEDRE TRYGGHET, MINDRE REISEVEI OG MINDRE RISIKO FOR MOR OG BARN, SAMT MINDRE ULEMPE FOR FAMILIENE. GJENOPPRETTING VILLE STYRKE ANDRE AVDELINGER OG SYKEHUSET SOM HELHET. DET VILLE VÆRE BEDRE UTNYTTELSE AV RESSURSENE.
Mot: Totalt for få pasientar i fylket til å oppretthalde tre fødeavdelingar jfr. St.h 1-1997.
Vanskeleg å rekruttere faste gynekologar. For lite innhald i gynekologitenesta i Lærdal dersom det ikkje vert overført gynekologisk aktivitet. Denne må då reduserast tilsvarande ved dei andre sjukehusa i fylket.
Alternativ II
Forsterka fødestove ved Lærdal sjukehus
Forsterka eller modifisert fødestova er styrt av jordmor. Det skal vera etablert beredskap for naudkeisarsnitt. Fødande som blir selektert til å kunne føde på ei forsterka fødestove vil sjeldan ha behov for keisarsnitt.
Helse Førde estimerte i utgreiinga i 2003 at ca. 150 kvinner i opptaksområdet til Lærdal sjukehus kunne føde ved ei fødestove med beredskap for naudkeisarsnitt. Dette på bakgrunn av fødselstal ved fødeavdelinga i Lærdal i 2002 og 2003 på 233 og 232 fødslar.
Fødselstalet i Sogn og Fjordane har sidan då vist ein fallande tendens. Nedgangen er på 17% i perioden 2000-2007 (jf Tabell 1). Det har også vore færre fødslar enn føresett i dei åra fødestova har vore i drift i Lærdal .
Tabell 4 viser at 3 av 4 fødande i Indre Sogn nyttar andre fødeavdelingar enn fødestova i Lærdal, dei fleste går til Førde og resten til Voss som begge har fødeavdeling. Det vanlege er at dei fødande som bur nord for Sognefjorden (Leikanger, Sogndal og Luster) vel Førde sentralsjukehus, medan fødande sør for Sognefjorden (Årdal, Lærdal og Aurland og dels Vik) nyttar Voss i større grad.
Dei første 1 _ år av drifta ved fødestova vart gjennomgått av rådgjevingsgruppa frå Nasjonalt råd for Fødselsomsorg. Ved ei jordmorstyrt fødestove med keisarsnittsberedskap vert alle kvinnene som har risiko for komplisert fødsel, selektert til å føde ved institusjon som har eit høgare omsorgsnivå. Rådgjevingsgruppa vurderte at seleksjonskriteria ikkje var følgt ved alle fødslar. Det har derfor kontinuerleg vore arbeidd med forplikting i forhold til seleksjonskriteria som ligg til grunn for drifta. Ved siste evaluering av fødestovedrifta som er gjort av lokal evalueringsgruppe, blei det vurdert at drifta var i tråd med kriteria. Vurderinga var at fødestove med gynekolog i beredskap var eit trygt og kvalitativt godt tilbod til fødande etter gjeldande kriterium.
Ved minimum fire av dei operative forløysingane var det i følgje rådgjevingsgruppa si vurdering tale om tilfelle der den fødande sannsynligvis ikkje kunne blitt overflytta til anna sjukehus utan risiko for mor og/eller barn.
Beredskapen for naudkeisarsnitt blir ivaretatt dels av norsk gynekolog som arbeider i halv stilling ved fødestova og dels av svenske overlegevikarar. Overlegevikarane har svangerskaps- og gynekologisk poliklinikk på kvardagar. Denne aktiviteten er likevel ikkje tilstrekkeleg til å nytte gynekologane sin kapasitet fullt ut, men det blir akseptert fordi det er vurdert viktig å ha gynekolog til stades som tek hand om keisarsnittsberedskapen.
KOMMENTAR FRA AKSJONEN: BETYDNINGEN AV BEREDSKAPEN ER JO DEMONSTRERT TYDELIG VED FLERE ANLEDNINGER, BL.A. I APRIL I ÅR DA ET OPPEGÅENDE OG KJAPT MOBILISERBART APPARAT I LØPET AV TRE DAGER REDDET TO BARN OG EN MOR DA DET OPPSTOD KOMPLIKASJONER UNDER FORVENTEDE UKOMPLISERTE FØDSLER; DEN ENE MED NAVLESNORSFREMFALL, DEN ANDRE MED MORKAKELØSNING.
Det vil likevel på sikt eventuelt være mogeleg å gjeninnføre visse polikliniske aktivitetar til gynekologen, føresett at det ikkje medfører bruk av anestesi/operasjons- eller sengeavdeling. Det er likevel ut frå arbeidsmiljøomsyn avgrensa kor mykje aktivitet det kan leggast på gynekologvikaren i dagens vaktordning, der gynekologen går i kontinuerlig beredskapsvakt ei veke om gangen.
KOMMENTAR FRA AKSJONEN: VI HÅPER AT DET HER ER SNAKK OM ØKNING AV AKTIVITETEN. FOR HELSE VEST VET VEL AT GYNEKOLOGENE DRIVER POLIKLINIKK I LÆRDAL I DAG?
For/mot å vidareføre forsterka fødestove med gynekolog i beredskap for naudkeisarsnitt:
For: Vurderinga er at det i dag finst eit godt fødetilbod til kvinner i Indre Sogn som ut frå seleksjonskriteria kan føde ved Lærdal sjukehus. Modellen med gynekolog i beredskap blir vurdert som viktig. Fleire operative forløysingar i løpet av dei åra fødestova har vore i drift, er vurdert sannsynligvis å ha vore av livreddande karakter.
Mot: Manglande ressursutnytting av gynekolog (som imidlertid er akseptert fordi det er vurdert viktig å ha ein gynekolog som kan ha keisarsnittsberedskap.)
Alternativ III
Vanleg jordmorstyrt fødestove (utan beredskap for naudkeisarsnitt) ved Lærdal sjukehus
Seleksjonskriteria for ei fødestove utan gynekolog i keisarsnittsberedskap vil stort sett være tilsvarande dei kriteria som er gjeldande for den ”forsterka fødestova” i dag. Det vil likevel kunne diskuterast om førstegangsfødande bør føde der.
Per i dag kan ca. 150 kvinner frå Indre Sogn føde ved ei forsterka fødestove. Ein del av desse (ca 20) reiser til annan fødestad. Med 20 - 30 førstegangsfødande kvinner, vil det forventa talet på fødande ved ei vanleg fødestove sannsynlegvis ligge rundt 100. Dette er likevel usikre estimat, jf utviklinga i fødslar ved Lærdal (Tabell 1)
Mellom 5 – 10 % av dei fødande kvinnene frå fødestova vil ein kunne forvente overflytting til fødeavdeling i løpet av fødselen.
I følgje Nasjonalt Råd for Fødselsomsorg er det fullt forsvarlig å føde ved ei jordmorstyrt fødestove dersom etablerte seleksjonskriterium blir følgt.
KOMMENTAR FRA AKSJONEN: NASJONALT RÅD FOR FØDSELSOMSORGS SYNSPUNKTER ER OMSTRIDT I FAGMILJØET - DET MANGLER SÅKALT "FAGLIG KONSENSUS" OM DET GRUNNLEGGENDE PREMISSET DERES; AT MAN KAN FORHÅNDSSELEKTERE FOR KOMPLIKASJONER.
Mot dette står synspunkt frå deler av fagmiljøet i Sogn og Fjordane (gynekologar, jordmødrer og kommunelegar), er at dei i dag ikkje er innstilt på at det blir drive fødselsomsorg i Indre Sogn utan at det finst gynekolog i keisarsnittsberedskap.
KOMMENTAR FRA AKSJONEN: DET ER IKKE BARE I SOGN OG FJORDANE AT EN IKKE SER DET SOM FORSVARLIG Å DRIVE FØDETILBUD UTEN LEGEBEREDSKAP I RIMELIG NÆRHET!
For/mot vanleg fødestove utan beredskap for naudkeisarsnitt:
For: Eit geografisk nært, desentralisert fødetilbod. Ein unngår utgift til gynekolog og beredskap innan anestesi, operasjon, laboratorium/blodbank.
KOMMENTAR FRA AKSJONEN: "GEOGRAFISK NÆRT, DESENTRALISERT" HAR EN OGSÅ PÅ FØDEAVDELING OG/ELLER PÅ FØDESTUE MED BEREDSKAP!OG NEI, EN UNNGÅR IKKE DE NEVNTE UTGIFTER TIL NEVNTE BEREDSKAP - FOR SYKEHUSET TRENGER DEN TIL ANDRE PASIENTER!
Mot: Sjølv om føringar frå Nasjonalt råd for fødselsomsorg tilseier at det skal være mogeleg å selektere så godt at uønska hendingar ikkje skal kunne oppstå, er det vanskelig å frigjere seg frå tal som ligg føre vedrørande fødestovedrift i Lærdal dei siste åra. Det har vært fleire tilfelle av operative forløysingar som i ettertid blei vurdert til ”sannsynligvis livreddande for mor og barn”.
Alternativ IV
Nedlegging av fødetilbod ved Lærdal sjukehus
Før omlegginga til forsterka fødestove i 2004 var det ca 230 fødslar ved fødeavdelinga i Lærdal. Ca. 80 kvinner frå Lærdal sjukehus sitt opptaksområde fødde ved Førde Sentralsjukehus (60 av disse pga seleksjon av risikosvangerskap). Ca. 30 fødde på Voss sjukehus på grunn av geografisk nærleik.
I dag, etter omlegging til forsterka fødestove føder ca. 125 kvinner frå Indre Sogn ved Førde sentralsjukehus og ca. 87 på Voss. Dei fleste av desse på grunn av skjerpa seleksjon, resten som følgje av kvinnene sitt eige val.
KOMMENTAR FRA AKSJONEN: TIL TROSS FOR LOKAL BEREDSKAP AV BEVISELIG HØY KVALITET, HAR HELSE FØRDE UTARBEIDET EKSTREMT STRENGE SELEKSJONSKRITERIER FOR FØDESTOVA I LÆRDAL. HVORFOR??? ER DET FORDI EN BEVISST VIL STYRE FØDSLER TIL FØRDE FOR Å FÅ OPP VOLUMET DER?
Det er ikkje registrert auke i tal av transportfødslar trass i auka tal av fødande som må reise frå Indre Sogn til Førde sentralsjukehus i denne perioden.
KOMMENTAR FRA AKSJONEN: HVORFOR BEHANDLER IKKE HELSE VEST DET FAKTUM AT NOEN AV DEM SOM FAKTISK ER SELEKTERT TIL FØRDE FÅR EN SÅ RASK START PÅ FØDSELEN AT JORDMØDRE OG KOMMUNELEGER SENDER DEM TIL LÆRDAL LIKEVEL, NETTOPP FOR Å UNNGÅ TRANSPORTFØDSLER, FORDI DE SER AT KVINNENE IKKE VILLE RUKKET FREM? KJENNER IKKE HELSE VEST TIL DETTE? BLIR IKKE DETTE REGISTRERT HOS HELSE FØRDE?
For/mot nedlegging av fødetilbodet i Lærdal:
For: 210 kvinner, overvegande med risiko for kompliserte fødslar, reiser alt i dag frå Indre Sogn til fødsel i Førde eller Voss utan at det er registrert komplikasjonar i den forbindelse. Det skulle då teoretisk og praktisk være mogeleg for dei resterande 130 kvinnene frå Indre Sogn, som ikkje er vurdert til å ha risiko for komplikasjonar i forbindelse med fødsel, å reise tilsvarande.
SE FORRIGE KOMMENTAR FRA AKSJONEN.
Mot: Ønskje om nærleik i fødetilbodet. Fleire fødande må opphalde seg ved Førde sentralsjukehus i påvente av fødsel. Vanskelegare kontakt til familie på grunn av lang reiseveg, auka reiseutgifter for pårørande til den fødande. Det er også mogeleg med fleire transportfødslar.
KOMMENTAR FRA AKSJONEN: DET ER OGSÅ MYE URO OG BEKYMRINGER FOR DEN GRAVIDE OG HENNES FAMILIE NÅR EN IKKE KAN VÆRE SIKKER PÅ HVOR EN SKAL GJENNOMFØRE FØDSELEN FØR BARNET ER KOMMET UT PÅ GRUNN AV SELEKSJONSKRITERIENE! DE GRAVIDE GIR UTTRYKK FOR USIKKERHET I FORHOLD TIL OM DE VIL FÅ BEHOV FOR SMERTELINDRING, OM DE MÅ VIDERESENDES HVIS DET BLIR KOMPLIKASJONER, OM DE I SÅ FALL VIL NÅ FRAM TIL SYKEHUS PÅ VOSS/FØRDE, DE TENKER PÅ VÆR OG RAS OSV.
ALT DETTE ER UNØDIGE EKSTRABELASTNINGER I EN GRAVIDITET!
VI HAR FÅTT MANGE BREV FRA KVINNER SOM SIER AT ALT HADDE VÆRT MYE ENKLERE FOR DEM OM EN HADDE GJENOPPRETTET FULLVERDIG FØDEAVDELING I LÆRDAL.
• Du finner hele saksutgreiinga fra Helse Vest ved å klikke her eller på overskrifta. Klikk så på "Sak 065/08 B Fødetilbodet i Indre Sogn" og "Sak 065/08 B Vedlegg 1 Notat til Helse- og omsorgsdepartementet om fødetilbodet i Indre Sogn" for å laste ned dokumentene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar