torsdag 31. mars 2011

Ap-landsmøte: Helseforetak kan stå for fall


NETTAVISEN Flere helsetopper kan bli fjernet hvis Arbeiderpartiets landsmøte får det som de vil.

Dagbladet skriver torsdag at de regionale helseforetakene kan legges ned hvis Arbeiderpartiets landsmøte får det som de vil. Dette kan også bety at foretaksdirektørene mister makten i Helse-Norge.

- Vi foreslår å legge ned de regionale foretakene fordi vi ønsker politisk styring. Helse-Norge er nå i byråkratiets hule hånd, sier leder av Buskerud Ap, Bjørn Tore Ødegården til Dagbladet torsdag.

Ifølge avisen øker frustrasjonen i Arbeiderpartiet over at det er foretakene som fatter beslutninger, men det er politikerne som stilles til ansvar for beslutningene.

Leder i Oslo Ap, Jan Bøhler mener dagens modell har blitt for byråkratisk og at det er for lang avstand mellom pasienter og folkevalgte. Oslo Ap har likevel ikke konkludert i problemstillingen som lederen i Buskerud fremmer.

Foretaksmodellen for sykehus ble innført under Jens Stoltenbergs regjering for 10 år siden.

• Les saken i Nettavisen ved å klikke her eller på overskriften

onsdag 30. mars 2011

De siste dagers lokalsykehussaker på NRK Sogn og Fjordane


Flere har etterlyst lenker til sakene som NRK Sogn og Fjordane har kjørt de siste dagene. Her er de, bare klikk på saken for å lese både sakene og kommentarene under.

28. mars 2011
Forkjemparane slurvar med fakta. Pasientar er trygge i ambulansane sjølv om avstanden til sjukehus blir lange, viser dokumentasjon.
NRK bruker fylkeslegen i Møre og Romsdal pluss mangel på avstandsrelaterte klagesaker hos Helsetilsynet og Pasientskadeerstatningsordningen som dokumentasjon på at lang avstand til sykehus er trygt. Innhenting av data fra Medisinsk Fødselsregister viser at 11 ambulansefødsler har endt med dødsfall siden år 2000, så dermed skal det være dokumentert trygt å føde i ambulanse siden disse tilfellene utgjør bare 3 promille av det totale antall dødfødsler (og ingen av disse 11 hendelsene har åpenbart blitt behandlet av Helsetilsyn eller Pasientskadeerstatningsordningen).

28. mars 2011
NRKs påstander om at sykehusaksjonister slurver med fakta. Lesarinnlegg: Bente Øien Hauge, koordinator Folkerørsla for lokalsjukehusa.
NRK spurte fint om å få lov å kopiere blogginnlegget (som var mitt svar på saken over) og legge ut på sine sider.

28. mars 2011
Så lang veg har du til næraste sjukehus. Sjukehusaksjonistane opererer med reisetider til næraste sjukehus som ikkje har rot i verkelegheita.
NRK har her brukt Statens Vegvesens reisetidskalkulator som virkelighetsbevis. De viser til at f.eks. Odd Tore Moen har hevdet at årdølene risikerer tre timers reisevei til akuttberedskap uten sykehuset i Lærdal. "Men fakta fortel om ei anna verkelegheit." skriver NRK. Statens Vegvesens reiseveikalkulator opererer nemlig med bare 2 timer og 44 minutter (fra sentrum i Øvre Årdal?). Og skulle det være tørre veier vil en ambulanse kunne kjøre på kortere tid enn det, kan NRK opplyse.
I denne saken finner du en tabell som viser reisevei fra de forskjellige kommunene (kommunesentra, antar jeg) til Førde sentralsjukehus, slik den er oppført i Statens Vegvesens reiseveikalkulator. I kommentarfeltet under fremkommer ymse synspunkt på påliteligheten av reiseveikalkulatorer sammenholdt med faktisk, erfart kjøretid.

29. mars 2011
Har fått drapstrugslar og hatbrev. Helsetoppar må betale ein høg pris for å setje regjeringa sin sjukehuspolitikk ut i live.
NRK tar opp en sak om at styreleder har mottatt SMS-er, eposter og brev med sjikanerende innhold. Det vises i reportasjen til forhold som ligger noe tilbake i tid. (Se bl.a. denne saken fra 2007 der Øberg mener partifelle og ordfører Bente Frøyen Steindal i Florø og lokallagsleiar Jan Helge Dale har bidratt til sjikaneflommen og en kommentar fra NRKs distriktsredaktør etter store medieoppslag om en eldre dugnadsarbeider som ikke ville at Øberg skulle delta på et sportsarrangement samt en sak om en rekke sjikanerende meldinger til styreleder i mars 2010 (etter at planen for nedlegging av Nordfjordeid og Lærdal ble presentert), noe som resulterte i at en nordfjording ble ilagt kontaktforbud.
I reportasjen viser NRK til brev styreleder har mottatt den siste tiden. NRK siterer fra to hatbrev:
-Dere skal drepe liv. Jeg er så forbannet på dere. Får håpe det skjer dere noe, galne mennesker. Håper dere mister jobbene deres. Hva feiler det dere?
- Dere kan ikke bestemme å legge ned to lokalsykehus, heller skulle Førde blitt lagt ned. Dere får viljen i alt. Dere tenker på dere selv bare. Å stakkars dere visst noen dør.

30. mars 2011
– Liv Signe Navarsete har bana veg for sjikane og hets. Sentrale politikarar som Liv Signe Navarsete har bana veg for sjikane og hets mot styremedlemmer i Helse Førde, meiner styreleiar i Helse Førde, Clara Øberg.
– Liv Signe Navarsete har sagt at styret i Helse Førde har ingen tillit og at eg er hysterisk. Dette er ganske harde utsegner som går på enkeltpersonar, seier Øberg til NRK.
– Det er vanskeleg for meg å seie noko om Øberg sin tillit i regjeringa, for vi har aldri diskutert Clara Øberg i regjeringa, seier Navarsete. Eg har aldri karakterisert Øberg som hysterisk, men eg har kritisert ei utsegn som Øberg kom med i august 2009. Eg er heilt samd at vi bør halde personkarakteristikkar utanfor politikken. Men helseføretaka må tåle at helseføretaket (trolig trykkfeil for politikere?) engasjerer seg.

Se Brennpunkt på NRK Nett-TV


Se NRKs Brennpunktprogram (29. mars 2011) ved å klikke her eller på overskriften.

Programmet tar for seg striden rundt lokalsykehusene i Kristiansund og Molde, prosessene rundt funksjonsfordeling og bygging av nytt sykehus i regionen. Anbefales!

Sentraliseringsdebatt på NRK Her og nå


Du kan høre radiodebatten mellom Erik Fosse og Bente Øien Hauge litt før halvveis i programmet Her og nå, NRK1, mandag 28. mars 2011 ved å gå til programmets nettside. (NB! Vet ikke hvor lenge det blir liggende.)

• Klikk her eller på overskriften for å komme til NRKs programside for Her og nå

Brennpunkt: Folk reagerer på lang sykehusvei


NRK.NO Fire av fem vil ikke akseptere mer enn én times reisevei til sykehuset.

I en undersøkelse som Norstat har utført for NRK Brennpunkt, kommer det fram at 80 prosent av Norges befolkning mener én times reisetid til akutt og fødeavdeling er uakseptabelt.

34 prosent av de spurte sier at de ikke kan akseptere mer enn en halvtimes reisetid.

En overvekt av de som stiller seg negative til en reisevei på mer enn én time, bor i Midt-Norge. Der foregår den mye omtalte sykehusstriden mellom Molde og Kristiansund.

Tallene i undersøkelsen om reisevei
• Se i Brennpunkt nett-tv: «Sykehuskrigen»

Gir trygghet med kortere vei
Da Sigve Fahle-Eikeland (7) ble påkjørt under en aketur rett utenfor Kristiansund, var mamma Lill Fahle takknemlig for at akuttavdelingen lå i nærheten.

– Hvis akuttavdelingen hadde ligget sju mil lenger reisevei til Molde sykehus, ville det blitt en lang og strabasiøs tur. Tenk om han hadde fått indre blødninger? spør Fahle opprørt.

Sigve viste seg å ha fått hofta ute av ledd, i tillegg til skader i bekkenregionen. Det hadde nok gått bra selv om reiseveien var lenger, denne gangen.

For mamma Lill ga det imidlertid trygghet å vite at veien til akutten var kort.

– Et helt traumeteam møtte oss, med leger, røntgenpersonale og sykepleiere. Det er synd at man ikke kan lene seg tilbake og tenke på den tryggheten det er å ha et traumeteam, sier Fahle til NRK Brennpunkt.

Les også: - Må legge vekk sjukehusstriden

Mange lokalsykehus i fare
Akkurat nå er de fire regionale helseforetakene i ferd med å legge strategier for det neste tiåret. Dette har ført til dragkamper i alle landsdeler for å beholde både traumeteam, akuttberedskap og fødeavdeling i alle landsdeler.

Ifølge Aftenposten er det konflikt om en tredel av de femti lokalsykehusene i landet.

Samtidig vurderer helseforetakene konsekvensene av at Helsedirektoratet skjerper kvalitetskravene til fødeavdelingene.

Nå kreves det at gynekologer og anestesipersonale skal være på vakt på alle fødeavdelinger, noe som både er kostbart og krever mange ansatte. I Helse Midt-Norge har de svart på utfordringene ved å lage en «Strategi 2020».

Vil øke kapasiteten
Administrerende leder i Helse Midt-Norge, Gunnar Bovim, forteller til NRK at et av målene bak Strategi 2020 er å redusere bruken av passive vakter, for slik å øke kapasiteten.

– I dag rekrutterer vi i Norge én av seks ungdommer til arbeid innen helse- og omsorg. Om 15 år vil vi ha behov for én av fire hvis vi løser oppgaven på samme måte som i dag. Vi må rett og slett bli færre ansatte per pasient – ikke fordi vi ikke har penger – men fordi vi ikke har folk, forklarer Gunnar Bovim.

Les også: – Kan ikke effektivisere mer

Splitter Regjeringen
Også Regjeringen, som har gitt de regionale helseforetakene oppgaven om å legge opp tiårsstrategier, er splittet når det gjelder framtidens sykehusstruktur.

Bare Arbeiderpartiet støtter sitt eget prestisjeprosjekt, foretaksreformen (se under) som de gjennomførte i 2002, og som dagens sykehusorganisering bygger på.

På landsmøte denne helga, vedtok SV en uttalelse der de presiserer at lokalsykehusene skal ha akutt og fødeberedskap.

Det samme skjedde på Senterpartiets landsmøte forrige helg.


FAKTA – DETTE ER SYKEHUSREFORMEN
1. januar 2002 overtok staten alle offentlige sykehus som tidligere var eid og drevet av fylkene. Målet var bedre kontroll med økonomien, bedre rolle- og ansvarsfordeling og større likhet i helsetjenestene over hele landet.
Det ble etablert fem regionale helseforetak. De har overordnet ansvar for å planlegge å organisere sykehus og annen spesialisthelsetjeneste i sine områder.
Etter sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst i 2007, er det nå fire regionale helseforetak: Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse For Midt-Norge og Helse Nord.
Helseforetakene er egne rettssubjekter som har arbeidsgiveransvaret for de ansatte. De har egen økonomi, atskilt fra staten, og får betalt etter hvor mange pasienter de behandler.
Helse- og omsorgsdepartementet har overordnet styringsansvar for de regionale helseforetakene og utøver eierstyring gjennom foretaksmøtet (som kan sammenlignes med generalforsamlingen i aksjeselskaper). Foretaksmøtene utnevner styremedlemmer, endrer vedtekter og fastsetter styringskrav og rammer for virksomheten, blant annet lånerammer.
Formelle dokumenter finnes her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/sykehus/sykehusreformen-20012002.html?id=226436



FORETAKSREFORMEN FRA 2002
Statsminister Jens Stoltenbergs daværende Ap-regjering sto bak reformen, som ble vedtatt med stemmene til Ap, Høyre og Frp. KrF, SP, SV og Venstre stemte mot. Senere har H og Frp vendt sykehusmodellen ryggen.
Det foregår nå en intern kamp i den rødgrønne regjeringen om hvorvidt modellen skal videreføres eller ei. Hverken SV eller Senterpartiet ønsker å videreføre denne måten å organisere helseforetakene på. Presset øker også i Ap for å nedlegge de regionale helseforetakene. Saken skal opp på Aps landsmøte i april.


• Les saken på NRK Brennpunkts sider ved å klikke her eller på overskriften

mandag 28. mars 2011

NRKs påstander om at sykehusaksjonister slurver med fakta


Både NRK og NRK Sogn og Fjordane har i dag sendt en reportasje som er laget av Noralf Pedersen ved NRKs distriktskontor i Sogn og Fjordane. Klikk her for å lese og høre reportasjen.

NRKs hensikt er å imøtegå sykehusaksjonisters påstander om at liv og helse vil stå i fare, eller gå tapt, om fødetilbud og akuttberedskap ved lokalsykehusene blir lagt ned. Disse påstandene er bl.a. fremkommet under demonstrasjonen foran Stortinget 6. desember ifjor.

NRK fremlegger det de selv kaller "dokumentasjon" og "bevis" på at pasientene vil være trygge, selv om veien til sykehus med akuttberedskap og fødetilbud blir opptil 3,5 time.

NRKs "dokumentasjon" er:
• Intervju med fylkeslege (og tidligere leder i Nasjonalt Råd for fødselsomsorg) Christian Bjelke i Møre og Romsdal
• Mangel på avstandsrelaterte saker hos Helsetilsynet (fylkeslegene) i syv fylker
• Mangel på avstandsrelaterte saker hos Pasientskadeordningen
• Tall fra Medisinsk Fødselsregister som viser at "bare" 11 barn er døde i ambulansefødsler de siste ni årene.

Undertegnede, som er koordinator for Folkebevegelsen for lokalsykehusene, ble intervjuet i forbindelse med saken. Men NRK har bare brukt en eller to setninger av intervjuet for å illustrere eller gjenta aksjonistenes "feilaktige" påstander. Ingen av de saklige innvendinger og motargumenter jeg fremførte for NRK, ble tatt med i innslaget.

GENERELT
Premissene i dette innslaget er misvisende. At man ikke har gode verktøy for å systematisk registrere skader eller tap av liv som skyldes økt reisevei til sykehus med akuttberedskap og fødetilbud etter sentralisering, betyr ikke at man kan fastslå at en slik sammenheng ikke finnes, slik NRK gjør i dag. Det sier heller ingenting om fremtidig risiko hvis større deler av distriktsbefolkningen skal få lengre reisevei enn i dag.

Det er vel neppe uten grunn at "the golden hour" er et etablert begrep innen akuttmedisin? Dersom tid og avstand ikke betyr så mye, hvorfor har man nasjonale normer for utrykningstid for ambulanse? Og hvorfor tilkaller man luftambulanse når det er så trygt å bli fraktet 3,5 timer i bil?

At det ikke eksisterer kunnskap om et saksområde er ikke noe vitenskapelig bevis på fravær av sammenheng. Det burde være elementært for NRKs journalister.

Når NRK skriver "– Forkjemparane slurvar med fakta. Pasientar er trygge i ambulansane sjølv om avstanden til sjukehus blir lange, viser dokumentasjon." gjør institusjonen faktisk akkurat det samme som de beskylder aksjonistene for.

Det er godt kjent gjennom media at lokal beredskap har reddet liv når det har stått om minutter. Se f.eks. oppslag i VG fra 2008 om hvordan keisersnittberedskapen i Lærdal med tre dagers mellomrom reddet barns liv da det oppstod akutte og uventede fødselskomplikasjoner etter normale svangerskap hos friske kvinner. Hvis disse kvinnene ikke hadde hatt beredskap i nærheten, ville disse barna dødd. Det er først og fremst slike hendelser vi bygger på, når vi sier at liv vil gå tapt. En del av oss har også personlig erfaring med at lokalsykehusets akuttberedskap og overvåkings-/intensivenhet har betydd en avgjørende forskjell ved kritisk sykdom.


MANGEL PÅ AVSTANDSRELATERTE SAKER HOS HELSETILSYNET
Argumentet om at ikke Helsetilsynet har hatt saker der lang avstand er klagegrunn, kan umulig veie tungt. For Helsetilsynet skal jo behandle klager som gjelder helsepersonell og institusjoner, adferd, behandlingspraksis og rutiner - ikke grunnleggende strukturelle forhold som f.eks. lang avstand til sykehus med akuttberedskap og fødetilbud. Avstander ligger sånn sett ikke inn under Helsetilsynets klagesaksområde.

Når det er sagt, vet jeg at Helsetilsynet i Nordland faktisk har behandlet en sak der et barn døde under fødsel på sykehuset i Mosjøen, under 3 måneder etter at sykehuset hadde mistet døgnkontinuerlig akuttberedskap, slik at operasjonsberedskap ikke var tilgjengelig under fødselen. Saken har vært omtalt i media.
Det er også kjent gjennom media en annen sak der en kvinne døde under ambulansetransport fra Mosjøen til Sandnessjøen bare et par måneder etter at den kirurgiske akuttberedskapen ble nedlagt i Mosjøen. Pasienten ville etter den gamle ordningen vært behandlet på intensivavdelingen i Mosjøen, opplyste legene der. Også denne saken har vært til behandling hos Helsetilsynet.
- Så det virker litt rart at NRK kan dokumentere null saker av denne typen? Kan det være slik at manglende lokal akuttberedskap ikke er registrert hos Helsetilsynet som grunn til klagen? Kan dette gjelde flere saker?

At fraværet av saker hos Helsetilsynet skulle være "dokumentasjon på at pasientene er trygge ved økt reisevei", det er rett og slett en logisk kortslutning og et eksempel på "Morlille er en Steen"-argumentasjon.


PASIENTSKADEERSTATNING
At avstanden til sykehus er for lang, fremstår ikke som et forhold som på noen måte faller inn under Pasientskadeloven. En kan derfor ikke regne med at folk klager på dette grunnlaget.

§ 1. Pasientskade
Denne loven gjelder skader som er voldt
a) i institusjon under spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten,
b) under ambulansetransport, eller
c) av helsepersonell som yter helsehjelp i henhold til offentlig autorisasjon eller lisens, personer som opptrer på vegne av disse, personer som har rett til å utøve yrke som helsepersonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning eller andre personer som er fastsatt i forskrift.

Slike skader regnes som pasientskader dersom de er voldt under veiledning, undersøkelse, diagnostisering, behandling, ekspedisjon av legemidler fra apotek, pleie, vaksinasjon, prøvetaking, analyse av prøver, røntgen, forebygging av helseskader, medisinsk forsøksvirksomhet samt donasjon av organer, blod og vev.


At avstanden er blitt for lang til sykehus med akuttberedskap og fødeavdeling, vil åpenbart ikke kunne være klagegrunnlag eller utløse erstatning - det er jo ikke skjedd noen "ytre påvirkning" på pasienten gjennom feil fra helsepersonell eller sykehus. Pasienter kan ikke forvente rask hjelp når det er så langt til sykehus, like lite som de kan klage over at det dårlige været forhindret hjelp av ambulansehelikopter når veien er stengt på grunn av ras. Erstatningsmessig sett er pasienter i en ambulanse dårligere stilt på grunn av en "ressursreservasjonsregel"; ingen kan klandres for at ambulansen ikke har de samme ressurser som et sykehus - derfor blir det avkorting i erstatninge/ingen erstatning ved eventuell skade eller dødelig utgang når helsepersonellet ikke hadde ressursene som skulle til for å forhindre utfallet.

At fraværet av avstandsrelaterte saker hos Norsk Pasientskadeerstatning skulle være "dokumentasjon på at pasientene er trygge ved økt reisevei", det er (på samme måte som når det gjelder Helsetilsynet) en logisk kortslutning.


TALLENE FRA MEDISINSK FØDSELSREGISTER
De siste ti årene har 3323 barn dødd under fødsel i Norge. At "bare" tre promille av disse dødsfallene skjedde under transport, mener NRK er et bevis på at det er trygt å føde i ambulanse - også om langt flere vil få lengre reisevei til fødeavdeling.
Men er det virkelig et bevis på at det er trygt? Hva vet man om sammenhengen mellom disse 11 dødsfallene og mangelen på utstyr/operasjonsberedskap i ambulansen? Om det er en sammenheng her, er det en kalkulert risiko som samfunnet vil ta? Synes samfunnet det er ok at distriktskvinnene får en statistisk høyere risiko for å miste barnet på grunn av manglende ressurser under fødselen?


LYTT TIL AKUTT-EKSPERTISEN!
En av Norges fremste fagpersoner innen akuttmedisin, professor Mads Gilbert ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, hadde før jul en kronikk i Dagbladet, som jeg i forbindelse med intervjuet sendte over til NRKs journalist Noralf Pedersen. Klikk her for å lese hele kronikken. Her er et utdrag som forteller en del om viktigheten av kort tid til sykehusbehandling i noen akutte situasjoner:

Imidlertid er det desentralisering, ikke sentralisering, av akuttfunksjoner som har vist seg å bedre overlevelse og behandlingsresultat når de vanligste tidskritiske tilstander oppstår.

Eksempler er primærbehandling og stabilisering av akutt livstruende sykdom i hjerne og hjerte som følge av blodpropp, alvorlige pustevansker og ulykker.

AKUTT HJERNESLAG og akutt hjerteinfarkt skal diagnostiseres og behandles innen kortest mulig tid for å redde både liv og funksjon. Hvert minutt teller. Behandlingsmålet er at blodproppen som hindrer blodstrøm til hjernen eller hjertemuskelen skal fjernes fortest mulig med blodproppoppløsende medikamenter («Plumbo»).

Dette kombineres med mer avansert «rørleggerarbeid» for permanent utblokking og reparasjon av skadde eller forsnevra blodkar på høyspesialiserte sykehus. Dette avtalte samspillet fungerer allerede godt mellom lokal- og sentralsykehus.

FOR Å KJØPE TID har vi i Nord-Norge bevisst og systematisk desentralisert slike nye, avanserte behandlingsformer de siste 12 åra. Ambulansene har blitt utstyrt med spesielle EKG-apparater og «Plumbo»-medikamenter, ambulansepersonell har fått grundig opplæring og delegerte myndigheter for avansert behandling av akutt hjerteinfarkt, landsdelens lokale akuttsykehus har skjerpet den lokale beredskap og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har 24-timers beredskap på sitt avanserte «rørleggerverksted» og på bildediagnostikk.

I løpet av de siste ti åra har dette nøye planlagte og faglig omforente samspillet mellom primærhelsetjeneste, ambulansene, lokale akuttsykehus og UNN-Tromsø spart halvannen time i akuttfasen før oppstart med «Plumbo» og redusert dødelighet ved akutt hjerteinfarkt med om lag 30 prosent.

TILSVARENDE overlevelseskjede gjelder diagnose og behandling av akutt hjerneslag som rammer 15 000 nordmenn årlig. Disse pasientene har også svært dårlig tid: 85 prosent med akutt hjerneslag har en livstruende blodpropp i en hjernepulsåre.

Primærlege og ambulanse samarbeider med AMK for raskest mulig å bringe pasienten til lokalt akuttsykehus for CT-diagnose. Hjerneblødning må utelukkes før «Plumbo»-behandling starter. Jo tidligere jo bedre resultat. Alle sykehus i vår region har egen slagenhet for oppfølging av disse pasientene.

Å sentralisere lokalsykehusenes diagnose- og behandlingstilbud til akutte hjerte- og hjerneslagpasienter vil gi tidstap og ramme distriktsbefolkningen hardt. Oppgavene kan ikke overtas av Larsens «lokalmedisinske sentre».


En nedbygging av akutt- og røntgenberedskap ved lokalsykehusene (røntgen må til for å sortere mellom propper og blødninger) vil altså forsinke diagnostisering og behandlingsstart for pasienter med slag og infarkt. I følge Gilbert har man redusert dødeligheten ved hjerteinfarkt med 30% ved å desentralisere slik akuttbehandling. Jeg tror ikke de pasientene som inngår i denne prosenten tidligere ble registrert som "døde på grunn av for lang avstand til beredskap". Deres pårørende klaget neppe til Helsetilsynet eller Pasientskadeordningen. Likevel var avstanden altså avgjørende.


TIL SLUTT
NRK prøver med denne saken å skape et bilde av slurvete sykehusaksjonister som kommer med feilaktige påstander. At jeg som den eneste aksjonisten som blir intervjuet ikke blir sitert på innvendinger og motargumenter (bare som en bekreftende stemme på aksjonistenes "feilaktige" påstander) bekrefter dette. NRK regisserer bevisst en nyhetssak for å få det til å se ut som kampen for lokal akuttberedskap og nære fødetilbud bare handler om følelser. NRK påberoper seg å ha dokumentasjon, men presenterer faktisk ikke noe bevis for at lang reisevei til sykehus er trygt. Dette er dessverre en sak der journalisten ser ut til å ha bestemt seg på forhånd for å ikke la seg distrahere av relevante innvendinger.

søndag 27. mars 2011

Liv laga: Nedleggelser gir ikke tryggere fødsler


DAGSAVISEN NYE MENINGER 25. MARS 2011: INNLEGG AV INGEBORG ALTERN VEDAL, BRUKERORGANISASJONEN LIV LAGA

Nedleggelser gir ikke tryggere fødsler

For fem år siden startet vi kampen for bedre fødselsomsorg i Norge. Vi har vunnet flere slag, men taper vi – brukerne – krigen?

I 2009 håpet vi at stortingsmeldingen «En gledelig begivenhet» skulle føre til tryggere og bedre fødsler for norske kvinner. Nå er vi redde for at den i stedet fører til en dårligere svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg: Tilbudet raseres av folk som henter legitimitet i meldingen. Brukerne er redde.

Delt fagmiljø
Fagmiljøet i Norge er delt mellom dem som mener at nærhet er viktig og at det er mulig å ha god kvalitet på små fødeavdelinger, og dem som mener at jo større jo bedre. Enkelte leger ser ut til å mene at kun kvinneklinikk er trygt nok.

Liv laga kjemper for at alle skal få føde trygt, enten det skjer hjemme, på ei lokal fødestue, en liten fødeavdeling eller en stor kvinneklinikk. Vi vil ikke ha falsk trygghet – at kvinnene tror de er i trygge hender mens de og barna i virkeligheten er utsatt for risiko fordi fødselshjelperne ikke har god nok kompetanse eller utstyr.

Mange roper «legg ned, legg ned» straks en liten fødeinstitusjon ser ut til å ha problemer. Vi vil heller jobbe for å heve kvaliteten, både der og på overfylte kvinneklinikker. Klinikkene trues ikke med nedleggelse uansett hvor dårlig kvaliteten er.

Helsetilsynet
I 2008 konkluderte Helsetilsynet med at små fødeavdelinger er farlige, uten å ha sammenlignet resultatene fra disse med andre institusjoner. I fjor ble denne antakelsen gjentatt av tilsynets Lars T. Johansen – en kjent motstander av små avdelinger – uten at han viste til sammenlignende data.

Vi vet altså ikke ved hvilke institusjoner skadene er flest eller mest alvorlig – likevel konkluderer sentrale fagfolk med at smått er farlig, og de legger dermed føringer på framtidens omsorg på sviktende grunnlag.

Hvis Helsetilsynet jobber ut ifra en bestemt hypotese og kun legger vekt på funn som underbygger hypotesen, er det farlig. Gravide langt fra storbyen risikerer at deres lokale fødetilbud forsvinner uten grunn. Gravide i byene risikerer at deres fødetilbud er av dårlig kvalitet – uten at Helsetilsynet griper inn.

Kamper vunnet
Liv laga vant en rekke kamper i 2009: Brukerundersøkelse skulle gi oss mer kunnskap, kvalitetskrav skulle heve kvaliteten på alle institusjoner og områdeplaner skulle sørge for forutsigbarhet for kommuner og brukere.

Resultatene av brukerundersøkelsen skulle brukes til å ta vare på gode tilbud og forbedre de dårlige. Undersøkelsen er langt fra ferdig og helseforetak, kommuner og departement tar nå beslutninger som får store konsekvenser for gravide og fødende, uten å vite og ta hensyn til hva disse mener.

Kvalitetskrav
Tidligere skulle fødeinstitusjoner ta imot et visst antall fødsler årlig for å kunne kalles henholdsvis kvinneklinikk, fødeavdeling og fødestue. Etter press fra bl.a. Liv laga vedtok Stortinget å gå bort fra disse tallkravene og erstatte dem med kvalitetskrav. Brukerne jublet – endelig skulle vi få virkemidler til å heve kvaliteten på alle fødeinstitusjoner.

Dessverre arbeider fortsatt sentrale fagfolk, slik som Johansen, ut fra doktrinen om at stort automatisk gir bedre kvalitet enn smått. Hans forslag til kvalitetskrav bar tydelig preg av dette. Selv om de ble revidert er det endelige resultatet – Helsedirektoratets rapport «Et trygt fødetilbud» – for lite egnet til å heve kvaliteten på de institusjonene der flest kvinner føder: de store kvinneklinikkene.

Prosessen i forkant av rapporten var dårlig styrt og manglet et tydelig mål. Rapporten bærer preg av hastverksarbeid og er lite systematisk. Liv laga mener at alle kravene skulle vært vurdert opp mot: «Hvordan øker dette tryggheten? Kan dette få negative konsekvenser – gi mindre trygghet?»

Det var skremmende å være vitne til at et så viktig arbeid ble løst på en så lite profesjonell måte – særlig fordi ringvirkningene blir så store. Helseforetakene brukte rapporten da de i høst utarbeidet områdeplaner i mer eller mindre samarbeid med berørte kommuner. Disse planene sier hvilke fødeinstitusjoner som nå står for fall.

Helseministeren
I går kom det gladmelding fra Helse Nord: Fortsatt desentralisert fødetilbud i Helse Nord Situasjonen i resten av landet er uavklart.

Vi venter i spenning, hvem vil departementet ta hensyn til og lytte til? Brukerne eller den delen av fagmiljøet som Lars T. Johansen representerer. Han uttalte 15. februar: «Det framkom i St.meld. 12 at det skulle skje en ytterligere sentralisering» Han leser meldinga som fanden leser Bibelen. I vår versjon står det at de fødende skal sikres et desentralisert og differensiert fødetilbud. Står dette løftet ved lag Strøm-Erichsen?

• Les innlegget i Dagsavisens Nye meninger ved å klikke her eller på overskriften

SV: Landsmøteuttalelse om sykehus


SVs landsmøte vedtok 27. mars 2011, mot to stemmer, følgende uttalelse om sykehus:

NEI TIL MARKEDSSTYRING I SYKEHUSENE


Foretaksorganiseringen av sykehusene fører til manglende demokratisk styring av sykehustilbudet til befolkningen. SV vil avvikle foretaksorganiseringen av sykehusene.

Et godt, sikkert og nært sykehustilbud er en avgjørende livsnerve for bosetting og arbeidsliv i deler av landet. Innbyggerne har rett på et likeverdig helsetilbud uavhengig av hvor man er bosatt. SV vil derfor forsvare lokalsykehusene.

For å nå målet om et likeverdig helsetilbud i hele landet trenger Norge en variert sykehusstruktur. Lokalsykehus med god breddekompetanse kan ta seg av vanlige sykdommer og skader, samt fødsler. Større og mer sentraliserte sjukehus må gi tilbud om avansert og spesialisert behandling.

Lokalsykehus skal ha døgnbehandling innen spesialisthelsetjenesten. Dette forutsetter at det er spesialister med den nødvendige breddekompetansen tilgjengelig på døgnbasis. Rimelig nærhet til sykehus med fødetilbud og kirurgisk akuttberedskap er god kvinne- og familiepolitikk.

Dagens styring av sykehusene fører til stor avstand mellom befolkning og de som styrer sykehusene. Beslutninger om sykehustilbudet blir tatt uten at lokalbefolkningen har mulighet til innflytelse.

Det er behov for en sterkere, demokratisk styring av sykehusene. Det er folk selv gjennom sine folkevalgte som skal ta de avgjørende beslutningene om innhold og organisering av helsetjenesten generelt, og sykehusene spesielt. SV vil legge sykehusene under offentlig forvaltning gjennom avvikling av foretaksorganiseringen, samt sikre et økonomistyringssystem som er tilpasset offentlig virksomhet.

SV er mot helseforetaksrefomen. Vår viktigste begrunnelse er at loven medfører en betydelig avpolitisering og markedsretting av sykehusdriften. Erfaringene etter 10 års virke har bekreftet dette. SV er derfor tilfreds med at vi har fått gjennomslag for å evaluere foretaksloven. Formålet er å styrke den folkevalgte styringen og å forsterke den lokale og regionale forankringen. På sikt må imidlertid sykehusene tilbake under offentlig forvaltning.

I en overgangsperiode må den politiske styringen av helsepolitikken forsterkes gjennom Nasjonal helse- og omsorgsplan. Denne skal behandles av Stortinget hvert fjerde år. Her må det tas beslutninger om
- Strukturen for sykehusene og andre deler av spesialisthelsetjenesten, inkludert en investeringsplan
- Hva slags medisinsk behandling skal det offentlige utføre
- Hvem og hva skal prioriteres
- Kvalitetsmål- og standarder

Landsmøtet ber sentralstyret iverksette en sykehusprosess i partiorganisasjonen. Denne skal konkretisere arbeidsprogrammets målsetning om en forvaltningsmodell for sykehusene. Videre bes sentralstyret tilrettelegge for vedtak i landsstyret om på kort sikt å få en forbedring av styringsmodellen for sykehusene. SV mener at spesialisthelsetjenesten fortsatt skal være organisert på flere nivå.

• Les saken på SVs landsmøtesider ved å klikke her eller på overskriften

Alfred Bjørlo sin blogg: Sjukehus 2.0 for Sogn og Fjordane


Frå Alfred Bjørlo sin blogg, søndag 27. mars 2011

Sjukehus 2.0 for Sogn og Fjordane

Helse Førde sin modell for framtidas sjukehusvesen i Sogn og Fjordane, med ekstrem sentralisering av føde- og akuttilbod, står for fall. Det er på tide å tenkje Sjukehus 2.0 for Sogn og Fjordane.

Nylig gjorde Helse Nord eit prinsippvedtak om å ha eit desentralisert fødetilbod i Nord-Norge, fordi dei meiner det er viktig “.. med en spesialisthelsetjeneste som yter alminnelige tjenester nært der folk bor”. (sitat Bjørn Kaldhol, styreleiar Helse Nord).

Vedtaket blir neppe overprøvd av Helsedepartementet. Dermed er det etter alt å døme også spikaren i kista for Helse Førde sin strategi for å legge ned alminnelege spesialisthelsetenester nært der folk bur i Sogn og Fjordane, slik at langt fleire enn i dag i fylket får opp til tre timars reisetid til føde- og akuttilbod. Sjølv Statsminister Jens Stoltenberg trekte nylig fram kor viktig det er med kort reisetid til føde- og akuttfunksjonar, ved å skryte av at over 90% av Norges befolkning no bur mindre enn 1 time frå føde- og akuttilbod (Morgenbladet nr 3/2011, s 3). Dette er eit syn han deler med eit stort fleirtal av folk i Noreg, jmf ferske tal lagt fram av NRK i går

Slaget er nok tapt for Helse Førde-direktør Jon Bolstad og hans hoff. Eg kan aldri tenke meg at Regjeringa kan leve med å ha éin helsepolitikk for Nord-Noreg og ein heilt annan helsepolitikk for Vest-Noreg i så grunnleggande spørsmål.

Så er spørsmålet kva vi gjer i staden. Styreleiar Clara Øberg i Helse Førde har heilt rett når ho seier at det må takast grep i spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane. Det er store utfordringar med økonomi, rekruttering og framtidig kvalitet vi ikkje kan sitje stille å sjå på. Eg har stor respekt for kor tydeleg styreleiar Clara Øberg har vore på dette. Det er ikkje mykje gale med diagnosen ho og styret dreg opp. Problemet er den einsidige og feilaktige medisinen dei til no har fått foreskreve frå eigen administrasjon.

No blir Jon Bolstad sin medisin snart tømt i vasken av Regjeringa. Som ein godt betalt og møblert toppleiar som har investert all si prestisje i modellen som no blir forkasta, reknar eg med at han raskt trekkjer den naturlege konsekvensen av det. Då er det mulig å tenke ope og nytt om framtidas spesialisthelseteneste i Sogn og Fjordane. Eg skal ikkje hevde å ha alle svara, men vil i alle fall dra opp nokre idéar og prinsipp eg meiner Helse Førde-styret no må ta tak i.

1. Offensiv strategi for rekruttering
Nord-Noreg og Sogn og Fjordane har ei felles utfordring med å rekruttere kvalifisert personell til sjukehusa, særleg legespesialistar. Det er likevel store skilnader på korleis helseforetaka tilnærmar seg utfordringa. Helse Førde har til no valt taktikken “tilbaketrekking og skremming”. Jon Bolstad vil bygge ned desentraliserte medisinske fagmiljø rundt om i fylket slik at det berre blir eitt middels stort fagmiljø att (Førde). Så går ein ut med skremselsretorikk i media om at fagmiljøa elles i fylket står for fall, er fagleg svake og "døyande respiratorpasientar". Den perfekte sirkelargumentasjon, det perfekte sjølvoppfyllande profeti.

Kva gjer ein i Helse Nord? Når Helse Nord no blinkar ut at dei ønskjer desentraliserte fødetilbod, seier styreleiaren følgande om korleis dei skal får det til: "Nå skal vi ytterligere intensivere arbeidet med å utdanne og rekruttere de fagfolkene vi trenger, Vi må ta lærdom av erfaringene fra rekrutteringsprosjektet i psykisk helsevern. Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø og Nordlandssykehuset Bodø vil ha en svært viktig rolle for å utdanne nye spesialister til landsdelen"

Med andre ord: Ein offensiv strategi for å møte framtida, framfor ein passiv. Og det virkar! Det er ein slik offensiv strategi som har gjort det mulig til dømes å bygge opp eit framifrå, fagleg spissa ortopedisk fagmiljø ved Nordfjord sjukehus, utan rekrutteringsproblem. Same type tenking har gjort det mulig å bygge opp Nordfjord Psykiatrisenter til eitt av dei mest innovative og fagleg kompetente psykiatrisentra i landet, utan rekrutteringsproblem for legespesialistar innanfor psykiatri. Og - for å ta eit sidespor - det er same type offensiv tenking som har gjort det mulig å bygge opp Lotteritilsynet i Førde, DiFi på Hermansverk, dei raskt veksande teknologiske fagmiljøa i næringslivet i Måløy osv.

Er du god, kjem dei beste, uansett om du har postadresse Førde eller ikkje.

Så utfordringa går til styret i Helse Førde: Snu om på heile dykkar tenking om rekruttering: Bruk røynslene frå fagmiljø som har fått det til. Legg frå dykk den gammaldagse forestillinga om at alt anna i Sogn og Fjordane enn Førde er ei øydemark som legespesialistar i beste fall kan tore seg ut i på dagsturar frå Base Camp ved Sentralsjukehuset.

2. Lokalsjukehusa som "nav" for samhandlingsreformen
Få, om nokon, veit nøyaktig kva samhandlingsreformen er eller korleis den skal rullast ut. Det vi veit, er at han betyr ei massiv overføring av helseoppgåver og helseansvar ned til kommunane - og at han er rett rundt hjørnet.

Dagens lokalsjukehus med akuttfunksjonar, slikt det t d er i Nordfjord, kan i staden for å slaktast, byggast opp til å bli det perfekte nav for gjennomføring av ei vellukka samhandlingsreform. Dagens kommunar er for små og har for lite kompetanse til sjølve å overta oppgåver i stor stil frå staten. Å ha eit fagleg sterkt helsemiljø med akuttfunksjonar i nærleiken, vil gjere det mykje lettare for kommunene å t d ta på seg krevjande, langvarig rehabilitering av gamle pasientar. Vi treng fleire legar innanfor geriatri/sjukeheimsmedisin. Desse, og alle andre typar legar i kommunehelsetensta, blir langt lettare å rekruttere med eit velfungerande lokalsjukehus med akuttfunksjonar som nav for kommunane. Eid Venstre har nylig utfordra Nordfjord-kommunane til å ta tak i dette i samarbeid med Helse Førde

Eit slikt samarbeid vil også kunne kutte kostnader, ved at ein unngår svindyre pleiedøgn for pasientar ved store sjukehus langt borte frå heimstaden.

Men dette krev at lokasjukehusmiljøa blir gjenreist som sjølvstendige, samla fagmiljø med heilskapleg ansvar for økonomi, rekruttering og fagleg utvikling. Fragmenteringa i ein "klinikkstruktur" der alt blir styrt via eit utal kommandolinjer frå Førde, må stoppast slik eg har skrive om i eit tidlegare blogginnlegg.

3. Samarbeid universitetssjukehus/lokalsjukehus
Hordaland Venstre la nylig fram spenstige tankar om sjukehusorganisering som også kan vere verdt å vurdere i Sogn og Fjordane. Kort fortalt foreslår dei m a at universitetssjukehusa skal ha eit fadderansvar overfor lokalsjukehusa, og plassere ut eigna sentraliserte funksjonar til lokalsjukehus. Det vil bidra til ei nødvendig avlasting av universitetssjukehusa og samtidig sikre sterke fagmiljø ved kvart enkelt lokalsjukehus. Det må óg leggast til rette for godt utdanningstilbod ved lokalsjukehusa, og utvikling av relevante forskingsmiljø. Les heile utspelet frå Hordaland Venstre her.

4. Bryt ned regiongrensene
Deler av Sogn har kortare reisetid til Voss/Bergen enn til Førde. Det blir stadig kortare avstandar mellom Nordfjord sjukehus og sjukehusa i Volda og Ålesund (som ligg i Helse Møre/Helse Midt, ikkje i Helse Førde/Helse Vest).

Eg trur det er mykje å hente på t d eit nærare samarbeid mellom sjukehusa i Nordfjord og på Sunnmøre, til pasientane sitt beste. Det er svært viktig at strukturane i helsevesenet ikkje blir laga ut frå kva som er best for Helse Førde eller Helse Vest, men ut frå kva som tener pasientane og folk i fylket best. Samarbeid og samordning er like viktig på tvers av regiongrenser som innanfor. Folk først.

Dette må takast på alvor og samordnast på ein heilt annan måte enn til no, i eit framtidig Sjukehus 2.0 for Sogn og Fjordane. At det også ligg effektiviserings- og innsparingsgevinstar i dette, er heva over tvil.

5. Gravlegg Helse Førde?
Heilt til slutt - viss ein skal ta omgrepet "Sjukehus 2.0" på alvor - må det også vere lov å stille spørsmål ved om ikkje tida er inne til å gravlegge namnet "Helse Førde". Eit namn gir assosiasjonar, og kan til og med vere med å styre retning og innhald.

Helseregionen skal tene interessene til heile Sogn og Fjordane. Det vi alle eigentleg ønskjer er eit "Helse Sogn og Fjordane", ikkje eit "Helse Førde". Når "Førde" no er i ferd med å bli eit skjellsord i Nordfjord på grunn av prosessane og konklusjonane Helse Førde sin topptunge administrasjon har trekt, er ikkje det bra for nokon, og djupt urettvist mot folk og bedrifter elles i Førde, samt mot dei tilsette flest ved Sentralsjukehuset.

Når vi no truleg får eit skifte i toppleiinga i Helse Førde, er kanskje tida inne for å byrje på nytt. "Helse Førde" kan gå over i historiebøkene. Fram kan kome eit nytt "Helse Sogn og Fjordane", med eit nytt namn og eit nytt innhald, der ein samarbeider på like fot over heile fylket, toppadministrasjonen ikkje ligg i skyttergravskrig med eigne tilsette og fagmiljø rundt om i fylket, og ein set seg nokre felles mål for framtida bygd på gjensidig respekt. Det vil ikkje kome over natta, men arbeidet må byrje no. Alternativet er at Sogn og Fjordane raknar som helseregion.
Det treng ikkje nødvendigvis vere den største ulukka som kan skje, men det må gå an å gjere eit seriøst forsøk på å unngå det. Loddet er kasta.

• Klikk her eller på overskrifta for å lese innlegget på Alfred Bjørlo sin blogg

fredag 25. mars 2011

Venstre utfordrar om sjukehus


EID VENSTRE 25.03.2011 I går beslutta Helse Nord at dei vil bevare det desentraliserte fødetilbodet i Nord-Norge, fordi dei meiner det er viktig at føde- og akuttilbod er lokalisert nært der folk bur. Venstre spør no Helseministeren om kva konsekvensar vedtaket i Helse Nord får for Helse Førde/Helse Vest sine planar om å kutte i fødetilbod i Sogn og Fjordane. Denne saka ligg for tida på Helseministeren sitt bord.

- Vedtaket i Helse Nord bør få øyeblikkelege konsekvensar for Helseministeren si behandling av Helse Vest sine planlagte kutt i fødetilbodet i Nordfjord, seier Venstre sin ordførarkandidat i Eid, Alfred Bjørlo. - Det kan ikkje vere slik at éin helseregion ein stad i landet legg nokre prinsipp til grunn for korleis fødetilbodet skal vere, mens ein annan helseregion legg heilt andre prinsipp til grunn. Då har Arbeiderpartiet og helseministeren rett og slett gitt opp den politiske styringa av grunnleggande helsetenester til folk her i landet. Det er for Venstre heilt uakseptabelt, seier Bjørlo.

- Det er også verd å merke seg at Helse Nord i sitt vedtak seier at dei vil "..gjøre det vi kan for å sikre et desentralisert fødselstilbud. Nå skal vi ytterligere intensivere arbeidet med å utdanne og rekruttere de fagfolkene vi trenger". Dette står i skarp kontrast til Helse Førde sin passive og til dels destruktive strategi med å skremme fagfolk vekk frå dei små sjukehusa gjennom å beteikne dei som "respiratorpasientar som ventar på å dø" og liknande utspel, seier Bjørlo. Les meir om Helse Nord sitt vedtak her.

Venstres Stortingsrepresentant Trine Skei Grande stiller følgande spørsmål til Helseministeren:
---
Spørsmål:
Vil prinsippvedtaket i Helse Nord få konsekvenser for planer om kutt i føde- og akuttilbud i de andre helseregionene, og på hvilken måte vil helse- og omsorgsministeren følge dette opp nasjonalt?

Begrunnelse:
Helse Nord har gjort et prinsippvedtak om å opprettholde det desentraliserte fødetilbudet i Nord-Norge. Begrunnelsen er at det er viktig med en spesialisthelsetjeneste som yter alminnelige tjenester nært der folk bor.

Undertegnede legger til grunn at helse- og omsorgsministeren har politisk kontroll over de prosessene som foregår i helseforetakene knyttet til prinsipielle, overordnede spørsmål om oppbyggingen av spesialisthelsetjenesten, slik som føde- og akuttilbud. Det vil være inkonsekvent dersom de prinsippene enkelte helseregioner legger til grunn for å gi folk i sin region alminnelige spesialisthelsetjenester, byttes ut med helt andre prinsipper i andre helseregioner.


• Les saka på Venstre sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

Helse Førde-styremøte på Tronvik fredag 25. mars 2011


HELSE FØRDE Det er styremøte i Helse Førde fredag 25. mars. Møtestart kl 09.30. Stad: Psykiatrisk klinikk, avd. Tronvik, Kyrkjebø.


Sakene til styremøtet:
• Saksliste styret HF 25 mars 2011.pdf
• Skriv og meldingar til 25 mars 2011.pdf
• Styreprotokoll HF 24 febr 2011.pdf
• Styresak 014-2011 A Protokoll fra styremøte 24 febr 2011.pdf
• Styresak 015-2011 O Adm dir orientering til 25 mars 2011.pdf
• Styresak 016-2011 A Rapportering fra verksemda per februar 2011.pdf
• Styresak 017-2011 A Aarsrekneskap 2010 HF.pdf
• Styresak 017-2011 A Vedlegg 1 Aarsrekneskap 2010 HF.pdf
• Styresak 017-2011 A Vedlegg 2 Styret si aarsmelding for 2010.pdf
• Styresak 017-2011 A Vedlegg 3 Oppsummering HF 2010.pdf
• Styresak 018-2011 O Styringsdokument HF 2011.pdf
• Styresak 019-2011 O Status kvalitet og pasienttryggleiksarbeidet i HF.pdf
• Styringsdokument HF 2011.pdf
• Verksemdsrapport KIR februar 2011.pdf
• Verksemdsrapport MED februar 2011.pdf
• Verksemdsrapport PHV februar 2011.pdf
• Verksemdsrapport Stab februar 2011.pdf

• Last ned styredokumenta på Helse Førde sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

torsdag 24. mars 2011

SV: Trygge helsetilbod – ikkje utan lokalsjukehus


FJORDABLADET – Eit godt, sikkert og nært sjukehustilbod er ei avgjerande livsnerve for busetnad og arbeidsliv i deler av landet. Innbyggarane har rett på eit likeverdig helsetilbod uavhengig av kor ein er busett, seier Hege Lothe, leiar i Sogn og Fjordane SV.

Møre og Romsdal SV, Sogn og Fjordane SV og Hordaland SV, i tillegg til Eid SV og Lærdal SV har gått saman om å fremje lokalsjukehussaka på landsmøtet til SV som går av stabelen denne helga. Tidlegare denne veka leverte dei tre fylkeslaga ein felles uttale i denne dagsaktuelle saka.

Likeverdig
– For å nå målet om eit likeverdig helsetilbod i heile landet, treng Noreg ein variert sjukehusstruktur. Lokalsjukehus med god breiddekompetanse kan ta seg av vanlege sjukdomar og skader samt normale fødslar. Større og meir sentraliserte sjukehus må gje tilbod om avansert og spesialisert behandling, seier Hege Lothe, leiar i Sogn og Fjordane SV og viser til at lokalsjukehus bør som hovudregel ha indremedisin, kirurgi, anestesi og støttefunksjonar innan røntgen og laboratorietenester samt eit føde- og barseltilbod.
– Beredskapen må sikrast døgnet rundt, året rundt. Rimeleg nærleik til sjukehus med fødetilbod og akuttberedskap er både god distriktspolitikk, kvinne- og familiepolitikk, næringspolitikk og miljøpolitikk, seier ho.

Fryktar for distrikta
SV fryktar for helsetenestetilbodet til befolkninga i distrikta dersom lokalsjukehusa blir bygd ned for å bli drifta med berre indremedisinsk beredskap. I tillegg til fare for liv og helse, risikerer ein irreversible negative verknader for arbeidsplassar og busetting i distrikta, industri og anna verksemd med krav til beredskap og rekruttering av fagpersonell til kommunehelsetenesta.
– Lange avstandar, geografiske- og topografiske tilhøve kan gjere pasienttransport i distrikta sårbar for ras og uvêr. Sjukehusa må difor liggje der folk bur og tilboda utformast etter innbyggarane sine behov, seier Hege Lothe.

Begge delar
– Utfordringane i helsesektoren framover, både med omsyn til medisinsk-teknisk utvikling, demografisk utvikling og innføringa av Samhandlingsreforma gjer at vi ikkje kan velje mellom nærleik og spesialisering – vi må velje begge deler. Dette må takast omsyn til når dei økonomiske råmene for helsetilboda vert fastsette, seier Lothe og legg til at etter intensjonane i Samhandlingsreforma skal fleire pasientar få tilbod nærare heimen.
– At lokalsjukehusa beheld akuttberedskap og fødetilbod på minimum dagens nivå er ein føresetnad for å byggje opp nye, desentraliserte tilbod, ikkje minst til dei store pasientgruppene som kronikarar og eldre. Dermed kan innbyggarane kjenne seg trygge, og helsetilbodet kan utvikla seg slik ein ynskjer, seier ho.

Framlegg
– Med bakgrunn i det eg allreie har sagt så oppmodar vi landmøtet i SV til å be departementet og regjeringa sikre eit likeverdig helsetilbod basert på eksisterande sjukehusstruktur. Vi ber òg om at Nasjonal Helse- og omsorgsplan (NHOP) inneheld ei klargjering av innhaldet i lokalsjukehusa. Eit vengjeklippa sjukehus er etter vår oppfatning ikkje lenger eit sjukehus, seier Lothe og legg til at den stadige debatten om nedlegging av etablerte helsetenester viser at helseføretaksmodellen ikkje fungerer.
– Endringar i sentrale helsepolitiske spørsmål som sjukehusstruktur, akutt- og fødetilbod må fattast direkte av folkevalde organ, seier ho.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

onsdag 23. mars 2011

Forslag til uttale på SVs landsstyremøte om demokratisk styring av sykehusene


DEMOKRATISK STYRING AV SYKEHUSENE

Forslagsstiller: SVs sentralstyre

Det er behov for en sterkere, demokratisk styring av sykehusene. Det er folk selv gjennom sine folkevalgte som skal ta de avgjørende beslutningene om innhold og organisering av helsetjenesten generelt og sykehusene spesielt. I dag er for mye av ansvaret og myndigheten delegert til foretakene.

SV var imot helseforetaksrefomen da den ble behandlet av Stortinget i 2001. Vår viktigste begrunnelse var at loven medførte en betydelig avpolitisering av sykehuspolitikken. Erfaringene etter 10 års virke har bekreftet dette. SVs partiprogram beskriver SVs primære syn på organiseringen av sykehusene.

Regjeringen har besluttet å evaluere fortaksloven med sikte på en styring av den folkevalgte styringen og forsterke den lokale og regionale forankringen.
I løpet av de siste årene har alle partier på Stortinget kritisert foretaksmodellen slik den fungerer i dag. Det mangler imidlertid oppslutning om et helhetlig alternativ. SV vil invitere til et nasjonalt kompromiss for sterkere demokratisk styring av sykehusene.

SV vil sikre:

1. Overordnet politisk styring
Det politiske styringen av den overordnede helsepolitikken må forsterkes.
En Nasjonal Helseplan skal behandles av Stortinget hvert fjerde år. Her må det tas beslutninger om
a. Hva slags medisinsk behandling skal det offentlige utføre/ikke utføre
b. Hvem/hva skal prioriteres
c. Kvalitetsmål- og standarder i helsepolitikken
d. Strukturen for sykehusene og andre deler av spesialisthelsetjenesten
Stortinget må i tillegg årlig motta rapportering om dette.

2. Fortsatt regionalt nivå
For å oppnå god ressursbruk og helhetlige løsninger er SV for en fortsatt regional organisering. Vi mener en regional forankring er avgjørende for å sikre nærhet til styring av viktige tjenester og avviser derfor forslag om sykehusdirektorat eller andre sentraliserte løsninger uten direkte folkevalgt kontroll.
Vi vil satse på å styrke den politiske styringen også på regionalt nivå, samt å styrke båndene til lokale folkevalgte og pasientorganisasjoner.

3. Sterkere lokale bånd i styrene
Den regionale og lokale forankringen skal styrkes ved at styresammensettingen i de regionale og lokale helseforetakene endres.
Statsråden skal utnevne et flertall av eller alle styrerepresentantene, inklusive styrelederen, blant kandidater som er foreslått fra fylkestingene. Det blir da et politisk flertall i styrene. Det skal legges vekt på å velge representanter som blir aktive deltagere i den lokale helsepolitiske debatten.
De lokale foretakene skal også ha et politisk flertall. Flertallet eller alle, inklusive styrelederen, skal utpekes blant kandidater som er foreslått av kommunene som ligger i foretakets ansvarsområde.
Styrene skal også styrkes med en representant for pasientorganisasjonene. Ansattes representasjon opprettholdes på dagens nivå.

4. Helse Sørøst må deles
SV mener at Helse Sørøst er blitt for stort. Foretaket dekker mer enn halve landets befolkning. Avstanden mellom den politiske ledelsen og virksomheten i det enkelte foretak er blitt for stor. Det bidrar også til en ubalanse i forhold til de øvrige regionale foretakene.
Følgende alternativer må vurderes:
- Deling av foretaket i to. Helse øst og helse sør.
- Deling av foretaket i tre. Helse øst, et foretak for Oslo og Helse sør.

5. Forsøk
Det iverksettes forsøk med mer desentralisert styring, blant annet gjennom et forsøk med direktevalg på enkelte medlemmer av styret i et lokalt foretak.

• Les forslaget på SV landsmøtesider ved å klikke her eller på overskrifte

Framlegg til uttale om lokalsjukehus - SV sitt landsmøte


U60: Lokalsjukehus

Forslagsstiller: Lærdal SV, Eid SV, Sogn og Fjordane SV, Hordaland SV og Møre og Romsdal SV

Trygge helsetilbod – ikkje utan lokalsjukehus

Eit godt , sikkert og nært sjukehustilbod er ei avgjerande livsnerve for busetnad og arbeidsliv i deler av landet. Innbyggarane har rett på eit likeverdig helsetilbod uavhengig av kor ein er busett.

For å nå målet om eit likeverdig helsetilbod i heile landet l treng Noreg ein variert sjukehusstruktur. Lokalsjukehus med god breiddekompetanse kan ta seg av vanlege sjukdomar og skader samt normale fødslar. Større og meir sentraliserte sjukehus må gje tilbod om avansert og spesialisert behandling.

Lokalsjukehus bør som hovudregel ha indremedisin, kirurgi, anestesi og støttefunksjonar innan røntgen og laboratorietenester samt eit føde- og barseltilbod. Beredskapen må sikrast døgnet rundt, året rundt. Rimeleg nærleik til sjukehus med fødetilbod og akuttberedskap er både god distriktspolitikk, kvinne- og familiepolitikk, næringspolitikk og miljøpolitikk.

SV fryktar for helsetenestetilbodet til befolkninga i distrikta dersom lokalsjukehusa blir bygd ned for å bli drifta med berre indremedisinsk beredskap. I tillegg til fare for liv og helse, risikerer ein irreversible negative verknader for arbeidsplassar og busetting i distrikta, industri og anna verksemd med krav til beredskap og rekruttering av fagpersonell til kommunehelsetenesta.

Lange avstandar, geografiske- og topografiske tilhøve kan gjere pasienttransport i distrikta sårbar for ras og uvêr. Sjukehusa må difor liggje der folk bur og tilboda utformast etter innbyggarane sine behov.

Utfordringane i helsesektoren framover, både med omsyn til medisinsk-teknisk utvikling, demografisk utvikling og innføringa av Samhandlingsreforma gjer at vi ikkje kan velje mellom nærleik og spesialisering – vi må velje begge deler. Dette må takast omsyn til når dei økonomiske råmene for helsetilboda vert fastsette.

Etter intensjonane i Samhandlingsreforma skal fleire pasientar få tilbod nærare heimen. At lokalsjukehusa beheld akuttberedskap og fødetilbod på minimum dagens nivå er ein føresetnad for å byggje opp nye, desentraliserte tilbod, ikkje minst til dei store pasientgruppene som kronikarar og eldre. Dermed kan innbyggarane kjenne seg trygge, og helsetilbodet kan utvikla seg slik ein ynskjer.

Landsmøtet i SV ber departementet og regjeringa sikre eit likeverdig helsetilbod basert på eksisterande sjukehusstruktur. Vi ber òg om at Nasjonal Helse- og omsorgsplan (NHOP) inneheld ei klargjering av innhaldet i lokalsjukehusa. Eit vingeklippa sjukehus er etter vår oppfatning ikkje lenger eit sjukehus.

Den stadige debatten om nedlegging av etablerte helsetenester viser at helseforetaksmodellen ikkje fungerer. Endringar i sentrale helsepolitiske spørsmål som sjukehusstruktur, akutt- og fødetilbod må fattast direkte av folkevalde organ.

• Les framlegget på SV sine landsmøtesider ved å klikke her eller på overskrifta

Uttalelsen fra Senterpartiets landsmøte


Vedtatt resolusjon frå Senterpartiets landsmøte i Stjørdal 20. mars 2011:
Ja til samhandlingsreformen og fullverdige lokalsjukehus

Samhandlingsreformen er god senterpartipolitikk, med vekt på forebygging og helse- og omsorgstilbud nærmere der folk bor.
Dette innebærer en styrket kommunehelsetjeneste, både kompetansemessig og kapasitetsmessig. Innføring av samhandlingsreformen blir en av de største oppgavene som kommunene og spesialisthelsetjenesten vil stå overfor i årene framover. ”Rett behandling på rett nivå” stiller store krav til helsevesenet på alle nivå.
Etablering av lokalmedisinske sentre skal ikke erstatte dagens lokalsjukehus. Lokalsjukehus er en del av spesialisthelsetjenesten og tilbyr bl.a. kirurgisk og indremedisinsk behandling og beredskap på døgnbasis. Lokalmedisinske sentre skal være en del av kommunehelsetjenesten, og en arena for dagtilbud og polikliniske tjenester fra spesialisthelsetjenesten.

Det skal lønne seg å gi pasienten rett behandling på rett sted og til rett tid. Nasjonal helse- og omsorgsplan skal sikre helhetlig politisk prioritering. Antall eldre over 80 år øker med over 50 % fra 2015 til 2030. Derfor blir det svært viktig å gi pasienten rett behandling på lavest mulig nivå.

Senterpartiet går inn for følgende tiltak for å sette kommunene i stand til å utføre de nye oppgavene som samhandlingsreformen bringer:
• Oversikt over lokale helseutfordringer
• Kompetanseoppbygging innen forebyggende tjenester
• Oppfølging av personer i risikosonen
• Sikre utdanning og rekruttering av kvalifisert helsepersonell.
• Øke antallet fastleger og styrke deres rolle
• Styrke legevaktsordningen
• Mer tverrsektorielt folkehelsearbeid

En hovedutfordring blir å styrke kommunenes økonomi slik at de blir i stand til å utvikle tjenestene i tråd med Samhandlingsreformen. Nye oppgaver må fullfinansieres. Det må tydeliggjøres hvilke oppgaver kommunene får ansvaret for, og så må det være opp til kommunene å finne ut hvordan dette løses lokalt.

Senterpartiet legger til grunn at alle skal ha et likeverdig helsetilbud med nærhet til akutt - og fødetilbud, som en trygg ramme for bosetting og utvikling i hele landet. Nasjonal Helse- og Omsorgsplan(NHOP) må inneholde en klargjøring av hva et lokalsykehus som hovedregel skal inneholde. Lokalsykehusene skal sikres god breddekompetanse og som hovedregel ha følgende funksjoner på 24 timers basis, 7 dager i uka: Indremedisin, kirurgi, anestesi og støttefunksjoner innen røntgen og laboratorietjenester, samt et føde- og barseltilbud.
Det settes i gang en fullverdig evaluering av dagens lokalsykehus med kun indremedisinsk beredskap, herunder konsekvensene for rekruttering av fagpersonell, turnustjenesten og utdanningsstillingene.

Senterpartiet krever at Stortinget får seg forelagt en Nasjonal Sjukehusplan som rulleres omlag hvert fjerde år etter en høringsrunde på samme vis som behandling av Nasjonal Transportplan.

Helseforetaksmodellen har ikke fungert i praksis. Det viser den stadige debatten om nedleggelse av etablerte helsetjenester. Beslutninger om de viktigste endringene i sjukehusstruktur, akutt- og fødetilbud, må fattes av direkte folkevalgte organer. Slik kan befolkningen igjen ha innflytelse på sjukehusstrukturen i landet vårt.
Senterpartiet vil ha bort Helseforetaksmodellen som sjukehusene nå styres etter, og arbeide for at sjukehusene kommer inn under mer direkte folkevalgt styring. Senterpartiet vil derfor oppnevne et internt utvalg som skal utrede og konkretisere Senterpartiets krav til en ny styringsmodell. Utvalget skal utrede et alternativ til dagens foretaksmodell som legger til rette for politisk styring med utviklinga av sjukehustilbudet i landet vårt.

Det er en forutsetning at sjukehusstruktrukturen og oppgavene blir fullfinansiert.

• Les hele uttalelsen på Senterpartiets sider ved å klikke her eller på overskriften

søndag 20. mars 2011

Senterpartiets landsmøte: Definerer lokalsykehus


AFTENPOSTEN Sps landsmøte krever at Nasjonal Helse– og Omsorgsplan (NHOP), som legges frem av Regjeringen før påske, skal inneholde en klargjøring av hva som ligger i begrepet «lokalsykehus.» Og i dag har Sps landsmøte gitt sin definisjon:
Et lokalsykehus skal «som hovedregel ha følgende funksjoner på 24 timers basis, syv dager i uken: indremedisin, kirurgi, anestesi, støttefunksjoner innen røntgen og laboratorietjenester, samt et føde– og barseltilbud

Ifølge Soria Moria–plattformen skal ingen lokalsykehus legges ned. Men hva et lokalsykehus skal romme av tilbud for at man fortsatt skal kunne kalle det et lokalsykehus, er det delte meninger om.

Sps landsmøte ber også om en fullverdig evaluering av dagens lokalsykehus med kun indremedisinsk beredskap. En slik evaluering skal også inneholde konsekvensene for rekruttering av fagpersonell, turnustjenesten og utdanningsstillingene.

Sps landsmøte presiserer at etablering av lokalmedisinske sentre ikke skal erstatte dagens lokalsykehus.

Sp ber om at Stortinget hvert fjerde år for seg forelagt en Nasjonal sykehusplan som først skal på høring på samme måte som Nasjonal Transportplan.

Sp vil ha bort dagens Helseforetaksmodell og arbeide for at sykehusene kommer inn under mer direkte folkevalgt styring, men har ikke i dag noen klar oppfatning av hvordan dette skal skje. Partiet vil derfor sette ned et utvalg som eksstatsråd Marit Arnstad skal lede.

• Les saken i Aftenposten ved å klikke her eller på overskriften

torsdag 17. mars 2011

Sp varsler ny helsekrig


KLASSEKAMPEN Hard nøtt: Alt før de rødgrønne har løst lokalsykehusstriden, truer en ny helsekrig husfreden i regjeringen.

- Dette er vårt Lofoten, sier Sps Kjersti Toppe om den pågående striden om lokalsykehusene.

Men lokalsykehus er ikke det eneste som skaper vondt blod mellom Sp og regjeringspartner Ap. Når Sp-troppene samles til landsmøte i Stjørdal i helga, forbereder de seg på striden om den nært forestående samhandlingsreformen.

I Sp er man livredde for at reformen blir en sparereform, som vil føre til økt sentralisering. De frykter dårligere kommuneøkonomi, rasering av lokalsykehusene og økt press for å slå sammen små kommuner.

- Vi frykter at vi kjøper katta i sekken dersom vi stemmer for en samhandlingsreform og så ender med at lokalsykehusene blir lagt ned, sier Steinulf Tungesvik i Hordaland Sp.

Enorm reform
Seks Sp-fylkeslag samt Senterkvinnene har levert inn forslag om samhandlingsreformen til helgens landsmøte, blant dem Liv Signe Navarsetes hjemfylke Sogn og Fjordane.

Selv om Sp-lagene er positive til at kommunene skal få større ansvar, slik reformen legger opp til, er de dypt bekymret for gjennomføringen.

- Kommunene må ikke komme i en skvis, der de får nye oppgaver uten å få tilført nye midler. Det er avgjørende at det ikke blir nok en sparereform, sier Toppe.

Det er særlig tre ting som skremmer Sp-lagene:

• Økt ansvar til kommunene vil føre dårligere kommuneøkonomi dersom reformen ikke fullfinansieres av staten.

• Samhandlingsreformen legger opp til å sentralisere noen akutt- og fødetjenester, og desentralisere grunnleggende helsetjenester. I denne skvisen kan Sps hjertebarn, lokalsykehusene, falle mellom to stoler.

• Reformen kan øke presset på små kommer om å slå seg sammen. Sp-toppene frykter at er del av en større strategi for å tegne kommunekartet på ny.

- Helse er det viktigste for oss denne våren. Det er helt nødvendig at vi får gjennomslag for vårt syn dersom vi skal sitte i regjering og forvalte politikken, sier Tungesvik.

Rødgrønn krig om helse
Striden om lokalsykehusene har ridd den rødgrønne regjeringen som en mare det siste året. For Sp er det umulig å gi etter for presset mot å bygge ned lokale føde- og akuttilbud. Særlig tungt er det for partileder Liv Signe Navarsete å akseptere nedleggelser i sitt eget hjemfylket Sogn- og Fjordane.

- Det tydeligste tegnet på hvor viktig denne saken er for oss, er det personlige engasjement Liv Signe Navarsete har lagt ned i den. Som kommunalminister har hun tråkket langt inn på helsefeltet, der det tross alt er en annen minister som styrer, sier Tungesvik.

Men mye tyder på at samhandlingsreformen blir enda verre å svelge for Senterpartiet. I Ap er det stor motvilje mot å overstyre de regionale helseforetakene, som ønsker å sentralisere for å møte eldrebølgen.

Står i stampe
- Vi har gitt noen lovnader til velgerne våre som vi er nødt til å stå ved. Det er like umulig for oss å tape denne saken som det var for SV å godta åpning for olje utenfor Lofoten, sier Sp-stortingsrepresentant Toppe.

I går spekulerte mediene i at regjeringen nærmer seg en løsning i striden om fødetilbudet ved lokalsykehusene. Toppe avviser imidlertid at en løsning er på trappene.

- Diskusjonen står i stampe. Vi og Ap står fortsatt langt fra hverandre i saken, sier hun.

Sammen med Sogn og Fjordane- og Møre og Romsdal Senterparti har Hordaland levert inn et forslag til uttalelse som stiller strenge krav til gjennomføringen av samhandlingsreformen.

Klok av skade fra lokalsykehusdebatten mener Tungesvik det er nødvendig å få mer politisk styring inn i Helse-Norge.

- Spiller vi på lag med de kreftene i Ap som er enige med oss, er jeg sikker på at vi kan finne en løsning som er levelig for oss, sier han.

• Les saken i Klassekampen ved å klikke her eller på overskriften

mandag 14. mars 2011

Finansiering av lokalmedisinske sentra


HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET

Brev til Stortinget , 14.03.2011
Spørsmål nr. 1024 til skriftlig besvarelse


Jeg viser til Stortingets brev av 9. mars 2011 vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Borghild Tenden:

Spørsmål:
Medfører det riktighet at de lokalmedisinske sentra som er en del av grunnmuren i samhandlingsreformen ikke fullfinansieres av staten og hvilke konsekvenser vil det får for samhandlingsreformen hvis kommunene ikke ser seg økonomisk i stand til å bygge lokalmedisinske sentra?

Begrunnelse:
Mange kommuner er bekymret over hvordan samhandlingsreformen skal finansieres, både driftsmessig og investeringsmessig. Dette gjelder blant annet lokalmedisinske sentra. Lokalmedisinsk sentra er en av bærebjelkene i samhandlingsreformen. Når kommunene skal ta imot pasienter fra sykehuset – ferdigbehandlet, men ikke utskrivingsklare – må de til et sted hvor de kan få oppfølging, rehabilitering og pleie; til et lokalmedisinsk senter. Da Helse- og omsorgskomiteen behandlet St.meld. nr. 47 (2008-2009)Samhandlingsreformen uttalte komiteen: ”Når sykdom rammer, skal folk oppleve at de får tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukeren. Disse målsettingene kan nås gjennom styrking av kommunehelsetjenesten, økt satsing på folkehelsearbeid, etablering av lokalmedisinske sentra og gjennom utvikling av lokalsykehusenes rolle i spesialisthelsetjenesten”. Undertegnede viser til at enkelte kommuner har begynt å forberede seg på samhandlingsreformen. Stavanger kommune har for eksempel nedsatt en egen prosjektgruppe som vurderer det nærmere innholdet, herunder rehabiliteringsenhet, jordmortjeneste, lærling-/mestringssentra, polikliniske tjenester, helsestasjon for eldre mm. Forslaget til ny helse- og omsorgslov bygger på en forutsetning om at kommuner i inngår samarbeid om de aktuelle oppgavene. Likevel har flere kommuner sett det som en forutsetning at staten bidrar med statlig midler til en bygging av lokalmedisinske sentra. I Stavanger vil et slikt senter, inkl. tomt, raskt beløpe seg til 200 mill. kr. Staten vil vurdere å støtte hver seng med ca. 890 000 tusen, med 20 senger gir det ca. 19 mill i beste fall. Stavanger er en av kommunene som vil ha vanskeligheter med å bygge et slikt senter med slike økonomiske rammer og det gjelder sannsynligvis også andre, mindre kommuner.

Svar:
Lokalmedisinske sentre er et samlebegrep for ulike former for samlokalisering av helse- og omsorgstjenester. Et slikt senter vil være en arena for samhandling mellom kommuner, mellom helseforetak og kommuner, ulike kommunale sektorer og fag-grupper. Innholdet vil variere ut fra lokale behov og inngå som en del av lovpålagte avtaler mellom kommuner og helseforetak, samt eventuelt frivillige. Hensiktsmessige oppgaver som kan tenkes lagt til et slikt senter er døgntilbud, ambulante team, mestringsoppgaver, frisklivssentraler, samt eventuelt desentraliserte spesialisthelsetjenester, som bl.a. poliklinisk aktivitet.

Som det fremgår i Innst. 212 S(2009-2010) skal ikke kommunene pålegges nye oppgaver uten at de blir gitt de nødvendige ressursmessige forutsetninger for dette. Kommunene vil få tilført friske midler gjennom den generelle veksten i frie inntekter, spesifikke oppgaveoverføringer fra spesialisthelsetjenesten i tillegg til midlene knyttet til de finansielle virkemidlene i reformen. Den helhetlige innrettingen på de finansielle virkemidlene i reformen vil bli lagt frem for Stortinget i stortingsmeldingen om Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011-2015) i vår, samt i kommuneproposisjonen for 2012.

Med vennlig hilsen
Anne-Grete Strøm-Erichsen

• Les statsrådens svar til stortingsrepresentant Borghild Tenden (V) på Helse- og omsorgsdepartementets sider ved å klikke her eller på overskriften

fredag 11. mars 2011

Tidsskriftet: Fornuft og følelser


LEDER I TIDSSKRIFT FOR DEN NORSKE LEGEFORENING, 4. MARS 2011, AV CHARLOTTE HAUG, REDAKTØR
Kan det være slik at ansvarlige politikere, byråkrater og helsemyndigheter tar altfor lett på å definere og forstå hva sykehus er – og betyr – for befolkningen?

Det virker kanskje litt overdrevet – ikke minst i disse dager – å ta krigsmetaforer i bruk når en norsk politiker skal tale på et fylkesårsmøte. Men det var nettopp det Dagsavisen gjorde da hele førstesiden fredag 25.2. 2011 var dekket av et bilde av utenriksminister Jonas Gahr Støre og overskriften Sendes inn i Aps krigssone – fredsmekler i sykehusstriden. Støre skulle besøke Møre og Romsdal. Ifølge Aftenposten hadde han fleipet med at han kanskje burde ha søkt råd i UDs midtøstenseksjon før han kom til Molde (1). Det hadde kanskje vært en god idé, for han virket unektelig mer hjemme på talerstolen i Genève der han noen dager senere diskuterte situasjonen i Libya på utenriksministermøter i FNs menneskerettighetsråd (Dagsrevyen 28.2. 2011) enn på bryggen i Molde midt mellom noen ganske stramme partikolleger. «Uttalelser fra Støre vakte sterke reaksjoner, så sterke at Støre måtte presisere,» sa NRK-reporteren på Lørdagsrevyen. «Alle hadde håpet han skulle skape ro, men før han visste ordet av det, sto han midt i skuddlinja.» Det Støre hadde sagt var: «Jeg er ikke i tvil om at det kommer et sykehus i Molde.» Dermed braket det løs. Leder av Molde Arbeiderparti, ordførerkandidat Sidsel Rykhus, fastslo at hun hadde hørt det han sa (altså at det skulle bygges sykehus i Molde) og ville forholde seg til det, mens ordføreren i Kristiansund, Per Kristian Øyen, varslet sterke reaksjoner hvis Molde nye sykehus ble bygd. Dermed måtte utenriksministeren be NRK om en presisering. Skjønt presisering? Den lød slik: «Det er altså ikke tatt noen beslutning om ikke å bygge noe sykehus her, men hvordan sykehustilbudet for denne region blir seende ut, det blir det viktig å gå inn i med engasjement i tiden som kommer. Og så må det tas en avgjørelse.»

Diskusjon om helsetjenester og helsepolitikk vekker sterke følelser – ikke minst i land med høy levestandard. I USA har det f.eks. gått særdeles hardt for seg etter at Barack Obama satte helsereform øverst på agendaen da han ble president. Det toppet seg da Gabrielle Giffords, kongressrepresentant fra Arizona, ble skutt i hodet og livstruende skadet og sju andre drept under et åpent politisk møte i hennes hjemby Tuscon 8. januar i år. Giffords ble kraftig angrepet fordi hun støttet Obamas forslag til helsereform. Så heftige var følelsene at da lovforslaget ble vedtatt i mars 2010, ble hennes kontor i Tuscon vandalisert. Den unge, ensomme og mentalt ustabile mannen som skjøt var visstnok rasende pga. hennes helsepolitiske standpunkter.

Man kan selvsagt hevde at skyteepisoden i Arizona hadde mest å gjøre med en person i psykisk ubalanse og lite med den helsepolitiske debatten i USA – og at den har enda mindre å gjøre med norsk helsepolitikk. Eller kan denne tragiske hendelsen likevel lære oss noe? Personlig tenkte jeg på helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsens spissrotgang blant rasende demonstranter i Molde før jul og på alle de voldsomme og til dels fiendtlige kommentarene jeg har lest på forskjellige norske nettsteder og i min egen innboks bare de siste månedene i forbindelse med debatten om sykehus og sykehusstruktur.

At det er strid om helsepolitikk og sykehusstruktur, er ikke nytt. Det er likevel lenge siden diskusjonen har vært så heftig. Det kan se ut som om regjeringen – som flere tidligere regjeringer – tar for lett på hvor viktig det er for folk å være trygge på at gode helse- og omsorgstjenester er tilgjengelige, og hvor sterke følelser det vekker når velinformerte innbyggere får følelsen av å bli undervurdert og ikke tatt på alvor.

Det har f.eks. nærmest vært et mantra i mange år nå at sykehus må være store for å være gode. Eller – som utenriksministeren uttrykte det i forbindelse med sitt Molde-besøk: «Den politiske utviklingen går i retning av mer samarbeid mellom sykehusene, med en større grad av spesialisering og funksjonsdeling.» Men er det slik? Svaret er at det er riktig for en liten del av det som foregår i spesialisthelsetjenesten, men feil for det meste av det som skjer. Ingen er uenig i at den medisinskteknologiske utviklingen har gjort høyspesialisert diagnostikk og behandling mulig for noen pasientgrupper og at et stort befolkningsgrunnlag og store og brede nok fagmiljøer er nødvendig for å gjøre slik behandling god og forsvarlig. Men det aller meste av det som foregår i det vi i Norge definerer som spesialisthelsetjeneste, er ikke så høyspesialisert at behandlingen må finne sted på store sykehus. Det meste er enten så vanlig at mange nok har den nødvendige kompetansen til at virksomheten kan foregå på ganske små sykehus, eller så er tilstandene så veldefinerte at diagnostikk og behandling like godt kan foregå på mindre legesentre – private eller offentlige. Alternativt er sykdomstilfellet så akutt at det er viktigere at sykehuset er nær pasienten enn at det har det siste nye av utstyr.

Mads Gilbert, professor og akuttoverlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge, uttrykte det slik i en kronikk i Dagbladet 28.12. 2010: «Det er ingen stor faglig uenighet om at avansert, spesialisert behandling av kroniske sykdommer som alvorlig kreftsykdom skal skje i større spesialiserte sykehusenheter. Tilsvarende skal for eksempel avansert brannskadebehandling, store traumer, hjertekirurgi og hjernekirurgi sentraliseres til større sykehus. Imidlertid er det desentralisering, ikke sentralisering, av akuttfunksjoner som har vist seg å bedre overlevelse og behandlingsresultat når de vanligste tidskritiske tilstander oppstår. Eksempler er primærbehandling og stabilisering av akutt livstruende sykdom i hjerne og hjerte som følge av blodpropp, alvorlige pustevansker og ulykker.»

«Du skal ikke ha mye hørsel eller syn for å høre og se at folk er frustrerte over det de oppfatter som løftebrudd. Det må vi erkjenne,» sa Støre til NTB etter besøket i Molde. Men for å komme videre må det gjøres mer enn å lytte og erkjenne. Når temperaturen stiger, er det en fornuftig nullhypotese at det er en underliggende årsak til feberen. Siden temperaturen holder seg høy i sykehusdebatten, kan én hypotese være at ansvarlige politikere, byråkrater og helsemyndigheter har tatt altfor lett på å definere og forstå hva sykehus er – og betyr – for befolkningen.

• Les lederen i Tidsskrift for Den norske legeforening ved å klikke her eller på overskriften

torsdag 10. mars 2011

Manglar plan for følgjeteneste


NRK SOGN OG FJORDANE Dei nye krava til fødselsomsorga gjer at fødande med lang reiseveg til sjukehus har krav på følgje frå jordmor.

Men fleire stader veit ein endå ikkje korleis dette skal gjerast i praksis.

- Dei burde hatt klar ein plan
Berre i Sogn og Fjordane er to fødeinstitusjonar vedtekne nedlagde, men Helse Vest har likevel ingen plan for beredskapen for dei fødande.

- Eg skulle ønskje det var slik at når ein tek vekk eit tilbod, så finst det ein tydeleg plan for kva som skal bli alternativet, seier leiar for jordmorforeininga i Sogn og Fjordane Aud Jekteberg Nordpoll.

Sonen kom i full fart
Therese Gjerde frå Holvik i Måløy er blant dei som kan få lengre reiseveg dersom fødetilbodet på Nordfjordeid vert nedlagd.

For åtte veker sidan fødde ho sitt tredje barn på den lokale fødeavdelinga. Sonen Theo kom til verda rett etter at mamma Therese Gjerde hadde kome fram til sjukehuset.

- Det gjekk 12 minutt etter eg kom inn dørene, så kom han. Så det gjekk akkurat, seier Gjerde til NRK.

Kan få lenger reiseveg
Men om Nordfjord sjukehus misser fødetilbodet får Gjerde og dei vel hundre andre fødande kvinnene i ytre Nordfjord vel to timar reiseveg til sjukehuset i Volda for å føde. Det er Gjerde skeptisk til.

- Sist vi var på barseltreff var vi åtte stykk der. Alle saman hadde født på under to timar, fortel Gjerde.

Nye krav til følgjeteneste for fødande
Dersom fødande i ytre Nordfjord må til Volda for å føde skal dei ha følgje av jordmor til sjukehuset.

Helsedirektoratet har lagt fram nye kvalitetskrav som gjeld fødande med lang reiseveg.

Der er ein og ein halv time reiseveg, rettleiande grense for døgnkontinuerleg vaktberedskap og følgjeteneste.

Og medan regjeringa jobbar med å ta ei avgjerd om framtida til fleire fødetilbod i distrikta, anar ikkje helsepersonellet lokalt korleis følgjetenesta skal organiserast.

Jekteberg Nordpoll i Sogn og Fjordane jordmorforeining er oppgitt.

- Eg skulle ønskje ein hadde ein plan. Og ikkje berre ein plan, men også tydelege meiningar om kva innhald denne planen skal ha, seier Jekteberg Nordpoll.

- Ansvaret ligg lokalt
Det er Helsedirektoratet som på oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidd retningslinjene.

Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Erik Normann, seier reglane er ei rettleiing til helseføretaka og kommunane, og at det må bli opp til dei å avgjere korleis reglane skal følgjast opp.

- Ansvaret for oppfølging av det praktiske innhaldet har kommunehelsetenesta eller spesialisthelsetenesta, avhengig av kva det dreier seg om, seier Normann.

- Dette er ikkje noko problem
Men heller ikkje Helse Vest kan svare på korleis ei framtidig følgjeteneste konkret skal organiserast. Det vedgår fagdirektør Baard-Christian Schem.

- Dei detaljerte ordningane vil kome på plass når vi inngår dei konkrete avtalene, mellom helseføretaka og kommunane som skal samarbeide, seier Schem.

- Men hadde det ikkje vore ein fordel å ha dette heilt spikra før ein vedtek å leggje ned tilbod?

- Nei. Det det er snakk om her er å formalisere ordningar som i stor grad allereie er på plass. Dette ser vi ikkje på som noko uoverkomeleg problem, seier Schem.

Mødrene vert usikre
For leiaren i Sogn og Fjordane jordmorforeining er ikkje det svaret godt nok.

- Så langt har dei vore opptekne av dette med kvalitet, og det er bra. Eg set det som ein føresetnad at når dei skal utforme eit anna tilbod ute i kommunane, at ein også vil leggje desse kvalitetskrava til grunn. Og at ein er villig til å gå inn med ressursar og økonomi, seier Jekteberg Nordpoll.

I Måløy gjer usikkerheita rundt fødetilbodet Therese Gjerde usikker. Ho har eigentleg lyst på nummer fire, men etter ein fødsel som tok berre litt over ein time er ho skeptisk.

- Eg torer ikkje gje meg ut på eit born til, dersom sjukehuset vert nedlagd og ein ikkje har ei trygg jordmorteneste.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta