søndag 31. mai 2009

Leiar i Sogn Avis: Ei raudgrøn helsenøtt

LEIAR I SOGN AVIS (STOD I AVISA FYRST I MAI, ER SKRIVEN AV REDAKTØR JAN INGE FARDAL)

Det har lenge vore klart at organiseringa av helsetenesta her i landet er ei lei nøtt for den raudgrøne regjeringa. Dette kom ikkje spesielt godt til syne under eit godt vitja folkemøte i kultursalen i Lærdal sist onsdag. Politikarane frå SV, Sp og Ap, som sat i panelet denne kvelden, var nemleg heilt samde om at det einaste rette no er at dei folkevalde tek attende styringa i helseføretaka.

Medan Trond Aarre frå SV og Erling Sande frå Sp kunne argumentera mot føretaksmodellen, vel vitande om full støtte frå moderpartia, var Aps Hilmar Høl fullstendig klar over at Ap nyss har bestemt seg for å behalda dagens modell. Ap-politikaren frå Årdal var likevel heilt klar på at han personleg aldri har likt denne reforma. Det er han utvilsomt ikkje åleine om i det største regjeringspartiet, men hans syn har ikkje fleirtal.

Sidan dei to minste regjeringspartia er så klare på at sjukehusa skal attende til ei regional, folkevald styring, så kan dei som er opptekne av lokalsjukehusa si framtid kryssa fingrane og vona at dei to minste får gjennomslag i ei eventuell Soria Moria 2-erklæring.

Trond Aarre, som er tilsett i Helse Førde, og såleis har ekstra god føresetnad til å uttala seg i denne saka, peika under folkemøtet på at helsereforma frå 2002 har gjort at dei lokalt og regionalt folkevalde ikkje har noko påverknadskraft på korleis spesialisthelsetenesta skal vera – eller korleis den eventuelt kan bli betre. Utfordringa no er å finna ut korleis dette problemet kan løysast. Førebels manglar eit klart svar.

Under det nemnde folkemøtet konstaterte professor Bjarne Jensen ved Høgskulen i Hedmark at den gjeldande helseforma er ein misstillit til lokal og regional folkevald styring. Han peika på det som mange utanfor helseføretaka har gjort dei siste sju åra, nemleg at det forretningmessige prinsippet som er innført ikkje på nokon måte er til pasientane sitt beste. Og at lovnadene i forkant av helsereforma om at det skulle blir meir helse for kvar krone, aldri har vore i nærleiken av å bli oppfylte.

Det vart også vist til at eit land som Skottland har gått vekk frå ein liknande føretaksmodell som me framleis slit med her i landet. Sjukehusa i Skotland blir igjen styrde av dei folkevalde og – viser det seg, pengar blir spart og tilbodet blir betre.

Det er trist dersom det har gått så mykje prestisje i denne saka at Ap ikkje kan snu i tide. Og viss så er tilfelle, kan nokon i partiet forklara kvifor det er nødvendig at eit land med rundt ein tredel av innbyggjartalet i London må ha alle desse topptunge helseføretaka og ein kvadag der sjukehus faktisk konkurrerer med kvarandre i staden for å samarbeida til beste for pasientar over heile

• Les heile leiaren i Sogn Avis ved å klikke her eller på overskrifta

lørdag 30. mai 2009

Ludvigsen: - Vi kan ikkje bygge ned


NRK SOGN OG FJORDANE - Sogn og Fjordane kan ikkje godta noko dårlegare sjukehustilbod enn det som er i dag.

Det meiner stortingsrepresentant Gunvald Ludvigsen frå Venstre.

Fredag tok styremedlem i Helse Førde, Harry Mowatt, til orde for ein strukturdebatt for å finne ut om det skal satsast på eit sterkt sentralsjukehus eller sterke lokalsjukehus.

Vil ikkje byggje ned
Mowatt meiner Helse Førde ikkje har råd til å satse på begge delar. Men Ludvigsen vil ikkje byggje ned dagens tilbod.

-Vi må ha eit trygt og godt spesialisttilbod også i Sogn og Fjordane. Det burde alle prøve å arbeide for, og ikkje prøve på ein strategi der vi ser oss nøgde med mindre enn det vi har i dag, seier Ludvigsen.

• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta

Helse Førde treng 100 millionar


NRK SOGN OG FJORDANE Helse Førde treng ekstra skjønsmidlar frå Helse Vest på ein storleik nær 100 millionar kroner, seier styreleiar Clara Øberg.

Helse Førde-styret godkjende i dag Helse Vest sitt framlegg til ny finansieringsmodell, med eit klart vilkår om at dei må få mange millionar utanom dei vanlege løyvingane.
– Vi reknar med at vi vil få eit så stort skjønstilskot at det vil rette på ein del av dei ulempene vi har.

– Er det realistisk å håpe på nærare 100 millionar kroner ?
- Ja, eg trur at våre eigarar ser kva vi har å slite med her. Så det trur eg vi får forståing for.

– Uspiseleg
Helse Vest sin nye finansieringsmodell for dotterselskapa Helse Bergen, Helse Stavanger, Helse Fonna og Helse Førde er i utgangspunktet svært dårleg nytt for folk i Sogn og Fjordane. Mindre vektlegging på beredskap og spreidde sjukehus gjorde at nestleiar i styret, Jorunn Ringstad, sin første tanke var at dette kunne ho ikkje slutte seg til. Uspiseleg og uakseptabelt var orda ho brukte då styret i dag fekk forklart kva dei økonomiske realitetane kunne bli i åra framover.

– Får ikkje vi for kompensert for den strukturen og geografien vi har, er den modellen uspiseleg. Men dette er ein modell som er meir generell for regionføretaket. Og får vi skjønsmidlar som kan kompensere får det som er uspiseleg, kan eg akseptere det, seier ho.

• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.6631375 eller på overskrifta

fredag 29. mai 2009

Mowatt vil ha ny debatt


FJORDABLADET – Vi kan ikkje sitje og sjå på dette lenger, meiner Harry Mowatt. Han vil ha ein debatt om sentralsjukehuset kontra lokalsjukehusa i fylket.

Utspelet frå styremedlem Mowatt kom både under handsaminga av ny inntektsmodell i Helse Vest og då styret gjekk gjennom stoda i Helse Førde så langt i år.

Ny millionsmell
Helseføretaket kjem høgst truleg til å gå på ein ny økonomisk smell. Førebels viser prognosane 18 millionar kroner i minus. Det kjem på toppen av summen som Helse Førde har lov til gå med underskot på, 40 millionar kroner.
– Dette skjer år etter år. For meg er årsaka heilt klar. Vi har eit inntektsnivå som på ingen måte samsvarer med oppgåvene vi har fått. Vi kan ikkje sitje og sjå på dette lenger, sa Mowatt på dagens Helse Førde-styremøte i Sogndal.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

Ber om meir pengar. Opnar òg for debatt om sjukehusstrukturen i fylket.


SOGN AVIS I styremøtet i Helse Førde i Sogndal i dag kom det fram at helseføretaket går inn for å be om meir pengar frå Helse Vest.

Etter kuttforslaget for neste år på 12 millionar kroner, i tillegg til dei 40 millionane Helse Førde allereie har fått lov til å gå i minus, er den økonomiske situasjonen mildt sagt stram for helseføretaket.

Vanskeleg fylke
Det er ikkje spesifisert kor mykje Helse Førde vil be Helse Vest om, men det blir bedt om at sjukehusa i Sogn og Fjordane må få auka skjønsmidlar.
Det blir bedt om at Helse Vest blant anna må ta omsyn til at Sogn og Fjordane er eit spesielt fylke å driva helseføretak i – med eit sentralsjukehus og to lokalsjukehus.
Det blir òg langt vekt på at transportkostnadane her overgår mange andre fylke.

Strukturdebatt
Styremedlem Harry Mowatt sa på styremøtet at han ønskjer full debatt om sjukehusstrukturen, med sentral- og lokalsjukehus, her i fylket.
Også styreleiar Clara Øberg opna for dette, og dette er truleg noko som vil bli diskutert fram mot neste styremøte.

• Les saka i Sogn Avis ved å klikke her eller på overskrifta

Helse Førde-styremøtet: Mowatt vil ha debatt om sjukehusstruktur


• Klikk her eller på overskrifta for å sjå reportasje frå styremøtet i Helse Førde på Vestlandsrevyen fredag 29. mai.

torsdag 28. mai 2009

Fødemeldingen diskutert i Stortinget i dag - les debatten!

Helse- og omsorgskomiteens innstilling til stortingmeldingen En gledelig begivenhet, om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg ble diskutert i Stortinget i dag.

• Klikk her eller på overskriften for å lese det foreløpige referatet fra debatten.

onsdag 27. mai 2009

Helse- og omsorgskomiteen: Fødetilbudet må planlegges utifra bl.a. geografi

På mange måter en selvfølge, men det er likevel verdt å merke seg at Helse- og omsorgkomiteen støtter forslaget om at de regionale helseforetakene pålegges å samarbeide med kommunene om å utarbeide flerårige, helhetlige og lokale tilpassede planer for fødetilbudet:

"Komiteen støtter Regjeringens forslag om at de regionale helseforetakene pålegges å utarbeide en flerårig helhetlig og lokalt tilpasset plan for fødetilbudet sammen med berørte kommuner, og mener det er viktig at planen også omfatter svangerskaps- og barselomsorg. Komiteen mener planen må sikre tilstrekkelig kapasitet i forhold til fødselstall, og at den må være i samsvar med utvikling av akuttilbudet ved lokalsykehus. Komiteen vil understreke at det må sikres et desentralisert, differensiert og forutsigbart fødetilbud, også i høytider og ferier. Videre vil komiteen understreke at planen også må omfatte planer for rekruttering og plassering av utdanningsstillinger for gynekologer, og at det sikres tilstrekkelig rekruttering av jordmødre.

Komiteen mener det er viktig i planleggingen å vektlegge antall fødende i opptaksområdet og å ta hensyn til geografi, kommunikasjonsmuligheter, struktur for lokal jordmortjeneste og følgetjeneste. Komiteen mener i tillegg at det skal tas hensyn til kultur- og språkforskjeller i de ulike regionene. Komiteen er opptatt av at brukere med relevant kompetanse trekkes med i utarbeidelsen av planen, og at både Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for fødselsomsorg trekkes aktivt med i dette arbeidet."


• Les hele innstillingen ved å klikke her eller på overskriften

Helse- og omsorgskomiteen: Får ikke kutte i fødetilbud for å spare penger

I innstillingen om fødselsomsorg som Stortinget behandler i morgen, skriver helse- og omsorgskomiteen under pkt. 2.5 at helseforetakene ikke får kutte i fødetilbudet av økonomiske årsaker:

"Komiteen har merket seg at det de senere år på grunn av betydelige omstillingsprosesser i helseforetakene har vært foretatt økonomisk motiverte endringer i fødetilbudet ved en del fødeavdelinger, som har ført til et dårligere tilbud til fødende. Komiteen mener det er uakseptabelt at fødetilbudet svekkes av økonomiske årsaker, og at fødekvinnene opplever mer stress og større utrygghet. Komiteen vil understreke at det må stilles krav til de regionale helseforetakene om at det ikke skal foretas økonomisk motiverte omstillinger som fører til et dårligere fødetilbud.

Komiteen vil påpeke at sommerstengte fødetilbud fører til lange reiseavstander og utrygghet for mange kvinner i distriktene. Problemet forsterkes ved at følgetjenesten ikke er tilstrekkelig utbygget, og at det ikke er jordmorberedskap. Komiteen mener det er uheldig å redusere kapasiteten og bemanningen når tilstrømmingen av antall fødende er størst, erfaringsmessig i juni, juli og august."


• Les hele innstillingen ved å klikke her eller på overskriften

Helse- og omsorgskomiteen om forsterkede fødestuer

Stortinget skal behandle innstillingen om fødselsomsorgen i morgen, og her er det helse- og omsorgskomiteen har kommentert om forsterkede fødestuer:

2.5.2 Forsterkede fødestuer
Komiteen viser til at man ved enkelte fødestuer, som i Odda, Lofoten og Lærdal, av lokale årsaker har valgt å omstille fødeavdeling til fødestue med beredskap for akutte keisersnitt. Forsterkede fødestuer ledes av jordmor og har i tillegg gynekolog eller kirurg i beredskap for hastekeisersnitt. For mange fødende er tryggheten som ligger i muligheten for hastekeisersnitt, viktig. Komiteen vil understreke at forutsetningen for å opprettholde slike fødetilbud er en god seleksjon av gravide med en viss risiko for komplikasjoner og henvisning til en fødeavdeling eller kvinneklinikk med høy faglig beredskap. Komiteen mener at ved store avstander og vanskelige transportforhold er forsterkede fødestuer en god løsning. Komiteen vil imidlertid påpeke at disse tilbudene er svært sårbare og er avhengig av en unik kompetanse hos få fagpersoner. Det blir for eksempel stadig færre kirurger som kan og vil påta seg ansvar for å utføre et hastekeisersnitt bl.a. fordi de gjør det så sjelden.

På bakgrunn av dette fremmer komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å kartlegge personellsituasjonen ved de forsterkede fødestuene i et 5–10 års perspektiv og iverksette tiltak for å skape nødvendig trygghet og forutsigbarhet."

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen foreslår at regionale helseforetak skal utarbeide flerårige og lokalt tilpassede planer for fødetilbudet i regionen sammen med berørte kommuner. Planen skal sikre de fødende i regionen et desentralisert, differensiert og forutsigbart tilbud og bl.a. omfatte planer for rekruttering og utdanningsstillinger for gynekologer.

Komiteen mener det er viktig at det på steder med lang reisevei legges til rette for at jordmødre kan forløse lokalt når transportfødsler ikke kan unngås.


• Les hele innstillingen ved å klikke her eller på overskriften

fredag 22. mai 2009

Styremøte i Helse Førde fredag 29. mai i Sogndal

Neste styremøte i Helse Førde er i Sogndal, fredag 29. mai kl. 10. Møtet er i kantina på Indre Sogn Psykiatrisenter, Rutlin.

Styremøtet er åpent for presse og publikum.

• Styresakene er lagt ut på nettet. Klikk her eller på overskriften for å se etter sakene.

Helse Førde kan miste inntekter


NRK SOGN OG FJORDANE Eit utval føreslår eit inntektskutt på 12 millionar kroner i året til Helse Førde. Den allereie svært tronge økonomien i helseføretaket vil dermed bli endå meir prekær.

- Dette godtek vi ikkje, seier Clara Øberg, styreleiar i Helse Førde.
- Vi vil alltid ha meir pengar, fordi vi har bruk for meir pengar. No er dette ute på høyring, og vi kjem til å spele inn våre ting om dette.

- Tek ikkje omsyn til sjukehusstrukturen
Dersom forslaget til ny inntektsmodell for Helse Vest blir vedteke, vil det medføre millionkutt for Helse Førde. Helse Førde har sjølv rekna ut at kuttet vil kome på om lag 12 millionar kronar, i ein sjukehusøkonomi som frå før er meir enn trong.

Helse Førde har sjukehus både i Lærdal, Førde og på Nordfjordeid. Det er ein struktur som er svært kostbar sett i høve det samla folketalet i området. Øberg meiner den kostbare sjukehusstrukturen, som den raudgrøne regjeringa har pålagt Helse Førde å ha, må takast meir omsyn til i den nye inntektsmodellen.

- Det er ikkje teke omsyn til den strukturen vi er pålagt å ha. Det er ganske krevjande, fordi vi har ein struktur som gjer at Helse Førde som føretak er dyrt å drive. Det tenkjer eg er noko vi vil spele inn. At vi kunne tenkt oss å få kompensert for det.

• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

onsdag 20. mai 2009

Helse- og omsorgskomiteen har lagt fram innstillingen "En gledelig begivenhet"

Innst. S. nr. 240 (2008–2009) (Midlertidig)
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. En gledelig begivenhet

St.meld. nr. 12 (2008–2009)

• Klikk her eller på overskriften for å lese innstillingen på Stortingets nettsider

fredag 15. mai 2009

LO presser regjeringen i sykehuskampen


FAGBLADET - Dette blir bra, sier Gerd Kristiansen, fersk nestleder i LO, om LO-kongressens forslag til ny sykehusorganisering. Vedtaket fra kongressen krever at den politiske styringen av sykehusene må styrkes. Videre krever det styrerepresentasjon med både politisk og geografisk bredde.

Satte hardt mot hardt
Dermed brøt LO-kongressen med det opprinnelige forslaget som kom fra LO-sekretariatet. Dette foreslo en evaluering av sykehusreformen, nye regnskapssystemer og innsatsstyrt finansiering.
Fagforbundet sto hardt på at nok en evaluering ikke var nødvendig. At det som nå trengs er klare vedtak, siden sykehusorganiseringen har blitt evaluert tre ganger tidligere.

LO-nestleder garanterer
– Det er riktig at vedtaket ikke nevner ordet forvaltningsreform, men dette blir bra. Jeg har vært med på å lage det, sier Kristiansen.
Andre fryktet at vedtaket var såpass diffust at det kunne tolkes i ulik retning. Samtidig blir valget av Gerd Kristiansen til LO-ledelsen oppfattet som en garanti for at Fagforbundets ønske om en ny sykehusorganisering videreføres i LO.

Ingen business i sykehusene
LO-kongressen var også klare på at helseforetakene må benytte regnskapsprinsipper som fremmer politisk oversikt, innsikt og god drift. Med andre ord et klart signal om å legge vekk dagens regnskaper, styrt etter businessprinsipper.
Ved siden av det nye LO-vedtaket om sykehus, ble også uttalelsen «En enda bedre helsetjeneste» vedtatt. Denne rettet klare spark mot markedstenkning i helsevesenet: Helsetjenester skal ikke være en handelsvare. LO er imot markedstenkning, bedriftsøkonomisk lønnsomhetsvurdering, konkurranseutsetting og privatisering i helsevesenet, heter det i uttalelsen.

• Les saken i Fagbladet ved å klikke her eller på overskriften

fredag 8. mai 2009

LO-kongressen: Uttaler seg om sykehus


LO-kongressen, som foregår i Oslo 11.-15. mai, skal bl.a. behandle forslag til uttalelse om sykehus. Forslaget inneholder gode påpekninger og formuleringer - også om lokalsykehus.

I utdraget under har jeg tillatt meg å fremheve punkter som er av spesiell interesse for oss som kjemper for lokalsykehus og en demokratisk styring av spesialisthelsetjenesten.

Legg spesielt merke til denne setningen: Vi må forsikre oss om at helseforetakene benytter regnskapsprinsipper som fremmer politisk oversikt, innsikt og god drift. LO følger her opp det kritiske fokuset på økonomistyringsmodellen som de også har har gitt uttrykk for tidligere. Det er kjempefint, og det er viktig! Hverken foretaksorganiseringen eller regnskapssystemet som sykehusene nå er underlagt, er egnet til å fremme "politisk oversikt, innsikt og god drift" i denne sektoren.

For å lese hele forslaget, klikk på overskriften. Det som er sitert under, er som sagt bare et utdrag av forslaget til kongressen.

Forslagsnr: 10112
Fra: Sekretariatet

EN ENDA BEDRE HELSETJENESTE

God helse er menneskets viktigste ressurs. Helsevesenet er en viktig del av velferdsstaten og må levere tjenester av høy kvalitet, med lave egenandeler og akseptabel ventetid til alle innbyggere, uavhengig av bosted, økonomi, kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisitet, religion og alder. En viktig oppgave er å sikre mest mulig helse for hver krone.

Helsetjenester skal ikke være en handelsvare. LO er i mot markedstenking, konkurranseutsetting og privatisering i helsevesenet. Planlegging og dimensjonering av landets helsetilbud må være statens ansvar.

Framgang i medisinsk forskning, bedre ernæring og økt ressursbruk på helsetjenester har over tid gitt befolkningen bedre helse og økt levealder. Bare i perioden 2003-2007 økte pasientbehandlingen ved norske sykehus med nesten 15 prosent. Men både helse og levealder er ulikt fordelt mellom sosiale grupper; de som har best økonomi har også best helse. Det et sentralt mål for LO å få redusert de sosiale og kjønnsmessige helseforskjellene og de faktorer som bidrar til ulikhet i helse.

Vi står også overfor utfordringer knyttet til en aldrende befolkning og en økende andel som lever med uførhet og kroniske sykdommer, som for eksempel diabetes og muskel- og skjelettsykdommer. Den vitenskapelige utviklingen sørger for stadig nye tilbud om helseforbedrende og livsforlengende tiltak. Dette er positivt, men gir oss samtidig svært krevende utfordringer i forhold til økonomi, fordeling og prioritering.

Det viktigste strategiske styringsdokumentet for helse- og omsorgstjenesten må være en rullerende nasjonal helseplan vedtatt av Stortinget.

Sykehus og kommunehelsetjeneste
Spesialisthelsetjenesten er kraftig utbygd de senere åra, og ressursbruken og aktiviteten i denne delen av helsetjenesten har hatt sterk vekst, både før og etter sykehusreformen i 2002.

Helseforetakene og systemet med innsatsstyrt finansiering må utvikles på en måte som gir god balanse mellom demokratisk styring og effektivitet i det enkelte foretak. Spesielt må økonomistyringen være gjenstand for kritisk gransking. Vi må forsikre oss om at helseforetakene benytter regnskapsprinsipper som fremmer politisk oversikt, innsikt og god drift.

Sykehusene skal i det vesentlige eies og drives av det offentlige. Det må opprettholdes en lokalsykehusstruktur og en ambulansetjeneste som sikrer trygg tilgang til akutthjelp og fødetilbud over hele landet. For å sikre høy kvalitet for alle pasienter er det samtidig viktig å samordne de høyspesialiserte tjenestene.

Ambulansetjenesten må være et offentlig ansvar, med stor grad av offentlig eierskap. Frivillige organisasjoner og andre som driver ambulansetjenester må sikres langsiktige og forutsigbare avtaler.

Samarbeidet mellom staten og arbeidslivets organisasjoner om omstilling og utvikling i spesialisthelsetjenesten, og herunder ordningen med pilotsykehus, må videreføres. Prosjektet må sikres finansiering, og det må gjennomføres en følgeevaluering.

For lite av de samlede ressursene i helsevesenet brukes til forebyggende arbeid, rehabilitering og lavterskeltilbud til kronikere i regi av primærhelsetjenesten. Dette fører til økte kostnader for samfunnet og gjør at kroniske sykdommer forverres unødig. Mange pasienter må reise langt for å få hjelp til enkle ting, og noen opplever å bli kasteballer mellom ulike institusjoner og behandlingsnivåer. Målet må være en mer ”sømløs” helsetjeneste med bedre kvalitet, mer helhetlige pasientforløp over institusjons- og sektorgrenser og flest mulig tilbud lokalt. For å oppnå dette må det iverksettes tiltak som styrker kommunehelsetjenesten og fastlegeordningen, og både organisatorisk og økonomisk stimulerer til systematisk samarbeid og arbeidsdeling mellom kommuner, fastleger og sykehus. LO støtter gjennomføring av en samhandlingsreform i helsevesenet som skal gi et bedre koordinert og integrert helsetilbud nærmest mulig hjemstedet, økt fokus på forebygging og rehabilitering og mer helse for pengene. Som en del av en slik reform bør det i tillegg til lokalsykehusene etableres såkalte lokalmedisinske sentre i kommunal- og interkommunal regi over hele landet. Sentrene skal blant annet gi tilbud om døgnplasser til pasienter både i stedet for, i forkant av og etter sykehusopphold.

• Les hele uttaleforslaget på LOs sider ved å klikke på overskriften. (Velg så å laste ned som pdf-fil.)

fredag 1. mai 2009

Porten.no: Helse eller forretning?



PORTEN.NO -Målet må vere at helsetenestene skal vere til det beste for pasienten, ikkje for at ein skal tene pengar og ha økonomisk lønsemd. Økonomisk styring etter forretningsmodellen fungerer ikkje i helseføretaka, det har gått skikkeleg galt, sa professor Bjarne Jensen ved Høgskulen i Hedmark. Her i samtale med stortingsrepresentant Erling Sande (Sp) og Trond Orre (Sv) på møte om sjukehuspolitikk i Lærdal onsdag.

Om lag 70 personar møtte var med på ope møte om sjukehuspolitikk og økonomistyring som "Sjukehusaksjonen" skipa til i Lærdal onsdag kveld. Innleiarar var professor ved Høgskulen i Hedmark, Bjarne Jensen og rådgjevar i Fagforbundet, Unni Hagen. Til debatt stillte Hilmar Høl (Ap), Erling Sande (Sp) og Trond Orre (Sv) og sjukehusaksjonist Bente Øien Hauge. Programleiar Knut Henning Grepstad sa innleiingsvis sjukehusdebatt og økonomistyring var eit vanskeleg og utfordrande tema.
Dei to innleiarane tok utgangspunkt i helsereforma frå 2002, då fylkeskommunen mista ansvaret for sjukehusa og vart erstatta av helseføretak der økonomien skulle styrast etter forretningsmessige prinsipp.

Gir mangelfull økonomistyring
Både Jensen og Hagen var veldig klare på at dette slett ikkje hadde fungert.
-Målet var jo å få kontroll over økonomien, men fakta er jo at underskota har auka frå år til år. Å erstatte det folkelege element med forretningsmessige prinsipp har gått skikkeleg galt, sa Jensen. Og la til; helsereforma var svært dårleg førebudd og gjennomført på rekordtid. Han meiner forretningsmodellen klart fører til mangelfull økonomistyring.
-I tillegg vert den overordna politiske styringa svekka, det bidreg til konkurranse mellom helseføretaka i staden for samarbeid. Modellen stimulerer til auka lønsemd for føretaka, ikkje til pasienten sine behov. Det er eit system som er skapt for omstilling i helsetenestene, og nedlegging av funksjonar ved lokalsjukehus. Forretningsrekneskap eignar seg rett og slett ikkje til å styre offentleg tenesteproduksjon, slo Jensen fast.

Folkeleg mobilisering
Rådgjevar i Fagforbundet, Unni Hagen sa offentleg sektor i løpet av året sløsa vekk milliardar av kroner, og ville ha ei folkeleg mobilisering som såg til at skattebetalarane sine pengar vart brukt på ein fornuftig måte.
-Prestisje er hovudproblemet for at ein ikkje er komne lengre enn ein er i dag, eg fryktar og at Samhandlingsreforma kan bli ei avsporing, sa Hagen. Som meinte ein må ta farvel med marknadsmodellen i sjukehusreforma slik det var gjort i Skottland og på New Zeland.

• Les heile saka på Porten ved å klikke her eller på overskrifta