Høytlønnet Helse Vest-direktør

KOMMENTAR FRA BENTE ØIEN HAUGE, LEDER AKSJONEN FORSVAR LÆRDAL SJUKEHUS:

Som NRK Sogn og Fjordane melder i dag, er Helse Vests administrerende direktør Herlof Nilssen med en årslønn på 1,7 milioner kroner den høyest lønte av de fire regionale helseforetaksdirektørene her i landet. Han ligger en halv million kroner over statsminister Jens Stoltenberg, noe som naturlig nok vekker en del reaksjoner.

Jeg har i media i dag prøvd å argumentere med at slike lønninger er en logisk konsekvens av helseforetaksreformen. Denne organiseringen av sykehusene våre, med en modell som etterligner næringslivets logikk i sin måte å styre på, vil naturlig nok konkurrere med næringslivet om de samme styre- og lederkandidatene. Jeg mener (og Folkebevegelsen for lokalsykehusene har vedtatt flere uttaler som sier det samme) at sykehusene må tilbake til forvaltningsstyring i en eller annen form.

I Folkebevegelsen for lokalsykehusenes alternative evalueringsrapport (september 07) skrev jeg en artikkel med tittelen "Hvis helseforetak er svaret, hva er da spørsmålet?". Der så jeg blant annet på hvordan ledelsen i helseforetak er forskjellig fra forvaltningsledelse. Jeg siterer fra denne artikkelen:

Foretakene har også fått inn administrative ledere med bakgrunn fra næringslivet. Det er
ledere som forventer direktørtitler, høye lønninger, sluttpakker og gode pensjonsordninger.
Som selvstendige rettssubjekter er foretakene ikke bundet av statens personalforvaltning. De
står dermed friere til å bruke de virkemidler som er nødvendige for å få den leder de ønsker
– eller bli av med ham.

Men mange reagerte sterkt da lønnsnivået til de nye helsetoppene ble kjent. Mens de 19
fylkeshelsesjefene som administrerte sykehusene før reformen hadde en snittlønn på under
500 000 kroner, fikk helseforetaksdirektørene i gjennomsnitt en årslønn på 801 800 kroner og
de fem regionsdirektørene 1,3 millioner kroner (2003-tall). ("Statens helsetopper tjener bedre
enn Bondevik", dagbladet.no 10. november 2003)

Sosialkomitéens Bent Høie (H) mente at millionlønninger var på sin plass: Det er helt
nødvendig for å klare å få tak i dyktige ledere til disse milliardbedriftene. Lønnsutviklingen i
helseforetakene må samsvare med det som er fornuftig nivå for direktører i Norges største
bedrifter. (Samme kilde som over.)

Men forholdene brøt med samfunnets felles oppfatning av helsevesenets verdigrunnlag, og
reaksjonene var sterke: Disse helseforetaksdirektørene raner det offentlige for flere titalls millioner kroner årlig.
Hvis ikke helseministeren nå tar affære, må det i alle fall skje når helsereformen blir evaluert.
Her sitter det folk på toppen og belønner hverandre. (...)
(...) en ny type småkonger har vokst fram, der den økonomiske tenkningen er blitt en ideologi.
Det skjer en snikinnføring av et markedsdominert verdigrunnlag som burde være fremmed for
helsetjenesten (...).(Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk, UiO i intervju med Dagbladet 2. mars 2006)

I Helse Sør RHF førte massiv negativ medieoppmerksomhet rundt “gullkantede pensjons-
avtaler” i 2004 til at direktørene frivillig gav avkall på disse og gikk over på ordinær tjeneste-
pensjon.("Direktører gir fra seg gullpensjoner", Telemark Arbeiderblad på nett 26. juni 2004)

Administrerende direktør i Helse Førde HF ble en nasjonal “snakkis” i februar og mars
2006 etter sitt innkjøp av tyske designmøbler til kontoret sitt, en korridor og et møterom -
samtidig som postene i etasjene under ham slet med gamle og defekte pasientsenger. Bedre
ble det ikke av at styreleder innledningsvis responderte ved å (klare å) si «Vi må jo stole på at
administrasjonen gjør det riktige». (Gjengitt bl.a. i Dagbladet 25. februar 2006 og i Ukeavisen Ledelse.)

Generelt ser det ut som de administrative lederne har langt mindre tillit hos folk flest enn
de gamle fylkeshelsesjefene hadde. Ledelsen fremstår nesten som en fiendtlig allianse mot
sektoren den har ansvar for. En politisk redaktør i en regionsavis på Østlandet skrev i fjor
"Helsestatsråd Sylvia Brustad, styreleder (...) og adm. direktør (...) har én ting felles: De
står i et skjebnefellesskap der de i ulike roller mer og mer fjerner seg fra folket de skal tjenes;
pasientene, medarbeiderne, innbyggerne og velgerne." ("Akkurat nå: Sykehuset Innlandet - en trykk-
koker" av Hallvard Grotli, Gudbrandsdølen Dagningen 15. desember 2006.)

• Artikkeldelen av den alternative evalueringen finner du her (pdf-dokument, 110 sider).