Helse Førde-styremøte i Lærdal fredag 30. april 2010

Styremøtet i Helse Førde fredag 30. april er på Lærdal sjukehus, i kantina. Møtet startar kl 10.30 og er ope for publikum og presse. Dagsorden og sakspapir er lagt ut på Helse Førde sine sider.

• Klikk her eller på overskrifta for å sjå sakspapira til styremøtet 30. april (dei finn du i høgre kolonne på sida).

Kuppar 1. mai-feiringa

NRK SOGN OG FJORDANE Kampen for å oppretthalde lokalsjukehusa blir viktige innslag i 1. maiparolane fleire stader i landet.

Tek fokuset heile dagen
Sjukehuskamp har vore eit av dei mest brennbare politiske temaa denne våren. Og 1.mai er det fleire som har tenkt å markere sitt engasjement for saka.

I Lærdal blir framtida for lokalsjukehuset hovudparole på arbeideranes store kampdag.
"Ikkje ta lokalsjukehusa våre" står det på plakaten til aksjonistane.

Vart invitert med
- Vi fekk ein invitasjon frå 1.mai komiteen om vi ville vere med. Det er ein veldig god ide. Dette er den viktigaste kampen for oss, seier sjukehusaksjonist Bente Øien Hauge.
Ho er klar til å gå i tog 1. mai og kjempe for sjukehuset sitt som står i fare for å bli lagt ned og omgjort til lokalmedisinsk senter.

- Rett fokus på 1.mai
Og i 1 mai komiteen er ikkje leiar Knut O Aarethun eit øyblikk i tvil om at det er rett å sjukehusaksjonistane til markering på det som tradisjonelt har vore sett på som ein kampdag for likelønn og rettar i arbeidslivet.

- Det skulle berre mangle. 1.mai er ein demonstrasjonsdag der vi skal ta opp aktuelle saker. Og det er vertfall kampen for lokalsjukehusa.

Sak fleire stader i landet
Ei av dei store nasjonale politiske stridssakene denne våren har vore sjukehuskamp.

I Kristiansund kjempar dei for behalde sitt sjukehus i Sogn og Fjordane er lokalsjukehus i Eid og Lærdal truga av nedlegging. Og kampen for sjukehusa viser igjen i 1. mai parolane fleire stader i landet

-Vi har ein parole som går på vern av lokalsjukehuset. Vi har tungindustri her, og det er fare for uhell og ulukker. Vi vil ha eit sjukehus i nærleikne for å vere trygge, seier Jan Bent Høyum som er leiar 1. mai komiteen i Arbeiderpartibastionen Årdal.

- På sin plass
Heller ikkje i Eid fryktar Ap-politikar Kjell Haugland at parolar om sjukehuskamp skal skugge for det opprinnelege innhaldet for 1. mai
- Dette er på sin plass, seier Haugland.

Spørsmålet er om Arbeiderpartiet sentralt vil ta til seg singal frå grasrota.

Vil ikkje love noko
I Helse- og omsorgskomiteen merkar andre nesteleiar Tore Hagebakken seg engasjementet, men vil likvel ikkje utstede noko 100 prosents garanti for at arbeiderpartiet ikkje vil opne for endringar i innhaldet ved lokalsjukehusa.
- Vi er veldig tydeleg i Soria Moria og vi har understreka det fleire gonger. Lokalsjukehusa skal bestå. Men vi må sjå på innhaldet, seier han.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

Raudt i Høyanger: Prøver å få omkamp om sjukehusfråsegn

FIRDA - Eg ser ikkje bort frå at utfallet kunne blitt annleis i kommunestyret.

Etter at eit kløyvd formannskap støtta Helse Førdes omlegging av lokalsjukehusa, prøver Raudt å få sjukehusfråsegna opp også i kommunestyret.
Det skjer gjennom ein interpellasjon som Einar Rysjedal (R) har sendt ordførar Kjartan Longva (Ap) før dagens kommunestyremøte.

Rysjedal meiner saka kunne ha venta til kommunestyremøtet, og trur Helse Førde ville gitt rom for nødvendig utsetjing.
– Eg ser ikkje bort frå at utfallet kunne bli annleis i kommunestyremøtet. Det er folk i Ap som truleg ville bryte ut og røyste for at lokalsjukehusa skal stå ved lag, seier Raudt-politikaren til Firda.

I formannskapet vart Høyangers omstillingsvillige fråsegn vedteken med Ap og SVs 3 mot Høgres eine røyst. Senterpartiets representant var fråverande i formannskapet.
– Eg ser at fleirtalet i formannskapet ikkje ville blitt annleis om Sp hadde møtt, men i kommunestyret kunne vi hatt ein annan situasjon, seier Rysjedal. Det har ikkje lukkast Firda å få kommentar frå ordførar Kjartan Longva (Ap).

• Les saka i Firda ved å klikke her eller på overskrifta

LO kjempar for Lærdal

SOGN AVIS LO i Sogn og Fjordane meiner at sentralsjukehuset og dei to lokalsjukehusa må sjåast på som berebjelkar i helsesektoren i fylket.

Under LO sin fylkeskonferanse på Skei tysdag kveld, vart det vedteke samrøystes ein uttale som sler fast at ein ønskjer å behalde alle dei tre sjukehusa med dei føde- og akuttfunksjonar ein har i dag.

–LO sin fylkeskonferanse i Sogn og Fjordane er klare på at me skal ha eit godt utbygt helsetilbod, med sentral- og lokalsjukehus som ivaretek behova for viktige og naudsynte behandlingstilbod for innbyggarane, heiter det i uttalen frå konferansen.

LO syner til at helsetenestene er av dei viktigaste velferds og tryggleiksfaktorane for folket i fylket og at dei er opptekne av at innbyggarane skal ha eit best muleg helsetilbod.

– Eit sterkt sentralsjukehus med eit robust fagmiljø må være ein berebjelke i sjukehustilbodet i Sogn og Fjordane. Dette er heilt avgjerande om me skal kunne sikre opplæring og rekruttering til heile helsesektoren i fylket. Dei andre berebjelkane er lokalsjukehusa i Lærdal og Nordfjordeid, meiner LO.

LO er sterkt uroa over mangelen på investeringar i nytt medisinsk utstyr ved sjukehusa. Denne utviklinga vil føre til dårlegare kvalitet på tenestene som igjen kan skape usikkerheit og dårlegare behandling ved våre sjukehus, meiner dei.

– Me ser det som svært viktig at Helse Førde kjem i ein økonomisk situasjon slik at naudsynte investeringar kan utførast i takt med den teknologiske utviklinga. Me ser på ambulansetenesta som det vitigaste akuttmedisinske tilbodet til våre innbyggarar. Denne tenesta må ikkje verte forringa men utviklast vidare slik at tryggleiken vert best mogleg, sler LO sin fylkeskonferanse fast.

Dei krev og at helsetenestene kjem på plass snarast og at det blir fred kring sjukehusa våre, slik at dei tilsette får den ro og tryggleik dei har krav på i sitt arbeidsforhold.

– Dette er naudsynte arbeidsplassar, og spesielt kvinnearbeidsplassar, som tel i ein heilskap som er viktige i vårt fylke, meiner LO i Sogn og Fjordane og krev at regjering og storting aukar løyvingane slik at helseføretaka kan gi trygge og gode helsetenester for alle innbyggarane i fylket.

• Les saka og kommentarane i Sogn Avis ved å klikke her eller på overskrifta

No kjempar LO for lokalsjukehusa

NRK SOGN OG FJORDANE Landsorganisasjonen i Norge (LO) melder seg på i kampen om lokalsjukehusa i Sogn og Fjordane.

- LO sin fylkeskonferanse i Sogn og Fjordane er klar på at vi skal ha eit godt utbygt helsetilbod, med sentral- og lokalsjukehus som ivaretek behova for viktige og naudsynte behandlingstilbod for innbyggjarane, heiter det i ei pressemelding frå LO etter fylkeskonferansen på Skei.

Ser helsetenestene som viktige
På konferansen vedtok LO i Sogn og Fjordane ein samrøystes uttale i sjukehusstriden, der dei ser helsetenestene som nokre av dei viktigaste velferds-og tryggleiksfaktorane for folk i fylket.

Vidare heiter det:
«Eit sterkt sentralsjukehus med eit robust fagmiljø må vere ein berebjelke i sjukehustilbodet i Sogn og Fjordane. Dette er heilt avgjerande om vi skal kunne sikre opplæring og rekruttering til heile helsesektoren i fylket. Dei andre berebjelkane er lokalsjukehusa i Lærdal og Nordfjordeid. Ved lokalsjukehusa må ein ivareta akuttfunksjonen og fødetilbod samt legge til rette for tenester til dei store pasientgruppene slik som kronikarar, pasientar med rehabiliteringsbehov og liknande.»

- Treng investeringar
LO er sterkt urolege for mangelen på investeringar i nytt medisinsk utstyr ved sjukehusa. Organisasjonen meiner ei slik utvikling vil kunne føre til dårlegare kvalitet på tenestene, noko som igjen kan skape usikkerheit og dårlegare behandling ved sjukehusa.

- Vi ser det som svært viktig at Helse Førde kjem i ein økonomisk situasjon der at naudsynte investeringar kan bli utført i takt med den teknologiske utviklinga, heiter det i pressemeldinga.

- Vi ser på ambulansetenesta som det viktigaste akuttmedisinske tilbodet til innbyggjarane våre. Denne tenesta må ikkje verte forringa, men utviklast vidare slik at tryggleiken vert best mogleg, skriv LO.

- Fred viktig for dei tilsette
Ifølgje pressemeldinga krev LO i Sogn og Fjordane at regjering og storting aukar løyvingane til helseføretaka.

Organisasjonen understrekar dessutan at for dei tilsette er det viktig og heilt naudsynt at det blir fred rundt sjukehusa.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

Tove Hovland vert utviklingsdirektør i Helse Førde

HELSE FØRDE Det pågåande strategiarbeidet i Helse Førde vil krevje mykje ressursar i tida framover.

- Uavhengig av kva modellval styret fell ned på, er det viktig å rigge eit apparat i føretaket som får si fremste oppgåve i å ha hundre prosent fokus på dei mange omstillingane vi står overfor. Utvikling og endring i ein så stor organisasjon, og som i tillegg vil krevje ein heil del av våre kliniske miljø, fortener ein god organisering slik at det vert eit støtteapparat for driftsorganisasjonen og eit apparat for styring av utviklingsarbeidet, seier administrerande direktør i Helse Førde, Jon Bolstad.

Frå ord til handling
Arbeidet med strategiplanen så langt har vore tidkrevjande, men Jon Bolstad meiner at dette er lite mot det som ventar.

- Når ord skal følgast opp med handling, vil det krevje mange handlingsplanar. Det set krav til både involvering, forankring, innsyn og gode prosessar generelt. Skal vi få kraft i arbeidet må ein del nøkkelpersonar i første omgang hentast ut frå sitt daglege virke, og kanskje må vi akseptere at andre oppgåver må vere på vent i ein periode, seier Bolstad.


Pilotsjukehus og forbetringsarbeid
Sjølv om enkelte personar skal setjast til å jobbe mykje med strategi og omstilling, gjer direktøren merksam på at folk frå ulike miljø til tider blir drege inn i arbeidet. Vi skal møte framtida i lag, seier Bolstad.

- Måten Helse Førde jobbar med omstillingar/endringar på, er blitt lagt merke til i Helse og omsorgsdepartementet. Vi er eit pilotsjukehus innan forbetringsarbeid, og det er eg veldig stolt av. Ved å bruke denne måten å arbeide på, og samstundes involverer og lære opp flest mogleg, er det stor sjanse for at vi klarar å byggje ein endå betre organisasjon inn i framtida.

Stort ansvar
Tove Hovland (biletet), som i dag arbeidar i adm.direktør sin stab, vert utviklingsdirektør og får ansvar for å etablere avdelinga som skal leie dette viktige arbeidet. Avdelinga skal rapportere til adm.direktør.

• Les saka på Helse Førde sine nettsider ved å klikke her eller på overskrifta

Frå Helse Førde sine sider: Høyringsdokumenta tilgjengelege

HELSE FØRDE Høyringsinnspela i samband med strategiplanen ligg no tilgjengelege på nett.

Vi har også samla alle dokument som er ein del av faktagrunnlaget for styringsgruppa i arbeidet med strategiplanen for 2020. Du kan lese dokumentet i pdf-format her:
Faktagrunnlag for styringsgruppa


Innkomne høyringar:
Strategiplan 2020 - Ekstern høyring - del 1
Strategiplan 2020 - Ekstern høyring - del 2

I del 1 er høyringssvara frå:
Alle kommunane

I del 2 er høyringssvara frå:
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Helse Bergen HF
Helse Sunnmøre HF
Brukarutvalet
KS i Sogn og Fjordane
Høgskulen i Sogn og Fjordane
FF0 Sogn og Fjordane
Aksjon forsvar Lærdal sjukehus
Sjukehusaksjon for Nordfiord sjukehus
Eit godt helsetilbod i Sogn og Fjordane
Nordfjordrådet
Samarbeidsforum i Sunnfjord
Fastlegane i Nordfjord
Sunnfjord og Ytre Sogn Interkommunale Legevakt
Lærdal Ungdomsråd

Fagorganisasjonar i Sogn og Fjordane:
- Den norske jordmorforening Sogn og Fjordane
- Fagforbundet Sogn og Fjordane
- LO Indre Nordfjord
- NITO Sogn og Fjordane
- NSF Sogn og Fjordane
- Sogn og Fjordane legeforening
- Fellesorganisasjonen Sogn og Fjordane
- Norsk Psykologforening
- Norsk fysioterapiforbund i Sogn og Fjordane

Brukarorganisasjonar i Sogn og Fjordane:
Mental Helse Eid
Sogn og Fjordane Parkinsonforening
Norsk Revmatikerforbund

• Klikk her eller på overskrifta for å finne dokumenta på Helse Førde sine sider

Helse Sunnmøre: Kritiserer Helse Førde

NRK SOGN OG FJORDANE – Nedlegging av Nordfjord sjukehus kan blir dyrt for Volda sjukehus.

– Dette blir for lettvint. Ein kan ikkje samarbeide utan å inngå skikkelege avtalar, seier nestleiar i styret i Helse Sunnmøre, Tom Christiansen.
Han er lite imponert over strategiplanen til Helse Førde.

– Dyrt for Volda
Helse Sunnmøre meiner at kollegaene i nabofylket ikkje har teke høgde for at mange medisinske pasientar frå Nordfjord vil søke seg til Volda.

– Det kan tvinge fram ei dyr utbygging. Kapasiteten ved medisinsk avdeling er allereie sprengt i Volda, seier administrerande direktør i Helse Sunnmøre, Astrid Eidsvik.

Vil samarbeide
Eidsvik meiner strategiplanen er upresis og vanskeleg å forhalde seg til.
– Følgjene av å sende pasientar til Volda er for dårleg utgreidde, seier den administrerande direktøren.

Helse Sunnmøre er likevel innstilt på å samarbeide. I følgje Sunnmørsposten bestemte styret seg for å gå vidare med samarbeidet då dei handsama strategiplanen til Helse Førde i går.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

Ambulanseutspel til undring

LEIAR I FIRDAPOSTEN Fylkeslege Petter Øgar er uroa over måten ambulansekapasiteten i fylket blir utnytta på. Øgar meiner fylket har ei «Rolls-Royce»-løysing, der kostbart utstyr og kostbar kompetanse ikkje kjem godt nok til nytte, fordi for mange ambulansar står i beredskap i for grisgrendte strøk. Det gjer at personellet har for få oppdrag - og i alle fall for få oppdrag der utstyr og personell får prøvd seg på krevjande oppdrag ofte nok. Ikkje uventa ønskjer fylkeslegen ein debatt om tenesta bør sentraliserast. I praksis vil det bety Førde.

Timinga i utspelet verkar noko underleg, på fleire måtar. I ei tid der ein knapt kan ferdast i luftrommet, anten det gjeld fly eller helikopter, handlar det om å ferdast landevegen. Og skal ein først rykke ut for å hente pasienten, for så å køyre han eller ho tilbake til Førde, må det nødvendigvis ta meir tid. At denne tida kan vere ein kritisk faktor i visse situasjonar, er vel udiskutabelt.

Likevel er det timinga opp mot strukturdebatten rundt sjukehusa som er mest underleg ved utspelet. Heile tanken med å sentralisere føde- og akuttfunksjonar til Førde og gjere lokalsjukehus om til lokalmedisinske senter, er dels motivert og forsvart med at ein skal ha eit solid og godt desentralisert tilbod på ambulansefronten. Når fylkeslegen argumenterer som han gjer, så er det eit bilete på at fagfolk innan dei fleste felt, ikkje berre helse, til tider går seg blind i fagmaterien. Ein misser brukaren av syne, til fordel for fagpersonen som skal yte tenesta. I mange tilfelle der ein stiller spørsmål om kompetansen knytt til eit teneste er god, burde ein heller spørje: Er den god nok? I mange tilfelle vil svaret frå brukaren vere ja på det siste spørsmålet. I det svaret frå brukaren vil følgjande premiss liggje i botn: Det er viktigare å få rask hjelp, enn at vedkomande hjelpar kan endå meir, men kjem to timar seinare.

Den medisinskfaglege utviklinga går raskare enn nokon gong, og er på mange vis årsaka til dagens sjukehusdebatt. Når den no smittar over på ambulansetenesta, ser ein verkeleg paradokset: For at ambulansepersonellet skal halde seg flinke nok, må dei ha base der kompetansen sit. Ikkje der den sjuke bur.

• Les leiaren i Firdaposten ved å klikke her eller på overskrifta

Ortopedipasienter: Behold Lærdal sjukehus som det er!

INNLEGG PÅ NETTSTEDET FJORDAGLIMT (ORIGO)
Skrevet av Helge Aspevik i samarbeid med medpasient Håkon Magnus Milde og høyesterettsadvokat Jan Einar Greve.

I den senere tid, har det vært en del skriverier om Lærdal sykehus. De fleste som har hørt om Lærdal sykehus, forbinder dette gjerne med kneoperasjoner. Dr Truls Jellestad er et navn de fleste har hørt om.

Dr. Jellestad er en ener innen sitt fag, og det vil være et stort tap for Lærdal Sykehus om sykehuset blir nedlagt/evt. omorganisert slik at Dr Jellestad forsvinner her i fra dette sykehuset.

Men etter å ha vært pasient her i 14 dager, så ser jeg en ting som er minst like viktig som en god kirurg og det er et helt fantastisk team av mennesker der absolutt alle trekker lasset i samme retning. Hvert av disse menneskene er like viktige alle sammen, og alle tenker samme tanke og det er å hjelpe deg opp på beina og tilbake til en meningsfylt hverdag.

Uten alle disse hjelpepleierne, sykepleierene, radiografer, fysioterapeuter osv, så ville sykehuset på ingen måte ha vært det det er i dag.

Hele nøkkelen til suksessen er helheten og teamarbeidet til disse som arbeider på sykehuset. Hver av disse menneskene er på en imponerende måte avhengig av de andre akkurat som hver eneste tannhjul i en klokke er nødvendig for at klokken skal gå rundt. Samarbeidet er så godt og ensrettet og jeg tror faktisk det er her nøkkelen til denne suksessen ligger.

Hvert av disse menneskene bidrar med sitt dag og natt ved dette sykehuset, og alle trekker lasset i samarbeid. Maken til teamwork har jeg aldri sett og jeg ser det som sagt at dette er nøkkelen til sykehusets enorme positive omtale i de fleste media og på folkemunne. Jeg er ikke alene om å se dette heller.

Selv har jeg fått et nytt kne den 12 april 2010 og har opplevet en fantastisk behandling i fra begynnelse til slutt. Her må jeg av hele mitt hjerte få rette en stor kontakt til både leger og de ansatte ved sykehuset, hver eneste en av dem som har vært med å hjelpe meg i riktig retning.

Et fantastisk samarbeid jeg aldri har sett maken til, og dette har jeg en sterk tro på er nøkkelen til Jellestads rykte og omdømme, i tillegg til at han er en helt fantastisk kirurg. Slike fungerende enheter er det som skal til for å få unna helsekøene, slik jeg ser det.

Det er en ting de fleste pasientene snakker om, det er dette navigasjonsutstyret som Jellestad og teamet hans bruker under operasjonen. Det er en slags “micronavigering” som gjør at både proteser og beinstillinger, muskler osv blir satt 100 prosent på plass med en gang. Et fantastisk system og verktøy, når man tenker dette blir gjort manuelt på de aller fleste steder i dag.

Jeg tar en prat med disse som sitter rundt meg her og spør om det er i orden at dem forteller litt om hvorfor dem valgte akkurat Lærdal Sykehus.

Håkon Magnus Milde (66 år) har i en tyveårsperiode hatt en del plager med kne som bare har blitt verre med årene.

Sp. Hvorfor valgte du å komme hit til Lærdal?
Sv. -Jeg valgte å komme hit til Lærdal på grunn av den ekspertisen som finnes her på sykehuset. Ekspertisen er da Dr. Truls Jellestad i spissen.

Sp. Hvilke forventninger hadde du på forhånd?
Sv. Etter alle de positive omtalene jeg hadde hørt om sykehuset, så var mine forventinger jeg ville få den aller beste hjelp her ved sykehuset. I dag er det 9 dager siden operasjonen og alt til mine forventninger stemmer 100 %.

Håkon har en del bilder han har fått tatt i fra operasjonen sin og jeg velger å legge noen av disse ut her. Her får Håkon innsatt en kneprotese. Operasjonen er utført av Dr. Jellestad og hans team.

Copyrighten på bildene tilhører Håkon Magnus Milde og er brukt av tillatelse fra han.

(• Klikk her eller på overskriften om du vil gå til originalinnlegget på Fjordaglimt, der bildene fra operasjonen er gjengitt.)

23 timer etter operasjonen er Håkon på beina igjen.

En av øvrige pasientene på ortopedisk avdeling er høyesterettsadvokat Jan Einar Greve.

”Det som slo meg allerede ved første besøk og kontroll før operasjonen ble besluttet, var den åpenhet, elskverdighet og vilje til å sette pasienten i sentrum. Efter gjennomført operasjon og en uke rekonvalesens , kan jeg bare fastslå at det er et teamwork ved denne avdelingen og på dette sykehuset som er meget spesielt og positivt.

En nedleggelse og dermed en oppløsning av det store team som samarbeider så godt, og som gjør dette tilbudet helt spesielt i helsenorge, vil fremstå som uforståelig for oss pasienter!”

Så jeg vil med dette komme med en henstilling til politikerne om å bevare sykehuset ved Lærdal som det er. Slik jeg og disse andre pasientene her ser det, så er det en nødvendighet at hele dette teamet blir holdt samlet fordi dem samarbeider på en ufattelig god måte. Ved å flytte eller ta bort deler av teamet, så vil dette ekstraordinære samarbeidet oppløses og man vil
rasere fullstendig noe som virkelig fungerer.

La Lærdal sykehus få være slik som det er. Det er folket best tjent med!

• Klikk her eller på overskriften for å lese innlegget og se bildene på Fjordaglimt

Helse- og omsorgskomitéens innstilling om Samhandlingsreformen, avlevert 20. april 2010

Helse- og omsorgskomitéen på Stortinget avleverte sin innstilling om Samhandlingsreformen tirsdag 20. april.

Innst. 212 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om samhandlingsreformen og om en ny velferdsreform

• Klikk her for å gå til nettsiden med saksgang, lenker til forskjellig saksdokumenter og innstilling

• Klikk her for å gå rett til pdf-dokumentet med innstillingen fra Helse- og omsorgskomiteen

Professor Jensen: – Metodevalet er heilt feil

FJORDABLADET Bjarne Jensen, professor i forvaltningsøkonomi ved høgskulen i Hedmark, hadde ikkje mykje godt å seie om styret i Helse Førde sine analysemetodar då han heldt innlegg om dei økonomiske sidene ved Helse Førde sine strategiske val på folkemøtet sist måndag.

– Det finst ingen enkle løysingar, men det er ei rein røvarhistorie å påstå at Norge er eit av landa som nyttar mest pengar til helse. At ingen lokalsjukehus skal leggast ned, slik regjeringspartia har formulert seg i regjeringserklæringa, er også ei «sanning» det er grunn til å stoppe opp ved og stille spørsmål ved. Under dei raudgrøne regjeringspartia er det lagt ned fem lokalsjukehus, i tillegg til at det no er planar om å legge ned fleire, mellom desse lokalsjukehusa i Lærdal og på Nordfjordeid. Nedleggingane vi har hatt vore vitne til og forslaga om ytterlegare nedleggingar fører til store og dramatiske endringar i sjukehusstrukturen i Norge, sa Bjarne Jensen og stilte seg samstundes tvilande til at styresmaktene ville oppnå det som er målet med endringar i sjukehusstrukturen, nemleg å spare pengar.

Brukar ikkje meir enn andre
– Frå sentralt politisk hald vert det sagt at vi må følgje med i den teknologiske og utviklinga, og at ting ikkje kan vere slik som det alltid har vore. Dette er ei merkverdig framstilling av fakta. den viktigaste endringa som har skjedd i spesialisthelsetenesta er at det skjer endringar som er i tråd med medisinsk og teknologisk utvikling heile tida. Det blir også sagt at vi brukar meir pengar på helse enn land vi kan samanlikne oss med. Dette er ein like merkverdig påstand som den eg nettopp har nemnt. Dersom vi justerer for måtar å rekne helseutgifter på og legg kostnadsnivået i Norge til grunn, så nyttar vi mindre til helse enn dei nordiske landa, bortsett frå Finland. I Norge reknar vi langtidspleie (sjukeheimar og eldreomsorg) som helseutgifter. I til dømes Sverige vert dette rekna som sosiale kostnader. Det er også slik at vi her i landet har hatt den lågaste realveksten på helse blant OECD-landa dei siste ti åra, sa Bjarne Jensen og poengterte at både sjukehusreforma og den komande samhandlingsreforma er «sparereformer».

Auka konkurranse
– Sjukehusreforma som førte til at helse, som er eit av våre viktigaste velferdsgode, vart unnateke all form for demokratisk styring. Vi har i staden for demokratisk styring fått ei styring av helse-Norge ut frå bedriftsøkonomiske prinsipp. Då staten tok over styringa av spesialisthelsetenesta, så skulle det føre til meir samarbeid mellom sjukehusa. Det har det ikkje gjort. Den har ført tilkonkurranse mellom sjukehus, helseføretak og regionale helseføretak, der botnlinja er viktigare enn ei rasjonell utnytting av tenestene. Ein annan effekt av endringa var at dei «proffe» styremedlemmene som i dag sit i helseføretaka sine styre ikkje er ansvarlege overfor folk, men overfor sin eigar. Kort oppsummert kan vi seie at reforma ikkje har ført til betre struktur eller tryggleik. Reforma har ført til svekka politisk styring, stimulerer til lønsemd, konkurranse i staden for samarbeid og manglande økonomistyring

Samhandling
– I desse dagar vert det lagt fram forslag til ei ny reform, samhandlingsreforma. Dette er også ei «sparereform». Vil så denne nye reforma, der ein overfører større helseoppgåver til kommunane gi lågare vekst i dei samla helseutgiftene? Det er ingen grunn til å tru at ein vil spare, men kanskje vil førebyggande arbeid føre til at folk lever lenger. Med ein stadig veksande del eldre i dette landet, så er det grunn til å tru at ein vil bruke meir pengar på helse i framtida, sa Bjarne Jensen og viste til at det er i dette lyset ein må sjå endringane som Helse Førde gjer framlegg om.

To alternativ
Bjarne Jensen var klar på at framlegga til endringar i sjukehusstrukturen i Sogn og Fjordane, slik den er greidd ut i Helse Førde sitt styre, var ein plan som hadde liten verdi som informasjonsgrunnlag for å vurdere dei valmoglegheiter Helse Førde har:

– Hovudårsaka til dette er at dei alternativ og føresetnader for berekning av konsekvensar er valt slik at dei understøttar ein på førehand valt konklusjon som baserer seg på eitt sentralsjukehus i staden for den strukturen ein har i dag med eitt sentralsjukehus og to lokalsjukehus. Planen byggjer på at det er overkapasitet på spesialisthelsetenester i Sogn og Fjordane. Kapasiteten i spesialisthelsetenesta skal vere sju prosent lågare i 2020 enn i dag. Dette trass i at ein vil ha ein auke i befolkninga på menneske over 60 år på 20 prosent. Planen byggjer også på forenkla bedriftsøkonomi som analysemetode. Sidan dette er offentleg verksemd burde ein brukt samfunnsøkonomisk analysemetode. Det er verknadene for befolkninga, næringsliv og andre samfinnsforhold som burde stått i sentrum for analysen og ikkje forenkla bedriftsøkonomiske verknader for Helse Førde, sa Bjarne Jensen som meinte det var umuleg å nytte eit samanlikningsgrunnlag for behovet i Sogn og Fjordane samanlikna med behovet i til dømes Helse Stavanger.

– Styret burde sendt den føreslegne modellen tilbake. Vi har gode og veldrivne helsetenester i Norge, som vi burde ha råd til, sa Bjarne Jensen som ein konklusjon til slutt i si innleiing.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

Kommunane i Nordfjord: - Ikkje berekraftig utvikling av helsetenestene

FJORDABLADET – Modellvalet som Helse Førde legg fram kjem som ein konsekvens av den økonomiske situasjonen til helseføretaket og ikkje som eit resultat av ei grundig utgreiing av ei berekraftig utvikling av helsetenestene i Sogn og Fjordane.

Dette skriv kommunane i Nordfjord i ein felles høyringsuttale til Helse Førde sitt strategidokument. Regionrådsleiar Gunn Helgesen, kunne under sjukehusmøtet i Operahuset opplyse at Nordfjord-kommunane har kome til semje om ein felles uttale.

- Eg er veldig glad for at vi greidde å kome fram til ei felles tekst i fråsegna, og at Nordfjordrådet står samla i denne viktige saka. Det er tyngde i ein felles uttale frå alle kommunane, sa Helgesen til Fjordabladet.
– Svært mange av dei endringane som det er gjort framlegg om bryt med både regjeringa sitt Soria Moria-erklæring og tidlegare saker som er omtala i saker som har blitt behandla og vedtekne i regjering og Storting, sa Gunn Helgesen under sjukehusmøtet i operahuset sist måndag.

Her presenterer vi ein del utdrag frå Nordfjordkommunane sitt høyringssvar til Helse Førde sin strategiplan

Politisk uttale frå Nordfjordkommunane
• Høyringsdokumentet stettar ikkje krava til dokumentasjon, konsekvensutgreiingar, og analyse som ein må kunne forvente, før ein tek avgjer i ei så viktig sak som dei framtidige helsetenestene til innbyggarane i Sogn og Fjordane. Dette underbygger vi ved å vise til vedlegg frå ulike kompetansemiljø.
• Modellvalet som Helse Førde legg fram kjem som ein konsekvens av den økonomiske situasjonen til helseføretaket og ikkje som eit resultat av ei grundig utgreiing av ei berekraftig utvikling av helseteneste i Sogn og Fjordane.
• Staten er sjukehuseigar og regjeringa må gjennom ein nasjonal helse - og omsorgspolitikk sikre befolkninga i distrikta nærleik til akuttfunksjonar og fødetilbod.
Det må i verk settast tiltak for å sikre den noverande sjukehusstrukturen i Sogn og Fjordane.
• Sogn og Fjordane må få tilført tilstrekkeleg økonomiske ressursar til å yte spesialisthelseteneste ut frå behovet for å gje innbyggarane i heile fylket eit likeverdig og trygt sjukehustilbod.

Nordfjordrådet om nasjonale styringsdokument
Slik Nordfjordrådet oppfattar den politiske plattforma Regjeringa gjekk til val på, er gjennomføring av Helse Førde sin modell 1 i strid med denne. Framlegget er også i strid med Nasjonal Helseplan og st.prop. nr 59. Desse dokumenta skal sikre ei god politisk styring av helseføretaka, og det kan ikkje aksepterast at eit føretakstyre skal kunne omgjere lokalsjukehus til lokalmedisinske senter, fjerne akuttfunksjonar og legge ned fødeavdelinga. Dette er heil klart eit politisk ansvar. Dette er store strukturendringar som må leggast fram for regjering og storting til avgjer.

Nordfjordrådet om Samhandlingsreforma
Utan at samhandlingsreforma er vedteke, ligg reforma inne som ei tung føring og føresetnad i Helse Førde sitt val av modell. Dette er i tillegg gjort utan å kommunisere det med dei involverte kommunane. Det er uomtvisteleg opp til kommunane sjølve å organisere sitt eige arbeid innanfor helse ut frå lokalpolitiske prioriteringar og prinsipp. Slik forslaga i samhandlingsreforma ligg føre i dag, skal nye oppgåver som vert overført til kommunane finansierast av midlar frå dei regionale helseføretaka. Innsparingane som Helse Førde legg til grunn i sitt modellval, er difor utan dokumentert grunnlag.

Nordfjordrådet om økonomiske analyser
Helse Førde har ikkje lagt fram grundige økonomiske analyser som syner kva aktivitetar som skal takast bort for å redusere produksjonen med sju prosent og dei eventuelle økonomiske innsparingane og konsekvensane av dette.
Sogn og Fjordane vil ha eit auka behov for spesialisthelseteneste dei neste 20 åra jamført SSB sin base for befolkningsframskrivingar. Forslaget om å redusere tenestene vil då stå i sterk kontrast til det reelle behovet innbyggarane i Sogn og Fjordane vil ha for sjukehustenester framover. Det er ikkje rekna på kostnad knytt til gjestepasientar ut av fylket, konsekvensar av større pasientlekkasje frå helseføretaket, auka transportkostnader, oppgradering av ambulansetenesta, omstillingskostnader og store investeringskostnadar ved sentralsjukehuset. Endringar av ein slik karakter må konsekvensutgreiast og det må utarbeidast risiko- og sårbarheitsanalyse.

Nordfjordrådet om Sentralsjukehuset
Nordfjordrådet er samde om at det er trong for eit sjukehus med sentralsjukehusfunksjonar i fylket ,som stettar behovet til store sjukdomsgrupper. Nordfjordrådet meinar at konsekvensane av modell 1 vil svekke pasientgrunnlaget ved FSS. Dette vil igjen påverke driftsgrunnlaget og økonomien ved Sentralsjukehuset, og det kan etter kvart verte eit spørsmål om trongen for eit eige helseføretak i Sogn og Fjordane. Med bakgrunn i grunngjevingane som ligg føre, har Nordfjordrådet desse merknadane/ krava:

Manglande avklaringar av oppgåvefordeling
Det ikkje er haldbart at HF konkluderer så kategorisk som dei gjer når det gjeld endring av oppgåvefordelinga mellom spesialisthelsetenesta og kommunane. Så lenge Samhandlingsreforma ikkje er vedteken, er det heller ikkje avklart kva som skal vere kommunale oppgåver og kva som skal vere spesialistoppgåver. Vidare er det ikkje avklart kva økonomiske utfordringar dette vil gje korkje for spesialisthelsetenesta eller kommunane. Signala som er gjevne til no, er at det skal flyttast på økonomiske ressursar for at kommunane skal kunne ta sin del av ansvaret for oppgåvene. Statlege styresmakter må difor først avklare kven som skal løyse dei ulike oppgåvene - og korleis desse skal finansierast - før Helse Førde kan leggje premissar frå Samhandlingsreforma inn i sin strategi 2020.

Nordfjordrådet om fødetilbod
Når det gjeld fødetilbodet, meiner faggruppa at tryggleik og kvaliteten på tilbodet er avgjerande. Gruppa vil likevel hevde at det er uråd å sjå på kva oppgåver som kan overførast til andre helseføretak, før det har vore ei vurdering av og reelle drøftingar mellom føretaka slike ordningar. Ei sak er drøftingar internt i Helse Vest (Voss), noko anna er om oppgåver skal overførast til ein annan helseregion (Volda). For innbyggjarar og fagmiljø er det særs viktig at dette vert avklart. Også økonomisk er det viktig med ei avklaring. HF sin økonomi vil verte påverka av kvar kvinnene i Nordfjord vil velje å føde.

Nordfjordrådet om rus og psykiatri
Strategidokumentet har ikkje vurdert samanhengen mellom somatisk sjukehus og psykiatriske tenester/DPS/rus. Psykiatriske tenester har også behov for støttetenester (t.d. ECT-behandling, behandling for forgiftingar, laboratorietenester). Det er viktig at dette vert teke med i vurderingane av eit heilskapleg tilbod.

Nordfjordrådet om evaluering og læring
Evalueringa av erfaringane med omlegging av Florø sjukehus til distriktsmedisinsk senter er ikkje tekne med. Heller ikkje erfaringane med felles sengepost med kommunane Flora og Bremanger. Korleis følgde HF opp i desse omleggingsprosessane? Erfaringane i høve til kva som gjekk bra, kva som ikkje fungerte og kva ein kunne gjort annleis, ville vore nyttige i høve ein ny planprosess. Det er viktig å lære av tidlegare erfaringar, jf. at Helse Førde hevdar at dei er ein lærande organisasjon (kap. 3.4).

Nordfjordrådet om samfunnsperspektivet - næring
Utvikling av dei somatiske sjukehusa har stor betyding for befolknings- og næringsutvikling meir generelt. Sjukehustilbod vil kunne ha avgjerande betyding for at arbeidsplassar og næringsverksemd vert oppretthaldne og for lokalisering av ny næringsverksemd. I tillegg er sjukehusverksemd basisarbeidsplassar som indirekte bidreg til å halde oppe anna lokal næringsverksemd. Framlegga i modellane opererer med ei nedbygging av arbeidsplassar i størrelsesorden 250 til 300 basisarbeidsplassar. Med indirekte verknader og at det er fleire i familiar som vil miste sine arbeidsplassar, kan dette utløyse reduksjonar i folketal som kan fire-/femdoblast. I tillegg vil regionane bli mindre attraktive for lokalisering av arbeidsplassar og næringsverksemd. Med nedlegging av sjukehuset på Eid vil Nordfjord ha same del som HAFS med statlige arbeidsplassar. For sterke næringslivskommunar med relativt få offentlege arbeidsplassar, slik som Stryn og Vågsøy, er alternative arbeidsplassmogelegheiter i nabokommunane av enormt stor verdi for å kunne rekruttere nøkkelpersonar til næringslivet.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

Helse Førde - Strategi 2020

På denne sida finn du sentrale dokument i samband med strategiprosessen i Helse Førde. Her vert også høyringsinnspela lagt ut, etterkvart.

Det er på styremøtet 27. mai at Helse Førde-styret skal vedta strategien. (I juni skal langtidsbudsjettet vedtakast.)

• Klikk her for å komme til Strategi 2020-sida

• Klikk her for å sjå PWC-rapporten det ofte vert vist til

Nordfjord-møte: Sa at ansatte fikk munnkurv

FJORDENES TIDENDE Overlege Henrik Berg sa på folkemøtet i operahuset at de ansatte ved Nordfjord sjukehus hadde fått beskjed om at de ikke fikk uttale seg på møtet.

Leder i Nordfjordrådet, seljeordfører Gunn R. V. Helgesen, sa i forkant av møtet i et intervju i Fjordenes Tidende at leger ved Nordfjord sjukehus ville være med på møtet og fortelle om hvilket tilbud en har og hva som kan gå tapt dersom sjukehuset blir omgjort til distriktsmedisinsk senter.

Men slik ble det ikke.

Overlege ved Nordfjord sjukehus, Henrik Berg sa i møtet at han fredag ettermiddag hadde fått en e-post fra ledelsen i Helse Førde.

Der stod det at de hadde fått vite at de skulle være folk fra Nordfjord sjukehus til stede på folkemøtet for å informere.

Berg sa at det i e-posten blei presisert at det kun var representanter for styret eller ledelsen i Helse Førde som skulle uttale seg. Det var ingen representanter for disse på folkemøtet.

-Det er nok mange ansatte som gjerne ville ha sagt noe om dette, men det er vanskelig slik situasjonen er, sa Berg.

Litt sa han likevel. Han tilbakeviste påstander om at det er så mange vikarer, og dyre sådanne, på Nordfjord sjukehus.

- Det er ikke sant. Nesten alle legene er fast ansatte, sjøl om noen jobber i såkalt nordsjøturnus. De fleste har jobba her i 5-17 år, og sjøl har jeg jobba ved sjukehuset i 15 år, sa Berg.

Han sa at sjukehuset har et godt fagmiljø som er bygd opp gjennom mange år, ikke minst gjennom kjennskap og vennskap. Dette har gjort at en har kunnet knytte til seg fagkunnskap på mange områder, sjøl om en holder til på et lite sted som Nordfjordeid.

- Vi har i dag en ytterst kompetent, velbemanna og robust organisasjon på Nordfjord sjukehus, sa han.


• Les saka i Fjordenes Tidende ved å klikke her eller på overskrifta