KOMMENTAR I DAGSAVISEN, AV AVISENS SJEFREDAKTØR ARNE STRAND Sykehusstriden har potensial til å sprenge regjeringen. Sp har fått sin EU-sak.
Da helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen kom til Kristiansund onsdag, ble hun møtt av 9.000 demonstranter. Byen hadde tatt fri og innbyggerne tok til gatene. Helseministeren møtte demonstrantene med et smil. Hun hadde aldri opplevd en slik mottakelse.
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen burde ha felt noen tårer i stedet for å smile. Det store frammøtet markerte at hun og regjeringen er mektig upopulær på Vestlandet og andre steder i landet der lokalsykehus står i fare for å bli lagt ned eller ribbet for fødeavdeling og akuttberedskap. I denne voldsomme striden om lokalsykehusenes framtid går by og land hand i hand. Det er ingen tvil om at regjeringen styrer mot folkeflertallet. Folk forstår rett og slett ikke hva det er regjeringen – og Ap spesielt – driver med.
Striden om lokalsykehusene er en torpedo på vei mot regjeringsskuta. Hvis ikke regjeringen tar en annen kurs, er dens dager antakelig talte. Senterpartiet, som fyrte av torpedoen, kan ikke gi seg uten å tape ansikt og velgere i sine kjerneområder i Utkant-Norge. Med seg på ferden har Sp regjeringskollega SV. Enda viktigere er det at partiet har støtte overalt på grasrota for sitt kjør for å verne nedleggelsestruede lokalsykehus. Sp har fått en ny EU-sak. Engasjementet på grasrota minner om folkeavstemningene om EU. Hvis Sp står fast, kan det bringe partiet framgang ved kommunevalget neste år.
Demonstrantene i Kristiansund, i Oslo og andre steder i landet kan med stor rett hevde at de protesterer mot et gigantisk løftebrudd fra regjeringens side. I Soria Moria-erklæringen har den rødgrønne regjeringen garantert overfor velgerne at lokalsykehusene skal bestå. Her står det: «Dagens desentraliserte sykehustilbud skal opprettholdes. Dette vil blant annet sikre nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud, selv om slike tilbud ikke gis ved alle sykehus. Ingen lokalsykehus skal legges ned».
Hvis ikke regjeringen snur i denne saken, vil særlig Ap tape mesteparten av sine velgere i utkantstrøkene. Det går mot et blodig valgoppgjør kysten rundt neste høst med lokalsykehus som hovedsaken i valgkampen.
I sin tale til partiets landsstyremøte i går var Sp-leder og kommunalminister Liv Signe Navarsete helt klar: «Med mindre det foreligger forslag om nye eller tilsvarende tjenester i nærheten vil ethvert vedtak om å legge ned lokalsykehus bli stanset av regjeringen. Jeg forventer at helseministeren vår setter foten ned hvis det kommer slike vedtak».
Slike vedtak er allerede fattet mange steder og det vil komme mange flere i tida framover hvis ikke helseministeren setter foten ned. I Farsund, Florø, Mandal, Stensby, Sandefjord og Aker er sykehus enten nedlagt eller vedtatt nedlagt. I Lærdal, Nordfjord, Larvik, Moss, Mosjøen og Røros har sykehusene enten helt eller delvis mistet den kirurgiske akuttberedskapen. I Mosjøen, Lærdal, Aker, Rjukan og Namsos har sykehusene helt eller delvis mistet fødetilbudet. I Odda, Stord, Volda, Kristiansund, Molde, Røros, Levanger, Orkdal og Namsos diskuteres det om sykehus skal legges ned eller om tilbudet skal innskrenkes.
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen risikerer å få krampe i begge beina hvis hun i tida framover skal sette foten ned for alt dette. Men det må være bedre med krampe i beina enn å bli liggende med brukket rygg etter kommunevalget.
Overbetalte og ikke spesielt kompetente helsebyråkrater over det ganske land er i ferd med å gjennomføre en revolusjon innen sykehusvesenet uten at Stortinget og regjeringen har løftet en finger – og til tross for at regjeringen har lovet velgerne at det som skjer ikke skal skje. Nå har i alle fall Sp våknet og fått med seg SV et stykke på veien. Også i Ap er det opprør på grasrota. Opprøret sprer seg fra nord til sør, fra vest til øst. Helseministeren vil falle hvis hun står på sitt – noe hun uten hell forsøkte seg på i Debatten på NRK 1 torsdag kveld.
Den ulykksalige sykehusreformen fra 2002 er årsaken til at byråkratene i helseforetakene kan ture fram som de vil. Før den tid var det fylkene som eide sykehusene og det var politikerne som bestemte. Tanken bak sykehusreformen var at ansvarsfordelingen mellom politikerne og sykehusdirektørene skulle bli klarere. Stortinget og regjeringen skulle holde seg til de store linjene, mens helsebyråkratene tok seg av den daglige driften. Sykehusene skulle styres etter bedriftsøkonomiske prinsipper for å spare penger. Resultatet er blitt en politisk ansvarsfraskrivelse uten sidestykke og en udemokratisk opphoping av makt på helsebyråkratenes hender. Det er ikke blitt billigere å drive sykehusene. Antakelig er det blitt dyrere.
I går blåste Sp-leder Liv Signe Navarsete til omkamp om reformen. Den har ført til «direktørsyke» og mer byråkrati. «Vi må tore å drøfte dette nå». Spørsmålet er om Ap tør. Reformen er Stoltenbergs baby. Men det kan hende Ap må velge mellom reformen og det rødgrønne regjeringsprosjektet. Valget burde være enkelt.
• Les Arne Strands kommentar i Dagsavisen ved å klikke her eller på overskriften
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar