torsdag 23. januar 2014

NORDFJORD: Styremøte i Førde fredag 24. januar

FRA HELSE FØRDES NETTSIDER:


Styremøte 24.01.2014
Det blir halde styremøte i Helse Førde fredag 24. januar klokka 09.00. Møtet blir halde på Rica Sunnfjord Hotel, Storehagen 2, Førde.
Av Finn Ove Njøsen, Helse Førde
Sakliste:

Publisert 20.01.2014 07:15 | Endret 20.01.2014 08:00 
Ingen kommentarer:

KRONIKK Lokal beredskap er livsviktig!


Denne kronikken (i omtrent samme versjon) ble opprinnelig publisert på NRK Ytring. Du finner den, og kommentarer, her.


Morgenen etter den dramatiske brannen på Lærdalsøyri skriver en intensivsykepleier ved Lærdal sjukehus på Facebook: ”Eg er på fjellet med ungane utan bil, blir henta no, for å hjelpe til på sjukehuset. Straum og nett er ute so ikkje fortvil om de der ute ikkje får kontakt med nokon på Øyri.”

Statusen hennes oppsummerer på mange måter situasjonen. Det var ikke storsamfunnets infrastruktur, fine planer eller høyspesialiserte sykehus som berget liv og helse da vind og brann herjet på tettstedet innerst i Sognefjorden. Uten strøm og telefon mobiliserte hjelpemannskapet selv. Helikoptrene kom ikke før med dagslyset neste morgen.

Lokale nettverk og kompetanse var avgjørende både for at ikke liv gikk tapt i nattetimene, at ikke brannen fikk ødelegge mer og at over 400 personer kunne få medisinsk sjekk og nødvendig hjelp.

Redningsmannskap og helsepersonell fra kommunen og nabokommunene meldte seg selv, ble kontaktet og hentet – intensivsykepleieren fra hytta på Filefjell er bare ett av mange eksempler. Et lite lokalsykehus klarte derfor, for andre gang på få måneder, å ta hånd om en katastrofesituasjon og kunne hjelpe både vaktmesteren som etter mange timers innsats mot flammene lå på marken og gispet etter luft og huseieren som etter slokkingsarbeidet fikk et lite hjerteinfarkt.

I over 10 år har jeg vært en del av en bevegelse som har kjempet for å bevare lokalsykehus landet over, Folkebevegelsen for lokalsykehusene. Vi har argumentert for at sykehusene våre må få beholde fødeavdelinger og akuttberedskap. Vi har konfrontert sentraliseringsbyråkratene med at et sykehus som blir fratatt kirurgisk aktivitet – slik sykehuset på Nordfjord og flere andre nå risikerer – ikke vil være istand til å gi befolkningen den nødvendige trygghet. Vi har pekt på at nedlegging av fjerning av enkeltfunksjoner, såkalt “oppgave- og funksjonsfordeling” svekker helheten i lokalsykehuset.  

Vi blir møtt med argumenter som at lokale sykehus ikke kan ta seg av de virkelig alvorlige tilfellene, at avstand ikke er så avgjørende fordi “ambulansene i dag er de reneste akuttmottak” (daværende helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen på besøk i Sogn og Fjordane i mars 2010) og at flere vil dø om lokalsykehusene beholdes (assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog til media i 2010). En toneangivende overlege fra Oslo mener sågar at befolkningen går i fakkeltog for retten til et kortere liv.

I Jens Stoltenbergs tale til Arbeiderpartiets landsmøte våren 2011 sa han blant annet: “Hvis du for eksempel havner i en alvorlig ulykke, så er ikke det viktigste at det er et lokalsykehus i nærheten. For det er etter all sannsynlighet ikke dit du fraktes uansett. (…) Blir du virkelig alvorlig brannskadd. Uansett hvilke fylke, hvilken fjordarm eller dal du måtte befinne deg i, så er det om å gjøre å få deg til Haukeland, for der er de best på brannskader.” Det høres besnærende ut, og Stoltenberg har brukt denne retorikken i flere varianter og fremhevet ulike sykehus som spesialister på sine områder.
Mads Gilbert har i kronikken “Lokalsykehus redder liv” imøtegått sentraliseringsargumentasjonen på et faglig grunnlag. Det burde være opplagt at man ved trafikkulykker, tunnelbranner og i andre situasjoner ofte ikke har ambulansekapasitet, praktisk mulighet eller tid til å frakte alle som trenger medisinsk sjekk eller behandling til superspesialistene på de store sykehusene. Det ville heller ikke vært riktig bruk av ressurser.
Lokalsykehuset, med sin kombinasjon av breddekompetanse og fleksibilitet kan raskt mobilisere personale, behandle og stabilisere de pasientene som eventuelt har behov for videresending. Dette gjelder ikke bare på Vestlandet eller i Nord-Norge; husk at det var Ringerike sykehus på Hønefoss som tok imot flest skadde ungdommer fra Utøya 22. juli, ikke Ullevål.
Den rødgrønne regjeringen har gjennom to perioder åpnet for stadig nedbygging av lokalsykehusene ved å tillate “demontering”, det vil si fjerning av enkeltfunksjoner. Også gjennom egne direkte vedtak har regjeringen svekket helsetilbudene i distrikts-Norge. Uten fødeenhet og kirurgisk aktivitet er det heller ikke realistisk grunnlag for anestesibemanning, noe som selvfølgelig vil svekke kvaliteten på det indremedisinske akuttilbudet. 
Det var med vantro vi registrerte at mer enn 10 spesialutdannede intensivsykepleiere i Nordfjord ble oppfordret til omskolering; hvilken utrolig sløsing med ressurser som Helse-Norge så sårt trenger!
Det er skjebnetimer for mange av landets lokalsykehus. Fredag 24. januar skal Helse Førde-styret avgjøre spørsmålet om kirurgisk virksomhet ved “Framtidas lokalsjukehus” i Nordfjord. Også andre sykehus, som Rjukan, Kragerø, Kongsberg, flere sykehus i Oppland og på Hedmark står utsatt til.
Nye demonstrasjoner er varslet i forkant av vedtak om sentralisering og kutt. Hvordan vil den nye regjeringen møte befolkningens krav? Mandag 20. januar var Erna Solberg kort da hun utenfor Lærdal sjukehus svarte journalistene “Det er klart vi skal ha lokalsykehus over hele landet. Her har sykehuset fungert både som skadestue og som samlingssted for lokalsamfunnet.”  
Sammen med andre tillitsvalgte i Folkebevegelsen for lokalsykehusene skal jeg fredag 7. februar møte helse- og omsorgsminister Bent Høie. Vårt fremste krav vil være at han stopper alle prosessene som nå tømmer våre lokalsykehus for innhold, inntil det foreligger en nasjonal plan for sykehusstrukturen. Som fagstatsråd håper vi han forstår at befolkningen ønsker og trenger sykehus med reelle sykehustjenester og sykehusinnhold – ikke bare skadestuer og samlingssteder. Lokal akuttberedskap er helt nødvendig både i Sogn og Fjordane og ellers i landet.
Bente Øien Hauge, koordinator i Folkebevegelsen for lokalsykehusene og leder i aksjonen Forsvar Lærdal sjukehus



Ingen kommentarer:

KOMMENTAR til at Helse Førde benekter strid om sjukehuset i Lærdal



I etterkant av undertegnede og flere andres påpekinger av betydningen av lokal beredskap ved situasjoner som brannen i Gudvangatunnelen ifjor og den store brannen på Lærdalsøyri i helgen, har Helse Førde kommentert at det ikke er noen strid om Lærdal sjukehus akkurat nå.
http://www.nationen.no/politikk/helse-forde-benekter-strid-om-sykehuset-i-laerdal/

Det stemmer for så vidt. Men gjennom de siste 10 årene har det vært stadige kutt- og nedleggingsforslag som har truet Lærdal sjukehus, dels fra Helse Vest og dels fra Helse Førde.

Så sent som i mars 2010 ville Helse Førde legge ned selve sjukehuset og erstatte det med et lokalmedisinsk senter i Sogndal! Dokumentasjon i lenkene under:
http://www.nrk.no/sognogfjordane/strid-i-regjeringa-om-sjukehusa-1.7029595
http://laerdalsjukehus.blogspot.no/2010/03/lokalisering-av-lokalmedisinsk-senter-i.html

Daværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen var tilstede på presentasjonen av planene på Sunnfjord hotell i Førde. Nedleggingen av de to lokalsykehusene i fylket var hovedalternativet i foretakets "Strategi Helse Førde 2020". 

Statsråden var neppe klar over forslaget om flytting av aktiviteten til Sogndal, men forsvarte nedlegging av beredskapen med argumentet at "ambulansene i dag er de reneste akuttmottak".

Det kritiske nå er spørsmålet om framtidig kirurgisk virksomhet ved Nordfjord sjukehus. Den saken skal opp i Helse Førde-styret i morgen, fredag 24. januar.
http://www.helse-forde.no/aktuelt/nyheter/Sider/rar-fra-dagkirurgi-i-nordfjord.aspx

Dersom helseforetaksstyret i morgen vedtar at Nordfjord sjukehus ikke skal ha dagkirurgi, bryter kommunene i regionen samarbeidet.
http://www.fjordabladet.no/index.cfm?event=doLink&famID=386943&frontFamID=84279


Bente Øien Hauge
1 kommentar:

Reddet av lokalsykehuset - hva med Nordfjord?


KLASSEKAMPEN 21. JANUAR 2013  
Solberg vil ikke garantere for Lærdal sykehus sin framtid • To timer til nærmeste sykehus
Reddet av lokalsykehuset

LIVSVIKTIG: Sykehuset i Lærdal er foreslått nedlagt en rekke ganger. I helga ble 450 pasienter behandlet og liv trolig reddet av det lille sykehuset.
BRANNEN I LÆRDAL
Ingen liv gikk tapt da 23 bygninger ble totalskadd av brannen i Lærdal i helga. Det er mye takket være lokalsykehuset, som til sammen har behandlet omtrent 450 personer etter brannen.
Likevel er det ingen selvfølge at lokalbefolkningen i Lærdal har et eget sykehustilbud: De siste 10 årene er sykehuset i Lærdal foreslått nedlagt, nedbemannet, og redusert ved en rekke ulike anledninger.
– Argumentet om at lokalsykehus ikke er i stand til å ta seg av store akutte og alvorlige hendelser er nok en gang motbevist. Hvor mange ganger skal det være nødvendig å dokumentere dette?, sier Bente Øien Hauge, leder for lokalsykehusaksjonen i Lærdal.

INGEN LØFTER FRA SOLBERG
Mandag morgen besøkte statsminister Erna Solberg (H) de nedbrente områdene i den lille bygda. Da ville hun ikke love at sykehuset skal bestå.
– Det er klart vi skal ha lokalsykehus over hele landet. Her har sykehuset fungert både som skadestue og som samlingssted for lokalsamfunnet, svarte hun kort på direkte spørsmål fra NRK.
Bente Øien Hauge mener statsministeren nå må ta med seg de ferske erfaringene som et eksempel på hvor viktig bredden i lokalsykehusene er.
– Lokalsykehusene må beholdes i sykehusplanen regjeringen skal legge fram, og de må straks stoppe nedleggingsforslag over hele landet, sier hun.
TO TIMER TIL NESTE SYKEHUS
Hauge bor selv i Lærdal, men slapp unna brannen lørdag kveld. Hun beskriver et lokalsamfunn i sjokk, men roser innsatsen til både helsevesen, brannvesen og frivillige.
– Selv om telefonnettet var nede, klarte sykehuset å mobilisere. Det var ikke mange på vakt da brannen startet, men man fikk kalt inn det man trengte av bemanning. Dette har helt sikkert reddet både liv og forebygget langtidsskader, sier hun.
– Hvordan ville situasjonen vært dersom dere ikke hadde hatt et lokalsykehus?
– Da måtte man fraktet 450 personer med ambulanse til enten Voss eller Førde. På vinterføre tar det omtrent to timer til begge steder, og for å komme til sentralsykehuset i Førde må man også ta ferje, sier Hauge.

SKAL MØTE HELSEMINISTEREN
I begynnelsen av februar skal Bente Øien Hauge og de lokale sykehusaktivistene selv i møter med helseminister Bent Høie (H).
– Sykehuset vårt har, som andre lokalsykehus, vært under konstant press siden helseforetaksreformen i 2003. Dette vil vi ta opp med Høie, sier hun og viser til at framtida til sykehuset i Nordfjord, lenger nord i fylket, skal avgjøres til fredag denne uka.
Nordfjord fungerer som et pilotprosjekt for lokalsykehus landet over, og Helse Førde ønsker ikke lenger å beholde det lokale kirurgitilbudet.
– Skjebnen for Nordfjord blir høyaktuelt i lys av det som nå har skjedd i Lærdal. Uten kirurgi og anestesi vil de ikke ha beredskap for store hendelser som dette, og det kommer vi til å snakke om i møtet med helseministeren, sier Hauge.

FRYKTER FOR NABOEN
Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener innsatsen fra Lærdal viser hvor viktig det er å beholde lokalsykehus over hele landet.
– Det de fikk til på Lærdal er ingenting annet enn en stor bragd. Dette viser at lokalsykehusene er helt avgjørende for den akuttmedisinske beredskapen i Norge, sier han.
Nå mener Moxnes at framtida til naboene i Nordfjord sykehus kan bli avgjørende for andre lokalsykehus.
– Landet rundt ser vi nå at lokalsykehus er truet, og saken på Nordfjord er viktig fordi dette sykehuset er blinket ut som modellen på framtidas lokalsykehus. Dersom de mister kapasiteten og kompetansen til å drive dagkirurgi, mister de også muligheten til å gi intensivbehandling. Da kan man jo spørre seg hvordan man skulle håndtert en liknende katastrofe som det vi nå har sett i Lærdal, sier han.


• LES SAKEN I KLASSEKAMPEN PÅ NETT VED Å KLIKKE HER

Ingen kommentarer:

NORDFJORD: Kommunane vil bryte med Helse Førde om det vert nei til kirurgi



FJORDABLADET 22. JANUAR 2014

Truar med å bryte med Helse Førde

Dersom styret i Helse Førde ikkje går inn for å opprette dagkirurgi ved Nordfjord sjukehus og dette vert resultatet, vil Nordfjordkommunane  bryte samarbeidet om Utviklingsprosjektet, og det kan bli aktuelt å vurdere alternativ føretakstilknyting for heile eller delar av Nordfjord.
Stryn-ordførar Sven Flo (til venstre), Eid-ordførar Alfred Bjørlo (til høgre)  og resten av Nordfjordrådet har sendt brev til styret i Helse Førde der dei krev dagkirurgi og framfører sterk kritikk av administrerande direktør Jon Bolstad. (Arkivfoto: Anna Wuttudal)

Styret i Helse Førde skal på møte fredag handsame sak om oppretting av dagkirurgi ved Nordfjord sjukehus. Innstillinga frå administrerande direktør Jon Bosltad er negativ. I eit brev til styret i Helse Førde går Nordfjordrådet hardt ut mot administrasjonen si tilråding, og dei gjer det heilt klart at det å gjere Nordfjord sjukehus til landets einaste lokalsjukehus utan dagkirurgi ikkje er ein modell Nordfjordrådet kan stå inne for.

Nordfjordkommunane har sidan hausten 2011 valt å samarbeide med Helse Vest og Helse Førde om Utviklingsprosjektet Framtidas Lokalsjukehus. Ein sentral føresetnad for deltakinga har vore at alle partar skal respektere konklusjonane i prosjektet og implementere dei ved Nordfjord sjukehus i ein heilskapleg modell.
  Betydninga av dagkirurgi blir sterkt vektlagt av alle faglege instansar i høyringsprosessen utanom Helse Førde.
   – Vi må diverre konkludere med at dersom adm dir i Helse Førde si innstilling og negative haldning til dagkirurgi ved Nordfjord sjukehus blir ståande, er vårt to år lange arbeid med å lage ein nasjonal føregangsmodell i Nordfjord for framtidas helsetenester gjort til liten nytte - sjølv om det er mange positive enkeltelement som er komne på plass.
 – Desse enkeltelementa står diverre ikkje på «trygg grunn» utan at dagkirurgi er ein del av heilskapen.  Å gjere Nordfjord sjukehus til landets einaste lokalsjukehus utan dagkirurgi er ikkje ein modell Nordfjordrådet kan stå inne for. Det vil vi gjere klart både for Helse Vest, Helse- og omsorgsministeren og det politiske miljøet på Stortinget. Det vil også stå i skarp kontrast både til fagrapporten om dagkirurgi i utviklingsprosjektet og dei faglege innspela i høyringsrunden, heiter det mellom i brevet som Nordfjordrådet har sendt til styret.

Sikrar kompetanse
Referansegruppa i utviklingsprosjektet peika på at «den kompetanse og erfaring som erverves gjennom dagkirurgisk arbeid, bidrar i vesentlig grad til å sikre den kompetanse som er nødvendig for den døgnkontinuerlige indremedisinske beredskap».
  Dette er moment som ikkje er drøfta i styresaka, noko Nordfjordrådet  ser på som alvorleg.
Referansegruppa peikar også på at etableringa av dagkirurgi kan bidra  til fornuftig bruk av anestesiressursen ved Nordfjord sjukehus - ein funksjon som uansett er ved sjukehuset som del av den medisinske akuttberedskapen.

Ordførarane i Nordfjord foreslår at styret i Helse Førde ber administrasjonen hente inspirasjon og fagleg støtte til å lage ein god modell for dagkirurgi frå dei nasjonale ekspertane som har delteke i Utviklingsprosjektet, og frå andre helseføretak som klarer dette sjølv på lokalsjukehus som er mindre enn Nordfjord sjukehus.

Problemfokusert
Nordfjordrådet har merka seg at andre helseforetak andre stader i landet ikkje ser ut til å ha problem med å få til gode modellar for dagkirurgi ved lokalsjukehus, medan administrasjonen i Helse Førde si styresak om same tema er ei problematisering nær sagt utan ende.
   – Å etablere noko nytt krev aktiv handling og vilje frå leiinga si side. Den viljen registrerer vi diverre er fråverande i administrasjonen i Helse Førde, skriv Nordfjordrådet. Dei peikar også på at alt ligg til rette bygnings- og kompetansemessig på Nordfjord sjukehus. Operasjonsstovene står ferdige til bruk og kompetansen er på plass.

Strittar imot
Nordfjordrådet er svært krass i sin kritikk av Helse Førde sin innsats i Utviklingsprosjektet for Nordfjord sjukehus og skriv mellom anna følgjande:
 – For eit helseføretak burde 75 millionar kroner  i friske midlar frå Regjeringa ha vore ein «gåvepakke» og noko ein la si ære i å gjere til ein framtidsretta modell nasjonalt. I staden kan det sjå ut som om adminstrasjonen i helseføretaket strittar imot, har søkt å bruke mest mulig av pengane på ting ein uansett hadde tenkt å gjere frå før, og syner ein slåande mangel på vilje til å samarbeide om å få på plass tenester som i utviklingsprosjektet blir beskrivne som kloke/nødvendige å ha på eit lokalsjukehus.

Alternativ føretakstilknyting
–  Vi vonar styret går grundig inn i saka, og fattar eit prinsippvedtak om at det skal vere dagkirurgi ved Nordfjord sjukehus. Skjer ikkje det, vil Nordfjordrådet gjere det klart for Helse Vest at vi ikkje lenger kan gi vår støtte til prosjektet, og be om ei prinsippavklaring om dagkirurgi ved lokalsjukehus nasjonalt.
–  Dersom ein ikkje finn løysingar i tråd med utviklingsprosjektet og nasjonale standardar som Helse Førde ønskjer å gjennomføre ved Nordfjord sjukehus, vil vi om nødvendig ta opp til drøfting nasjonalt ei alternativ organisering/føretakstilknyting av spesialisthelsetenestene for heile eller deler av Nordfjord. Dette skriv Nordfjordrådet avslutningsvis i brevet til styret i Helse Førde ved styreleiar Jorunn Ringstad.

• LES SAKA OG KOMMENTARANE I FJORDABLADET PÅ NETT VED Å KLIKKE HER

Ingen kommentarer:

fredag 9. august 2013

MINNEORD




Til Martin J. Bolstads minne

 Då eg for 10 år sidan engasjerte meg i kampen for Lærdal sjukehus, var det ein spesiell mann som hadde gått opp spora framfor meg og som vart ein utrøytteleg og lojal forbundsfelle i tjukt og tynt. Det var Martin J. Bolstad.

Martin brann for lokalsjukehuset med ei kraft som få andre. Han hadde lenge stått i front for å samla inn midlar til å kjøpa nytt utstyr til Lærdal sjukehus - og med det bidrege til eit betre tilbod til befolkninga i Indre Sogn.

I aksjonsgruppa Forsvar Lærdal sjukehus vart Martin ein iherdig vaktbikkje på ”Helsa Førde” sine styremøte (Martin sa alltid ”Helsa Førde” – ikkje ”Helse”) og ein trygg sjåfør på vegen til og frå desse møta.

Martin var praktikar, planleggar og paroleberar i demonstrasjonar. Det var Martin som overrekte listene med over 13000 underskrifter for å bevare akuttberedskap og fødetilbod til helseminister Høybråten i Oslo då me reiste inn dit med buss i april 2003. Han hadde gode nettverk i andre organisasjonar som LHL - og han var minnebank om kva som var skjedd rundt sjukehuset før om åra. Martin sin store kunnskap og gode minne var ein viktig ressurs i aksjonsarbeidet.




Martin hadde alltid eit skarpt blikk for maktmisbruk og fusk, men samstundes var han lenge ein ukueleg optimist når det gjaldt sjukehuskampen. Han ville ikkje - og kunne ikkje - godta urett. Rettferd sat i ryggmargen på han.

Når det storma som verst rundt sjukehuset vårt, og lokalradioen hadde ei sak på lufta, gjekk det aldri lenge før Martin ringte: Har du høyrt på? Høyrde du kva ho sa? Svært ofte hadde han merka seg noko som kunne vere eit poeng for aksjonen å leggja ut på nettet eller nytta i ein diskusjon.

Den mangelen på logikk som ligg bakom nedbygging av helsetjenester i distrikta var uforståeleg og provoserande for Martin. Alle veit kva han ville sagt om tunnelulukka i Gudvangen og behovet for akuttberedskap. Eg høyrer liksom stemma hans og den karakteristiske uttrykksmåten.

Martin var ein god kamerat med eit brennande aksjonisthjarte. Forsvar Lærdal sjukehus heidrar minnet hans med stor takksemd.

Bente Øien Hauge
For aksjonen Forsvar Lærdal sjukehus  


9.8.2013







Ingen kommentarer:

tirsdag 11. desember 2012

NORDFJORD: Tøff omstilling ved sjukehusa

NRK SOGN OG FJORDANE  10.12.2012     Det har vore ein tøff og vanskeleg omstillingsprosess for dei tilsette ved Nordfjord sjukhus.
Etter at regjeringa la ned fødetilbod og ortopedi, vart sjukehuset del av eit pilotprosjekt kalla framtidas lokalsjukehus.
Etter 25 år som sjukepleiar, klarte ikkje Vigdis Bjørhovde å halde fram i jobben.
– Eg føler at eg ikkje lenger kan vere ein del av det som no skjer ved Nordfjord sjukehus. Eg har rett og slett sagt opp stillinga mi, seier Bjørhovde.

Tøft og vanskeleg

Ho er ein av dei tilsette ved sjukehuset, som har opplevd omstillingsprosessen i Helse Førde som tøff og vanskeleg.
Gjennom sine 25 år ved sjukehuset i Eid, var ho med på å byggje opp ei overvakingsavdeling.
– Eg føler at vi har teke oss skikkeleg godt av pasientane våre, seier Bjørhovde og meiner avdelinga og grunnpilarane til sjukehuset har smuldra vekk gjennom omlegginga.

Får 75 mill. kroner

– Det som er i ferd med å skje på sjukehuset i Eid, står faktisk for meg som ei rein katastrofe for innbyggjarane i Nordfjord, held Bjørhovde fram.
Samstundes som regjeringa la ned både ortopedi og fødetilbod, har Helse Førde fått 75 millionar kroner for at kronikarar og dei som nyttar sjukehuset ofte, skal ha tilbodet nært gjennom utvikling av framtidas lokalsjukehus.

– Folk er slitne

Tillitsvald i sjukepleiarforbundet, Oddlaug Lyslo, seier dei har vanskar med å forstå alle endringane.
– Det blir teke vekk fleire og fleire funksjonar. Vi har kanskje hatt problem med å sjå at det skal vere framtidas lokalsjukehus. Stemninga er trist. Folk er slitne og det er mange lagnader i kjølvatnet av denne omstillinga som har skjedd, seier ho.
Administrerande direktør i Helse Førde, Jon Bolstad, seier det ofte kostar å ligge i forkant.

– Slik skal det vere


Bolstad seier engasjement og kritiske spørsmål ved omstillingane er normalt ved så store omveltingar som det Helse Førde no har vore igjennom.
– Slik skal det vere, og slik må det vere. Det som er viktig er at vi på ein måte rører oss, at vi har ein retning på det vi driver på med. Så må vi bruke ein masse tid på våre tilsette. Det er trass alt dei som skal vere tilbodet, dei som skal levere kvalitet, det er dei som skal utgjere den kompetansen, seier han.
Ingen kommentarer:

fredag 16. november 2012

Helse Førde-styremøte 23. november


FRÅ HELSE FØRDE SINE NETTSIDER 16.11.2012:
 
Styremøte 23.11.2012 
Det blir halde styremøte i Helse Førde fredag 23. november frå klokka 09.00 på Førde sentralsjukehus, møterom 4.
Av Finn Ove Njøsen, Helse Førde
Ingen kommentarer:

tirsdag 18. september 2012

Hege Ulstein: I en sal på hospitalet



Publisert på Dagsavisens debattforum Nye meninger tirsdag 18. september 2012 og på Dagsavisens debattsider samme dag.


Den norske helsepolitikken er så syk at man skulle tro den har vært innlagt på Ahus.
«Fest sikkerhetsbeltene, for her kommer det til å bli høy fart og mye turbulens».
Daværende helseminister Tore Tønne (Ap) om foretaksmodellen (2000).
Rundt årtusenskiftet var Arbeiderpartiet i ferd med å avslutte en årelang og utmattende lederstrid mellom Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenberg. Partiorganisasjonen var sliten. Under andre omstendigheter hadde den satt seg mer til motverge da Statoil ble privatisert og helsevesenet ble revolusjonert og markedstilpasset i rekordfart. Men ledelsen fikk det som den ville. I samarbeid med Fremskrittspartiet sørget Arbeiderpartiet for at stykkprisfinansiering, foretaksmodell og New Public Management fikk innpass i den norske helsepolitikken. Der man tidligere hadde snakket om sengeposter, ble det nå mest snakk om budsjettposter.
Resultatet kjenner vi i dag. Morten Strøksnes, kommentator i Bergens Tidende, har beskrevet denne nye varianten av offentlig sektor som «et fragmentert modernistisk kunstverk som ingen skjønner eller kontrollerer». Likevel later det til at helsepolitikerne i Arbeiderpartiet fortsatt mener at det er helt greit med en sykehusstruktur som hadde gjort seg best som en installasjon på Høstutstillingen.
Det går knapt en dag uten at det avsløres nye tabber og skandaler i den massive og uframkommelige foretaksjungelen vi kjenner som Helse Sør-Øst (også kalt Helse Størst). Dagsavisens lesere bør være godt kjent med det. Tidligere i år var det Oslo universitetssykehus (OUS) som lå på sotteseng. Nå er det Akershus Universitetssykehus (Ahus) som sliter med en alvorlig diagnose.
I helsebyråkratenes og -politikernes skrivebordsteoretiske verden er pasienter kunder, sykehusene er leverandører, leger og sykepleiere er produsenter, sykdommen er en etterspørsel og behandlingen en vare. En bestiller- og utøvermodell skal sikre at alle involverte parter opptrer rasjonelt og markedstilpasset.
Anne Kari Lande Hasle, som i dag er departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet, var en av arkitektene bak den storstilte foretaksreformen. I essayet «Helsefeltets strateger» siterer Rune Slagstad henne på følgende: «Selv om det går fort i svingene, er det nødvendig med høy styringsfart». Vi får være glad Hasle ikke er kjørelærer. Ja, egentlig bør vi vel håpe at hun ikke har sertifikat i det hele tatt. Men det er bekymringsfullt at toppbyråkratene i helsevesenet har valgt en kjøreteknikk som er nødt til å ende i grøfta.
Helse Sør-Øst har ansvar for spesialisthelsetilbudet til 2,7 millioner mennesker, altså drøyt halve Norges befolkning. Både OUS og Ahus sorterer under dette regionale helseforetaket. De siste årene er det avslørt triksing med ventelistene som førte til at pasienter med alvorlige kreftdiagnoser rykket stadig bakover i køen. OUS ble rammet av legeflukt fordi folk ikke orket å jobbe der. Pasienter som maste på sykehuset fikk snike i køen. Tre dødsfall og 20 feilbehandlinger ved Ahus er knyttet til lav bemanning. Den lave bemanningen kan igjen forklares med et voldsomt press for å få Ahus til å overta ansvaret for 160.000 innbyggere fra OUS. Tidligere sykehusdirektør Siri Hatlen fortalte i går at hun hadde advart helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen uten å bli hørt. Resultatet ble at oppgavene og pasientene ble flyttet for raskt, mens menneskene som skulle løse oppgavene og hjelpe pasientene ble flyttet for sakte. Vi fikk en sykehusstruktur i hovedstadsområdet der leger og sykepleiere var på ett sykehus, pasientene på et annet.
En stor og komplisert organisasjon kan være et imponerende skue når den fungerer perfekt. Men når et så innfløkt system kommer i alvorlige vanskeligheter, blir størrelsen og uoversiktligheten i seg selv et problem. Det er vanskelig å vite hvor man skal begynne å nøste i alle flokene. Styringsstrukturen gjør i tillegg at ansvaret spretter hit og dit, litt som stålkula i et flipperspill. Er det Ahus, OUS, Helse Sør-Øst eller helseministeren som har ansvaret for de begredelige tilstandene? Styrene eller direktørene? Politikerne eller byråkratene? Én ting er i alle fall sikkert: Den snedige foretaksmodellen og New Public Management har ført til at det politiske ansvaret er pulverisert. Som velgere er vi uten innflytelse. Det er kanskje behagelig for politikerne. Men ikke for oss.
Det er ingen grunn til at det skal fortsette slik. Andre land har tatt til vettet og forstått at livet til denne styringsformen ikke sto til å redde. En rapport (DeFacto, 2009) om Skottland og New Zealand er interessant lesning. I Skottland ble bestiller/utførermodellen avviklet i 2002. Foretaksmodellen ble skrotet i 2004. Stykkprisfinansiering er avvist til fordel for rammebevilgninger. Konkurranseutsetting og outsourcing er også avviklet. I New Zealand ble foretaks-, bestiller- og utførermodellen avviklet i 2000 etter et tiår med massiv markedstilpasning og konkurranseutsetting. Da gikk Labour til valg på å avslutte disse helseeksperimentene.
I den hippokratiske ed, hjørnesteinen innen medisinsk etikk, står det: «Jeg vil bruke mine evner for det beste for mine pasienter i samsvar med min dyktighet og min dømmekraft og aldri volde noe skade». Regelen er myntet på helsepersonell. Helsebyråkrater og helsepolitikere bør også pugge den utenat.
Publisert på Dagsavisens debattsider 18.9.2012.

Ingen kommentarer:
Abonner på: Innlegg (Atom)