Lokalsjukehusets dag - Lærdal

Legerådet fryktar for nedlegging av Nordfjord sjukehus

FJORDABLADET Vi har lenge forsøkt, både internt og eksternt, å påverke dei mange prosessane vi har hatt for å unngå den utviklinga vi no ser realitetane av. Det har diverre vist seg å vere fånyttes. Dersom det går som skissert vil Nordfjord sjukehus vere nedlagt innan kort tid.

Dette skriv overlegane ved Nordfjord sjukehus i eit brev stila til helse- og omsorgsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen, Helsedepartementet, styret i Helse Vest, Styret i Helse Førde, Nordfjordrådet, Eid kommune, Fylkeslegen Sogn og Fjordane og Legeforeininga i Sogn og Fjordane.

Store omstillingar
I brevet peikar legerådet på at Nordfjord sjukehus, etter at den nye helseføretaksmodellen blei innført, har vore gjennom store omstillingsprosessar.
– Blautdelskirurgien, inkludert urologien, blei tidleg sentralisert til Førde, dette trass i at vi hadde ein urolog som gav god behandling til pasientane ved Nordfjord sjukehus. Sentraliseringa av urologien førte til ein pasientlekkasje til Helse Sunnmøre. Med denne sentralisering blei også ein overlegeheimel flytta til Førde.

Hjørnestein
– Det ortopediske miljøet ved Nordfjord sjukehus har vore ein av hjørnesteinane i spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane. Miljøet har hatt høg fagleg kompetanse og utdanna eigen spesialistar, i samarbeid med Helse Bergen. Vi har behandla pasientar frå alle delar av fylket og halde jurs for allmennlegar og fysioterapeutar. Vi har også bygd opp eit godt og effektivt samarbeid med røntgenavdelinga vår, og har ein komplett utgreiings- og behandlingskjede innan leddbevarande kirurgi.

Medisinsk avdeling
– Sjukehuset si medisinske avdeling er godt utrusta og har beredskap for alle dei vanlegaste indremedisinske lidingane. Vi har og der eit godt samarbeid med røntgenavdelinga og pasientane får raskt avklarande CT ved mistanke om for eksempel blodpropp til hjernen. Vi følgjer slik nasjonale retningslinjer for akuttbehandling av hjerneslag. Hjartepasientar får på lik linje rask akuttbehandling når det hastar. Medisinsk avdeling har ein høg beleggsprosent, der dei aller feste pasientane vert lagt inn akutt. Pasientgruppa er uselektert, der mange har infeksjonar, senil uro og diaréplager. Vi har også regelmessig pasientar til pleie ved livets slutt/ kreftpasientar, skriv legane i brevet og peikar vidare på at Nordfjord sjukehus også har ei velfungerande overvakingsavdeling (OVA), der dei mest kritisk sjuke av alle kategoriar får stabilisering før eventuell overflytting og behandling.

Ortopedivedtaket
I brevet viser legerådet til at det tidlegare ortopedivedtaket om å samle all akuttortopedi i Førde, bortsett frå det som kan behandlast i lokalbedøving, har verka svært negativt inn på arbeidsmiljøet og arbeidssituasjonen for ortopedane ved Nordfjord sjukehus.
– Sjølv om dette vedtaket i etterkant blei noko mjuka opp, blir vår aktivitet heile tida vurdert og vi blir regelmessig kritisert for inngrep utførte på vakttid. Dette saman med den belastninga det er kvar gong å fortelje ein pasient og pårørande at han dessverre må sendast vidare, gjer den faglege integriteten og sjølvrespekten vert sett på prøve. Det er ikkje utført nokon evaluering av dette vedtaket, heiter det i brevet.

Lange ventelister
– Vi har svært lange ventelister, spesielt på ortopedisk poliklinikk. Ein av grunnane til dette er manglande ortoped- og fysioterapeutressursar. Det er no oppretta ei felles tilvisningsadresse for ortopediske tilstander ved Førde sentralsjukehus, og Nordfjord sjukehus kan ikkje lenger vurdere tilvisningar til ortopedisk poliklinikk her.
– Nordfjord sjukehus blir kritisert for dårleg effektivitet og planlegging av operasjonsavdelinga. mange av dei operasjonane vi tar, er langvarige og krevjande, men har låg DRG-vekting. I store deler av 2009 var det også ein arbeidskonflikt mellom Helse Førde og Sjukepleiarforbundet på operasjonsavdelinga ved Nordfjord sjukehus, der flerie av spesialsjukepleiarane sa opp i protest, med redusert effektivitet og inntening til helseføretaket som resultat. No vert dårlege økonomiske resultat nytta som grunn gjeving for vidare å redusere aktiviteten til berre eitt operasjonsteam dagleg, skriv legane.

Fellespost
Legane viser også til at det no vert arbeidd for å opprette ein fellespost mellom ortopedisk og medisinsk avdeling ved Nordfjord sjukehus, der ortopediske pasientar vert lagt inn på medisinsk sengepost.
– Både organisatoriske og medisinsk-faglege moment talar sterkt imot ei slik organisering, spesielt auka fare for infeksjon hos nyopererte pasientar. Dette vil ytterlegare avgrense dei pasientgruppene som kan opererast ved Nordfjord sjukehus, skriv legane i brevet.

Nedvurdert
– Det må og nemnast at kollegaer i Sogn og Fjordane Legeforeining og medlemmer av styret i Helse Førde dessverre over fleire år har kritisert og nedvurdert Nordfjord sjukehus i ulike media og på internettbloggar.
– Administrasjonen i Helse Førde sin presentasjon av framlegget til vedtak om å gjere lokalsjukehusa i Sogn og Fjordane om til lokalmedisinske senter, førte til applaus i auditoriet på Førde sentralsjukehus, overført på opne linjer til Nordfjord og Lærdal. Dette har også verka svært negativt inn på arbeidsmiljøet ved lokalsjukehusa.

Nedlegging
I brevet vert det også peikt på at styret i Helse Førde har gjort vedtak om å leggje ned ortopedisk avdeling ved Nordfjord sjukehus og dei følgjer dette kan få for andre avdelingar på sjukehuset.
– Ein ser også på organiseringa av fødetilbodet i Sogn og Fjordane. Det er sannsynleg at all operativ aktivitet ved Nordfjord sjukehus blir avvikla innan kort tid, og med det også behovet for anestesileg i vaktberedskap. Akuttberedskapen på medisinsk avdeling vil då heller ikkje kunne oppretthaldast. Avdelinga vil raskt bli ein mellomstasjon for pasientar som ventar på sjukeheimsplass, som ein del av eit distriktsmedisinsk senter, drive av fastlegar med eventuelt attverande indremedisinarar som konsulentar. Nordfjord sjukehus vil slik sett ikkje lenger kunne reknast som eit sjukehus. Institusjonen vil ikkje kunne ta på seg stabilisering av kritisk sjuke pasientar, drive operativ aktivitet eller skadestovepoliklinikk, skriv legane og uttrykkjer uro for at den indremedisinske poliklinikkaktiviteten også vil verte avgrensa, då prosedyrar som kan gje komplikasjonar som kan trenge full akuttberedskap inklusive anestesilege, ikkje kan utførast ved institusjonen.

Sterkt svekka
– Legerådet ved Nordfjord sjukehus er svært bekymra for konsekvensane av den utviklinga vi no ser. Når det operative ortopediske tilbodet og beredskap for operativ forløysing på fødeavdelinga forsvinn, vil den tryggleiken som sjukehuset representerer bli sterkt svekka.
Turnuslegetenesta vil ikkje kunne godkjennast i ein slik institusjon, noko som vil verke negativt inn på rekrutteringa til primærhelsetenesta i Nordfjord, samt gjere det umogeleg å ha døgnkontinuerleg vakt for medisinske pasientar.

– Vi er bekymra for at dei innsparingane som helseføretaket reknar med ikkje er realistiske. Det viser seg ofte at innsparingane ved samanslåing av sjukehus ikkje blir som forventa. Førde sentralsjukehus må opprustast og byggast ut for å overta dei funksjonane som no finst på lokalsjukehusa, og transportutgiftene vil auke, i tillegg til ein auke i pasientlekkasje til andre helseføretak. Risikoen er stor for at dei fleste spesialistane som arbeider ved Nordfjord sjukehus vil slutte i helseføretaket, og dette kompetansetapet vil det ta lang tid å erstatte.

Nedlagt
Legerådet poengterer at fråsegna vert sendt til den politiske leiinga og Fylkeslegen som ei bekymringsmelding.
– Det skal ikkje vere nokon tvil om at vi som har vårt daglege arbeid ved Nordfjord sjukehus, både ved intern og ekstern påverknad mot administrasjon og sentrale tillitsvalde, lenge har forsøkt å påverke dei mange prosessane vi har hatt for å unngå den utviklinga vi no ser realitetane av. Det har diverre vist seg å vere fånyttes. Dersom det går som skissert vil Nordfjord sjukehus vere nedlagt innan kort tid, heiter det i brevet som er underteikna av tretten legar ved Nordfjord sjukehus.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

OPE BREV OM HELSEKØAR I NORGE FRÅ PASIENT I KØ FOR OPERASJON I NORDFJORD

Frå pasient Harald Sjursen, Aurland

Til Helse og Omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

OPE BREV OM HELSEKØAR I NORGE

Eiga oppleving som ventande pasient
Den 8. des. 2009 søkte fastlegen min om operasjon av mi venstre skulder ved Nordfjord Sjukehus. (Mi høgre skulder vart operert der tidlegare med godt resultat.)
Same dag vart det søkt om MR undersøking ved Unilab i Bergen. Der var eg den 28.des.2009.

I brev frå Nordfjord Sjukehus datert 05.01.10 var eg prioritert å verta operert innan fire månader.
Nytt brev, datert 04.06.10, om at eg framleis står på venteliste grunna kapasitetsproblem. Dette brevet ligg som vedlegg.
Dette er eit standardbrev for ortopedi for Helse Førde. Føl slike brev lover og reglar (forskrifter)?

Tilbodet om udatert utrednig ved poliklinikane i Førde og Lærdal er til lita og kostbar hjelp, då det likevel er den som skal operera meg som må utføra denne. Det er berre spesialistar ved Nordfjord Sjukehus som utfører slike skulderoperasjonar i Sogn og Fjordane.

Søknad om fritt sjukehusval på www.sykehusvalg.net, ville verta ein ny søknad på det uvisse. Dessutan måtte ein slik søknad sendast av fastlegen min, som ikkje fekk kopi av det vedlagde brevet. I samråd med han heldt eg fast på framleis å stå på venteliste ved Nordfjord Sjukehus.

Den 18. aug. 2010 var eg til utredning ved Nordfjurd Sjukehus, men ventar framleis på tid for operasjon.
Haraldsplass i Bergen, med flest slike operasjonar i Norge med Nordfjord eid som god nummer tre, har lange ventelister,
Likevel stengde Helse Førde ei av to operasjonsstover frå 1.sep. 2010 ved Nordfjord Sjukehus, og fjerna alt utstyr der.( Ein får vona at dei lova 60 mill. går til nytt og betre utstyr innafor Helse Førde, og ikkje til kamp for nedlegging av sjukehusa. Helse Førde har Norges eldste sjukehusutstyr.)

Styrevedtaket i Helse Førde om å leggja ned ortopediane i Lærdal og Nordfjordeid, som med full drift er innkoma for Helse Førde, må tolkast som ein protest mot manglande tildeling til drift og vedlikehaldsmedlar. Det burde styret ha gjort for fleire år sidan. Då kunne det mest underfinansierte helseføretaket i Norge hatt ferre problem.

Eg må sei meg einig i med Harry Mowatt,styremedlem i Helse Førde, i at no må politikarane gjera varige vedtak og syta for pengar om lokalsjukehusa ikke skal leggjast ned. Helsekøane vert ikkje mindre av tome løfter og fagre ord. Det er vanskeleg å halda på spesialistar og personal og rekrutera nye til nedleggingstrua sjukehus. Difor hastar de med handling frå dykk, til beste for pasientar og sjukehustilsette.

Sjølv om det er langt mellom Flåm og Nordfjordeid, med 4 timar 45 minutt frå Flåm opp og 6 timar og trettiminutt attende med buss, er eg glad for at det er von om hjelp, når det ikkje er akutt, for verkjande og søvnlause pasientar.

Eg skriv på vegne av alle som står i sjukehusventekøar, og alle dei som aldri kom tidsnok fram til akuttmotak grunna uforsvarlege ambulansetilbod.

Du og regjeringa har enno makta, Gjer noko straks! Og før både me og den Raudgrøne Regjering døyr.

Helsing Harald Sjursen
pasient og Helse- og miljøpolitisk talsmann for Aurland Arbeiderparti

Eldre pasienter skal ha samme tilgang til spisskompetanse ved behov som befolkningen ellers

Mens helseforetakene gjør sitt for å bygge ned lokalsykehusene, og begrunner det bl.a. med hensynet til de eldre kan det være greit å minne om rapporten Respekt og kvalitet som kom for et par år siden, fra Helsedirektoratet. Der blir det understreket av eldre skal ha samme tilgang til spisskompetanse ved behov som befolkningen ellers.

HELSEDIREKTORATET Lokalsykehusene vil spille en viktig rolle når spesialisthelsetjenestene for eldre skal styrkes. Det er en av konklusjonene i Sosial- og helsedirektoratets rapport «Respekt og kvalitet».

Det er behov for å bedre spesialisthelsetjenestene til eldre. Det slår regjeringen fast i Nasjonal helseplan. I en ny rapport om styrking av spesialisthelsetjenester for eldre beskriver Sosial- og helsedirektoratet mål og strategier for å oppnå dette.

Lokalsykehusene vil spille en viktig rolle i å bedre disse tjenestene. Nærhet og lokalkunnskap er sentrale verdier i helsetjenesten for eldre. Nært samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten er viktig for en helhetlig helsetjeneste for de eldre pasientene.

Lokalsykehusenes vektlegging av breddekompetanse fremfor spisskompetanse vil legge til rette for en bredere tilnærming til eldre pasienter med flere sykdomstilstander og sammensatte problemer. Sosial- og helsedirektoratet anbefaler derfor at lokalsykehusene blir et tyngdepunkt i spesialisthelsetjenesten for eldre. Eldre pasienter skal ha samme tilgang til spisskompetanse ved behov som befolkningen ellers.

Samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten er også viktig innenfor psykisk helsevern. Rapporten fokuserer derfor på de distriktspsykiatriske sentrene og deres rolle og oppgaver i forhold til de eldre pasientene.

Det er et viktig at spesialisthelsetjenesten fremmer eldres evne til å mestre egen sykdom og funksjonssvikt. Spesialisthelsetjenesten må møte disse pasientene med respekt og holdninger som understøtter deres verdighet, og tilby tjenester som er tilpasset eldres individuelle behov. Dette krever kompetanse om aldringsprosessen og eldres sykdommer og sykdomsforløp. En bred tilnærming til eldre pasienter med vekt på tidlig rehabilitering ved akutt funksjonssvikt bør innarbeides både i grunnutdanning og spesialistutdanning.

Shdir anbefaler også at kompetansen om eldre pasienter og tjenester de har behov for styrkes gjennom økt satsing på utdanning, kompetanseheving og forskning.

Rapporten er utarbeidet i samarbeid med de regionale helseforetakene og konsentrerer seg om seks innsatsområder.

• Les saken på Helsedirektoratets sider ved å klikke her eller på overskriften.
• Klikk her for å laste ned rapporten

Ap-ordførar godtek privat drift av Nordfjord sjukehus

FJORDENES TIDENDE Arbeidarpartiordførar Roger B. Silden ønskjer private aktørar velkomne til å drive Nordfjord sjukehus dersom dette skulle bli aktuelt.

Arbeidarpartiet er ikkje kjent for å oppmuntre til privat drift av velferdstenester som sjukehus og skular.
Men når det gjeld framtida til Nordfjord sjukehus bryr ikkje Roger B. Silden (Ap) seg det minste om partiet sin skepsis med omsyn til privatisering.

- Det viktigaste i denne saka er at vi får behalde sjukehuset. Eg har ikkje tenkt å bry meg med bagatellar som om sjukehuset blir drive av private eller det offentlege, seier Vågsøy-ordføraren.

• Les heile saka i papirutgåva av Fjordenes Tidende måndag 6. september. Klikk her for å kjøpe elektronisk avis/pdf-versjon.
• Klikk her eller på overskrifta for å sjå kortversjonen av saka på nett.

Samhandlingsreformen - en monsterreform!

INNLEGG I DAGENS NÆRINGSLIV, FREDAG 3. SEPTEMBER 2010 AV ELDREOVERLEGE AV TERESE FOLGERØ Vi får et dårlig helsetilbud for eldre innbyggere når samhandlingsreformen trer i kraft om 16 måneder. Vi trenger et folkeopprør langt sterkere enn det mot «monstermastene» i Hardanger, skriver Terese Folgerø, Dr.med., eldreoverlege i Tromsø kommune.

Rasering av vestlandsnaturen, feil i faktagrunnlaget, og tvilsomme økonomiske vurderinger har vært argumenter mot regjeringens forslag om monstermaster i Hardanger. Befolkningen har protestert. Syke gamle har ikke hatt samme mulighet til å aksjonere mot regjeringens planer om å rasere helsetilbudet til eldre.

Også helsereformen bygger på tvilsom håndtering av tall og sviktende faglige vurderinger.

Fra 2012 skal kommunene overta mye av den behandlingen som hittil har blitt gitt ved norske sykehus. Regjeringen har bestemt at noen pasientgrupper ikke skal få stilt diagnosen ved et sykehus, men skal legges inn på kommunale institusjoner når de blir syke. Ikke overraskende er det eldre det skal gå ut over.

Dette er i realiteten en helsereform som medfører reduksjon i kvaliteten på behandlingstilbudet til syke eldre, men det tåkelegges av at man kaller det en «samhandlingsreform».

Vi er et av landene i OECD som har færrest sykehussenger i forhold til befolkningen, og med en gjennomsnittlig liggetid på fem døgn, er vi av landene med kortest liggetid i sykehus. Med referanse til samhandlingsreformen planlegger store helseforetak å kutte sengetallet videre.

De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Vi kan derfor forvente økt sykdomsforekomst med eldrebølgen, og vi vil trenge flere sykehussenger og flere fagfolk med spesialkunnskap om syke eldre.

Et opprør som overgår motstanden mot monstermastene i Hardanger hadde vært på sin plass.

Alle vet at brystsmerter med utstråling til venstre arm hos en middelaldrende mann kan bety hjerteinfarkt. Han blir innlagt i hui og hast på et sykehus, gjennomgår avansert diagnostikk og behandling i løpet av noen timer, og lever videre frisk og fin.
Hvis vår spreke helseminister får hjerteinfarkt når hun blir 80 år, kan symptomene være redusert matlyst, slapphet, svimmelhet og lett forvirring. Legen hennes vil etter samhandlingsreformen, legge henne inn på et forsterket sykehjem, til observasjon, pleie og omsorg. Hjerteinfarktet blir ikke oppdaget. En slik pasient vil kunne kvikne til, men med et arr på hjertemuskelen som vil øke risikoen for hjertesvikt, rytmeforstyrrelser og for tidlig død. Eller pasienten vil dø i løpet av noen uker, uten at noen undrer seg mye over det.

Vi står nå i akutt fare for å skape et dårlig helsetilbud for eldre innbyggere. Det kan skje fordi kunnskapen er for liten hos sentrale myndigheter. De vet ikke at alvorlig sykdom hos eldre kan ha udramatiske symptomer, og at kravet til avansert medisinsk teknisk utstyr og spesialisert kompetanse øker med økende alder og kompleksitet. De valgte bort denne kunnskapen da geriatere ikke ble tatt med som rådgivere, og forslaget til helsereform ikke ble sendt ut på høring.

Endringene i helsetilbudet til eldre er vesentlig begrunnet med økonomi. Man bygger på en forestilling om at Norge er et av landene i OECD som bruker mest penger på helse. OECD sier selv at tallene de refererer ikke er direkte sammenlignbare. Sverige klassifiserer sine utgifter til pleie og omsorg som sosiale utgifter, og får derfor lavere helseutgifter enn Norge, som kaller dette helseutgifter. Den raskeste måten å få ned «helseutgiftene» i Norge er derfor å gjøre som svenskene!

Norge har råd til å bygge opp sikre og gode sykehustilbud til eldre. Samtidig må kommunene gis økonomi til å bygge flere
rehabiliterings- og etterbehandlingsplasser, for å følge opp de som har fått riktig diagnose og behandling igangsatt på sykehus. Hvis vi vil, har vi råd til gode helsetilbud til eldre også etter 2012.

Vi har fått en helsereform som truer eldres rett til diagnostikk og behandling. Bakgrunnen er manglende kunnskap om aldring og sykdom, og overfladiske vurderinger av helsekostnader. Reformen medfører trolig økte kostnader, fordi kommunene må bygge nye institusjoner og ansette mer kvalifisert personell.

Dersom regjeringen hadde foreslått å lage kommunale tilbud til syke 40-åringer som erstatning for sykehus, hadde motstanden vært enorm. Vi som nå er mellom 45 og 65 år, må innse at det er vi som utgjør den kommende eldrebølgen, og at vi kommer til å få et annenrangs helsetilbud med den utviklingen som starter 1. januar 2012.

Det er på høy tid å reagere.

• Kjøp pdf-versjon av denne artikkelen fra Dagens Næringsliv på nett ved å klikke her

Ap-leiar i Eid: – Nedbygginga må stoppast

FJORDABLADET – Eg er svært uroleg for alt det som no skjer på Nordfjord sjukehus. På meg verkar det som om leiinga i Helse Førde køyrer på som om modell ein i strategidokumentet er godkjent. Men det er den ikkje.


Dette seier Siri Sandvik, som er tilbake som leiar i Eid Arbeidarparti etter ein lengre permisjon.
– Eg har følgt med i det som har skjedd og det som skjer i Helse Førde. Ut over det faktum at gjennomføringa av strategiprosessane i Helse Førde allereie er godt i gang er det nokre saker som gjer meg svært uroleg for framtida til sjukehuset. For det første så uroar det meg at ein kuttar eit av operasjonstema ved lokalsjukehuset på Nordfjordeid. Spesielt er dette grepet vanskeleg å forstå i ei tid der sentrale styresmakter krev at ventelistene og ventetidene skal ned. Ut frå dei grep leiinga i helseføretaket no gjer så oppnår ein det motsette. Nemleg at ventetida for pasientane vert lenger og køen aukar. Altså tek ein ned operasjonskapasiteten utan tanke for kva dette fører til og at det er klart i strid med dei føringane som kjem frå øvste hald, seier Siri Sandvik som meiner at nedtaket kan føre til at dei flinke ortopedane ein i dag har ved sjukehuset kjem til å finne seg ein annan arbeidsgjevar som er meir oppteken enn Helse Førde av å utnytte den kompetansen desse legane har.
– Det er klart at når ikkje ortopedane, og for den del andre legar, ikkje får utføre det dei kan best, så sluttar dei.

Fødetilbodet
Ei av dei andre sakene som uroar Sandvik er planarbeidet med det framtidige fødetilbodet i Sogn og Fjordane.
– Det første møtet mellom Helse Førde og kommunane fann stad for eitt par veker sidan. På dette møtet kom det fram at det som skal ligge i botnen, er helseføretaket sitt framlegg til framtidig struktur og strategiplan. Altså modell 1, som styret i Helse Førde har vedtatt, men som ikkje har blitt behandla korkje av Helse Vest eller endeleg godkjent av helseministeren eller kongen i statsråd.
– Kven er det som har lagt føringane for planlegginga av det samla fødetilbodet i Helse Førde?
– Det er iallfall ikkje kommunane. Då må det vere Helse Førde, seier Sandvik og legg til at frå Eid kommune er det helse- og sosialsjef Rune Engeseth som er med i prosjektgruppa.
– Ville det ikkje vere meir naturleg at ein tok utgangspunkt i det tilbodet som er i dag, og så jobba seg vidare for å sjå om det trengst endringar?
– Det som er heilt sikkert er at Helse Førde ikkje kan legg til grunn for dette arbeidet ein strategiplan som ikkje er godkjent av høgare myndigheit. Difor ser ikkje eg nokon anna moglegheit, enn at helse- og omsorgsministeren må sett foten ned og stoppe dei pågåande prosessane både innanfor dett og andre område, seier Sandvik og legg til at ein først burde blitt ferdig med planen for den nasjonale fødselsomsorga, før Helse Førde set i gong sitt arbeid.

Ein sengepost
– Ut frå det Fjordabladet kjenner til så har det ei stund vore jobba med å slå saman sengeposten på operasjon med den medisinske sengeposten, kva seier du til det?
– Samanslåing av sengepostane på Nordfjord sjukehus har blitt forsøkt gjort tidlegare. Då var det snakk om samanslåingar i helgar, men dette vart stoppa ut frå faglege omsyn. Infeksjonsfaren og faglege kriterium har ikkje endra seg, slik sett er dette like teneleg i dag som det var tidlegare, seier Sandvik som heller ikkje er vidare imponert over måten leiinga informerer dei tilsette på.

Gjennomfører planen
– Mitt poeng er at leiinga i Helse Førde er godt i gong med å gjennomføre den vedtekne strategiplanen utan at dei tilsette ved Nordfjord sjukehus er informerte om det som skjer. For det første så kan ein ikkje behandle vaksne velopplyste menneske på denne måten. For det andre så må dei som har mynde til det sette foten ned og hindre at leiinga øydelegg lokalsjukehuset frå innsida.
– Det er ditt parti som har helsestatsråden. Har ikkje Eid Ap noko som helst påverknadskraft overfor statsråden?
– Kor mykje gjennomslag vi har skal eg ikkje spekulere på. Det som er eit faktum er at både ordføraren vår og leiaren i Nordfjordrådet har spelt inn dei fleste argument og saker til både Helse Vest og statsråden. Statsråden på si side har vore rimeleg klar på kva den raudgrøne regjeringa styrer etter. Det er ikkje tvil om at det som no skjer ved Nordfjord sjukehus, kanskje også i Lærdal, ikkje er i tråd med Soria Moria II, seier Siri Sandvik som kjem med ei instendig oppmoding til Anne-Grethe Strøm-Erichsen om å gripe inn overfor Helse Førde før det er for seint.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

Utstrakt ambulering er gravlagt

DAGENS MEDISIN Legene ved Oslo universitetssykehus (OUS) skal ha ett hovedarbeidssted. Det blir dermed ikke fritt frem for arbeidsgiver å bestemme hvor legene skal jobbe til enhver tid.

Sykehusoppgjøret: Viseadministrerende direktør og forhandlingsleder Anne-Kari Bratten i Spekter uttalte før sommeren til Dagens Medisin at sykehusfusjonene og samhandlingsreformen har gjort det nødvendig med større arbeidsgiverstyring.

Spekter ville derfor fjerne hele bestemmelsen som regulerer ambulerende tjeneste. Punktet om tjenestested har også stått sentralt i dette oppgjøret, og innledningsvis tok arbeidsgiverorganisasjonen også til orde for at det skulle være opp til arbeidsgiver å bestemme hvor legene skal jobbe innenfor helseforetaket.

Forhandlet parallelt
En slik måte å angripe dette spørsmålet på er i praksis gravlagt som følge av den nye sentrale avtalen, som ble inngått noen dager etter at partene ved OUS i en protokoll ble enige om hvordan legenes tjenestested skal defineres i overenskomstens del B.

Disse forhandlingene ved OUS foregikk parallelt med, og ble sett i sammenheng med de sentrale forhandlingene. Ikke minst for Legeforeningen var det viktig å klargjøre spørsmålet om tjenestested i det fusjonerte sykehuset, før man for alvor gikk videre i de sentrale forhandlingene.

Sentralt ble det avtalt å kartlegge legers og arbeidsgivers behov i forhold til arbeidssted , og i regionene Helse-Nord og Helse Midt-Norge skal prosjektgrupper arbeide videre med problemstillingen. Det er ikke usannsynlig at den lokale protokollen ved OUS om tjenestested vil kunne få betydning også for leger andre steder.

Så vidt Dagens Medisin vet, er det ennå ikke formelt signert en avtale om dette, og i slike forhandlinger er som kjent ingen ting banket før avtalen er i boks.

Utelukker ikke en viss mobilitet
Etter å ha fått bistand sentralt fra, slår de lokale partene ved Oslo-sykehuset fast i en forhandlingsprotokoll om definisjon av tjenestested, at arbeidstaker skal ha en forutsigbarhet i arbeidsforholdet – og at det skal defineres ett hovedarbeidssted innenfor det fusjonerte helseforetaket som skal ivareta legenes behov for arbeidsmiljø og fagmiljø.

Alle enheter innenfor OUS defineres som tjenestested, noe som innebærer at det bare unntaksvis skal være slik at enkeltleger skal ha mer enn ett arbeidssted. Dette utelukker ikke at det av hensyn til spesialistutdanningen og pasientforløpet kan være aktuelt med en viss mobilitet. Det kan også være nødvendig med en viss mobilitet for noen fag i forbindelse med den pågående omstillingsprosessen fra tre organisatorisk separate sykehus til ett felles.

Partene understreker at arbeidsgiver skal påse at kravene til mobilitet ikke går lengre enn det som er nødvendig for å ivareta dette og hensynet til sykehusets drift. Hovedarbeidssted kan også endres, dersom det er nødvendig som følge av disse kriteriene.

Drøftes med tillitsvalgte
Ordningen med tjenestested skal drøftes med tillitsvalgte på klinikknivå i god tid før den settes i verk. Det skal da tas hensyn til at den enkelte lege har en forutsigbarhet i arbeidssituasjonen. Det skal også tas hensyn til legenes sosiale og helsemessige forhold.

Tjenesten skal fremgå av tjenesteplanen, og legenes vaktplan skal som en hoveregel knyttes til hovedarbeidsstedet, ifølge protokollen.

Forhandlingene fortsetter lokalt
Forhandlingene mellom Legeforeningen og Spekter fortsetter nå med lokale forhandlinger, både ved Oslo universitetssykehus og i andre foretak. Det vil også bli forhandlet om overlegenes lønn.

• Les denne og andre saker i Dagens Medisin ved å klikke her eller på overskriften


KOMMENTAR FRA AKSJONEN:
- DETTE ER INTERESSANT I SAMMENHENG MED HELSE FØRDES PLANER OM Å PÅLEGGE LEGER VED SENTRALSYKEHUSET Å AMBULERE TIL POLIKLINIKKER I LÆRDAL OG NORDFJORD.

Bolstad tek pause

NRK SOGN OG FJORDANE Midt i ein krevjande omstillingsprosess , tek administrerande direktør i Helse Førde, Jon Bolstad, permisjon.

Vidar Vie blir fram til nyttår konstituert direktør når Jon Bolstad tek permisjon som administrerande direktør.

- Dette er noko eg har ynskt lenge. I samråd med styreleiar har vi kome til at tidspunktet no er bra. Styret har vedteke strategiplanen, og vi står framfor nokre månadar med meir vanleg sakshandsaming, seier Bolstad til Bergens Tidende.

- Fagleg påfyll
Ovanfor avisa avviser Bolstad at permisjonen har noko med stormen kring den framtidige sjukehusstrukturen i fylket. I juni vedtok styret strategiplanen som i praksis legg ned lokalsjukehusa i Eid og Nordfjordeid.

I staden skal det etablerast distriktsmedisinske senter på desse stadane.

Den omstridde planen skal handsamast av styret i Helse Vest. Truleg vil heile året gå før det skjer. Bolstad startar permisjonstida 1. september.

- Eg har vore i jobben i seks år, og føler trong for ein periode der eg kan bruke tid på fagleg påfyll og eigenutvikling, seier Bolstad til BT.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta

Statssekretær: – Stortinget må gi sjukehusføringer

ØSTLENDINGEN Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken mener at Stortinget må ta styringa om sjukehusstrukturen, og ikke la helseforetakene bestemme hvor vi skal ha sjukehusene.

Helse- og omsorgsdepartementet er nå i ferd med å sluttføre sin innstilling til «Nasjonal helse- og omsorgsplan», som kommer som ei stortingsmelding tidlig i oktober.

– Helsepolitikken, og spesielt sjukehusstrukturen, er et veldig politisk område. De regionale helseforetakene må forholde seg til de signalene som Stortinget gir, sier Sandbakken.

Vil ikke ha helseforetak
Han representerer Senterpartiet som hele tida har vært imot at helseforetakene skulle få en slik makt som de i dag har. I dag er Norge delt inn i fire helseregioner, som igjen er delt inn i mindre geografiske foretak. Eksempelvis er Sykehuset Innlandet en del av Helse Sør-Øst, som spenner fra Tynset til Kristiansand. – Jeg mener at politikerne har gitt fra seg altfor mye styring til foretakene. Det har vært en betydelig diskusjon mellom Ap og Sp om disse tingene. Jeg mener at sjukehusene må styres mer. Det betyr struktur, hva et lokalsjukehus skal inneholde, eksempelvis akuttfunksjoner og fødetilbud.

Politikk
– Hvorfor er det så nødvendig?
– Sjukehus betyr mye for folk. De vil ha nærhet til akuttsjukehus og fødetilbud. Foretakene tenker mer fag enn politikk. Jeg mener det trengs sterke politiske føringer for hvor og hvordan faget skal utøves, sier Sandbakken.

I regjeringas samarbeidserklæring, Soria Moria II, heter det at ingen sjukehus skal legges ned.
– Hovedpoenget er at Stortinget må inn og definere hva et lokalsjukehus skal være. Hvilke minimumstilbud skal et lokalsjukehus tilby? Det må komme fram i den nasjonale helseplanen. Han har stor tru på at regjeringspartiene kommer fram til en enighet om disse spørsmålene.

Styringssignal
– Men er det ikke pengesekken som til sjuende og sist avgjør uansett?
– Det er helt vanlig at staten gir styringssignal, eksempelvis til kommunene. Det er et helt vanlig prinsipp. Det skal være samsvar mellom økonomi og de føringene som gis. Men foretaksmodellen for sjukehussektoren gir for stort handlingsrom, sier statssekretær Dag-Henrik Sandbakken.

• Les saken i Østlendingen ved å klikke her eller på overskriften

Styremøte i Helse Vest 1. september

Neste styremøte i Helse Vest vert på Stord onsdag 1. september. Mest sannsynleg vil Helse Vest-styret då handsama Helse Førde-styret sitt vedtak om å legge ned lokalsjukehusa i Nordfjord og Lærdal.

OPPDATERING 25. AUGUST: Det ser ikke ut til at sykehusstrukturen i Sogn og Fjordane er mellom sakene på sakskartet til styremøtet i Helse Vest den 1. september. I følge NRK Sogn og Fjordane (klikk her) vil det ikke bli tatt noen avgjørelse om saken i Helse Vest med det første. I følge dagens Bergens Tidende vil Helse Vest ikke behandle saken om sykehusene her i fylket før tidligst i november.

• Klikk her eller på overskrifta for å sjå oppdatert informasjon om styremøtet. Sakspapira kjem på denne sida.

ENDRING Neste styremøte i Helse Førde: fredag 27. august

I følge Helse Førde sine sider, skulle neste styremøte vore på Nordfjordeid torsdag 26. august. MØTET ER NO ANNONSERT TIL Å VERE PÅ FØRDE SENTRALSJUKEHUS FREDAG 27. AUGUST. MØTESTART KL. 10.

• Klikk her eller på overskrifta for å sjå sakene på Helse Førde sine sider

Nye innlegg på lokalsykehus.blogspot.com

Det er ein del oppdatert på http://lokalsykehus.blogspot.com som kan ha interesse. Eg skal prøve å få lagt ut oppdatering her òg etter kvart.

VG med stor reportasje om lokalsykehuskampen (8. august)

Søndag 8. august hadde VG en flere siders reportasje om lokalsykehuskampen. Saken er dessverre ikke på nett.

VG har kartlagt situasjonen for lokalsykehus i hele landet og besøkt tre av de sykehusene som har vært utsatt for/står overfor dramatiske funksjonskutt: Kristiansund, Mosjøen og Lærdal.

VG har også tidligere i sommer hatt artikler og kritisk søkelys på helseforetaksmodellen. Vi tror ikke avisa legger saken vekk med det første, så følg med.

• Klikk her for å kjøpe VG som elektronisk fil (pdf), enten hele avisen eller sidene 16-21. (Velg "Kjøp/vis sider")

Hydro oppfordrar på det sterkaste at lokalsjukehuset i Lærdal består (frå høyringa)

Hydro i Årdal sitt høringsbrev til Helse Førde er slik:


Hydro Årdal
30. april 2010


Hydro i Årdal oppfordrar på det sterkaste at lokalsjukehuset i Lærdal består.

Hydro Årdal med sine 820 tilsette er opptekne av helse, miljø og tryggleik. Ikkje berre for eigne tilsette i arbeidstida, men og for samfunnet rundt oss.

Hydro Aluminium Årdal er i følgje lovverket ei klasse 1- verksemd. Det vil seie at myndigheitane har vurdert at det kan vere eit potensiale for ulykker i samband med våre produksjonsprosessar. Vi er difor sterkt opptekne av persontryggleik og at verksemda vår skal være ein trygg arbeidsplass. Men dersom ulukka skulle være ute, er vissa om rask og god hjelp ein absolutt føresetnad. Dette gjeld ikkje berre for våre tilsette, men og for innbyggjarane i Årdal.

Riksveg 53 til Fodnes og Fodnestunellen har gjeve ein rask og sikker transport til Lærdal Sjukehus. For ytterlegare å bidra til rask transport har Hydro stilt sin ambulanse til rådvelde for Helse Førde, utan vederlag.

Våre fagmedisinske rådgjevarar fortel oss at ei forlenga transporttid til Førde, Voss eller Haukeland kan innebere eit skille mellom liv og død for ein alvorleg skada eller akutt sjuk person.

Helikopter vil i mange høve vere tvingande nødvendig for å berge liv og helse. Det er likevel mange dagar i året helikopter ikkje er eit alternativ på grunn av værtilhøva. Statistikken som er framlagt av luftambulansen i Førde, stadfestar at omlag 100 oppdrag ikkje kunne gjennomførast i 2009 på grunn av mellom anna værsituasjonen på det aktuelle tidspunktet. Dette understrekar behovet for at det er eit akuttmottak i nærleiken som kan stabilisera ein alvorleg sjuk eller skada person, i påvente av eventuell vidare transport.

Det er eit Samfunnsansvar å oppretthalde eit sjukehus i vårt nærområde, med akutt beredskap og eit fullverdig tilbod til fødande. Dette skapar tryggleik. Ikkje berre for våre tilsette idag, men og for ettervekst og rekruttering. Dette er viktige argument for at Hydro kan bestå og utviklast i Årdal - der alle kan føle og oppleve tryggleik både i arbeid og i fritid.

Hydro i Årdal oppfordrar på det sterkaste at lokalsjukehuset i Lærdal må bestå. Vi ber om at Helseføretaket og Regjeringa tek desse signala på alvor!

30. april 2010
for Hydro Årdal, Årdal Metallverk

Olaf Wigstøl Kari Bjørg Måren

Fabrikksjef Personalsjef