torsdag 20. oktober 2011

Hastekeisarsnitt berga babyen


SOGN AVIS Ho er i live mot alle odds, vesle Randi Marit frå Borgund.

– Det var mykje som var flaks den dagen, seier jordmor Elna Nilsson om dei dramatiske timane då Randi Marit kom til verda ved sjukehuset i Lærdal 2. september i år.

– Me var to jordmødrer her på fødestova, det var framleis folk på operasjonsavdelinga og me fekk tak i både gynekolog og anestesilege som var i Lærdal den dagen.

Stod om minuttar

– Hadde det ikkje vore for Elna og sjukehuset i Lærdal, så hadde ikkje Randi Marit vore i live i dag, seier foreldra Wenche Gram og Nils Sletten.

Jordmor Elna fekk telefon frå pappa Nils Sletten om at Wenche hadde tette rier og vart bedne om å koma ned på sjukehuset for vidaresending til Førde sentralsjukehus. Då Wenche kom fram, hadde vatnet alt gått og ho vart kopla til CTG, der dei konstaterte at det ikkje var lyd frå fosteret. Dermed stod det om minuttar.

Tidsfaktoren

Ifølgje retningslinene, skal det ikkje utførast keisarsnitt ved sjukehuset i Lærdal. Men jordmor Elna Nilsson er heilt klar på at dersom dei hadde sendt mamma Wenche med luftambulanse til Førde i staden for å utføra keisarsnittet i Lærdal, så hadde ikkje barnet vore i live i dag.

– Det hadde aldri gått, det hadde teke altfor lang tid. Me hadde også flaks sidan det var folk på operasjonsavdelinga. Utan dei hadde heller ikkje dette gått bra.

Mamma Wenche seier ho berre har vage glimt frå tida etter at dei ikkje høyrde hjartelydar frå fosteret.

Mareritt

– Det var eit skikkeleg mareritt, eg unner ingen å ha det slik. Tenk om det ikkje var nokon i Lærdal som kunne hjelpa oss, seier den nybakte mora, som ber dei som vil fjerna fødetilbodet frå Lærdal om å tenkja seg om ein gong til.

– Skal det verkeleg måtta gå liv først? Eg tenkte på det ofte under svangerskapen, og det er ikkje særleg kjekt å vera usikker på om du får hjelp dersom det skulle skje noko.

Vil skje att

Nilsson legg til at slike komplikasjonar vil skje frå tid til annan.

– Me har hatt episodar kvart år med behov for hastekeisarsnitt her, det vil skje framover også. Anten dette eller andre livstrugande komplikasjonar. Og det er ikkje alltid det er flyvêr heller. Det rikaste landet i verda burde ikkje spara på slike viktige funksjonar som eit fungerande førdetilbod er.

Meir om den dramatiske fødselshistoria kan du lesa i papirutgåva torsdag/e-avisa.


• LES SAKA I SOGN AVIS PÅ NETT VED Å KLIKKE HER ELLER PÅ OVERSKRIFTA

Lærdal: Stengt. Lofoten: 107 fødslar


NRK SOGN OG FJORDANE Regjeringa la ned fleire fødestover fordi dei meinte dei ikkje var trygge nok. Men i Lofoten driv dei som før.

Til stor misnøye vedtok regjeringa å avvikle forsterka fødestover i vår.

Det ville bety redusert tilbod til fødande i Odda, Lærdal og Lofoten.

Men eit halv år seinare er situasjonen i Lofoten og Lærdal som natt og dag.

Slutt på fødslar

For i Liv Signe Navarsetes heimbygd Lærdal i Sogn har fødestova i praksis allereie vore stengt frå juni. På fødestova på Gravdal i Lofoten har det vore 107 fødslar til no i år. Det er like mange som i fjor. Dette trass i at dei to fødestovene var råka av akkurat det same vedtaket.

– Her er det lenge sidan det har vore fødslar, seier jordmora som viser NRK rundt ved fødestova i Lærdal.

Sengene er dekte av tynne plastdukar slik at dei ikkje skal støve ned. I sommar var fødestova sommarstengt, og i praksis har den vore det etterpå også ,opplyser helseføretaket til NRK.

Ansvarleg for fødestova er Direktør for Kirurgisk klinikk i Helse Førde, Tore Dvergsdal.

Han seier til NRK at han meiner dei har gjort det dei vart bedne om av regjeringa.

Farlig

Det skal vere trygt å føde her i landet.

Det var bakgrunnen for at Stortinget, regjeringa og Helsedirektoratet i vår endra retningslinene for fødselsomsorga og dei forsterka fødestovene vart avvikla.

– Eg registerer jo at føretaka tolkar dette ulikt. Og i praksis vil det føre til to vidt forskjellege tilbod på dei to forskjellege plassane, seier Kjersti Toppe i Senterpartiet til Politisk Kvarter.

Ho vedgår at begge fødestovene har det samme politiske vedtaket mot seg.

Dei forsterka fødestovene skilte seg frå dei jordmorstyrte fødestovene nettopp ved at dei hadde gynekologberedskap og kunne ta naud-keisarsnitt.

Men Helsedirektoratet meinte risikoen var for stor ved slike keisarsnitt og at desse fødestovene tok imot fødande som burde vore sendt til større sjukehus med betre fagbemanning.

Som før Lofoten

Men på fødestova på Gravdal i Lofoten kan einingsleiar May Vollnes Johansen slå fast at mykje eigentlig er som før vedtaket. Helse Nord har sikra ein gynekologberedskap ved fødestova slik at det fortsatt er mogleg å ta keisarsnitt dersom situasjonen krev det.

• LES SAKA PÅ NRK SOGN OG FJORDANE VED Å KLIKKE HER ELLER PÅ OVERSKRIFTA

Årdal: Tidleg debut i kommunestyret


SOGN AVIS Lucas debuterte i dag på talarstolen i kommestyret i Årdal.

Han entra talarstolen saman med mamma, varaordførar Marie Helene Hollevik Brandsdal, då kommunestyret i Årdal vedtok ei skarp fråsegn mot Helse Førde si handtering av fødetilbodet ved Lærdal sjukehus.

– Me er haldne for narr, det finn me oss ikkje i lengre, sa Hollevik Brandsdal mellom anna.

Fråsegna vart samrøystes vedteken av kommunestyret. Det heiter mellom anna at det er ein falitterklæring at arbeidsgruppa som vart sett ned for å sjå på moglegheitane for å etablera ei jordmorstyrd fødestove i Lærdal konstaterer at ein ikkje har evna å rekruttera jordmødrer.

– Det er nærliggjande å stilla spørsmål ved om det har skorta på vilje i rekrutteringsarbeidet, heiter det.


• Les saka i Sogn Avis ved å klikke her eller på overskrifta

Lærdal kommunestyre: Aksepterer ikkje skrinleggjing


SOGN AVIS Kommunestyret i Lærdal seier eit rungande nei til Helse Førde si tilråding om ikkje å etablera ei jordmorstyrt fødestove i Lærdal

Kommunestyret i Lærdal meiner det er uakseptabelt at planane om ei jordmorstyrd fødestove i Lærdal vert skrinlagd fordi helseføretaket manglar ei jordmorstilling for å få denne etableringa til.

Kommunestyret vonar også på at kommunane i Indre Sogn vil stø opp i arbeidet for å få fødestaova på plass. Både Aurland, Leikanger og Årdal kommune har gjeve slike signal til Lærdal.

– Me har også gode signal om støtte frå Luster, og vonar at også Sogndal kommune vil stø oss i dette arbeidet, sa påtroppande ordførar Jan Geir Solheim i det «gamle» kommunestyret torsdag.

Les meir frå Lærdal kommunestyre i papirutgåva og e-avisa til Sogn Avis laurdag.


Les saka på Sogn Avis sine nettsider ved å klikke her eller på overskrifta

tirsdag 18. oktober 2011

Helse Førde-styremøte i Førde fredag 21. oktober 2011

Det blir halde styremøte i Helse Førde fredag 21. oktober. Møtestart klokka 09.00 på Førde sentralsjukehus, møterom 4, i 2. etasje.

tirsdag 11. oktober 2011

Uttalelse 01: Stoltenberg har en plan!

Landssamlingen i Folkebevegelsen for lokalsykehusene konkluderer, blant annet på bakgrunn av det som nå skjer i Nordfjord, at statsminister Jens Stoltenberg har en langsiktig plan som går ut på å legge ned alle landets lokalsykehus. Det er alvorlig når befolkningen ikke kan ha tillit til statsministerens og regjeringens uttalte løfter om at "ingen lokalsykehus skal legges ned" og at vi skal ha "nærhet til akutt- og fødetilbud".

Gjennom pilotprosjektet «Fremtidens lokalsykehus» i Nordfjord utformes en nasjonal modell for omgjøring av lokalsykehus til lokalmedisinske sentre. Dette er både i strid med løfter i regjeringserklæringen og i strid med hvordan Stortinget i juni i år definerte lokalsykehusenes oppgaver i Nasjonal Helseplan. Folkebevegelsen for lokalsykehusene krever umiddelbar stans i nedbyggingen av Nordfjord sjukehus og andre lokalsykehus.

Regjeringen driver et dobbeltspill! Samtidig som de i april vedtok å fjerne legeberedskapen for fødende i Odda, Lofoten, Lærdal og Nordfjord, ble det vedtatt å opprette pilotprosjektet «Fremtidens lokalsykehus» i Nordfjord.

Prosjektet skal være en modell for "utvikling" av alle landets lokalsykehus. Med utgangspunkt i det sykehusene «er gode på» skal en videreutvikle spesialisthelsetjenestene for å dekke behovene til store pasientgrupper, heter det.

I realiteten opplever befolkning og personale nå at lokalsykehuset deres blir ribbet forspesialistkompetanse og tjenester. Nordfjord er ledende i landssammenheng når det gjelder kikkhullsortopedi. Denne funksjonen fjernes helt, og fagmiljøet utraderes. All kirurgisk virksomhet og fødeavdelingen legges ned. Medisinsk avdeling, overvåkning og støttefunksjoner bygges delvis ned. Helseministerens forsikringer om at sykehuset skal beholde akuttberedskap og anestesi fremstår som rene illusjoner og blir dessuten motarbeidet av det lokale helseforetaket.

Til tross for at regjeringens representanter på besøk i regionen insisterer på at de fleste vil få kortere reisevei til sykehus etter omleggingen, er realiteten at reiseveien øker. Bare et fåtall vil få en reisetid innenfor akuttmedisinens «gylne time».

Vi vil ikke finne oss i at landets lokalsykehus skal ende opp som lokalmedisinske sentre uten evne til å behandle eller stabilisere akutte sykdommer og skader! Vi vil ikke finne oss i at lokalsykehus ikke skal ha noen form for kirurgisk aktivitet og beredskap! Vi vil ikke finne oss i at velfungerende lokalsykehus som Nordfjord og andre forsvinner gjennom uredelige skinnprosesser i egenrådige helseforetak!

Fremfor alt vil vi ikke finne oss i at myndighetene fører oss bak lyset med tom retorikk og falske løfter om å opprettholde lokalsykehus med akuttberedskap og nærhet til fødetilbud, samtidig som de i realiteten gjør det stikk motsatte.

Landssamling i Folkebevegelsen for lokalsykehusene, Oslo, 9. oktober 2011

Uttalelse 02: Vi krever stedlig ledelse på alle lokalsykehus!

Landssamlingen i Folkebevegelsen for lokalsykehusene gratulerer Kongsberg med gjennomslag for kravet om stedlig ledelse ved sykehuset! Vestre Viken HF vil fra 2012 innføre stedlig ledelse ved Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike sykehus.Folkebevegelsen krever nå at dette innføres på alle lokalsykehus som ikke har det i dag.


Helseforetakenes organisering av sykehus etter klinikkmodellen, på tvers av institusjoner har medført at mange lokalsykehus de senere årene har vært ledet som avdelinger i større sykehus. Folkebevegelsen mener at dette er en dårlig modell både for pasienter og ansatte. Fjernstyring fører til dårligere ressursutnytting innenfor institusjonen, mye tidsbruk på koordinering og dårligere arbeidsmiljø.

Erfaringene fra lokalsykehus med egen ledelse viser at det er mye enklere å forholde seg til en leder som er til stede på sykehuset. Lokal ledelse styrker lojaliteten til eget sykehus, skaper bedre oversikt og bidrar til bedre pasientbehandling, rekruttering, personalpolitikk og økonomistyring.

Folkebevegelsen for lokalsykehusene krever at departementet følger opp eksemplet fra Vestre Viken HF og pålegger helseforetakene å gjeninnføre reell, stedlig ledelse ved alle landets lokalsykehus.

Landssamling i Folkebevegelsen for lokalsykehusene, Oslo, 9. oktober 2011


Uttalelse 03: Stopp sentraliseringen av fødetilbudet!

Landssamlingen i Folkebevegelsen for lokalsykehusene reagerer sterkt på regjeringens beslutning fra april i år om å gjøre om de forsterkede fødestuene i Lærdal, Odda og Lofoten til jordmorstyrte fødestuer og legge ned fødeavdelingen ved Nordfjord sykehus.

Med dette vedtaket fjerner regjeringen tryggheten for mange fødende i distrikts-Norge. Vi trenger fødselsleger eller gynekologer på døgnvakt som kan gjøre vurderinger og gi hjelp når en fødsel utvikler seg unormalt, og det blir nødvendig med medisinske inngrep som f.eks. nødkeisersnitt. Regjeringen overser også hvordan beredskap for fødsel på et lokalsykehus henger sammen med akuttberedskap for kirurgi og anestesi.

Regjeringen begrunner vedtaket med kvalitetskrav fra sentrale helsemyndigheter. Folkebevegelsen for lokalsykehusene mener disse myndighetene skaper et urettmessig negativt bilde av de små fødeavdelingene og de forsterkede fødestuene. Det fremstilles som om små fødeinstitusjoner er farlige, uten at vi til nå har sett faktisk dokumentasjon på dette. Store og travle fødeavdelinger og kvinneklinikker er ingen garanti for trygge fødsler.

I de berørte områdene er det lang vei til andre sykehus med legeberedskap. Erfaringen viser at en del av kvinnene ikke når frem til større sykehus i tide. Fødsler kan komme brått på, uventede komplikasjoner kan oppstå, og været kan forhindre transport. Hvordan kan det være bedre å overlate ansvaret for slike situasjoner til ambulansepersonale eller legevaktlege som ikke har nødvendige ressurser eller kompetanse?

Den forsterkede fødestua i Lofoten beholder, etter Helse Nords tolking av vedtaket, en beredskap for nødkeisersnitt. Men strengere seleksjonskriterier vil føre til at flere fødende må reise til Bodø. Et samlet lokalsamfunn har nektet å godta dette, og har reist det offensive kravet om å få tilbake fødeavdelinga de mistet i 1999.

Regjeringens vedtak er også et angrep på distrikts-Norge fordi det svekker mulighetene for lokalsamfunn til å kunne beholde og rekruttere flere fagfolk til et allsidig næringsliv, for å kunne gi gode helsetilbud og andre nødvendige velferdstjenester. Det undergraver arbeidet for at flere av de unge som reiser bort for å ta utdanning eller jobb skal kunne komme tilbake.

Folkebevegelsen for lokalsykehusene beklager at den rødgrønne regjeringen med denne samlede beslutningen gir fødende kvinner i distriktene et dårligere tilbud, bygger ned lokal-sykehus og svekker distrikts-Norge. Vi vil kjempe videre, og vil oppfordre andre lokal-samfunn som rammes om å følge den offensive linjen som de har valgt i Lofoten.

Landssamling i Folkebevegelsen for lokalsykehusene, Oslo, 9. oktober 2011

Uttalelse 04: Bevar turnusordningen for leger!

Landssamlingen i Folkebevegelsen for lokalsykehusene tar avstand fra Helsedirektoratets forslag om å innføre en fordeling av nybegynnerstillinger for leger basert på søknader i stedet for dagens fordeling av turnusplasser basert på loddtrekning.

En ny trussel mot helsevesenet i distrikts-Norge er underveis. Fordelingen av turnusplasser ved loddtrekning har i flere tiår skaffet nyutdannede leger til alle deler av landet, og på den måten bidratt til mest mulig likeverdige helsetjenester uavhengig av hvor folk bor.

Turnuslegene er en viktig ressurs for lokalsamfunn i distrikts-Norge. Både kommuner og lokalsykehus har en viktig rolle i det norske helsevesenet for å sikre opplæring av nyutdannede leger.

Folkebevegelsen for lokalsykehusene frykter at forslaget fra Helsedirektoratet vil føre til sviktende rekruttering av unge leger til kommunehelsetjenesten og lokalsykehusene i Distrikts-Norge. De foreslåtte endringene er ikke konsekvensutredet og savner faglig forankring.

I et opprop i VG tidligere i år protesterte leger og legestudenter mot forslaget. Turnustjenesten for leger er en del av helsevesenets arvesølv", skrev de. Lokale sykehusaksjoner, fagbevegelsen, politikere og andre må nå på banen og si ifra.


Landssamling i Folkebevegelsen for lokalsykehusene, Oslo, 9. oktober 2011

Uttalelse 05: Krav til innføringa av samhandlingsreformen

Landssamlingen i Folkebevegelsen for lokalsykehusene stiller krav ved innføringen av Samhandlingsreformen. Fullverdige lokalsykehus er en forutsetning for en vellykket samhandlingsreform!

  • Befolkningen må fortsatt sikres grunnleggende tjenester som akuttberedskap, fødetilbud og behandling av vanlige sykdommer og skader på sine lokalsykehus. Samhandlingsreformen kan ikke erstatte tilbud som er fjernet eller vedtatt fjernet på lokalsykehusene.
  • Lokal- eller distriktsmedisinske sentre må bygges opp over tid. De må komme i tillegg til, ikke i stedet for, lokalsykehus.
  • Brukergrupper og ansatte i helsetjenesten må få reell innflytelse i prosessene framover.
  • Mangel på ressurser til sykehusene vil føre til ytterligere nedbygging/nedlegging av viktige tjenester og ramme pasientene.
  • Kommunal medfinansiering vil skape press på kommunene for å kjøpe minst mulig spesialisthelsetjenester, og kan dermed redusere det samlede helsetilbudet og øke ulikhetene.
  • Pasienter må raskt kunne undersøkes av spesialist når det trengs for å stille diagnose og få behandling! Når det gjelder alvorlige sykdommer som bl.a. kreft, er tidsfaktoren ofte avgjørende.
  • Det må gis øremerkede tilskudd og nok tid til at kommunene kan bygge opp egne tilbud.
  • Regjeringen må ta lærdom av NAV-reformen og vedta statlig fullfinansiering av nødvendig rekruttering og oppbygging av kompetanse i kommunene.
  • Kvalitetssikring og kontinuerlig evaluering må være sentrale elementer i Samhandlingsreformen.
  • Den bedriftsøkonomiske helseforetaksmodellen er til hinder for en vellykket Samhandlingsreform og må derfor avvikles. Bedre samhandling i helsetjenesten forutsetter at kommunene og sykehusene er likeverdige partnere.

Landssamlingen i Folkebevegelsen for lokalsykehusene, Oslo, 9. oktober 2011

"Til den det måtte angå": Styr unna bekreftelsesfellen


Førsteamanuensis, Institutt for ledelse og organisasjon ved Bedriftsøkonomisk Institutt Øyvind Kvalnes har skrevet en kommentar om ledelse. Den står som kommentar i Dagens Næringsliv i dag under overskriften "Bekreftelsesfellen". Ellers er den bl.a. lagt ut på BIs blogg der vi har hentet den fra.

Grunnen til at den legges ut her, er at den etter mitt syn kanskje kan bidra til å forklare hvorfor det går så dårlig med styringen av sykehussektoren, og hvorfor de som leder denne sektoren i så stor grad går i takt, snakker i takt og handler i takt - tilsynelatende uimottagelige for innspill fra omverdenen.

STYR UNNA BEKREFTELSESFELLEN

Ledere som bare ser og hører det som bekrefter deres egne oppfatninger, går i bekreftelsesfellen, advarer filosof og førsteamanuensis Øyvind Kvalnes ved Handelshøyskolen BI.

KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om ledelse

Under et foredrag i Oslo i høst fortalte Janne Carlzon om sin siste tid som leder i SAS. En bestemt hendelse medvirket sterkt til at han valgte å trekke seg. Han hadde invitert sine nærmeste til å gi innspill om ny strategi og giv for selskapet.

Med penn i hånden lyttet han til forslagene som kom, og noterte flittig. I etterkant av møtet kom en medarbeider bort til ham og sa at han hadde lagt merke til et mønster i Carlzons noteringer. «Du skrev bare ned det som ble sagt av dem du er enig med,» sa han.

Tankevekker

Dette var en tankevekker for SAS-sjefen. Han innså at det medarbeideren sa, var sant. I dette strategimøtet skulle alle innspill i utgangspunktet tillegges lik vekt og betydning.

Selv hadde han bare lyttet til stemmer som bekreftet hans egne oppfatninger. Slik kan det ikke være med en toppleder, var Carlzons dom over seg selv.

Hendelsen var med på å fremskynde hans avgang fra SAS.Det SAS-sjefen opplevde, var at han gikk i det som innen sosialpsykologien kalles bekreftelsesfellen.

Mennesker har en tendens til å legge merke til ting som bekrefter det de allerede tror, og sjalte ut informasjon som tilsier at de burde endre oppfatning.

Fare for dårligere beslutninger

Når en leder går i bekreftelsesfellen, kan det føre til at han tar dårlige beslutninger på vegne av sin arbeidsgiver. Lederen kan være overbevist om at:

markedsstrategien kan ligge fast, selv om verden har endret seg,

denne medarbeideren ikke er kompetent nok for oppgaven,

ledergruppen her er riktig sammensatt,

han selv er den beste personen til å lede bedriften videre,

det vil være smart å vente med nye investeringer.

Likevel kan lederen ta feil på hvert eneste punkt, fordi han er blind og døv for informasjon som gir han grunn til å skifte mening.

Empirisk forskning viser at bekreftelsesfellen er et utbredt fenomen, men også at det er mulig å nøytralisere den gjennom å ta aktive grep i forkant av egne beslutninger.

Min kollega Linda Lai har i boken «Dømmekraft» drøftet bekreftelsesfellen i sammenheng med andre psykologiske fenomener som kan bidra til at mennesker handler annerledes enn de ut fra egne ønsker og behov burde gjøre.

Vitenskapsfilosofen Karl Popper var opptatt av at forskeres tilfredshet med egne hypoteser kunne føre til at vitenskapelig tvilsomme antagelser fikk for lang levetid.

Han hevdet at forskjellen mellom god og dårlig forskning var at den førstnevnte hele tiden var på vakt mot å bli blendet av sin egen fortreffelighet. Forskere kan bli så glade i sine egne antagelser og ideer at de hverken ser eller hører motforestillinger.

Derfor kjennetegnes den ypperste forskningen av at den drives frem av mennesker som stiller kritiske spørsmål til seg selv. Hva er de beste motargumentene til hypotesene våre? Poppers analyse er i høyeste grad relevant for hypoteser og antagelser i næringslivet også.

Slik unngår du å havne i fellen

Ledere bør være opptatt av hvordan de kan unngå å havne i bekreftelsesfellen. De kan ta konkrete initiativ for å sørge for at de skifter oppfatning i tide. I korte trekk er det tre ingredienser som bør inngå i en plan for å få til dette. Lederen kan:

1. Invitere folk til å komme med kritiske innvendinger

2. Være tilgjengelig for å motta deres tilbakemeldinger

3. Vise takknemlighet overfor dem som tør å være uenig med ham/henne

Disse tiltakene er gjensidig avhengige av hverandre. En leder som stopper ved punkt én, skaper frustrasjon ved å be medarbeidere om å ta ordet, men ikke være der til å høre på dem.

Lederen som bare har de to første punktene på plass, skaper forvirring ved å invitere og lytte, men deretter være taus når meldingene er mottatt. I hvilken grad ble initiativet verdsatt? Har jeg styrket eller svekket mine aksjer i lederens bevissthet ved å yte en slik motstand?

Det er først når lederen er tydelig i etterkant og, gjerne offentlig, berømmer den som har hatt mot til ytre seg at det skaper et klima for slikt.

De negative følgene av å gå i bekreftelsesfellen kan være så alvorlige at ledere bør prioritere arbeidet med å gardere seg mot den. I noen tilfeller kan konklusjonen også være at det er tid for å slippe til andre, slik som Janne Carlzon kom frem til.

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar ledelse i Dagens Næringsliv 11. oktober 2011 med tittelen "Bekreftelsesfellen".

• Klikk på overskriften for å lese saken på BIs sider

lørdag 8. oktober 2011

Ordførarane vil møta Helse Vest


SOGN AVIS Dersom det ikkje kan etablerast ei jordmorstyrt fødestove i Lærdal, lovar ikkje det godt for det vidare samarbeidet mellom kommunane og Helse Førde.

Det meiner ordførarane Arild Ingar Lægreid i Årdal og Arne Sanden i Lærdal etter at ei arbeidsgruppe konkluderte med at det ikkje var mogleg å få til ei jordmorstyrt føde­stove i Lærdal. I eit brev til styreleiar Oddvar Nilsen i Helse Vest skriv ordførarane at i yttarste konsekvens kan utviklinga av saka påverka kommunane til å vurdera alternative tilknytingsformer til helseføretak. Dei ber i brevet om eit møte med Nilsen.


Mistillit

Ordførarane syner til at eit møte i Sogndal i august som kommunane i Sogn hadde med Helse Førde der det vart gjeve positive signal om samarbeid og vilje frå partane til å få ei fødestove på plass.

–Overraskinga og vonbrotet var difor stort då me vart gjort kjende med konklusjonane i rapporten. I møtet vart det lova at kommunane skulle få tilbake­melding før innstillinga gjekk vidare dersom innstillinga var negativ. Dette skjedde ikkje og er uttrykk for tillitsbrot mellom Helse Førde og kommunane, skriv ordførarane i brevet, som meiner at ei slik tilbakemelding med ein open invitasjon til å komma med merknader til innhaldet i rapporten, ville ha sikra kvaliteten på faktagrunnlaget og avklart kva kommunane måtte bidra med fram mot ei løysing.


Konflikt

Lægreid og Sanden syner også til at etter mange år med konflikt mellom Helse Førde og kommunane i regionen, var dei sikre på at det nemnde møtet i Sogndal var vende­punktet for eit konstruktivt samarbeid mot felles mål.

– Vendinga saka har teke no får oss til å tru at det skortar på viljen i Helse Førde til å oppretta ei jordmorstyrt fødestove i Lærdal. Vi meiner at dette ikkje er i samsvar med Helse Vest si bestilling til føretaket, og følgjeleg ikkje oppfølgjing av Regjeringa sitt vedtak og bestilling til Helse Vest. Me meiner at grunnlaget for etablering av ei jordmorstyrt fødestove i Lærdal framleis er til stades, men mangelen på tillit til at Helse Førde verkeleg vil dette, gjer at vi med største alvor ser oss nøydde til å be om møte med styreleiaren i Helse Vest. På bakgrunn av ein langvarig og særs krevjande politisk prosess, var vi tilfreds med at avklar­inga frå Regjeringa kom i vår, heiter det.


Avgjerande

Ordførarane meiner det er avgjerande viktig at dei aktuelle kommunane og Helse Vest bringar denne saka tilbake på det sporet Regjeringa la opp til.

–Å mislukkast på dette området er særs alvorleg for dei fødande i regionen og lovar heller ikkje godt for pågåande samarbeid med Helse Førde om lokal­medi­sinsk senter, interkommunal legevakt, samhandlingsreforma og anna. I yttarste konsekvens kan utviklinga i saka påverka kommunane til å vurdera alternativ tilknytingsform til helseføretak, går det fram av brevet.


• Les saka i Sogn Avis ved å klikke her eller på overskrifta