fredag 31. oktober 2008

Ludvigsen: - Helse Førde manglar strategiar


- Sjukehuset på Nordfjordeid er ein viktig del av Helse Førde. Det har vore problem å få Sentralsjukehusmiljøet og leiinga i Helse Førde til å erkjenne dette.

Dette seier stortingsmann Gunvald Ludvigsen (V) i ein kommentar til utsegnene om at delar av Nordfjord og nordfjordingar kjem til å velje spesialist- helsetenestetilboda på Sunnmøre framfor tilbod i eige helseføretak når Kvivsvegen opnar om nokre år.
- Det er viktig å ta inn over seg at lokalsjukehusa i helseføretaket er like viktige for Sentralsjukehuset, som Sentralsjukehuset er viktige for lokalsjukehusa. Helse Førde har fire bein å stå på, Sentralsjukehuset, psykiatrien og dei to lokalsjukehusa. Alle er like viktige. Tek ein bort eitt av «beina » får det store konsekvensar for heile helseføretaket, seier Ludvigsen som saknar ein strategi frå føretaksleiinga for å møte nye tider og nye utfordringar når infrastrukturen endrar seg.

• Les heile saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskriften

onsdag 29. oktober 2008

31 kommunelegar i Nordfjord ber Helse Vest gripe inn mot ortopedivedtaket

FIRDA 31 kommunelegar i Nordfjord har sendt ein uttale til administrerande direktør Herlof Nilssen i Helse Vest om det dei meiner er uheldige verknader av ortopedivedtaket i Helse Førde. Blant dei som står på kopilista for brevet er helse- og omsorgsministeren, Helse Førde-leiinga, Legeforeningen og media.

Legane meiner at prinsippet om at pasienten skal få fagleg god behandling der det er enklast å få den, vart sett til side ved ortopedivedtaket. Dei skriv at Nordfjord sjukehus har fullgod kompetanse og kapasitet til å ta seg av akutte ortopediske inngrep, også i narkose. Kommunelegane slår seg ikkje til ro ved at Helse Førde kom med det som vert oppfatta som ei oppmjuking av vedtaket: «Dersom særskilte medisinske eller organisatoriske grunner tilseier det, kan inngrepet skje ved lokalsjukehuset».

Slepp ikkje unna
Legane skriv: – Det kan ikkje være tvil om at legane i Nordfjord ved fleire høve har fått klare føringar frå leiinga i Helse Førde, om at ortopedivedtaket fram til no har vore utan rom for skjønn i situasjonar med trong for behandling i narkose. Leiinga kan ikkje med dette «vaske sine hender» fri for ansvaret for dei uheldige konsekvensane av vedtaket så langt.

Vidare viser dei til helselovgjevinga om at kommunelegar i legevakt har ansvar og mynde til å avgjere kvar pasienten skal fraktast for naudsynt vidare behandling, og skriv at kommunelegen dermed kan velje å sende vedkomande Volda sjukehus som ligg langt nærare enn Førde sentralsjukehus.

– Om ein større del av pasientane med akutte ortopediske tilstandar vert sende til Volda Sjukehus, vil dette kunne føre til forringa spesialistutdanning for legar innan ortopedien i heile Helse Førde.

• Les heile saka i Firda ved å klikke her eller på overskrifta. Der finn du og ei lenke til brevet frå kommunelegane.

Fritt sjukehusval og øyeblikkelig hjelp


FJORDABLADET: INNLEGG AV PASIENTOMBOD OVE MJÅTVEIT
- Faglege vurderingane syns eg har fått for liten plass i den offentlege debatten kring ortopedivedtaklet, seier pasientombod Ove Mjåtveit.

Retten til fritt sjukehusval har vore tema i den aktuelle debatten om det såkalla ortopedivedtaket til føretaket Helse Førde. Saka er sett på spissen av leiar for sjukehusaksjonen i Nordfjord, Svein Hansen – som har oppmoda folk til å velje andre sjukehus enn Førde sentralsjukehus nettopp på grunn av dette vedtaket. Det har ført til reaksjonar frå føretaket og frå andre, som meiner Hansen går for langt, og på den måten undergrev alle sjukehusa i fylket.
I eit oppslag i avisa Firda den 24.10.08, blir Hansen konfrontert med oppmodinga si, og journalist Arild Nybø viser i eitt av sine spørsmål til at fritt sjukehusval ikkje gjeld i akutte tilfelle, noko Hansen meiner at det gjer. Også underteikna har kommentert at retten til å velje også kan gjelde i akutte tilfelle (i intervju i avisa Fjordabladet den 11.10.08). Eg meiner Hansen har eit poeng, fordi det ikkje i alle tilfelle er like eintydig kva som er akutte situasjonar, men også fordi denne pasientrettigheten må kunne gjelde når praktiske grunnar tilseier at pasienten bør få velje. Dette synet er også støtta av to leiande helserettsjuristar.
Retten til fritt sjukehusval er heimla i pasientrettighetslova § 2-4, og i lovteksten står det mellom anna at: «Pasienten har rett til å velge på hvilket sykehus, ... behandlingen skal foretas. ... Pasienten kan ikke velge behandlingsnivå». I lovteksten står det derimot ikkje at akutte situasjonar er unntatt.

Professorane Aslak Syse og Asbjørn Kjønstad, begge med helserett som spesialområde, har i kvar si kommentarbok drøfta om denne retten også gjeld i akutte situasjonar. Syse skriv t.d. at: «Selv om retten til et fritt sykehusvalg i utgangspunktet ikke gjelder i øyeblikkelig hjelp-situasjoner, kan situasjonen tilsi at pasientens ønske om å fraktes til ett bestemt sykehus, bør oppfylles. Dersom for eksempel pasienten lett kan transporteres til det sykehuset hvor vedkommende ønsker seg behandlet, og uten at akuttberedskapen i området blir lidende av dette, vil det være rimelig å oppfylle et slikt ønske». Kjønstad skriv at: «Etter vanlig språkbruk omfatter begrepet «behandling» både øyeblikkelig hjelp og planlagt (elektiv) behandling. Av lovforarbeidene ser det imidlertid ut til at retten til å velge sykehus bare skal gjelde ved den elektive behandlingen. Dette er gjentatt i forarbeidene til endringsloven av 12. desember 2003. Dette framgår imidlertid ikke av lovens ordlyd, og i spesialisthelsetjenesteloven § 3-1 er retten til øyeblikkelig hjelp ikke knyttet til vedkommendes bostedsregion. Etter min mening må den som f.eks. blir skadet i en bilulykke,
kunne velge nærmeste sykehus som er kompetent til å gi hjelp». Dersom ein les i forarbeida til spesialisthelsetenestelova (Ot prp nr 10 [98/99]), vil ein også sjå at øyeblikkelig hjelp der (av departementet) blir definert som å «gjenopprette og/eller vedlikeholde de vitale funksjoner, forhindre og/eller begrense alvorlig funksjonsnedsettelse som følge av skade eller sykdom, gi adekvat smertebehandling ved svære smertetilstander av kortvarig art».

I skadesituasjonen er legen forplikta til å setje i verk ein sjuketransport eller ei behandling som er fagleg forsvarleg. Nettopp dei faglege vurderingane syns eg har fått for liten plass i den offentlege debatten. For å bruke lårhalsbrot som døme (jf. medieoppslag), så vil eg tru at følgjande saksopplysningar er vesentlege for den som har det faglege ansvaret; I følgje Norsk elektronisk legehandbok er 5-10 prosent døde ein månad etter å ha fått eit slik brot. 1 av 5 personar dør i løpet av det kommande året. Meir enn 10 % av dei som overlever eit lårhalsbrot vil vere ute av stand til å vende tilbake til eigen bustad. Slike fakta illustrerer etter mi meining alvoret av ein slik skade, og at den faglege grunngjevinga for behandlingsprosessen må liggje i botnen av eit ortopedivedtak – slik det også må for andre vedtak eller prosedyrar i helseføretaket vårt. Det er difor særleg viktig at ortopedar som måtte vere usamde i vedtaket, får lov til å uttale seg om dette, slik at vi er sikre på at alle argument som har med behandlingskvalitet å gjere kjem fram. Den same uttaleretten bør gjelde for andre legar som meiner at faglege grunngjevingar må vike for økonomiske, politiske eller andre årsaker. Kor lenge må pasientane vente på operasjon, korleis går det med dei som blir operert, kor mange må liggje på gangen, kor mange får sjukehusinfeksjonar, kor mange må reopererast, brukar sjukehusa metodar og utstyr som gir best kvalitet osv.? For pasienten er dette vektige grunnar når sjukdom og skade oppstår. Diverre er data om slike forhold til dels dårlege eller fråverande, og vi veit såleis i mange tilfelle ikkje om behandlinga er best på små, middels eller store sjukehus – eller for den del om det er andre forhold som gir best kvalitet. Enkelte fryktar også at slike data vil kunne føre til underrapportering og manipulering av tal, for å unngå å komme dårleg ut i statistikken. Det er i alle fall slik at inntil ein har pålitelege tal, vil synsing og meir eller mindre kvalifisert gjetting, åleine vere det vi har å halde oss til. Det er ikkje pasientane tente med.

Dei enkeltsakene som er komme fram i media, har ført til at Helsetilsynet har bedt om innsyn og tilbakemelding frå føretaket. Tilsynet si vurdering av ortopedivedtaket sine verknader er viktig. På bakgrunn av det eg har funne om retten til fritt sjukehusval, ville det også ha vore av stor interesse å få vite kva tilsynet meiner i ei konkret sak der pasienten meiner han/ho ikkje har fått rett til å velje. Eg vil difor avslutningsvis oppmode pasientar som har opplevd dette på nært hald, og som av den grunn meiner at vedtaket har ført til uforsvarleg behandling eller omsorg (begge deler må vere forsvarleg), om å klage til Helsetilsynet i Sogn og Fjordane – slik at tilsynet si vurdering skjer på eit breiast mogeleg grunnlag. Tilsvarande vil eg oppfordre pasientar til å klage dersom dei meiner dei burde fått lov til å velje eit anna sjukehus enn det som vart valt for dei. Berre slik vil vi få vite om pasienten hadde rett til å velje, og om behandling og omsorg var forsvarleg. Pasientombodet har høve til å hjelpe til med å drøfte og til å formulere forslag til slike klager.

• Les innlegget i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

tirsdag 28. oktober 2008

Sjukehusaksjonen på flere møter i Oslo i oktober/november

Folkebevegelsen for lokalsykehusene og Forsvar Lærdal sjukehus har litt å gjøre i hovedstaden i tiden fremover:

- Fredag 31. oktober kl. 11.30 er det møte med statssekretær Dagfinn Sundsbø (Sp) i Helse- og omsorgsdepartementet. Klikk her for å lese mer om Sundsbø.

- Lørdag 1. og søndag 2. november er det landssamling for alle landets aksjoner i regi av Folkebevegelsen, der vi blant annet har fokus på Hovedstadsprosessen, samhandlingsreformen og arbeid frem mot Stortingsvalget 2009. Klikk her for å lese programmet.

- Utover i uken er det uformelle møter med politikere, samarbeidspartnere og fagfolk.

- Torsdag 6. november er det høring om fødetilbud for Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget der vi skal delta. Representantene fra Folkebevegelsen blir Eva Opshaug Teigen fra Narvik og Bente Øien Hauge fra Lærdal. Høringen er i Akersgt 18, rom K 212. Stortinget har fått nye nettsider, og jeg klarer ikke få opp programmet for høringen, men vi er i alle fall satt opp med et kvarter fra kl. 16.30.
Samme dag vil vi også prøve å få gått på høringen om statsbudsjettet (bevilgninger til helseforetakene).
Klikk her for å lese om fødehøringen og her for å lese om statsbudsjetthøringen.

- Fredag 7. november er det seminar om sykehuspolitikk på Globaliseringskonferansen. Se programmet ved å klikke her. Folkets Hus, sal D, kl. 10-12.


Hvis du kan tenke deg å bidra til å dekke Forsvar Lærdal sjukehus sine utgifter til reise og opphold, finnes det i venstre kolonne et kontonummer og en adresse til kassereren. Vi er takknemlige for store og små bidrag!

Folkebevegelsen for lokalsykehusenes landssamling i Oslo, 1. og 2. november 2008




Program for landssamling på Perminalen, 1. og 2. november 2008
Revidert versjon, utsendt tirsdag 28. november (Kan bli justert hvis forsamlingen vil det.)


LØRDAG 1. NOVEMBER kl. 11.30–18

11.30–12.30 LOKALSYKEHUSENE – ET LIV ETTER HOVEDSTADSPROSESSEN?
Maren Skaset, prosjektleder for Hovedstadsprosessen

"Vanlige sykdommer skal i framtiden behandles så nært hjemmet som mulig. Sjeldnere diagnoser og behandlingsformer bør samles på færre sykehus." Dette var konklusjonen på en rapport Helse Sør-Øst la fram i sommer, i forbindelse med "Hovedstadsproses-sen". Betyr det at lokalsykehusene blir styrket? Mange lokale aksjoner oppfatter det ikke slik! Høringsfristen for "Hovedstadsprosessen" er 20. oktober, og Helse Sør-Øst gjør sitt vedtak på styremøte 20. november. Utfallet vil berøre lokal-sykehusene i hele Sør-Norge.

12.30–13.15 LUNSJ

13.15–14.00 ROBUSTE LOKALSYKEHUS MED TILPASSEDE AKUTTFUNKSJONER?
Representant for Legeforeningen
Legeforeningen hilser en omstilling av spesialisthelsetjenesten i hovedstadsområdet velkommen, men har viktige innvendinger mot prosessen og beslutningsgrunnlaget. Legeforeningen ser blant annet alvorlig på at temaet akuttfunksjoner ved lokalsykehus fremstilles på en diffus og fordekt måte i høringsdokumentene. Foreningen peker også på at det mangler konsekvens-, risiko-, og sårbarhetsanalyser av de forskjellige forslagene.
Høringsuttalelsen fra Legeforeningen kan lastes ned her: http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=147783&subid=0


14.15–15.00 STATUS FOR HELSE-NORGE. ER EN NY HELSEREFORM LØSNINGEN?
Unni Hagen, politisk rådgiver Fagforbundet

Fagforbundet er den mest aktive politiske organisasjonen i forhold til sykeshupolitikk i dag, og har et utstrakt samarbeid med ulike faglige og politiske miljøer for å få fram analyser og kunnskap om dagens styringssystem og virkningene av helseforetaksreformen. Hagen vil innlede med en oppsummering av erfaringene så langt og rette søkelyset på løsningsmuligheter.


15.15–15.45 ATTAC: VI TRENGER EI DEMOKRATISK HELSEREFORM!
Ingrid Fiskaa, styremedlem i Attac Norg
e
Attac Norge (www.attac.no) jobber med et forslag til plattform for en bred sykehuspolitisk allianse frem mot valget. (Aksjonene i nettverket har fått tilsendt dette utkastet.) Kan Attac være en aktuell alliansepartner for Folkebevegelsen fram mot valget? Fiskaa vil innlede om Attacs arbeid med sykehuspolitikk. Hun ønsker dialog med, og innspill fra, de lokale aksjonene.

15.45–16.00 KAFFEPAUSE MED FRUKT


16.00–17.00 SAMHANDLINGSREFORMEN – HELSEVESENET FORTSATT I STØPESKJEEN
Anette Fosse, fastlege og medlem i Hanssens ekspertutvalg
I løpet av april 2009 skal helse- og omsorgsministeren arbeide frem en ny samhandlingsreform for helsetjenesten. Fastlege Anette Fosse er et av medlemmene i ekspertgruppa som skal hjelpe statsråden å finne økonomiske og juridiske systemer for å løse utfordringene i Helse-Norge. Les mer om gruppa her:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/aktuelt/nyheter/2008/statsradens-motte-ekspertgruppa-for-fyrs.html?id=525798
Anette Fosse vil fortelle om arbeidet i utvalget og formidle tanker om lokalsykehusenes plass i behandlingskjeden.

17.15–18.00 FOLKEBEVEGELSEN FOR LOKALSYKEHUSENE – INTERN DEL
• Litt informasjon om "daglig drift" i Folkebevegelsen
• Referat fra møtet 31.10. med statssekretær Dagfinn Sundsbø, Helse- og omsorgsdepartementet
• Presentasjon av forslag til uttalelser og vedtak fra samlingen


SØNDAG 2. NOVEMBER KL. 08.30–13.15

08.30–10.15 DE LOKALE AKSJONENES INNSPILL TIL SAMHANDLINGSREFORMEN
Aksjonene får 5 – fem - minutter hver til å presentere hovedpunktene i sine innspill til Anette Fosse og hverandre:
- Hva er hovedproblemstillingene for deres sykehus?
- Hva skal til for at det skal bli bedre for pasientene?
- Hvordan er samarbeidet med primærhelsetjenesten i ditt område?
Presentasjonene må være forberedt (øv på tiden!) og bør følges av skriftlig materiale som Fosse kan få med seg.


10.45–12.30 FOLKEBEVEGELSEN FOR LOKALSYKEHUSENE – INTERN DEL
• Forslag til uttalelser om
- samhandlingsreformen
- hovedstadsprosessen
- statsbudsjettet
- evt. andre saker?
• Hvordan skal vi stille oss til invitasjonen fra Attac? Skal vi slutte oss til den
sykehuspolitiske alliansen?
Hvis ikke, er det andre måter å arbeide på frem mot valget for å sette søkelys på vår sak?
• Deltakelse på høring om for Helse- og omsorgskomiteen 6. november, om fødetilbud. Her stiller Eva Opshaug Teigen (Narvik) og Bente Øien Hauge. http://epos.stortinget.no/SakOpplysning.aspx?id=40232
Innspill til høringen?
• Eventuelt


12.30–13.15 LUNSJ
Vi satser på å bli ferdige til lunsj!
Om noen ønsker regionale møter eller diskutere mer, disponerer vi lokalet frem til kl. 15.30.


PRAKTISKE OPPLYSNINGER
• Påmeldingsfristen er ute, men vi har plass til et par stykker til, om de er raske!
Påmelding på epost til bente.oien.hauge@online.no eller mobil 90 75 96 24.
Det er ingen som har meldt interesse for fellesmiddag lørdag, så det blir ikke organisert.
• Hver deltaker betaler direkte til resepsjonen i Perminalen kr. 690,- (kontant/kort) i løpet av samlingen. Prisen inkluderer møtelokale, kaffe/te/frukt/isvann og varm lunsj begge dagene.
Vi må betale litt spredt i pausene, for det er bare en person på vakt i resepsjonen.

Førde-politikar vil bli kvitt FSS-forkjempar


FIRDA – Desse Ap-pampane har ein veremåte som eg vil ta avstand frå, seier Eva Marie Halvorsen (H).

Eva Marie Halvorsen (H) støttar fylkesleiar Bjørn Lødemel sitt krav om at Harry Mowatt må trekkje seg frå styret i Helse Førde. Begge meiner at Mowatt har gått over streken.

– Når Mowatt går til åtak på ein tredel av folket i fylket på denne måten, så skaper det sterke motsetnader, lite tillit og dårleg klima. Nordfjordingane stiller spørsmål ved rolla hans og ved integriteten han har i styret for Helse Førde, seier nordfjordingen Bjørn Lødemel.

Han er fylkesleiar i Høgre og kandidat til stortingsvalet. Lødemel krev at fylkespolitikar for Arbeidarpartiet, Harry Mowatt, trekkjer seg som styremedlem i Helse Førde, etter å ha sagt at nordfjordingane jobbar medvite med usaklege verkemiddel, mytedanningar og feilaktig informasjon for å så mistillit til sentralsjukehuset i Førde (FSS). Stortingsrepresentant Gunvald Ludvigsen (V) har tidlegare kravd det same.


Støtta av Førdepolitikar
Kravet om at Mowatt må gå får støtte hos Førde-politikar Eva Marie Halvorsen (H), som har markert seg som ein sterk forkjempar for sentralsjukehuset:

– Eg støttar det fordi vi har sett også tidlegare, til dømes med Opseth, at desse Ap-pampane har ein veremåte som eg vil ta avstand frå. Skal ein finne gode løysingar er tillit bod nummer ein, seier Halvorsen. Kjell Opseth, tidlegare statsråd og stortingsrepresentant for Ap, var ein markant styremedlem i Helse Førde.

• Les heile saka i Firda ved å klikke her eller på overskrifta

mandag 27. oktober 2008

Hanssen stør det omstridte ortopedivedtaket


NRK SOGN OG FJORDANE melder at helse- og omsorgsministeren stør det omstridte ortopedivedtaket. Dei har og fått tak i heile svarbrevet frå Hanssen til stortingsrepresentant Åge Starheim (FrP), som hadde spurt om ikkje vedtaket var i strid med Soria Moria-erklæringa.

Her er svaret frå statsråden:

Eg har vore i kontakt med Helse Vest RHF på bakgrunn av representanten sitt spørs¬mål. Eg viser også til tidligare svar frå departementet den 10. juni i år på spørsmål nr. 1197.

Som kjent har ein gjennomgått ortopeditenestene i Helse Førde HF.

Det fins ortopediske tenester ved tre sjukehus i helseføretaket (Førde, Lærdal og Nordfjord). Helse Vest RHF fortel meg at det i eit område med 106.000 innbyggarar ikkje er grunnlag for å ha parallellkompetanse på alle tre stader. Kvaliteten skal ein ta vare på gjennom funksjonsfordeling og spesialisering. Dette er i tråd med Regjeringa si Soria Moria-erklæring, der det vert slått fast at ingen lokalsjukehus skal leggjast ned, men at arbeidet med ei betre arbeidsdeling mellom sjukehusa skal vidareførast for å sikre kvalitet.

Helse Vest RHF informerer meg om at Plan for ortopediske tenester i Helse Førde ligg fast med akuttberedskap innan ortopedi ved dei nemnte sjukehusa i Helse Førde. I tråd med dette vil traumebehandling/ØH som krev operasjonsteam bli samla ved Førde sentralsjukehus, eventuelt bli sendt til Haukeland universitetssjukehus ved større skader. Det vert vidare gjennomført ei meir spesifisert arbeidsdeling mellom sjukehusa.

Grunnlaget for vedtaket i ortopedisaka er utgreidd i samarbeid med fagmiljøa, og det vart semje om hovudprinsippa. Større skadeortopedi som krev narkose vart då i tråd med dette vedteke samla ved Sentralsjukehuset i Førde, som har generell akuttfunksjon i føretaket. Eit tilstrekkelig volum for å sikre utdanning av nye ortopedar var også eit viktig moment i vurderinga. Talmaterialet syner også at mange inngrep blei gjort svært sjeldan ved fleire av seksjonane. Samstundes er det planlagt å legge til rette for at rehabiliteringa av pasientar frå lokalsjukehusområda i størst mogeleg grad skal skje lokalt.

Helse Vest RHF fortel meg at målet for omorganiseringa er å skape ei kvalitativ god og bærekraftig traumebehandling for heile befolkninga i fylket. Negative effektar som lengre transportar for ein del pasientar er moment som har vore drøfta under arbeidet, men transporttida har blitt funne akseptabel og medisinsk forsvarleg. Det må understrekast at støttande og lindrande behandling inkludert smertebehandling ikkje er knytt primært til sjølve det ortopediske inngrepet, men finn stad under heile behandlingsforløpet, også i ambulansen.

Alle sjukehusa i helseføretaket vil ha døgnkontinuerleg ortopedivakt og skadepoliklinikk. Dei fleste pasientane får av denne grunn også god hjelp ved sitt lokalsjukehus.

Eg har forståing for at endringar i tenestetilbodet kan vekke bekymring, men eg har på bakgrunn av utgreiinga frå Helse Vest RHF tillit til at styret i Helse Førde HF utviklar gode tenester i tråd med dei styringsmessige rammer og i tråd med Regjeringa si Soria Moria erklæring.

Helse Vest RHF opplyser at dei følgjer omstillingsprosessane i Helse Førde HF tett. I samband med ei konkret pasientsak er det teke initiativ til ein fagleg revisjon, som også vil kunne seie noko meir generelt om arbeidsdelinga mellom sjukehusa innan ortopedi, og eventuelt gi grunnlag for justeringar.


• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta

Helsehøringer på Stortinget: Dok 8-forslag om fødetilbud


Helse- og omsorgskomiteen skal den 6. november ha høring på følgende:

Dokument nr. 8:106 (2007-2008)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sonja Irene Sjøli, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen om en bedre svangerskapsomsorg, et tryggere fødetilbud og bedre oppfølging i barseltiden


Folkebevegelsen for lokalsykehusene har anmodet om å få delta på høringen. Vi antar at programmet blir lagt ut her.

Helsehøringer på Stortinget: Statsbudsjettet 2009


Helse- og omsorgskomiteen vil holde åpne høringer om følgende temaer:

30. oktober:
- Behandling av rusmiddelavhengige
- Kommunale helse- og omsorgstjenester (med unntak av habilitering, rehabilitering og psykisk helsevern)

31. oktober:
- Spesialisthelsetjenesten (med unntak av habilitering, rehabilitering og psykisk helsevern)
- Psykisk helsevern
- Habilitering og rehabilitering

6. november:
- Egenandeler
- Tilskudd forvaltet av Helsedirektoratet

Program blir lagt ut senere, følg med her.

Folkebevegelsen for lokalsykehusene har ikke bedt om å få stille på denne høringen i år, men vil på landssamlingen i Oslo 1. og 2. november vedta innspill til komiteen.

fredag 24. oktober 2008

Er vi fornøyd med ortopedivedtaket her i Sogn?

Jeg har behov for å minne om at alt i forkant av styrevedtaket i juni la jeg ut denne kommentaren, og jeg kan ikke se at det i etterkant er blitt mindre grunn til å være skeptisk.

TV2 med sterk ortopedireportasje fra Nordfjord


Motstanden har vært sterk etter at Helse Førde tidlig i sommer vedtok at alle ortopedipasienter som trenger narkose under behandling, skal sendes til Førde sentralsjukehus. Lokalsykehusene i Lærdal og Nordfjord har gode, stabile ortopediske fagmiljøer som faglig sett ikke har problemer med å håndtere akutte tilfeller. En av de viktigste grunnene til vedtaket er å øke volumtreningen for leger under spesialiseringsutdanning ved sentralsjukehuset.

Befolkningen og mange leger har vært skeptiske. Både i Nordfjord og Sogn har kommunestyrer og regionråd levert inn formelle protester, men det er i Nordfjord at et bredt miljø virkelig har vært på barrikadene og kjempet med stor styrke mot denne sentraliseringen.

De siste ukene har pasienter som sogner til lokalsykehusene i henholdsvis Nordfjord og Lærdal stått fram i lokale media med historier om lange og smertefulle transporter og ventedøgn i forbindelse med den nye ordningen. En av sakene blir nå gransket. Også riksmedier har etterhvert kommet på banen, og her er en lenke til TV2s glimrende reportasje som ble sendt torsdag kveld.

• Klikk her eller på overskriften for å se TV2s reportasje fra Nordfjord

Firda Tidend: Helse i molbuland

LEIAR I FIRDA TIDEND OM ORTOPEDIVEDTAKET:
Avisene nord for fjorden har i det siste fortalt fleire historier om dei håplause praktiske konsekvensane det såkalla ortopedivedtaket har ført til i kvardagen for pasientane. Det er så ein knapt kan tru at vaksne oppegåande folk har laga slike planar og reglar, som dei igjen dekker seg bak når det går gale og grelle døme på dårleg pasientbehandling kjem fram. For det er vel framleis slik at det er helsevesenet som er til for pasienten, og ikkje omvendt?

• Les meir av leiaren i Firda Tidend ved å klikke her eller på overskrifta

torsdag 23. oktober 2008

Styremøte på Skei i dag: Minus 77,6 mill - problemer med investeringer neste år







Helse Førde har styremøte på Skei i dag, og hittil i år ligger foretaket 77,6 mill kr i minus. Det er 36,9 mill kr ut over budsjettet.

Når prinsippene i regnskapsloven benyttes fullt ut, får driftsresultatet betydning for investeringene. Helse Førde kan derfor ikke gjennomføre investeringer neste år dersom en ikke får det ønskede økonomiske resultatet.

For 2009 er "utfordringen", dvs. innsparingskravet, 96,5 millioner kroner.

Det paradoksale er at med at med den varslede fordelingsmodellen som Helse Vest innfører, vil Helse Førde sannsynligvis få økte rammer fra 2010. (Da vil helseforetak med mange enheter få en økonomisk fordel.) Det vil si at kutt som styret vedtar i 2009, kanskje ikke ville vært nødvendige i forhold til Helse Førdes økonomiske situasjon året etter!

Jeg har lagt inn noen mobilbilder fra styremøtet. På tilhørerplass var vi to fra Forsvar Lærdal sjukehus: Kari Rikheim og Bente Øien Hauge. Ellers var det blant annet tilhørere fra Fagforbundet og Helse Førde, samt media.

onsdag 22. oktober 2008

Er Helse Vest heilt ute av kontroll ?

LEIAR I SOGN AVIS TV2 hadde sist søndag eit oppsiktsvekkjande nyheitsinnslag om tilhøva i Helse Vest. Reportasjen dokumenterte at Helse Vest, det helseføretaket som, med rette, har skrike høgst og lengst om skeivfordelinga frå Staten til helseføretaka, held attende pengar som Stortinget har løyvd til helse. Konsekvensen av dette er at sjukehus i helseføretaka som ligg under Helse Vest må betala millionar av kroner i renter i staden for på bruka pengane på pasientane sine.

Opplysningane i denne reportasjen er nesten ikkje til å tru, heller ikkje forklaringane frå landets best betalte helsedirektør, Herlof Nilssen. Ifølgje TV2 hadde dei ulike underliggjande helseføretaka i Helse Vest i fjor eit samla underskot på 337 millionar kroner. Samstundes viser det seg at Helse Vest sit att med eit overskot på 240 millionar kroner. Dersom dette enorme overskotet, som det kan verka som at Herlof Nilssen disponerer meir som han vil, hadde blitt fordelt ut over dei ulike helseføretaka, ville resultata sjølvsagt sett langt betre ut - også for Helse Førde.

TV2 sine avsløringar kjem i ein periode der det nærmast haglar med kontroversielle saker frå Nordfjord på grunn av det svært omstridde ortopedi - vedtaket, der Helse Førde av innsparingsgrunnar, må gjennomføra alle ortopediske akuttinngrep i Førde. Dette har mellom andre gått ut over ein 12 - åring og ei 84 år gamal kvinne, som begge måte venta det pårørande fann for uforsvarleg lenge sidan legane på Nordfjord sjukehus ikkje lenger har lov å operera.

Når TV2 spør Nilssen om kvifor ikkje overskotsmillionane blir brukt til å retta opp underskota hjå helseføretaka, svarar han at det ikkje har vore standard prosedyre å dela ut verken underskot eller overskot. For Helse Bergen, Helse Førde og dei andre helseføretaka medførar dette at dei må låna pengar for å betala renter i staden for å behandla pasientar. Det er altså ikkje slik i Nilssen sitt hovud at midlar til helse nødvendigvis skal brukast til helse.

Denne saka dokumenterer ein gong for alle kor gale det kan gå når blåruss blir sett til å styra midlar som skal gå til noko så avgjerande viktig som helsetenesta. Me har tidlegare peika på at tida for lengst er overmoden til å gå gjennom helsereforma, denne saka gjer ikkje eit slikt krav mindre aktuelt. Me registrerer at stortingsrepresentant Bent Høie seier til TV2 at han vi be helseministeren om å forklara kva som har skjedd i denne saka.

Korleis ein helsedirektør kan sitja på ein kvart milliard i eit helseføretak som har underliggjande føretak som må gjennomføra dei underlegaste nedskjeringar, er komplett umogeleg for oss på forstå. Me imøteser statsråden si forklaring med stor interesse, for nett no kan det virka som Helse Vest lever heilt i si eiga verd, utan tilsyn og kontroll.


• Les leiaren i Sogn Avis ved å klikke her eller på overskrifta

Ludvigsen: - Boikott av Førde er svært uheldig

NRK SOGN OG FJORDANE Stortingsrepresentant Gunvald Ludvigsen (V) meiner boikott av Førde sentralsjukehus vil vere svært uheldig.

- Eg meiner nordfjordingane, sogningane og sunnfjordingane må stå saman om dei sjukehusa vi har i Helse Førde, seier Ludvigsen.

- Gjer om vedtaket
Spliden mellom leiinga i Helse Førde og sjukehusaksjonistane spissar seg til. Sjukehusaksjonist Svein Hansen oppmoda nordfjordingane om å krevje behandling på sjukehuset i Volda, framfor Førde sentralsjukehus. Styreleiar Clara Øberg fryktar det vil øydeleggje for helsetenestene i fylket. Ludvigsen meiner boikott ikkje er rette vegen å gå.

- Medisinen for å unngå pasientflukt, er å lage gode nok tilbod i eige fylke. Det er det som har vore kjernen i strida i det siste når det gjeld ortopedivedtaket. Det blir oppfatta som utilfredsstillande. Difor må styret sjå på vedtaket på nytt og etter mitt syn gjerast om.

• Les heile saka ved å klikke her eller på overskrifta

Nordfjord: Turen vart ei for stor belastning


FJORDABLADET Onsdag 1. oktober pådrog Ingvald Yri seg overarms- og lårhalsbrot. Fredag 3. oktober vart han operert ved Førde sentralsjukehus. I følgje personell ved sentralsjukehuset var han heldig som fekk sleppe til så raskt fordi der låg pasientane i kø for å bli operert.

- For knapt ein månad sidan var mannen min i fin form, oppegåande og åndsfrisk. Etter at han kom tilbake frå Sentralsjukehuset, etter at å ha blitt operert for lårhalsbrot, er han ikkje til å kjenne att. Turen tilbake frå Førde etter lårhalsoperasjonen har truleg vore ei for stor belastning, seier kona til Ingvald, Minnie Yri (80).

• Les heile den dramatiske historia i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

Helse Førde: Vil ha slutt på ortopedidebatten

På Helse Førde sine nettsider ligg følgjande uttale frå legane Michael Scavenius, avdelingssjef ortopedisk avdeling
Kristian Sørland Humborstad, seksjonsoverlege Nordfjord og Truls Jellestad, seksjonsoverlege Lærdal:
Eit samla fagmiljø i ortopedisk avdeling i Helse Førde ber no om at debatten kring ortopeditenesta i fylket vert avslutta.

Slik debatten har utvikla seg i media er den øydeleggjande for fagmiljøa ved alle tre sjukehusa i Helse Førde. Den gjer og pasientane usikre. Ortopedispesialistane presiserer at det ikkje er skilnad på det faglege nivået ved dei tre ortopediske avdelingane.

Vi er redde for at debatten, slik den har utvikla seg, skal skade samarbeidet og det ortopediske miljøet i føretaket. Det er ingen tente med – aller minst pasientane. Slik det no har utvikla seg, er debatten med på å øydeleggje det ortopediske behandlingstilbodet ved alle tre sjukehusa.

Det er i dag sendt eit brev til alle legar i ortopedisk avdeling i Helse Førde og samtlege kommunelegar i Sogn og Fjordane. Her vert det presisert at ortopedivedtaket i styresak 044/08 ligg fast og at det er fagleg forsvarleg.

Dersom særskilde medisinske eller organiastoriske grunnar tilseier det, kan inngrepet framleis skje ved lokalsjukehuset. Det er vakthavande overlege ved lokalsjukehusa som må ta stilling til dette.


• Klikk her eller på overskrifta for å lese saka på Helse Førde sine sider

Helse Førde: Presisering om operasjonskapasiteten ved sentralsjukehuset

Helse Førde ynskjer å kome med ei presisering knytt til medieoppslag vedrørande operasjonskapasitet ved Førde sentralsjukehus, skriv foretaket på nettsidene sine og hevdar mellom anna følgjande:

"Sjukehuset har ei operasjonstove og eit operasjonsteam til pasientar som treng øyeblikkeleg hjelp (ØH). Dette har vi heile døgeret, heile året. Unnataket er tysdag føremiddagar, men sjukehuset er i ferd med å innføre eit team for ØH-pasientar også då. Dette har ikkje ført til praktisk problem. Og dersom dette hadde ført til samstundeskonlikter ville vi løyst det ved å stryke planlagde operasjonar."

• Klikk her eller på overskrifta for å lese heile presiseringa.

Kvinne frå Kaupanger: Låg seks døgn med beinbrot på sentralsjukehuset


SOGN AVIS Eva Ramstad låg med ankelbrot og store smerter i seks døgn på sentralsjukehuset i Førde før ho vart operert.

No undrast ho om sjukehuset har kapasitet til å møta Helse Førde-styret sitt kontroversielle ortopedivedtak. Det går som kjent ut på å ta alle ortopediske akuttpasientar med behov for narkose skal sendast til Førde.

Slik også med kvinna frå Kaupanger, som vart teken til Førde i all hast etter å ha drege på seg eit komplisert brot heime i hagen sin.

Hastepasient?
Ho blei innlagd ved sentralsjukehuset i 14-tida på ein søndag, seks døgn seinare blei ho operert for brotet.

Opphaldet i ei sjukehusseng i Førde blei totalt 14 dagar. Ein månad seinare har Eva Ramstad det bra med ankelen sin, men spør seg sjølv: Var eg ein hastepasient, eller var eg ikkje? Og: Har sentralsjukehuset kapasitet til å handtera meir enn eitt slikt tilfelle om gongen? Om svaret er ja, kvifor blei eg ikkje straks operert?

Snøgt i Lærdal
Eva Ramstad har vore utsett for beinbrot før, ho fekk brot i den venstre ankelen for fire år sidan. Då blei ho send til Lærdal, og operert straks.
– Denne gongen var det nok meir komplisert, men pasientar med beinbrot bør vel takast hand om straks dei kjem inn, så kvifor sende dei meg ikkje vidare, om dei ikkje hadde høve til å operera sjølve?

• Les saka i Sogn Avis ved å klikke her eller på overskrifta

• Sjå intervju med Eva Ramstad i Vestlandsrevyen som ligg ute på NRK nett-tv ved å klikke her (og så på sendinga for 22. oktober.)

mandag 20. oktober 2008

Er sogningane nøgde med ortopedisentraliseringa?

Ettersom fleire i det sentrale Sunnfjord-miljøet hevdar at sogningane er godt nøgde med ortopedisentraliseringa, vil eg minna om følgjande fråsegn som vart vedteke i Lærdal kommunestyre, Årdal kommunestyre og Sogn Regionråd i juni 2008:

Styret i Helse Førde gjorde 29. mai vedtak om å greie ut nedlegging av ortopedisk døgnberedskap ved lokalsjukehusa i Lærdal og på Eid som ledd i innsparing.

Vedtaket er klart i strid med nasjonale føringar. Statsråden er tydeleg på at ingen lokalsjukehus skal leggjast ned og at det skal vere tilpassa akuttberedskap ved alle lokalsjukehus.

Det er berre eitt år sidan Helse Førde vedtok ein godt gjennomarbeidd ortopediplan, som skulle syte for å nytte kompetansen på tvers av sjukehusa, få betre prioritering, koordinering og samordning av ressursar, betre kvaliteten på utdanning av ulike yrkesgrupper m.m.

I ortopediplanen heiter det at Helse Førde skulle arbeide vidare med akuttmedisinske team ved sjukehusa. Sentralt i eit akuttmedisinsk team vil vere ein anestesilege i døgnkontinuerleg vaktberedskap. Så seint som i januar 2008 inviterte Helse Førde kommunane i Nordfjord og Sogn til vidare arbeid med slike team. Eventuell nedlegging av akuttberedskapen vil medføre at Helse Førde sin invitasjon til utvikling av akuttmedisinske team vert eit fromt ønskje, totalt utan konkret innhald.

Samstundes vil eventuell nedleggjing sjølvsagt få følgjer for beredskapen ved fødeavdelinga på Eid og den forsterka fødestova i Lærdal, truleg også for pasientgrupper ved medisinsk avdeling m.v.

I tillegg er det ei kjensgjerning at den beste kompetansen i ortopedi innan Helse Førde dei siste åra har vore knytt til sjukehusa på Eid og i Lærdal. Dette er og grunnlaget for dei mest sentrale delane av ortopediplanen, der legane i Lærdal og på Eid reiser til Førde for operasjonar. Ein byggjer ikkje ned velfungerande faglege gode ortopeditenester ved lokalsjukehusa for å styrkje tilbodet i Førde. Det vil til sjuande og sist vere til stor skade for det samla tilbodet i heile helseføretaket.

Ut frå dei følgjene Lærdal Kommune ser av ei nedleggjing av akuttberedskapen i ortopedi ved lokalsjukehusa, vil me på det sterkaste protestere mot ei slik utvikling, då dette kan medføre ei rasering av fleire andre tilbod ved lokalsjukehusa våre. Me vil derimot oppmode styret i Helse Førde om å halde fast ved den vedtekne ortopediplanen og halde fram arbeidet med å utvikle akuttmedisinske team ved knytt til sjukehusa i fylket.

Det er på tide at styret i helseforetaket gir dei tilsette ved lokalsjukehusa arbeidsro gjennom god tilrettelegging og motivering, slik at dei kan vidareutvikle det gode og viktige tenestetilbodet ved sjukehusa våre. Det er også viktig å få ro kring gode vedtak og strukturar, slik at befolkninga og pasientarne kan ha tillit til sjukehustilbodet i fylket.


Fråsegn frå Lærdal kommunestyre 5. juni 2008.
Støtta av Sogn Regionråd i møte 13. juni 2008.
Støtta av Årdal kommunestyre i møte 19. juni 2008.

Høringsseminar om akuttberedskap ved lokalsjukehus: Presentasjonene er lagt ut


Fredag 17. oktober arrangerte de regionale helseforetakene et faglig høringsseminar om akuttberedskap på lokalsjukehus. Som koordinator for Folkebevegelsen for lokalsykehusene fikk jeg være med på seminaret og vil prøve å legge ut en kommentar om hvilke punkter som var av spesiell interesse for oss, spesielt det som kom frem i debatten på slutten av dagen. I mellomtiden kan alle lese presentasjonene som ble holdt på seminaret.

• Klikk her eller på overskriften for å laste ned innleggene fra seminaret fra Helse Nords nettsider (under konferanseomtalen).

Mowatt med personangrep på Ludvigsen

FJORDABLADET - Gunvald Ludvigsen lyg

- På gårsdagens nettside i Fjordabladet påstår stortingsrepresentant Gunvald Ludvigsen at eg skal ha komme med trugsmål mot styrekollega Randi Elise Fagereng i Helse Førde sitt telefonstyremøte den 16.10.08. Dette er blank løgn, seier Harry Mowatt.

I eit innlegg til FjordabLadet skriv Mowatt at Gunvald Ludvigsen lyg og at det som skjedde på telefonstyremøtet i Helse Førde var følgjande:
"Fagereng hadde eit innlegg som er korrekt attgjeve i nemnde oppslag, og der essensen var at ein på Eid er bekymra for ”etikken opp mot pasienten” som følgje av den endra arbeidsdelinga innan ortopedien.

I eit innlegg etterpå påpeika eg at den nye arbeidsdelinga har verka i eit par månader i Indre Sogn utan vanskar av noko slag, og
- at kommunelegane i Indre Sogn er nøgde med omlegginga
- at ortopedane ved avdelinga i Lærdal er nøgde med omlegginga
- at Fylkeslegen har vurdert vedtaket i lys av helselovgjevinga og funne det i orden.

Poenget: Har alle desse fagfolka for dårleg etisk standard? På den bakgrunn sa eg at ein bør vere varsam med å nytte argument som openberrt ikkje held. Så kvar er trugsmålet?

Resten av intervjuet er eit samanhengande personangrep som eg ikkje ser nokon grunn til å kommentere, bort sett frå at det til fulle dokumenterer at Ludvigsen er like malplassert der han er no som der han var før."

• Les saka på Fjordabladet sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

Gunvald Ludvigsen: - Mowatt bør trekkje seg


FJORDABLADET - Etter mitt syn bør Harry Mowatt trekkje seg frå styrevervet i Helse Førde. Det er ikkje tvil om at Mowatt, med sine utspel om og truslar overfor nordfjordingane, bidreg til at nødvendig dialog i helseføret blir skadelidande.

Dette seier Gunvald Ludvigsen (V) som er medlem av Stortinget sin helse- og omsorgskomité. Bakgrunnen for Ludvigsen sin uttale er oppslaget med Harry Mowatt i avisa Firda sist onsdag, og uttalane hans i telefonstyremøtet i helseføretaket sist torsdag.

Malplassert
- Det er både utruleg og uforståeleg at Harry Mowatt kan tillate seg å sjikanere innbyggarane i ein heil region. Spesielt når ein god dialog er heilt vesentleg for å utvikle eit godt helsetilbod i heile Sogn og Fjordane. Dette er faktisk ei av hovudoppgåvene til styret i helseføretaket, seier Ludvigsen og legg til at han er forundra over at styreleiar Clara Øberg ikkje grip fatt i problema.
– Som styremedlem i Helse Førde er Mowatt malplassert. Ikkje minst gjeld dette i forhold til styret si oppgåve med å kome vidare i arbeidet med å utvikle tenestene til Helse Førde i heile Sogn og Fjordane på ein positiv måte.

Yppar til strid
Ludvigsen meiner også at Mowatt snur ting på hovudet.
- Harry Mowatt har heilt sikkert innsett at lokalsjukehusa og Sentralsjukehuset er gjensidig avhengige av kvarandre. Når situasjonen er slik er det viktig å bygge opp og styrkje både sentralsjukehuset og lokalsjukehusa. Harry Mowatt ser ut til å ha blikket retta berre mot sentralsjukehuset og bidreg med sine utspel berre til meir strid. Styret i helseføretaket har ansvar for å ha pasienten i fokus. Det vert difor heilt feil når han i styremøte kjem med utilslørte trugsmål mot tilsetterepresentant Randi Fagereng når ho gjev uttrykk for at ho er nøgd med at pasienten no kjem i fokus, gjennom ei eiga gransking. Randi Fagereng er ein oppegåande helsearbeidar, som i telefonstyremøtet torsdag peikte på at etikk opp mot pasienten er det som har uroa dei tilsette ved Nordfjord sjukehus. Ludvigsen tykkjer det er dårleg gjort når Mowatt i ein slik situasjon kjem med dårleg skjulte truslar og prøver å irettesette sin styrekollega med at Fagereng måtte vere litt varsam med å bruke argument som kan trekkjast i tvil.
- Etter mitt syn avslører Mowatt fullstendig mangel på kunnskap om kva oppgåva til styret i helseføretaket faktisk er, seier Ludvigsen som sjølv har lang erfaring frå sjukehussektoren.

• Les resten av saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

lørdag 18. oktober 2008

Lærdøl venta 18 timar på operasjon i Førde


Lite tenkte Jan Christian Jerving på at både kvelden, natta og halve dagen skulle gå før han kom på operasjonsbordet, då han vart frakta til Førde Sentralsjukehus med to brot i ein legg søndag 7. september i år.

– Eg og nokre kameratar var på tur heim etter ein fisketur i Lærdalsfjella då uhellet var ute. Eg sklei og vart liggjande i ei skråning med to brot i leggen, fortel Jan Christian Jerving. Området der ulukka hende var utan mobildekning, men ved hjelp av ein sikringsradio fekk ein av kameratane varsla AMK i Førde via vertskapet på Bjøberg fjellstove på Hemsedalsfjellet.

På akuttmottaket
Ulukka hende like før klokka 17.30, og det tok mindre enn 1,5 timar før ambulansehelikopteret frå Førde var på plass. Klokka 19.10 letta helikopteret, og ein halv time seinare landa dei ved sentralsjukehuset.

– Sidan me så og seia flaug over sjukehuset i Lærdal, spurde eg om ikkje det var mogleg å bli teken inn til behandling der. Men AMK-sentralen fortalde at eg skulle til sentralsjukehuset, seier Jerving.

Vel inne på sentralsjukehuset vart han plassert på akuttmottaket utover kvelden og natta. Før han vart frakta ned på overvakinga for å venta på operasjon klokka 09.15 måndag morgon.

Lite informasjon
– Eg vart liggjande på akuttmottaket utan å få vita noko meir om tidspunkt for operasjon eller noko som helst. Timane gjekk, eg vart henta til røntgen. Så klokka 01.30 natt til måndag vart foten min lagt i gips. Deretter gjekk heile natta og morgonen, før eg litt etter klokka 09 måndag vart flytta til overvakinga på ortopediavdelinga.

Enda gjekk det nesten fem timar før han, like før klokka 14, endeleg vart trilla inn på operasjonssalen. Og han har ikkje noko å utsetja på behandlinga han fekk der, då han omsider kom under kniven. Brotet var ein såkalla spiral fraktur (vridningsbrot), og det brotne beinet vart sett saman att ved hjelp av ei plate og skruvar.

– Men at det skulle gå 18 timar frå eg kom inn på sjukehuset til eg vart operert, kan eg ikkje fatta at skulle vera naudsynt. Dette gjer at eg stiller meg uforståande til at alle akutte inngrep innan ortopedi absolutt skal skje på sentralsjukehuset. Mi erfaring er i alle høve at dette langt frå er til pasientane sitt beste, seier Jerving.
– Og at eg i tillegg ikkje fekk noko som helst slags informasjon undervegs, forsterkar mi mistru til opplegget Helse Førde har gjennomført.

• Les resten av historia i Sogn Avis ved å klikke her eller på overskrifta

fredag 17. oktober 2008

Feit toppløn som fortent?

LEDER I SOGN AVIS: At Helse Vest-direktør Herlof Nilssen tener godt, er inga stor nyheit. Det har vore kjent heilt sidan mannen vart tilsett som toppsjef for dei ulike helseføretaka på Vestlandet. Det var likevel grunn til å merka seg den oppdateringa om lønsforholda til Nilsen & Co som NRK Sogn og Fjordane hadde like før helga. Og ikkje minst styreleier i Helse Vest, høgremannen Oddvar Nilsen si utgreiing om kvifor toppsjefen er verdt kvar einaste krone.

Det er eit faktum at Herlof Nilssen tenar 1,7 millionar kroner for tida. Dette er ei god årsløn - 500.000 kroner meir enn statsministeren i Noreg gjer. Også toppane i alle dei andre helseføretaka har alltid tent mykje betre enn statsministeren. Truleg må du langt ned i direktørsjiktet i helseføretaka for å finna ein sjef som tener omtrent det same som statsministeren.

Dette lønsnivået skapar sjølvsagt reaksjonar. Aksjonsleiar i Forsvar Lærdal sjukehus, Bente Øien Hauge tykker det er utruleg at ein helsedirektør kan tena meir enn statsministeren. Og ho peikar, heilt korrekt på at det er omlegginga til helseføretaksmodellen som er forklaringa på den enorme lønsfesten for helsetoppane. Ein lønsfest som held fram medan hjelpepleiarar og sjukepleiarar og andre med sokalla varme hender må slita livet av seg for å få meir enn 50 prosent stilling.

- Les hele lederen i Sogn Avis ved å klikke på overskriften

tirsdag 14. oktober 2008

Selje kommune: Klagar til ministeren over ortopedivedtaket


NRK SOGN OG FJORDANE Selje klagar det omstridde ortopedivedtaket til Helse Førde for helseminister Bjarne Håkon Hansen.

- Vi er usamde i vedtaket som er gjort med at akuttberedskapen skal flyttast frå Eid til Førde. Den akuttberedskapen som det her er snakk om er den innanfor ortopedi, dei som skal i nakose til operasjon, seier ordførar i Selje Gunn Helgesen til NRK Sogn og Fjordane.

Meir forutsigbart
Ho seier at dei er like misnøgde med sjølve prosessen som vedtaket som er gjort.
- Vi har hatt ein del møter med Helse Førde, og vi tek no saka vidare til ministeren. Vi meiner at vi etter ein lang prosess har fått ein plan for ortopediske teneser i Helse Førde, som vart vedteke i april 2007. Det vi skriv er at vi hadde ei forventing om at etter denne prosessen ville vi få ein kvardag med litt meir forutsigbarhet i forhold til endringar, seier ho.

- For vagt
- Det å kalle dette for ei justering er litt for vagt. Vi meiner dette er ei endring som krev ein prosess som det offentlege rom skal vite om, og som skal konsekvensutgreiast før den vert sett i verk, legg ho til.

• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

84-åring venta 23 timar på operasjon

FIRDA 84-åring kunne ha blitt operert på Eid. Vart send til Førde.

- Trass i at innskrivande lege bad om at operasjonen burde utførast på Nordfjord sjukehus, vart vår mor køyrt til Førde Sentralsjukehus for at inngrepet skulle gjerast der. Her måtte ho vente til dagen etter på operasjon, fortel Stein og Marianne Salveson til Fjordabladet .
– Overfor ei 84 år gammal alderdomssvekka dame med store smerter, er dette både ei uforsvarleg og uverdig behandling, meiner dei.
Mor deira braut lårhalsen torsdag ettermiddag i førre veke, og vart køyrt i ambulanse til Førde sentralsjukehus for å opererast der.

Fallulykke
Kvinna skal ha brote lårhalsen då ho fall. Ifølgje borna tilviste kommunelegen henne til Nordfjord sjukehus, der ho vart utgreidd og diagnostisert.
– Innskrivande lege bad i tilvisinga om at mor måtte bli operert på lokalsjukehuset på Nordfjordeid. Men på grunn av dei nye rutinane i Helse Førde, som seier at ØH-pasientar som treng anestesi ut over lokalbedøving skal til Sentralsjukehuset, måtte mor fraktast til Sentralsjukehuset i Førde for operasjon. Vi vart førespegla operasjon same dag, men det skulle ikkje bli tilfelle, seier Stein og Marianne Salveson.

Tid viktig
Marianne Salveson er oppteken av at mor hennar kunne blitt operert på eit tidleg tidspunkt.
– Mor hadde berre ete ei halv brødskive til frukost. Ho var bortimot fastande, og ein kunne av den grunn sleppe å vente dei obligatoriske timane. Tid er viktig når eldre personar bryt lårhalsen. Mykje bruk av smertestillande fører til dårlegare respirasjon og aukande risiko for luftvegsinfeksjonar/lungebetennelse. Lårhalsbrot fører ofte til blødingar og ventar ein for lenge kan også risikoen for blodpropp auke, seier ho.

• Les resten av saka i Firda ved å klikke her eller på overskrifta

mandag 13. oktober 2008

Styremøte i Helse Førde torsdag 23. oktober

Hese Førde har styremøte torsdag 23. oktober 2008, med start kl. 09.00
Møtet er på Skei Hotel, Skei i Jølster.

Dette er førebels saksliste:
Godkjenning av innkalling og saksliste
Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF 22.09.2008
Administrerande direktør sin orientering
Styrerapportering nr. 9 - 2008
Møteplan 2009 for styret i Helse Førde HF
Risikovurdering i Helse Førde

Styremøtet er ope for publikum og presse.

• Les saka på Helse Førde sine sider, der du og finn sakspapira som vert lagt ut på førehand, ved å klikke her eller på overskrifta.

søndag 12. oktober 2008

Helse Vest: Ruger på 240 millioner kroner


TV2: Helse Vest holder tilbake penger Stortinget har bevilget til helse. Nå må sykehusene betale millioner av kroner i renter i stedet for å bruke pengene på pasientene.

Helseforetakene i Helse Vest hadde i fjor et samlet underskudd på 337 millioner kroner. Samtidig satt Helse Vest igjen med et overskudd på 240 millioner kroner ved årets slutt. Dersom disse pengene hadde vært fordelt ut ved årets slutt ville resultatene til helseforetakene sett langt bedre ut.
- Hvorfor ble ikke de 240 millionene delt ut til helseforetakene som gikk i minus?
- Det har ikke vært standard prosedyre å dele ut verken underskudd eller overskudd. Det relevante spørsmålet er om et system skal ha en buffer og det er en diskusjon vi har hatt. I 2007 var vi både heldige og dyktige der vi også fikk et overskudd på den andre aktiviteten som er budsjettert hos oss, sier administrerende direktør i Helse Vest Herlof Nilssen til TV 2 Nyhetene.

• Les resten av saken og se videoen på TV2s sider ved å klikke her eller på overskriften

fredag 10. oktober 2008

Helse Vest-direktør: Tener meir enn statsministeren


NRK SOGN OG FJORDANE Administrerande direktør i Helse Vest tener ei halv million kroner meir enn statsministeren, fortel fylkesradioen i dag.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta.

Høytlønnet Helse Vest-direktør


KOMMENTAR FRA BENTE ØIEN HAUGE, LEDER AKSJONEN FORSVAR LÆRDAL SJUKEHUS:

Som NRK Sogn og Fjordane melder i dag, er Helse Vests administrerende direktør Herlof Nilssen med en årslønn på 1,7 milioner kroner den høyest lønte av de fire regionale helseforetaksdirektørene her i landet. Han ligger en halv million kroner over statsminister Jens Stoltenberg, noe som naturlig nok vekker en del reaksjoner.

Jeg har i media i dag prøvd å argumentere med at slike lønninger er en logisk konsekvens av helseforetaksreformen. Denne organiseringen av sykehusene våre, med en modell som etterligner næringslivets logikk i sin måte å styre på, vil naturlig nok konkurrere med næringslivet om de samme styre- og lederkandidatene. Jeg mener (og Folkebevegelsen for lokalsykehusene har vedtatt flere uttaler som sier det samme) at sykehusene må tilbake til forvaltningsstyring i en eller annen form.

I Folkebevegelsen for lokalsykehusenes alternative evalueringsrapport (september 07) skrev jeg en artikkel med tittelen "Hvis helseforetak er svaret, hva er da spørsmålet?". Der så jeg blant annet på hvordan ledelsen i helseforetak er forskjellig fra forvaltningsledelse. Jeg siterer fra denne artikkelen:

Foretakene har også fått inn administrative ledere med bakgrunn fra næringslivet. Det er
ledere som forventer direktørtitler, høye lønninger, sluttpakker og gode pensjonsordninger.
Som selvstendige rettssubjekter er foretakene ikke bundet av statens personalforvaltning. De
står dermed friere til å bruke de virkemidler som er nødvendige for å få den leder de ønsker
– eller bli av med ham.

Men mange reagerte sterkt da lønnsnivået til de nye helsetoppene ble kjent. Mens de 19
fylkeshelsesjefene som administrerte sykehusene før reformen hadde en snittlønn på under
500 000 kroner, fikk helseforetaksdirektørene i gjennomsnitt en årslønn på 801 800 kroner og
de fem regionsdirektørene 1,3 millioner kroner (2003-tall). ("Statens helsetopper tjener bedre
enn Bondevik", dagbladet.no 10. november 2003)

Sosialkomitéens Bent Høie (H) mente at millionlønninger var på sin plass: Det er helt
nødvendig for å klare å få tak i dyktige ledere til disse milliardbedriftene. Lønnsutviklingen i
helseforetakene må samsvare med det som er fornuftig nivå for direktører i Norges største
bedrifter. (Samme kilde som over.)

Men forholdene brøt med samfunnets felles oppfatning av helsevesenets verdigrunnlag, og
reaksjonene var sterke: Disse helseforetaksdirektørene raner det offentlige for flere titalls millioner kroner årlig.
Hvis ikke helseministeren nå tar affære, må det i alle fall skje når helsereformen blir evaluert.
Her sitter det folk på toppen og belønner hverandre. (...)
(...) en ny type småkonger har vokst fram, der den økonomiske tenkningen er blitt en ideologi.
Det skjer en snikinnføring av et markedsdominert verdigrunnlag som burde være fremmed for
helsetjenesten (...).(Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk, UiO i intervju med Dagbladet 2. mars 2006)

I Helse Sør RHF førte massiv negativ medieoppmerksomhet rundt “gullkantede pensjons-
avtaler” i 2004 til at direktørene frivillig gav avkall på disse og gikk over på ordinær tjeneste-
pensjon.("Direktører gir fra seg gullpensjoner", Telemark Arbeiderblad på nett 26. juni 2004)

Administrerende direktør i Helse Førde HF ble en nasjonal “snakkis” i februar og mars
2006 etter sitt innkjøp av tyske designmøbler til kontoret sitt, en korridor og et møterom -
samtidig som postene i etasjene under ham slet med gamle og defekte pasientsenger. Bedre
ble det ikke av at styreleder innledningsvis responderte ved å (klare å) si «Vi må jo stole på at
administrasjonen gjør det riktige». (Gjengitt bl.a. i Dagbladet 25. februar 2006 og i Ukeavisen Ledelse.)

Generelt ser det ut som de administrative lederne har langt mindre tillit hos folk flest enn
de gamle fylkeshelsesjefene hadde. Ledelsen fremstår nesten som en fiendtlig allianse mot
sektoren den har ansvar for. En politisk redaktør i en regionsavis på Østlandet skrev i fjor
"Helsestatsråd Sylvia Brustad, styreleder (...) og adm. direktør (...) har én ting felles: De
står i et skjebnefellesskap der de i ulike roller mer og mer fjerner seg fra folket de skal tjenes;
pasientene, medarbeiderne, innbyggerne og velgerne." ("Akkurat nå: Sykehuset Innlandet - en trykk-
koker" av Hallvard Grotli, Gudbrandsdølen Dagningen 15. desember 2006.)

• Artikkeldelen av den alternative evalueringen finner du her (pdf-dokument, 110 sider).

torsdag 9. oktober 2008

Psykiatri: Vil leggja ned Tronvik og byggja nytt i Førde


FJORDABLADET Ei prosjektgruppe i Helse Førde føreslår å samlokalisere psykiatrien i Sunnfjord og ytre Sogn. Framlegget vil blant anna bety at tilboda ved Tronvik blir flytta til Førde.

- Det har vore stor semje i gruppa om at forslaget vil styrke det faglege tilbodet til pasientane våre, seier Trond Aarre. I fylgje ei pressemelding frå Helse Førde skal rapporten frå arbeidsgruppa ut på ei brei høyring til brukarorganisasjonane, fagforeiningane og kommunane.
- Prosjektgruppa har etter ein gjennomgang av organiseringa av det psykiske helsevernet for vaksne i Sunnfjord og ytre Sogn kome fram til at drifta i større grad bør konsoliderast i mindre og meir effektive einingar enn i dag, seier leiar i prosjektgruppa, Trond Aarre. For å få plass til eit samla tilbod føreslår han at det vert reist eit nytt påbygg til Førde sentralsjukehus.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

tirsdag 7. oktober 2008

Statsbudsjettet 2009

Mer opplysninger og kommentarer til statsbudsjettet blir lagt ut på Folkebevegelsens sider utover dagen og morgendagen. Klikk her eller på overskriften for å komme dit.

Statsbudsjettet 2009: 6,56 milliarder kroner mer til sykehusene

Pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet, publisert 07.10.2008

6,56 milliarder kroner mer til sykehusene
- Vi har styrket og ryddet opp i sykehusøkonomien. Flere pasienter skal få behandling og ventetidene skal holdes lave. Det finnes ikke lenger noen grunn til at sykehusene ikke skal klare å holde seg innenfor de budsjettkravene som stilles, sier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Ut over generell pris- og lønnsjustering foreslås det bevilget 6,494 milliarder kroner mer til regionale helseforetak i 2009 sammenliknet med saldert budsjett 2008. I tillegg kommer reduserte renteutgifter på 70 millioner kroner knyttet til nedbetaling av driftskreditter, til sammen 6,564 milliarder kroner til styrket sykehusøkonomi.

Slik skal sykehusøkonomien styrkes (i millioner kroner):
• Dekning av økte pensjonskostnader, 1 920
• 1,5 prosent økt pasientbehandling, 1 026
• Høyere aktivitet i 2008 videreføres til 2009, 300
• Opptrappingsplan rus økes med 300. Av dette får de regionale helseforetakene 148
• Ny inntektsfordeling (Magnussen-utvalget), 600
• Økt basistilskudd for å lette omstillingsutfordringer, 500
• Lavere renteutgifter ved nedbetaling av driftskreditt, 70

Pensjonskostnader og reduserte renteutgifter: Regjeringen har nå tatt et langsiktig grep for at helseforetakene og de private helseinstitusjonene skal kunne håndtere sine pensjonskostnader. Ved at pensjonskostnadene legges til grunn ved fastsettelse av basistilskuddet oppstår det et likviditetsoverskudd som følge av at anslått pensjonskostnad er høyere enn anslått pensjonspremie. Det stilles krav om at dette likviditetsoverskuddet skal gå til å nedbetale driftskreditt.

Regjeringen foreslår som en del av opplegget at de regionale helseforetakenes driftskreditter i private banker omgjøres til driftskreditt i staten, og at framtidige endringer i driftskredittrammen inntekts- eller utgiftsføres i statsbudsjettet. De regionale helseforetakene vil deretter ikke ha adgang til å ta opp driftskreditter i private banker.

Økt pasientbehandling: Regjeringen møter det økte behovet for spesialisthelsetjenester med å styrke sykehusenes økonomi med 1026 millioner kroner. Det legger til rette for en vekst i all pasientbehandling (somatikk, psykisk helsevern, rusbehandling og rehabilitering) på 1,5 prosent.

Høyere aktivitetsvekst enn forutsatt: I tillegg økte aktiviteten i 2008 på sykehusene med 300 millioner kroner mer enn det var budsjettert for. Dette høyere aktivitetsnivået er foreslått videreført i 2009.

Styrking av rusfeltet: Av en foreslått dobling av satsingen på rusfeltet på 300 millioner kroner, går 148 millioner kroner til behandling i spesialisthelsetjenesten.

Ny inntektsfordeling: Det foreslås ny inntektsfordeling i tråd med Magnussenutvalgets innstilling. Regjeringen foreslår at Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord får 600 millioner kroner i økte bevilgninger i 2009 tilsvarende effekten av utvalgets beregninger. Fordi regjeringen ikke ønsket å kutte i bevilgningen til Helse Sør-Øst, vil regjeringen foreslå at de tre andre helseregionene får en tilsvarende økning også i 2010.

Lette omstillingsutfordringene: Prognosene for de regionale helseforetakene viser et antatt underskudd i 2008 på 900 millioner kroner. Regionale helseforetak må omstille og effektivisere driften slik at de oppnår økonomisk balanse. For å lette omstillingsutfordringene for de regionale helseforetakene, foreslås basisbevilgningen styrket med 500 millioner kroner i 2009.

• Hentet fra Helse- og omsorgsdepartementets sider, les pressemeldingen der ved å klikke her eller på overskriften

Gunvald Ludvigsen: Ortopedivedtaket må gjerast om


FJORDABLADET - Det er inga skam å snu. Det seier stortingsrepresentant Gunvald Ludvigsen frå Venstre, når ein no ser følgjene av det siste ortopedivedtaket i Helse Førde.

Stortingsrepresentant Gunvald Ludvigsen er klinkande klar på at det siste ortopedivedtaket i Helse Førde må gjerast om. - Vedtaket er uforståeleg og bryt klart med samhandlingstanken til den nye helsestatsråden, seier Ludvigsen.
- For meg verkar dette vedtaket til å vere negativt for alle partar. Ikkje minst for Helse Førde og pasientane. Vedtaket fører til overhangande fare for pasientflukt. Vedtaket fører ikkje til eit betre fagleg tilbod. Vedtaket fører ikkje til økonomiske innsparingar. Vedtaket fører til ein grunnleggande misstillit mellom tilsette og leiing i helseføretaket, og det fører til at samhandlinga mellom første- og andrelinjetenesta vert skadelidande. Ut frå dette er vedtaket for meg utan mål og meining og uforståeleg, seier stortingsmann Gunvald Ludvigsen som meiner det berre er ein veg ut av uføret. – Vedtaket må gjerast om!

• Les resten av saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

onsdag 1. oktober 2008

Fagforbundet Sogn og Fjordane krever politisk kontroll


FRA FAGFORBUNDET SOGN OG FJORDANE:

I et leserinnlegg som er sendt lokalavisene i fylket krever Fagforbundet Sogn og Fjordane en ny sykehuspolitikk. Politisk kontroll og folkevalgt styring er blant krava.

Vi krev ein ny sjukehuspolitikk
I kjølvatnet av sjukehusreforma frå 2002 har vi sett utgreiingar og forslag om sentralisering og nedbygging av fødetilbod og kirurgisk akuttberedskap ved ei rekke lokalsjukehus.
Dette har utløyst sterke folkelege protestar, sjukehusaksjonar har dukka opp over heile landet. Også sjukehusa i dei store byane merkar no nedskjeringspresset.
Vi opplever at sjukehusa er tatt over av byråkratar, økonomar og folk frå privat næringsliv som har tatt i bruk ein bedriftsøkonomisk tankegang som er framand for folk. Pasientar har blitt kundar, behandling blir kalla produksjon og venteliste blir kalla ordrereservar. I tilegg har vi fått eit veksande helsebyråkrati med høge lønningar til direktørane på toppen.
Vi meiner at den bedriftsøkonomiske tankegangen ikkje passar i helsetenesta. Det har vore og er stor semje i befolkninga om at sjukehus ikkje skal drivast som ein butikk, og at ein pasient aldri skal sjåast på som ei vare.
Helsepersonell er ikkje produsentar, men fagpersonar som yter velferdstenester.
Dersom sjukehus-Norge hadde halde fram med det tidlegare offentlege regnskapssystemet, ville dei minst ha gått i balanse eller til og med netto overskot i perioden 2002-2006. Dagens regnskap viser 18 milliardar kroner i underskot. Samtidig har sjukehusa sin andel av bruttonasjonalproduktet vorte mindre sidan 2003. Samanlikna med andre land viser OECD’s statistikk at Noreg ikkje brukar meir pengar på helsetenesta enn det ein forventar av eit land med vårt inntektsnivå.
Desse fakta seier mykje om kva for unødvendige nedskjeringar sjukehusa var vore gjennom dei siste åra.
Organisering av sjukehusa etter modell av privat aksjeselskap slik vi ser med føretaksmodellen er inga god løysing. Om det er stat eller fylkeskommune som er sjukehuseigarar er mindre viktig, det viktigaste no er: Vi krev at det vert teke tilbake politisk kontroll og direkte folkevalt styring med utviklinga av spesialisthelsetenesta. Stogge marknadstilpassinga og privatiseringa av tenestetilbodet.

Fagforbundet Sogn og Fjordane oppfordrar andre organisasjonar og enkeltpersonar til å støtte dette oppropet.

Solveig Norevik Kjell Nygård
-fylkesleiar- -føretakstillitsvald Fagforbundet Helse Førde-


---------------------------------------------------------------------------

Aksjonen Forsvar Lærdal sjukehus støtter selvfølgelig dette glimrende oppropet fra Fagforbundet Sogn og Fjordane!

• Klikk her eller på overskriften for å lese oppropet på Fagforbundet Sogn og Fjordanes sider.