"Arbeiderpartiet sitt lokallag i Førde gjev Helse Førde full støtte dersom dei vel å gjere fødeavdelinga i Eid om til fødestove" forteller NRK Sogn og Fjordane i dag og siterer Jorunn Eide Kirketeig:
"- Vi må ta innover oss at det er eit fagleg panel som har sagt noko om tal fødslar som skal ligge til grunn for at ein kan ta dei kompliserte fødslane. Det vel vi å ta omsyn til."
Jeg må nesten klype meg i armen for å tro det. Hvor har Førde Ap vært de siste årene? Vet de egentlig hva omlegging til fødestue innebærer? Det er mulig de synes det er ok å skape ennå mer støy rundt Helse Førde og oppmuntre til ennå flere fakkeltog, men hva med hensynet til fødekvinnene og deres familier?
Nivåinndelingen av fødselsomsorgen er under nasjonal diskusjon og har i praksis ikke blitt gjennomført. Av de ca 15 fødestedene i Norge som har færre enn 400 fødsler, er omlegging med hjelp av Nasjonalt Råd for fødselsomsorg bare blitt gjennomført to steder: Mosjøen og Lærdal. Hverken i Mosjøen eller i Lærdal er omleggingen blitt vellykket: Andelen som kan føde lokalt har rast fra ca 80% til ca 30% med alle de fysiske, psykiske og praktiske ulemper som det medfører for de som har fått økt reiseavstand til fødetilbudet. Vedtakene har aldri blitt akseptert lokalt, og begge steder kjempes det for en tilbakeføring.
De dårlige erfaringene med omlegging til fødestue har ført til at det nasjonale arbeidet med omlegging er stoppet opp. Helse- og omsorgsdepartementet jobber nå med strategisk plan for en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Det ville være oppsiktsvekkende og svært uklokt av Helse Førde å tenke på endringer i fødetilbudet før denne planen foreligger!
Hele ideen om fødestuer hviler på premisset om at komplikasjoner kan forutses. Men premisset om forhåndsseleksjon av kompliserte fødsler har i praksis sviktet på begge områder:
1) Det viser seg at fødselskomplikasjoner likevel oppstår ved fødestuer og at kvinnene likevel må ha legehjelp enten ved lokal gynekologberedskap eller ved at de må sendes under fødsel (smertepåvirket, med veer) til større sykehus med fødeavdeling.
2) Det skjer ikke så sjeldent at kvinner som på grunn av risiko for komplikasjoner er forhåndsselektert til større fødeavdelinger får en så rask fødselsstart at de må sendes til fødestuen og gjennomfører fødselen der likevel, med redusert tilbud i forhold til hva de burde hatt.
Omlegging fra fødeavdeling til fødestue er et stort tilbakeskritt for fødselsomsorgen. Et så stort fylke som Sogn og Fjordane må ha fullverdige fødeavdelinger i alle tre regioner!
I praksis vil fødestue i Nordfjord bety at flere av "de kompliserte fødslene" som Førde Ap refererer til vil foregå med dårligere legeberedskap og/eller i ambulanse.
- FY SKAM SEG!
• Les om Førde Ap og Jorunn Eide Kirketeigs utspill på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke på overskriften her
mandag 31. mars 2008
søndag 30. mars 2008
Aksjonsgruppene invitert til dialogmøte
Helse Førde har invitert aksjonsgruppene i Lærdal, Nordfjord og Sunnfjord til nytt dialogmøte onsdag 28. mai kl. 15 på Førde sentralsjukehus. Møtet startar med eit fellesmøte mellom alle gruppene og styret. Så møter styret kvar aksjonsgruppe for seg.
Styret ser det som tenleg å setje fokus på "arbeidsdelinga mellom sentralsjukehus og lokalsjukehus", samt "generelle utfordringar for Helse Førde", heiter det i invitasjonen.
Styret ser det som tenleg å setje fokus på "arbeidsdelinga mellom sentralsjukehus og lokalsjukehus", samt "generelle utfordringar for Helse Førde", heiter det i invitasjonen.
lørdag 29. mars 2008
Til kamp for Sentralsjukehuset
Arbeidarpartilaga i Sunnfjord og Ytre Sogn mobiliserer for sentralsjukehuset i Førde.
Neste helg skal Sogn og Fjordane Ap vedta sjukehuspolitikken for dei komande åra.
Sidan 2004 har Førde sentralsjukehus mista 49 senger. Ap-politikarar må vakne og hindre ei utarming av fagmiljøet, meiner leiar i Hyllestad Arbeidarparti, Finn Borgen Førsund.
- Eg synst no det er på tide at vi signaliserer at vi er opptekne av at dette sjukehuset skal oppretthalde sine tenester framover, seier han. Reduksjonen i Lærdal og Nordfjordeid er høvesvis 17 og 9 senger. Dette har ikkje utløyst protestar frå politikarane i Sunnfjord og Ytre Sogn.
Borgen Førsund mislikte statistikken då han fekk han i hende nyleg. - Dette fortel vel at vi som spring rundt i Sogn og Fjordane reknar med at dette svære bygget i Førde, det skjøttar seg sjølv, og så er vi ikkje klar over det som skjer innanfor spesialisthelsetenesta, seier Borgen Førsund.
• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane sine nettsider ved å klikke på overskrifta her
Eg har og lagt inn ein kommentar til saka: "Jeg vil først presisere at vi må kjempe mot nedbygging av sykehustilbudene i hele fylket. Men når det gjelder reduksjonen av sengetallet i Førde, så tror jeg saken kan nyanseres litt. For det handler vel mest om modernisering på sentralsjukehuset og omlegging til mer poliklinisk behandling? Det er jo noe styret har snakket varmt om i flere år, at en ved sentralsjukehuset skulle ta i bruk mer moderne behandlingsmetoder som ikke krever sengeplasser. Er det virkelig slik at tilbudet er redusert og fagmiljøet svekket siden 2004? Eller har en faktisk tatt i bruk nytt areal (Påbygg 2000), utvidet med nye tilbud (patologi) - og altså lagt om til mer moderne, poliklinisk behandling?"
Neste helg skal Sogn og Fjordane Ap vedta sjukehuspolitikken for dei komande åra.
Sidan 2004 har Førde sentralsjukehus mista 49 senger. Ap-politikarar må vakne og hindre ei utarming av fagmiljøet, meiner leiar i Hyllestad Arbeidarparti, Finn Borgen Førsund.
- Eg synst no det er på tide at vi signaliserer at vi er opptekne av at dette sjukehuset skal oppretthalde sine tenester framover, seier han. Reduksjonen i Lærdal og Nordfjordeid er høvesvis 17 og 9 senger. Dette har ikkje utløyst protestar frå politikarane i Sunnfjord og Ytre Sogn.
Borgen Førsund mislikte statistikken då han fekk han i hende nyleg. - Dette fortel vel at vi som spring rundt i Sogn og Fjordane reknar med at dette svære bygget i Førde, det skjøttar seg sjølv, og så er vi ikkje klar over det som skjer innanfor spesialisthelsetenesta, seier Borgen Førsund.
• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane sine nettsider ved å klikke på overskrifta her
Eg har og lagt inn ein kommentar til saka: "Jeg vil først presisere at vi må kjempe mot nedbygging av sykehustilbudene i hele fylket. Men når det gjelder reduksjonen av sengetallet i Førde, så tror jeg saken kan nyanseres litt. For det handler vel mest om modernisering på sentralsjukehuset og omlegging til mer poliklinisk behandling? Det er jo noe styret har snakket varmt om i flere år, at en ved sentralsjukehuset skulle ta i bruk mer moderne behandlingsmetoder som ikke krever sengeplasser. Er det virkelig slik at tilbudet er redusert og fagmiljøet svekket siden 2004? Eller har en faktisk tatt i bruk nytt areal (Påbygg 2000), utvidet med nye tilbud (patologi) - og altså lagt om til mer moderne, poliklinisk behandling?"
fredag 28. mars 2008
Kva meinar Sogn og Fjordane Arbeidarparti om fødetilbodet ved lokalsjukehusa?
På fylkesradioen i dag var Arbeidarparti-ordførar i Vik Marta Finden Halset sitert på at ho er open for endringar i fødetilboda i Nordfjord og Lærdal, dersom det er "fagleg forsvarleg".
Uttrykket "fagleg forsvarleg" er blitt eit begrep som helseforetaka oftast nyttar til å dekka over nedbyggingsprosessar, snarare enn til å sikra pasientar eit godt tilbod. Det er mildt sagt forbausande at ein politikar nyttar dette begrepet. Spesielt interessant er det jo at det skjer så kort tid før representantskapet for Sogn og Fjordane Arbeidarparti skal vedta fylkeslaget sitt syn på spesialisthelsetenesta.
I fylkesstyret si innstilling til representantskapsmøtet (sjå under) står det at "fødetilbodet i Nordfjord og Sogn må oppretthaldast". Kva meinar Sogn og Fjordane Arbeidarparti eigentleg med å "oppretthalda"?
SEINARE TILFØYING: NRK Sogn og Fjordane har kontakta Ap-leiarane i Eid, Måløy og Årdal. Dei har sagt klart i frå om at det ikkje kjem på tale å redusere fødetilbodet ved lokalsjukehusa i Eid og Lærdal.
Uttrykket "fagleg forsvarleg" er blitt eit begrep som helseforetaka oftast nyttar til å dekka over nedbyggingsprosessar, snarare enn til å sikra pasientar eit godt tilbod. Det er mildt sagt forbausande at ein politikar nyttar dette begrepet. Spesielt interessant er det jo at det skjer så kort tid før representantskapet for Sogn og Fjordane Arbeidarparti skal vedta fylkeslaget sitt syn på spesialisthelsetenesta.
I fylkesstyret si innstilling til representantskapsmøtet (sjå under) står det at "fødetilbodet i Nordfjord og Sogn må oppretthaldast". Kva meinar Sogn og Fjordane Arbeidarparti eigentleg med å "oppretthalda"?
SEINARE TILFØYING: NRK Sogn og Fjordane har kontakta Ap-leiarane i Eid, Måløy og Årdal. Dei har sagt klart i frå om at det ikkje kjem på tale å redusere fødetilbodet ved lokalsjukehusa i Eid og Lærdal.
Frå styremøtet i Helse Førde onsdag 26. mars
Under styremøtet i Helse Førde denne veka heldt styremedlem i Helse Førde og viseadministrerande direktør i Helse Vest, Helge Bryne, ei orientering om rapporten frå Magnussen-utvalet "Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak, Inntektsfordelingsutvalgets utredning". Helge Bryne er medlem av Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten (BSU) og har vore medlem av Magnussen-utvalet.
Rapporten, som tidlegare er omtala både her og på bloggen til Folkerørsla for lokalsjukehusa, konkluderar mellom anna med at Helse Vest etter ei meir rettferdig fordeling av dei omlag 85 milliardane som spesialisthelsetenesta får, skulle fått 246 millionar kroner meir. Rapporten er ein del av bakgrunnen for "distriktsopprøret" i regjeringspartia, der politikarar frå vest, midt og nord i landet allierer seg for å få retta opp skeivheita.
Magnussen-utvalet konkluderar med at Helse Sør-Øst RHF får 781 millionar kroner for mykje. Det er sjølvsagt ikkje nokon politikar som kjem til å gå inn for å redusere løyvingane til denne regionen, som alle veit slit med store økonomiske utfordringar. Men om ein berre aukar løyvingane slik at Vest, Midt-Norge og Nord får dekka opp med dei summane Magnussen-utvalet har peikt på, er dette rettferdig? Dersom Helse Sør-Øst skal behalda sine løyvingar, burde t.d. Helse Vest faktisk få omlag 400 millionar kroner meir!
Eit anna interessant spørsmål her er: Korleis vert ei meir rettferdig fordeling handtert vidare nedover i hierarkiet? Dersom Helse Vest RHF får auka pott, vil det vera med grunnlag i dei utfordringane som spesialisthelsetenesta har i distrikt som Sogn og Fjordane. Vil morforetaket då fordela midlane innanfor foretaket etter same prinsipp, slik at det blir rettferd også for Helse Førde? Nei, det ville ikkje Helge Bryne lova under styremøtet onsdag …
• Klikk på overskrifta for å sjå presentasjonen som utvalsleiar Jon Magnussen heldt ved overleveringa av rapporten i januar i år, og som låg til grunn for Helge Bryne si orientering på styremøtet. Her ser ein og kva faktorar som ligg til grunn for utrekningane av ei rettferdig fordeling.
Rapporten, som tidlegare er omtala både her og på bloggen til Folkerørsla for lokalsjukehusa, konkluderar mellom anna med at Helse Vest etter ei meir rettferdig fordeling av dei omlag 85 milliardane som spesialisthelsetenesta får, skulle fått 246 millionar kroner meir. Rapporten er ein del av bakgrunnen for "distriktsopprøret" i regjeringspartia, der politikarar frå vest, midt og nord i landet allierer seg for å få retta opp skeivheita.
Magnussen-utvalet konkluderar med at Helse Sør-Øst RHF får 781 millionar kroner for mykje. Det er sjølvsagt ikkje nokon politikar som kjem til å gå inn for å redusere løyvingane til denne regionen, som alle veit slit med store økonomiske utfordringar. Men om ein berre aukar løyvingane slik at Vest, Midt-Norge og Nord får dekka opp med dei summane Magnussen-utvalet har peikt på, er dette rettferdig? Dersom Helse Sør-Øst skal behalda sine løyvingar, burde t.d. Helse Vest faktisk få omlag 400 millionar kroner meir!
Eit anna interessant spørsmål her er: Korleis vert ei meir rettferdig fordeling handtert vidare nedover i hierarkiet? Dersom Helse Vest RHF får auka pott, vil det vera med grunnlag i dei utfordringane som spesialisthelsetenesta har i distrikt som Sogn og Fjordane. Vil morforetaket då fordela midlane innanfor foretaket etter same prinsipp, slik at det blir rettferd også for Helse Førde? Nei, det ville ikkje Helge Bryne lova under styremøtet onsdag …
• Klikk på overskrifta for å sjå presentasjonen som utvalsleiar Jon Magnussen heldt ved overleveringa av rapporten i januar i år, og som låg til grunn for Helge Bryne si orientering på styremøtet. Her ser ein og kva faktorar som ligg til grunn for utrekningane av ei rettferdig fordeling.
Sogn og Fjordane Arbeidarparti om sjukehustilbodet i fylket
Styret i Sogn og Fjordane Arbeidarparti har lagt fram si innstilling til representantskapsmøtet i Førde laurdag 5. april. Representantskapen er fylkespartiet sitt høgste organ mellom årsmøta. Representantskapen er samansett av styret i fylkespartiet og representantar frå kommunepartia. AUF sitt fylkeslag møter med 7 representantar.
Innstillinga har tittelen "Eit godt og likeverdig helse- og sjukehustilbod" og opnar slik:
"Å trygge kvardagen og gi livskvalitet betyr ikkje minst å ha eit godt helse og sjukehustilbod. Sogn og Fjordane har mange like utfordringar som andre fylke i landet. Samstundes har Sogn og Fjordane sine særeigne utfordringar: krevjande vêrforhold, store avstandar, folketalsnedgong, ein aldrande befolkning, mangel på utdanna personell som vil busette seg i utkantane og rekrutteringsproblem av spesialistar og kommunelegar.
Gode helsetilbod dreier seg difor først og fremst om tryggleik, likebehandling og gode tenester. Dette vil også bidra til å utlikne sosiale ulikskapar. Ein god helsepolitikk som skaper betre livskvalitet for heile befolkninga, er lønsamt for den enkelte og for samfunnet.
Samstundes med eit godt helse og sjukehustilbod er det viktig å drive førebyggjande helsearbeid. Dette må først og fremst gjerast lokalt, og kommunane må difor tilførast naudsynt kompetanse og ressursar for å kunne gjere dette på ein tilfredsstillande måte.
Vi meiner:
* det er viktig å oppretthalde strukturen i helsetilbodet slik vi kjenner den i dag med inndeling i primærhelseteneste, lokalsjukehusa, Sentralsjukehus
* at behandlinga skal skje på lågast mogeleg omsorgs- og behandlingsnivå.
* utviklings arbeid og kompetanseheving innan kommunehelsetenesta kan vere det viktigaste tiltaket for å avhjelpe dei demografiske utfordringane i vårt fylke.
* at helsetenestene må ha god kvalitet, vera tilgjengelege og tilpassa brukarane sine behov.
* å sette dei tilsette sine rettar og krav i høgsete og leggje til rette for ein god personalpolitikk
* arbeidsplassar og verdiskaping er viktig for lokalsamfunna."
Om sjukehusa står det mellom anna i innstillinga:
"Sogn og Fjordane Arbeidarparti meiner alle skal ha tilgang til gode og likeverdige helse og omsorgstenester. Dette er eit offentlig ansvar. Skal ein klare dette må ein bygge opp om spesialisthelsetenester i heile landet.
Vi meiner:
* at vi skal oppretthalda dei eksisterande spesialisthelseteneste der dei allereie er
* ein må unngå lang transport av pasientar.
* det er viktig å oppretthalde og ha stor breidde i akuttberedskapen, både indremedisinsk og kirurgisk.
Ortopedikompetanse
Ortopedikompetansen ved dei ulike sjukehusa i Helse Førde er god og er ein styrke. Det er difor viktig at sjukehusa får utdanningsstillingar nettopp i ortopedi. Dette for å styrkje ny rekruttering til dette fagområdet i Sogn og Fjordane framover.
Fødetilbod
Vi meiner:
* det skal vere eit forsvarleg fødetilbod i alle deler av Helse Førde og fødetilbodet i Nordfjord og Sogn må oppretthaldast.
Rus og psykisk helse
Rus og psykisk helse på lokalsjukehusnivå skal styrkast spesielt innanfor rus, psykiatri og somatikk, men og mellom kommune og spesialisthelsetenesta. Det haster med å få gitt eit tilbod til unge rusmisbrukarar.
Vi meiner:
* at ruspost ved psykiatrisenteret på Nordfjordeid er i tråd med regjeringa sine føringar
* at det skal vere eit desentralisert tenestetilbod innan psykiatritenesta og eit DPS også i Sunnfjord (distriktspsykiatriske sentra).
Regionssenter for fedmeoperasjonar
Vi meiner:
* at dersom "Helse Førde / Førde Sentralsjukehus" skal vere regionsenter for fedmeoperasjonar, må vi ha som føresetnader:
* at dersom helseføretaket skal ha eit fedmeoperasjonstilbod, så må ikkje dette gå ut over eksisterande tilbod.
* Sentralsjukehuset har bygd opp kompetanse på dette området og teneste må vere plassert der.
* at dette tilfører helseføretaket verdifull medisinskfagleg kompetanse
* at dette er finansiert slik at denne funksjonen ikkje påfører Helse Førde auka kostnader.
SENTRALSJUKEHUSET
Sentralsjukehuset yter viktige helsetenester til pasientgrupper som treng å få dette. Sentralsjukehuset har også ein viktig rolle som utdanningsinstitusjon for ulike typar helsepersonell.
Vi meiner:
* Sentralsjukehuset vert vidareført som utdanningsinstitusjon for legar og sjukepleiarar.
* spesialisthelsetenesta må syte for at alle pasientgrupper blir tekne i vare på. Dette gjeld like mykje om det er øyeblikkeleg hjelp eller planlagt behandling
* 80 % av aktiviteten på sentralsjukehuset er lokalsjukehustenester for store deler av fylket.
LOKALSJUKEHUS
Sogn og Fjordane har fleire geografiske utfordringar som må tas omsyn til. Til dømes lange avstandar, mykje fjordar og fjell og varierande vêrforhold. Dette tilseier at sjukehusstrukturen må vere relativt desentralisert. Lokalsjukehusa gir fagleg gode tenester til dei vanlegaste pasientgruppene og pasientar med samansette problem, og blir drive i samsvar med føringar frå Soria Moria erklæringa. Lokalsjukehusa tilbyr tenester som er i tråd med regjeringa sitt satsingsområde og i tråd med dei behova distrikta har.
Vi meiner:
* at lokalsjukehuset skal vere den beste arenaen helseføretaket har til å yte likeverdige helsetenester innanfor spesialisthelsetenestene.
* at heile fylket får eit akseptabelt sjukehustilbod, med spesiell vekt på akuttberedskap og fødselstilbod innanfor rimeleg reisetid.
* lokalsjukehusa må ha: Akuttberedskap i indremedisin, Gje tilbod innan kirurgi / ortopedi, Fødeteneste, Telemedisinske løysingar, Ruspost for ungdom på DPS, Ei moderne og godt utbygd prehospital teneste
* at lokalsjukehusfunksjonane må ha fokus på behova til dei store sjukdomsgruppene som treng desentraliserte tenestetilbod og samhandlingstiltak med kommunane.
* minimumskrava til akuttberedskap ved lokalsjukehusa skal vere vaktkompetanse i
* indremedisin, generell kirurgi og anestesi, samt tilgang til klinisk-kjemiske og radiologiske tenester
* lokalsjukehus som i nær samhandling med kommunehelsetenesta er i stand til å ta hand om og behandle alvorleg sjuke - eventuelt før vidaresending til andre sjukehus
* at den daglege drifta ved lokalsjukehuset er tufta på at sjukehuset har funksjonsansvar anten åleine eller ilag med andre sjukehus innan relevante diagnosegrupper
* Helse Førde må ha tre lokalsjukehusområde, med tre somatiske sjukehus og tre distriktspsykiatriske senter i tillegg til poliklinikk i Florø.
AMBULANSETENESTE
Det er heilt grunnleggjande og avgjerande at kommunane og regionen har ei god og tilgjengeleg ambulanseteneste. Ei velfungerande ambulanseteneste i nærleiken er heilt avgjerande for tryggleikskjensla og likeverdig tilbod for innbyggjarane.
Difor er det viktig at ambulansetenesta i kommunane ikkje vert svekka, men oppretthalden med ein til kvar tid gjeldande standard.
Vi meiner:
* at det skal vere godt utbygd og kvalitativt god ambulanseteneste på land, (i lufta og på sjøen) for alle kommunar.
* at alle skal ha kortast mogeleg reisetid til sjukehus.
* at å syte for velutdanna og velkvalifisert ambulansepersonell er Helse Førde sitt ansvar som arbeidsgivar.
ØKONOMI
Den største utfordringa vi står overfor er økonomi og rekruttering. At Helse Førde får same økonomiske rammer til å kunne gje eit tilsvarande spesialisthelsetenestetilbod som elles i landet. Det er gjennom dei tilsette ein yter kvalitet, derfor er gode arbeidsforhold avgjerande. Det er viktig å ha ein likeverdig økonomi for alle føretak. Inntektssystemet med innsatsstyrt finansiering høver dårleg i Sogn og Fjordane.
Vi meiner:
* at det er viktig at det ikkje finnast skeivfordelinga mellom føretaka.
* at høgare basisfinansiering er mest tenleg for distrikta og at stykkpris /innsatsstyrt finansiering med DRG poeng er ingen god modell. Den støtter ikkje opp mot dei store sjukdomsgruppene, som eldre sjuke og kronikarar.
* basisfinansiering må sikre beredskapen som dei offentlege sjukehusa må og skal ha
* ein må sikre eit tilpassa inntektssystem og løyvingar, som gjer at lokalt styre kan gjennomføre helsereforma i samsvar med visjonen."
• Les heile innstillinga frå styret i Sogn og Fjordane Arbeidarparti ved å klikke på overskrifta her
Innstillinga har tittelen "Eit godt og likeverdig helse- og sjukehustilbod" og opnar slik:
"Å trygge kvardagen og gi livskvalitet betyr ikkje minst å ha eit godt helse og sjukehustilbod. Sogn og Fjordane har mange like utfordringar som andre fylke i landet. Samstundes har Sogn og Fjordane sine særeigne utfordringar: krevjande vêrforhold, store avstandar, folketalsnedgong, ein aldrande befolkning, mangel på utdanna personell som vil busette seg i utkantane og rekrutteringsproblem av spesialistar og kommunelegar.
Gode helsetilbod dreier seg difor først og fremst om tryggleik, likebehandling og gode tenester. Dette vil også bidra til å utlikne sosiale ulikskapar. Ein god helsepolitikk som skaper betre livskvalitet for heile befolkninga, er lønsamt for den enkelte og for samfunnet.
Samstundes med eit godt helse og sjukehustilbod er det viktig å drive førebyggjande helsearbeid. Dette må først og fremst gjerast lokalt, og kommunane må difor tilførast naudsynt kompetanse og ressursar for å kunne gjere dette på ein tilfredsstillande måte.
Vi meiner:
* det er viktig å oppretthalde strukturen i helsetilbodet slik vi kjenner den i dag med inndeling i primærhelseteneste, lokalsjukehusa, Sentralsjukehus
* at behandlinga skal skje på lågast mogeleg omsorgs- og behandlingsnivå.
* utviklings arbeid og kompetanseheving innan kommunehelsetenesta kan vere det viktigaste tiltaket for å avhjelpe dei demografiske utfordringane i vårt fylke.
* at helsetenestene må ha god kvalitet, vera tilgjengelege og tilpassa brukarane sine behov.
* å sette dei tilsette sine rettar og krav i høgsete og leggje til rette for ein god personalpolitikk
* arbeidsplassar og verdiskaping er viktig for lokalsamfunna."
Om sjukehusa står det mellom anna i innstillinga:
"Sogn og Fjordane Arbeidarparti meiner alle skal ha tilgang til gode og likeverdige helse og omsorgstenester. Dette er eit offentlig ansvar. Skal ein klare dette må ein bygge opp om spesialisthelsetenester i heile landet.
Vi meiner:
* at vi skal oppretthalda dei eksisterande spesialisthelseteneste der dei allereie er
* ein må unngå lang transport av pasientar.
* det er viktig å oppretthalde og ha stor breidde i akuttberedskapen, både indremedisinsk og kirurgisk.
Ortopedikompetanse
Ortopedikompetansen ved dei ulike sjukehusa i Helse Førde er god og er ein styrke. Det er difor viktig at sjukehusa får utdanningsstillingar nettopp i ortopedi. Dette for å styrkje ny rekruttering til dette fagområdet i Sogn og Fjordane framover.
Fødetilbod
Vi meiner:
* det skal vere eit forsvarleg fødetilbod i alle deler av Helse Førde og fødetilbodet i Nordfjord og Sogn må oppretthaldast.
Rus og psykisk helse
Rus og psykisk helse på lokalsjukehusnivå skal styrkast spesielt innanfor rus, psykiatri og somatikk, men og mellom kommune og spesialisthelsetenesta. Det haster med å få gitt eit tilbod til unge rusmisbrukarar.
Vi meiner:
* at ruspost ved psykiatrisenteret på Nordfjordeid er i tråd med regjeringa sine føringar
* at det skal vere eit desentralisert tenestetilbod innan psykiatritenesta og eit DPS også i Sunnfjord (distriktspsykiatriske sentra).
Regionssenter for fedmeoperasjonar
Vi meiner:
* at dersom "Helse Førde / Førde Sentralsjukehus" skal vere regionsenter for fedmeoperasjonar, må vi ha som føresetnader:
* at dersom helseføretaket skal ha eit fedmeoperasjonstilbod, så må ikkje dette gå ut over eksisterande tilbod.
* Sentralsjukehuset har bygd opp kompetanse på dette området og teneste må vere plassert der.
* at dette tilfører helseføretaket verdifull medisinskfagleg kompetanse
* at dette er finansiert slik at denne funksjonen ikkje påfører Helse Førde auka kostnader.
SENTRALSJUKEHUSET
Sentralsjukehuset yter viktige helsetenester til pasientgrupper som treng å få dette. Sentralsjukehuset har også ein viktig rolle som utdanningsinstitusjon for ulike typar helsepersonell.
Vi meiner:
* Sentralsjukehuset vert vidareført som utdanningsinstitusjon for legar og sjukepleiarar.
* spesialisthelsetenesta må syte for at alle pasientgrupper blir tekne i vare på. Dette gjeld like mykje om det er øyeblikkeleg hjelp eller planlagt behandling
* 80 % av aktiviteten på sentralsjukehuset er lokalsjukehustenester for store deler av fylket.
LOKALSJUKEHUS
Sogn og Fjordane har fleire geografiske utfordringar som må tas omsyn til. Til dømes lange avstandar, mykje fjordar og fjell og varierande vêrforhold. Dette tilseier at sjukehusstrukturen må vere relativt desentralisert. Lokalsjukehusa gir fagleg gode tenester til dei vanlegaste pasientgruppene og pasientar med samansette problem, og blir drive i samsvar med føringar frå Soria Moria erklæringa. Lokalsjukehusa tilbyr tenester som er i tråd med regjeringa sitt satsingsområde og i tråd med dei behova distrikta har.
Vi meiner:
* at lokalsjukehuset skal vere den beste arenaen helseføretaket har til å yte likeverdige helsetenester innanfor spesialisthelsetenestene.
* at heile fylket får eit akseptabelt sjukehustilbod, med spesiell vekt på akuttberedskap og fødselstilbod innanfor rimeleg reisetid.
* lokalsjukehusa må ha: Akuttberedskap i indremedisin, Gje tilbod innan kirurgi / ortopedi, Fødeteneste, Telemedisinske løysingar, Ruspost for ungdom på DPS, Ei moderne og godt utbygd prehospital teneste
* at lokalsjukehusfunksjonane må ha fokus på behova til dei store sjukdomsgruppene som treng desentraliserte tenestetilbod og samhandlingstiltak med kommunane.
* minimumskrava til akuttberedskap ved lokalsjukehusa skal vere vaktkompetanse i
* indremedisin, generell kirurgi og anestesi, samt tilgang til klinisk-kjemiske og radiologiske tenester
* lokalsjukehus som i nær samhandling med kommunehelsetenesta er i stand til å ta hand om og behandle alvorleg sjuke - eventuelt før vidaresending til andre sjukehus
* at den daglege drifta ved lokalsjukehuset er tufta på at sjukehuset har funksjonsansvar anten åleine eller ilag med andre sjukehus innan relevante diagnosegrupper
* Helse Førde må ha tre lokalsjukehusområde, med tre somatiske sjukehus og tre distriktspsykiatriske senter i tillegg til poliklinikk i Florø.
AMBULANSETENESTE
Det er heilt grunnleggjande og avgjerande at kommunane og regionen har ei god og tilgjengeleg ambulanseteneste. Ei velfungerande ambulanseteneste i nærleiken er heilt avgjerande for tryggleikskjensla og likeverdig tilbod for innbyggjarane.
Difor er det viktig at ambulansetenesta i kommunane ikkje vert svekka, men oppretthalden med ein til kvar tid gjeldande standard.
Vi meiner:
* at det skal vere godt utbygd og kvalitativt god ambulanseteneste på land, (i lufta og på sjøen) for alle kommunar.
* at alle skal ha kortast mogeleg reisetid til sjukehus.
* at å syte for velutdanna og velkvalifisert ambulansepersonell er Helse Førde sitt ansvar som arbeidsgivar.
ØKONOMI
Den største utfordringa vi står overfor er økonomi og rekruttering. At Helse Førde får same økonomiske rammer til å kunne gje eit tilsvarande spesialisthelsetenestetilbod som elles i landet. Det er gjennom dei tilsette ein yter kvalitet, derfor er gode arbeidsforhold avgjerande. Det er viktig å ha ein likeverdig økonomi for alle føretak. Inntektssystemet med innsatsstyrt finansiering høver dårleg i Sogn og Fjordane.
Vi meiner:
* at det er viktig at det ikkje finnast skeivfordelinga mellom føretaka.
* at høgare basisfinansiering er mest tenleg for distrikta og at stykkpris /innsatsstyrt finansiering med DRG poeng er ingen god modell. Den støtter ikkje opp mot dei store sjukdomsgruppene, som eldre sjuke og kronikarar.
* basisfinansiering må sikre beredskapen som dei offentlege sjukehusa må og skal ha
* ein må sikre eit tilpassa inntektssystem og løyvingar, som gjer at lokalt styre kan gjennomføre helsereforma i samsvar med visjonen."
• Les heile innstillinga frå styret i Sogn og Fjordane Arbeidarparti ved å klikke på overskrifta her
mandag 17. mars 2008
Sjukehusaksjonen takkar for gåver
Forsvar Lærdal sjukehus har den dei siste vekene fått inn fleire pengegåver, mellom anna i samband med gravferder og årsmøte. Me vil retta ei hjarteleg takk til alle som hjelper oss å halda fram arbeidet.
Helse Førde: Styresakene er lagt ut på nett
• Klikk på overskrifta og last ned styresakene for styremøtet 26. mars (høgre kolonne)
VESTLANDSOPPRØR: – Ille at Ap benekter skjevfordeling
Venstre, KrF og Høyre ser svært alvorlig på at Martin Kolberg (Ap) prøver å bortforklare skjevfordelingen mellom øst og vest med at dette er en falsk myte som høyrekreftene sprer. – Det grunnleggende problematiske med det Kolberg sier, er den manglende erkjennelsen av at dette er et reelt problem. En slik erkjennelse er nødvendig skal man få rettet opp skjevhetene, poengterer stortingsrepresentantene Gunnar Kvassheim (V), Bent Høie (H) og Dagfinn Høybråten (KrF), alle innvalgt fra Rogaland.
DOKUMENTERT
De viser til at skjevfordelingen er dokumentert i så vel statsbudsjett som rapporter lagt fram av regjeringsoppnevnte utvalg: Nå sist det såkalte Magnussen-utvalget som konkluderte med at sykehusene i vest og i nord får langt mindre enn sykehusene i vest: Helse Vest må få tilført 246 millioner kroner, Helse Midt Norge 324 millioner kroner og Helse Nord 211 millioner kroner og Helse Sørøst minus 781 millioner kroner, slo utvalget fast.
– Kolberg må lide av politisk forfølgelsesvanvidd når han prøver å fortelle oss at dette er falske myter som høyrekreftene står bak, kommenterer Kvassheim.
• Les resten av saken på Aftenbladet.no ved å klikke på overskriften her
Jeg undres på om Ap-politikerne her i fylket har hørt om Vestlandsopprøret? Er det noen av dem som er med på det?
DOKUMENTERT
De viser til at skjevfordelingen er dokumentert i så vel statsbudsjett som rapporter lagt fram av regjeringsoppnevnte utvalg: Nå sist det såkalte Magnussen-utvalget som konkluderte med at sykehusene i vest og i nord får langt mindre enn sykehusene i vest: Helse Vest må få tilført 246 millioner kroner, Helse Midt Norge 324 millioner kroner og Helse Nord 211 millioner kroner og Helse Sørøst minus 781 millioner kroner, slo utvalget fast.
– Kolberg må lide av politisk forfølgelsesvanvidd når han prøver å fortelle oss at dette er falske myter som høyrekreftene står bak, kommenterer Kvassheim.
• Les resten av saken på Aftenbladet.no ved å klikke på overskriften her
Jeg undres på om Ap-politikerne her i fylket har hørt om Vestlandsopprøret? Er det noen av dem som er med på det?
fredag 14. mars 2008
Ap: Distriktsopprør om flere kroner til sykehusene
Arbeiderpartipolitikere fra Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge samler seg til distriktsopprør mot sin egen statsråd i kampen om flere helsekroner.
- Nok er nok, nå må vi få gjort noe med skjevfordelingen en gang for alle, sier leder for Hordaland Ap, Per Rune Henriksen.
Han viser til Magnussen-utvalget som kom med en enstemmig innstilling til nytt finansieringssystem som vil gi Helse Vest 246 millioner kroner mer pr. år. - Det betyr at vi etter en mengde objektive kriterier får 246 millioner for lite nå, sier Henriksen.
Den samme innstillingen slo fast at Helse Nord og Helse Midt-Norge også får mindre i forhold til befolkningsgrunnlag og sykdomsbilde.
FELLES STRATEGI
- Dette finner vi oss ikke i. Denne skjevfordelingen må rettes opp i sin helhet i 2009-budsjettet, lyder kravet fra lederen i Hordaland Ap til egen regjering og helseminister Sylvia Brustad. Men han medgir at de ikke har fått noen signaler fra Brustad på noe som helst når det gjelder budsjettet.
I kampen om helsemillionene vil Per Rune Henriksen alliere seg med partifellene i Nord- og Midt-Norge. - Vi er ikke alene i denne kampen. De er i samme situasjon som oss, sier han.
Etter initiativ fra Henriksen møtes Ap-representantene fra de «underfinansierte» helseregionene i morgen (13. mars, min anm.). Deretter er målet å få til en felles og tverrpolitisk front på Stortinget.
• Les hele saken på Bergens Tidende/NA24 på nett ved å klikke på overskriften her
- Nok er nok, nå må vi få gjort noe med skjevfordelingen en gang for alle, sier leder for Hordaland Ap, Per Rune Henriksen.
Han viser til Magnussen-utvalget som kom med en enstemmig innstilling til nytt finansieringssystem som vil gi Helse Vest 246 millioner kroner mer pr. år. - Det betyr at vi etter en mengde objektive kriterier får 246 millioner for lite nå, sier Henriksen.
Den samme innstillingen slo fast at Helse Nord og Helse Midt-Norge også får mindre i forhold til befolkningsgrunnlag og sykdomsbilde.
FELLES STRATEGI
- Dette finner vi oss ikke i. Denne skjevfordelingen må rettes opp i sin helhet i 2009-budsjettet, lyder kravet fra lederen i Hordaland Ap til egen regjering og helseminister Sylvia Brustad. Men han medgir at de ikke har fått noen signaler fra Brustad på noe som helst når det gjelder budsjettet.
I kampen om helsemillionene vil Per Rune Henriksen alliere seg med partifellene i Nord- og Midt-Norge. - Vi er ikke alene i denne kampen. De er i samme situasjon som oss, sier han.
Etter initiativ fra Henriksen møtes Ap-representantene fra de «underfinansierte» helseregionene i morgen (13. mars, min anm.). Deretter er målet å få til en felles og tverrpolitisk front på Stortinget.
• Les hele saken på Bergens Tidende/NA24 på nett ved å klikke på overskriften her
torsdag 13. mars 2008
Neste styremøte i Helse Førde: Onsdag 26. mars
Neste styremøte i Helse Førde er onsdag 26. mars, på sentralsjukehuset i Førde. Møtet er ope for presse og publikum.
• Møteplan, sakspapir, protokollar o.l. for alle styremøta finn du ved å klikke på overskrifta her
• Møteplan, sakspapir, protokollar o.l. for alle styremøta finn du ved å klikke på overskrifta her
Informasjonssjefen i Helse Førde sluttar
Informasjonssjefen i Helse Førde, Vidar Vie, sluttar i helseforetaket og tek til i stilling som nyheits- og reportasjesjef i Firda etter sommaren.
• Les saka i Firda på nett ved å klikke på overskrifta her.
• Les saka i Firda på nett ved å klikke på overskrifta her.
onsdag 12. mars 2008
FrP foreslår helsemilliard
– Sjukehustilboda risikerer rasering, seier stortingsrepresentant Åge Starheim (Frp). Partiet reiser no eige framlegg i Stortinget om å styrke helseregionane med 1,5 milliardar kroner.
I Frps framlegg Er Helse Vest tiltenkt 280 mill. kroner.
– Dei kutta det no er tale om, vil råke pasientane over heile landet. I Sogn og Fjordane kjem både lokalsjukehusa og Sentralsjukehuset til å bli raserte, dersom det skal kuttast 55 årsverk, slik det er tale om, seier Starheim til Firda.
– Eid og Lærdal kan bli ståande tilbake som medisinske sentra, og Førde sentralsjukehus kan bli drastisk svekt. Føretaka lyt få meir pengar, seier stortingsrepresentanten.
• Les saka i Firda på nett ved å klikke på overskrifta her
I Frps framlegg Er Helse Vest tiltenkt 280 mill. kroner.
– Dei kutta det no er tale om, vil råke pasientane over heile landet. I Sogn og Fjordane kjem både lokalsjukehusa og Sentralsjukehuset til å bli raserte, dersom det skal kuttast 55 årsverk, slik det er tale om, seier Starheim til Firda.
– Eid og Lærdal kan bli ståande tilbake som medisinske sentra, og Førde sentralsjukehus kan bli drastisk svekt. Føretaka lyt få meir pengar, seier stortingsrepresentanten.
• Les saka i Firda på nett ved å klikke på overskrifta her
søndag 9. mars 2008
Firdaposten om "Husfred i sjukehussaka"
Leiar i Firdaposten, 6. mars:
"Sogn og Fjordane Arbeidarparti heldt årsmøte sist helg, der fylkets heitaste potet, utviklinga av sjukehustenestene, betimeleg var skuva under teppet. Medan saker om dette og hint blei diskutert i sømmelege former frå talarstolen, pågjekk sjukehusdebatten i korridorane i pausen. Det skjer samtidig som at grasrotengasjementet i saka neppe har vore større, anten ein ser mot Flora, Eid, Lærdal eller Førde. Men medan partiveteranar melder seg ut i harnisk, og folk skriv lesarbrev i lokalavisene så tastatura knatrar, vel altså partiet å teie i hel saka. At Ap i staden lovar vårleg «rådslag» om saka i april, og held eit representanskapmøte i mellomtida, teiknar eit bilete av eit parti som prioriterer indremedisinsk stabilitet framfor å aktivt gripe ei sak som så mange er opptekne av. For kva kunne skjedd om debatten tok laust? Kunne det kome fram at fylkesleiinga har signalisert ting til Helse Førde som lokallag, inkludert Florø, ikkje har visst om? Kunne det gitt kjensletunge eller harmdirrande innlegg der ein kalla ein spade for ein spade? Og er ein så sikker på at ei «full utblåsing» på litt lengre sikt ville vere så skadeleg for partiet? Vi berre spør."
• Les resten av leiaren i Firdaposten ved å klikke på overskrifta her
"Sogn og Fjordane Arbeidarparti heldt årsmøte sist helg, der fylkets heitaste potet, utviklinga av sjukehustenestene, betimeleg var skuva under teppet. Medan saker om dette og hint blei diskutert i sømmelege former frå talarstolen, pågjekk sjukehusdebatten i korridorane i pausen. Det skjer samtidig som at grasrotengasjementet i saka neppe har vore større, anten ein ser mot Flora, Eid, Lærdal eller Førde. Men medan partiveteranar melder seg ut i harnisk, og folk skriv lesarbrev i lokalavisene så tastatura knatrar, vel altså partiet å teie i hel saka. At Ap i staden lovar vårleg «rådslag» om saka i april, og held eit representanskapmøte i mellomtida, teiknar eit bilete av eit parti som prioriterer indremedisinsk stabilitet framfor å aktivt gripe ei sak som så mange er opptekne av. For kva kunne skjedd om debatten tok laust? Kunne det kome fram at fylkesleiinga har signalisert ting til Helse Førde som lokallag, inkludert Florø, ikkje har visst om? Kunne det gitt kjensletunge eller harmdirrande innlegg der ein kalla ein spade for ein spade? Og er ein så sikker på at ei «full utblåsing» på litt lengre sikt ville vere så skadeleg for partiet? Vi berre spør."
• Les resten av leiaren i Firdaposten ved å klikke på overskrifta her
fredag 7. mars 2008
Hurra! Beste 8. mars-nyhet på mange år: Ny brukerorganisasjon innen svangerskap/fødsel/barsel!
Vi kan alle glede oss over at en ny brukerorganisasjon innen svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg er på plass!
Liv laga arbeider for at alle som føder barn i Norge skal få:
- den omsorg de trenger,
- bli møtt med respekt for sine valg og ønsker,
- og til enhver tid gjennom svangerskap, fødsel og barseltid føle seg trygge.
Liva laga skriver på sidene sine: Hva betyr vår visjon i praksis, hva er våre mål? og svarer:
- Alle gravide må få tilbud om svangerskapskontroller hos jordmor. For at det skal være mulig må jordmorkapasiteten og jordmors tilstedeværelse være god nok både i byene og på bygda.
- De ulike institusjoner og helsearbeidere involvert i et svangerskap må kommunisere godt og samarbeide for å gi den enkelte kvinne, eventuelle partner og barn best mulig helsetjenester. Brukeren bør få oppfølging av faste personer, kontinuitet er idealet.
- De vordende foreldre må gjennom svangerskapskontrollene og kurs få informasjon og veiledning slik at de er best mulig forberedt og utrustet til å takle graviditeten, fødselen og barseltiden, og dermed kan ta de valg som passer dem best. Informasjon er en forutsetning for å kunne delta i beslutninger om egen helse, og en lovpålagt rettighet jfr Pasientrettighetsloven.
- Helsearbeiderne må ha tid til og kunnskaper om empatisk samtale slik at de bygger opp det tillitsforhold og får den informasjon som er nødvendig for å kunne gi korrekt behandling.
- Alle må få føde ved den fødeenhet der de på forhånd har fått tildelt fødeplass – ingen skal avvises i fødsel!
- Kapasiteten og kvaliteten ved fødeenheten må være god nok til at alle innlagte brukere til enhver tid får forsvarlig helsehjelp – ingen i aktiv fødsel skal forlates alene uten helsearbeider!
- Fødeenheters nivå, kapasitet og «åpningstid» må være i tråd med lokalbefolkningens behov og ønsker. Ingen fødeenheter skal legges ned, feriestenges eller «degraderes» uten lokalbefolkningens samtykke.
- Brukere (inklusiv ledsager) som må reise langt til sitt fødested må få reise og opphold dekket.
- Det må være like trygt å føde uansett tid på året, døgnet og geografisk bosted.
- Kapasiteten i barseltjenestene ved fødeenheten og i kommunen må være god nok til å sikre mors og barnets/barnas psykiske og fysiske helse, og gi den nybakte familien en god start ved å tilby informasjon, veiledning og avlastning.
- Deler av barseltjenesten må være døgnåpen og kunne tilby hjelp i kriser når de oppstår.
- Helsestasjonen må dekke behovet både til «sterke» familier som tilsynelatende klarer alt godt og familier der det er behov for hjelpetiltak. Alle må få hjemmebesøk av barseltjenesten.
- Informasjon og veiledning gitt gjennom alle tre fasene må være kvalitetssikret og ensartet, brukerne skal ikke få motstridende råd.
- Helsetjenestene må ha systemer som kvalitetssikrer tjenestene, herunder å lære av feil.
- Brukerne må bli hørt på alle nivåer, fra pasientsamtaler, via lokale grupper og utvalg, til nasjonale råd og høringer.
Vi mener at samfunnet må investere i svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen slik at flest mulig foreldre og barn sikres en god start på familielivet. Dette vil være gunstig både for den fysiske og psykiske helse til det enkelte barn og dets foreldre, og for samfunnet som helhet.
For at vår visjon skal oppfylles er det viktig at brukerne blir hørt, slik at helsetilbudet kan utvikles i tråd med brukernes behov og ønsker. Gravide og nybakte foreldre er en flyktig brukergruppe. Tidligere har det vært flere ad-hocgrupper som har kjempet for bedre fødetilbud lokalt. Nå er tiden moden for en sterk og bred brukerorganisasjon.
• Klikk på overskriften for å komme til Liv lagas hjemmesider, der du kan melde deg inn i organisasjonen, laste ned brosjyren deres osv
Liv laga arbeider for at alle som føder barn i Norge skal få:
- den omsorg de trenger,
- bli møtt med respekt for sine valg og ønsker,
- og til enhver tid gjennom svangerskap, fødsel og barseltid føle seg trygge.
Liva laga skriver på sidene sine: Hva betyr vår visjon i praksis, hva er våre mål? og svarer:
- Alle gravide må få tilbud om svangerskapskontroller hos jordmor. For at det skal være mulig må jordmorkapasiteten og jordmors tilstedeværelse være god nok både i byene og på bygda.
- De ulike institusjoner og helsearbeidere involvert i et svangerskap må kommunisere godt og samarbeide for å gi den enkelte kvinne, eventuelle partner og barn best mulig helsetjenester. Brukeren bør få oppfølging av faste personer, kontinuitet er idealet.
- De vordende foreldre må gjennom svangerskapskontrollene og kurs få informasjon og veiledning slik at de er best mulig forberedt og utrustet til å takle graviditeten, fødselen og barseltiden, og dermed kan ta de valg som passer dem best. Informasjon er en forutsetning for å kunne delta i beslutninger om egen helse, og en lovpålagt rettighet jfr Pasientrettighetsloven.
- Helsearbeiderne må ha tid til og kunnskaper om empatisk samtale slik at de bygger opp det tillitsforhold og får den informasjon som er nødvendig for å kunne gi korrekt behandling.
- Alle må få føde ved den fødeenhet der de på forhånd har fått tildelt fødeplass – ingen skal avvises i fødsel!
- Kapasiteten og kvaliteten ved fødeenheten må være god nok til at alle innlagte brukere til enhver tid får forsvarlig helsehjelp – ingen i aktiv fødsel skal forlates alene uten helsearbeider!
- Fødeenheters nivå, kapasitet og «åpningstid» må være i tråd med lokalbefolkningens behov og ønsker. Ingen fødeenheter skal legges ned, feriestenges eller «degraderes» uten lokalbefolkningens samtykke.
- Brukere (inklusiv ledsager) som må reise langt til sitt fødested må få reise og opphold dekket.
- Det må være like trygt å føde uansett tid på året, døgnet og geografisk bosted.
- Kapasiteten i barseltjenestene ved fødeenheten og i kommunen må være god nok til å sikre mors og barnets/barnas psykiske og fysiske helse, og gi den nybakte familien en god start ved å tilby informasjon, veiledning og avlastning.
- Deler av barseltjenesten må være døgnåpen og kunne tilby hjelp i kriser når de oppstår.
- Helsestasjonen må dekke behovet både til «sterke» familier som tilsynelatende klarer alt godt og familier der det er behov for hjelpetiltak. Alle må få hjemmebesøk av barseltjenesten.
- Informasjon og veiledning gitt gjennom alle tre fasene må være kvalitetssikret og ensartet, brukerne skal ikke få motstridende råd.
- Helsetjenestene må ha systemer som kvalitetssikrer tjenestene, herunder å lære av feil.
- Brukerne må bli hørt på alle nivåer, fra pasientsamtaler, via lokale grupper og utvalg, til nasjonale råd og høringer.
Vi mener at samfunnet må investere i svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen slik at flest mulig foreldre og barn sikres en god start på familielivet. Dette vil være gunstig både for den fysiske og psykiske helse til det enkelte barn og dets foreldre, og for samfunnet som helhet.
For at vår visjon skal oppfylles er det viktig at brukerne blir hørt, slik at helsetilbudet kan utvikles i tråd med brukernes behov og ønsker. Gravide og nybakte foreldre er en flyktig brukergruppe. Tidligere har det vært flere ad-hocgrupper som har kjempet for bedre fødetilbud lokalt. Nå er tiden moden for en sterk og bred brukerorganisasjon.
• Klikk på overskriften for å komme til Liv lagas hjemmesider, der du kan melde deg inn i organisasjonen, laste ned brosjyren deres osv
Helse Førde må kutte 55 årsverk
Helse Førde må kutte lønskostnader tilsvarande 55 årsverk i 2008.
Helse Vest har pålagt Helse Førde å legge inn ein reserve i budsjettet på 11 millionar kroner i år, men dette er ikkje gjort.
For kvar månad som går før dette kuttet blir gjennomført, aukar talet på personar som må slutte for at helseføretaket skal klare sparekravet.
• Henta frå NRK Sogn og Fjordane på nett, klikk på overskrifta her for å lese saka der
Helse Vest har pålagt Helse Førde å legge inn ein reserve i budsjettet på 11 millionar kroner i år, men dette er ikkje gjort.
For kvar månad som går før dette kuttet blir gjennomført, aukar talet på personar som må slutte for at helseføretaket skal klare sparekravet.
• Henta frå NRK Sogn og Fjordane på nett, klikk på overskrifta her for å lese saka der
torsdag 6. mars 2008
Helse Førde kuttar dagkirurgien i Florø frå 1. mai til 18. august
Helse Førde avviklar sengeposten ved Nærsjukehuset til påske, og varslar samstundes stenging av dagkirurgien frå 1. mai til 18. august. Dei begrunnar stenginga med kirurgmangel, etter at Barbara Auras, Trygve Nybø og Odd Husebø alle gjekk ut i ulike permisjonar.
I eit brev til kommunen varslar Helse Førde også at dei snarast etter avvikling av sengeposten skal starte opp spesialistpoliklinikk i Florø, det gjeld aktivitetar kring lungespesialist Bianca Lamm, KOLS- skule og poliklinikk for hud.
Helse Førde seier i same brevet ifrå om at dei ikkje lengre treng tenestene til det kommunale kjøkkenet som ligg i kjellaren på sjukehuset, og at legevaktsentralen i april vil bli flytta tilbake til SMS, slik Flora kommune ønskjer.
• Les heile saka i Fjordabladet på nett ved å klikke på overskrifta her
I eit brev til kommunen varslar Helse Førde også at dei snarast etter avvikling av sengeposten skal starte opp spesialistpoliklinikk i Florø, det gjeld aktivitetar kring lungespesialist Bianca Lamm, KOLS- skule og poliklinikk for hud.
Helse Førde seier i same brevet ifrå om at dei ikkje lengre treng tenestene til det kommunale kjøkkenet som ligg i kjellaren på sjukehuset, og at legevaktsentralen i april vil bli flytta tilbake til SMS, slik Flora kommune ønskjer.
• Les heile saka i Fjordabladet på nett ved å klikke på overskrifta her
onsdag 5. mars 2008
Stortinget i dag: Sjøli spurte om fødetilbud
Stortingsrepresentant Sonja Sjøli (H) er opptatt av rapporten som det avgåtte Nasjonalt Råd for fødselsomsorg leverte midt i februar og stilte i dag spørsmål til Sylvia Brustad om hvordan hun vurderte innholdet i den. (I Klassekampen 5. mars blir Sjøli sitert på at "Liv kan gå tapt" om ikke de små fødeavdelingene blir omgjort til fødestuer - til tross for at rapporten hun viser til ikke har noen dokumentasjon på at de små fødeavdelingene utgjør noen risiko! Sjøli viste også i Stortinget til påstander om at de små fødeavdelingene er farlige.)
Statsråd Brustad svarte:
"Nasjonalt råd for fødselsomsorg, som Stortinget vedtok opprettelsen av i 2001, skulle bistå i omstillingsprosessen, kvalitetssikring og evaluering av drift i forbindelse med organisering av desentralisert og differensiert fødselsomsorg. Som Stortinget kjenner til, og som representanten Sjøli også kjenner til, la medlemmene av rådet ned sine verv i november 2007.
I sluttrapporten fra det tidligere rådet redegjør de for det omstillingsarbeidet rådet har vært involvert i fra 2002 til 2007. I denne rapporten gir de et godt bilde av hvor krevende slike omstillingsprosesser kan være. Omstillinger fra liten fødeavdeling til fødestue, som i Lærdal og Mosjøen, for å nevne noen eksempler, har blitt møtt med sterk lokal motstand både fra lokale fagfolk, lokalpolitikere og lokalbefolkningen.
Rapporten hevder at det er kvalitetsproblemer ved små fødeavdelinger på grunn av ustabil bemanning og vikarbruk. Det er bekymringer jeg sjølsagt tar på veldig stort alvor, fordi alle fødeinstitusjoner, store eller små, skal ha god kvalitet. Det må gjelde uansett antall fødsler. Jeg har derfor forsikret meg om at Statens helsetilsyn følger opp rådets bekymring for kvaliteten ved de små fødeavdelingene. Kvinner må være trygge når de skal føde, uavhengig av om fødselen skjer på fødestue, fødeavdeling eller kvinneklinikk.
Når det er sagt, er det viktig å understreke – og det vet jeg godt at representanten Sjøli vet – at svangerskaps- og fødselsomsorgen i Norge holder en svært høy kvalitet i internasjonal sammenheng. Når det gjelder alvorlig skade eller dødsfall hos mor og barn i forbindelse med fødsel, er Norge heldigvis blant de land som har de aller laveste tallene. Men jeg vil allikevel presisere at jeg ikke har satt som forutsetning at dagens struktur innen fødselsomsorgen skal bevares – det har jeg ikke gjort – slik det avgåtte rådet hevder i sin rapport. Dette redegjorde jeg også for i høringa med helse- og omsorgskomiteen 15. november i fjor.
I 2001 vedtok Stortinget som kjent en ny struktur med en fødselsomsorg på tre nivåer, og en nedre grense for fødselstall i hvert nivå, men som jeg også forstår ikke var en absolutt grense: Kvinneklinikk med minst 1 500 fødsler, fødeavdeling med minst 400–500 fødsler og fødestue med en nedre grense på 40 fødsler. Denne strukturen i fødselsomsorgen har bestått både gjennom denne regjeringa, så langt, og gjennom Bondevik II-regjeringa. Til tross for de omstillinger vi har hatt siden 2001, er dagens situasjon at det nå er flere fødeenheter som har enda lavere fødselstall enn de tall som har vært angitt fra Stortingets side. I 2006 var det 5 400 fødsler, altså 10 pst., som fant sted ved fødeenheter som har færre fødsler enn det Stortinget har angitt.
Som jeg redegjorde for i høringa, mener jeg det nå er nødvendig å vurdere denne situasjonen, men jeg vektla at jeg enda ikke har konkludert med at retningslinjene bør endres. Det er av de ting vi nå ser på. Men som jeg sa: Vi må også ta hensyn til Norges geografi og behovet for lokale tilpassinger. Men det skal sjølsagt ikke gå på bekostning av kravet om faglig forsvarlighet, som er det aller, aller viktigste.
Vi er nå i gang med å oppnevne nye medlemmer til det nye nasjonale rådet for fødselsomsorg, i tråd med Stortingets vedtak. Rådets leder er utpekt, og vi venter på forslag til kandidater fra de aktuelle fagorganisasjoner, brukere og kommuner. Det nye rådet vil, sammen med Sosial- og helsedirektoratet, bli aktivt trukket inn i arbeidet med en strategi for helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.
Svangerskap og fødsel er noe som angår alle i dette landet. Som helseminister er det en viktig oppgave for meg å sikre en god plattform for den prosessen vi nå ønsker om framtidas tjenester på dette feltet. Jeg håper derfor at det nye rådet får ro til å ta fatt på de viktige oppgaver som venter.
Det er som kjent nødvendig å forbedre deler av svangerskaps- og barselomsorgen i Norge, for også hos oss forekommer det uønskede hendelser. Det skjer ting som ikke bør skje. Jeg mener f.eks. at kvinner må ha reell mulighet til å velge mellom fastlege og jordmor i svangerskapet. I dag er det – og det vet også representanten Sjøli veldig godt – kommuner som helt mangler jordmor, eller har veldig lave stillingsbrøker, og det er ikke bra nok. Barselsomsorgen er et annet område som jeg mener vi særskilt må se på, siden liggetida på barselavdelinger er blitt betydelig kortere den siste tida.
Det arbeidet som nå er startet opp med en strategi for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg, har nettopp dette som utgangspunkt: Hvordan skal vi sikre landets gravide og fødende et tilbud av høy kvalitet? Da må vi også fokusere på helhet og kontinuitet i dette tilbudet."
• Klikk på overskriften for å lese saken på Stortingets nettsider, med spørsmål og videre replikkveksling.
Statsråd Brustad svarte:
"Nasjonalt råd for fødselsomsorg, som Stortinget vedtok opprettelsen av i 2001, skulle bistå i omstillingsprosessen, kvalitetssikring og evaluering av drift i forbindelse med organisering av desentralisert og differensiert fødselsomsorg. Som Stortinget kjenner til, og som representanten Sjøli også kjenner til, la medlemmene av rådet ned sine verv i november 2007.
I sluttrapporten fra det tidligere rådet redegjør de for det omstillingsarbeidet rådet har vært involvert i fra 2002 til 2007. I denne rapporten gir de et godt bilde av hvor krevende slike omstillingsprosesser kan være. Omstillinger fra liten fødeavdeling til fødestue, som i Lærdal og Mosjøen, for å nevne noen eksempler, har blitt møtt med sterk lokal motstand både fra lokale fagfolk, lokalpolitikere og lokalbefolkningen.
Rapporten hevder at det er kvalitetsproblemer ved små fødeavdelinger på grunn av ustabil bemanning og vikarbruk. Det er bekymringer jeg sjølsagt tar på veldig stort alvor, fordi alle fødeinstitusjoner, store eller små, skal ha god kvalitet. Det må gjelde uansett antall fødsler. Jeg har derfor forsikret meg om at Statens helsetilsyn følger opp rådets bekymring for kvaliteten ved de små fødeavdelingene. Kvinner må være trygge når de skal føde, uavhengig av om fødselen skjer på fødestue, fødeavdeling eller kvinneklinikk.
Når det er sagt, er det viktig å understreke – og det vet jeg godt at representanten Sjøli vet – at svangerskaps- og fødselsomsorgen i Norge holder en svært høy kvalitet i internasjonal sammenheng. Når det gjelder alvorlig skade eller dødsfall hos mor og barn i forbindelse med fødsel, er Norge heldigvis blant de land som har de aller laveste tallene. Men jeg vil allikevel presisere at jeg ikke har satt som forutsetning at dagens struktur innen fødselsomsorgen skal bevares – det har jeg ikke gjort – slik det avgåtte rådet hevder i sin rapport. Dette redegjorde jeg også for i høringa med helse- og omsorgskomiteen 15. november i fjor.
I 2001 vedtok Stortinget som kjent en ny struktur med en fødselsomsorg på tre nivåer, og en nedre grense for fødselstall i hvert nivå, men som jeg også forstår ikke var en absolutt grense: Kvinneklinikk med minst 1 500 fødsler, fødeavdeling med minst 400–500 fødsler og fødestue med en nedre grense på 40 fødsler. Denne strukturen i fødselsomsorgen har bestått både gjennom denne regjeringa, så langt, og gjennom Bondevik II-regjeringa. Til tross for de omstillinger vi har hatt siden 2001, er dagens situasjon at det nå er flere fødeenheter som har enda lavere fødselstall enn de tall som har vært angitt fra Stortingets side. I 2006 var det 5 400 fødsler, altså 10 pst., som fant sted ved fødeenheter som har færre fødsler enn det Stortinget har angitt.
Som jeg redegjorde for i høringa, mener jeg det nå er nødvendig å vurdere denne situasjonen, men jeg vektla at jeg enda ikke har konkludert med at retningslinjene bør endres. Det er av de ting vi nå ser på. Men som jeg sa: Vi må også ta hensyn til Norges geografi og behovet for lokale tilpassinger. Men det skal sjølsagt ikke gå på bekostning av kravet om faglig forsvarlighet, som er det aller, aller viktigste.
Vi er nå i gang med å oppnevne nye medlemmer til det nye nasjonale rådet for fødselsomsorg, i tråd med Stortingets vedtak. Rådets leder er utpekt, og vi venter på forslag til kandidater fra de aktuelle fagorganisasjoner, brukere og kommuner. Det nye rådet vil, sammen med Sosial- og helsedirektoratet, bli aktivt trukket inn i arbeidet med en strategi for helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.
Svangerskap og fødsel er noe som angår alle i dette landet. Som helseminister er det en viktig oppgave for meg å sikre en god plattform for den prosessen vi nå ønsker om framtidas tjenester på dette feltet. Jeg håper derfor at det nye rådet får ro til å ta fatt på de viktige oppgaver som venter.
Det er som kjent nødvendig å forbedre deler av svangerskaps- og barselomsorgen i Norge, for også hos oss forekommer det uønskede hendelser. Det skjer ting som ikke bør skje. Jeg mener f.eks. at kvinner må ha reell mulighet til å velge mellom fastlege og jordmor i svangerskapet. I dag er det – og det vet også representanten Sjøli veldig godt – kommuner som helt mangler jordmor, eller har veldig lave stillingsbrøker, og det er ikke bra nok. Barselsomsorgen er et annet område som jeg mener vi særskilt må se på, siden liggetida på barselavdelinger er blitt betydelig kortere den siste tida.
Det arbeidet som nå er startet opp med en strategi for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg, har nettopp dette som utgangspunkt: Hvordan skal vi sikre landets gravide og fødende et tilbud av høy kvalitet? Da må vi også fokusere på helhet og kontinuitet i dette tilbudet."
• Klikk på overskriften for å lese saken på Stortingets nettsider, med spørsmål og videre replikkveksling.
søndag 2. mars 2008
Sogn og Fjordane SV krev: Sjukehusa tilbake til demokratisk styring!
- Seks år etter at sjukehusa vart overtekne av staten og organiserte i helseføretak, er både den folkelege uroen og underskota i sektoren større enn nokon gong. Tida er meir enn mogen for eit oppgjer med reformen som tok eit viktig velferdsgode vekk frå demokratisk kontroll, seier Heidi-Kathrin Osland etter sjukehusdebatten på Sogn og Fjordane SV sitt fylkesårsmøte i Balestrand.
- Konsernmodell og forretningsmessig rekneskapsføring er ikkje eigna verktøy for styring av spesialisthelsetenesta. Sogn og Fjordane SV har merka seg at Helse Vest, med kommunale rekneskapsprinsipp, samla for dei tre siste åra ville hatt eit positivt resultat på 46 mill. kroner. I lys av dette, framstår det som absurd at Helse Førde har eit kuttkrav på 100 mill. kroner for 2008 på toppen av eit innvilga underskot på 40 mill, hevdar Osland.
- Den økonomiske situasjonen er ikkje ein følgje av nokon sløsekultur på sjukehusa eller overbehandling av pasientar. Presset om strukturelle endringar i spesialisthelsetenesta må sjåast på som ein konsekvens av ein ideologi, ikkje av overforbruk.
I ei fråsegn frå fylkesårsmøtet til Sogn og Fjordane SV heiter det: "Sogn og Fjordane SV seier nei til New Public Financial Management-tenkinga og krev at sjukehusa vert tekne tilbake til demokratisk styring og underlagt forvaltningsmessige drifts- og rekneskapsprinsipp. Berre politisk styring av innholdet i små og store sjukehus kan sikre eit likeverdig tilbod til folk over heile landet. Regjeringspartia må stå fast på Soria Moria-erklæringa som slår fast at folk skal ha nærheit til akuttfunksjoner og fødetilbod og at ingen lokalsjukehus skal leggjast ned."
• Klikk på overskrifta her for å sjå saka på Sogn og Fjordane SV sine nettsider
- Konsernmodell og forretningsmessig rekneskapsføring er ikkje eigna verktøy for styring av spesialisthelsetenesta. Sogn og Fjordane SV har merka seg at Helse Vest, med kommunale rekneskapsprinsipp, samla for dei tre siste åra ville hatt eit positivt resultat på 46 mill. kroner. I lys av dette, framstår det som absurd at Helse Førde har eit kuttkrav på 100 mill. kroner for 2008 på toppen av eit innvilga underskot på 40 mill, hevdar Osland.
- Den økonomiske situasjonen er ikkje ein følgje av nokon sløsekultur på sjukehusa eller overbehandling av pasientar. Presset om strukturelle endringar i spesialisthelsetenesta må sjåast på som ein konsekvens av ein ideologi, ikkje av overforbruk.
I ei fråsegn frå fylkesårsmøtet til Sogn og Fjordane SV heiter det: "Sogn og Fjordane SV seier nei til New Public Financial Management-tenkinga og krev at sjukehusa vert tekne tilbake til demokratisk styring og underlagt forvaltningsmessige drifts- og rekneskapsprinsipp. Berre politisk styring av innholdet i små og store sjukehus kan sikre eit likeverdig tilbod til folk over heile landet. Regjeringspartia må stå fast på Soria Moria-erklæringa som slår fast at folk skal ha nærheit til akuttfunksjoner og fødetilbod og at ingen lokalsjukehus skal leggjast ned."
• Klikk på overskrifta her for å sjå saka på Sogn og Fjordane SV sine nettsider
Abonner på:
Innlegg (Atom)
