tirsdag 19. oktober 2010

Kommunal Rapport: Her er framtidas helseregning


KOMMUNAL RAPPORT Regjeringen la mandag fram tre modeller for hvordan kommunene skal betale for framtidens pasienter.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap), helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) og kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete (Sp) la i dag fram høringsforslagene til ny samhandlingsreform på Sofienberghjemmet i Oslo.

Forslagene inneholder to nye lover, samt grunnlaget for ny nasjonal helse- og omsorgsplan. Her kommer det fram at regjeringen ønsker at kommunene skal få et medfinansieringsansvar på 20 prosent, og at én av disse tre modellene er aktuelle:

• En avgrenset modell etter alder som inkluderer alle innleggelser/behandlinger for eldre over 80 år (også operasjoner)
• En avgrenset modell etter diagnose(r) som inkluderer alle medisinske innleggelser/behandlinger (altså ikke operasjoner)
• I tillegg utredes kommunal medfinansiering innen psykisk helsevern og rusbehandling og opphold i private opptreningsinstitusjoner basert på liggedøgn.

Regjeringen ønsker dessuten at kommunene skal få det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter ved sykehusene. Den foreslåtte ordningen skal finansieres ved at de regionale helseforetakene får et trekk i sine rammer og kommunene en økning i sine rammer.

Stoltenberg understreker at medfinansiering for kommunene er en veldig viktig del av samhandlingsreformen.
– Den vil endre måten en tenker på. Det vil gi kommunene motivasjon til å drive behandlingstilbud tidlig i sykdomsforløpet, han til Kommunal Rapport.

– Trenger kommunene i ryggen
Diskusjonen om hvordan kommunene skal være med på å betale for framtidens helsetjenester, har vært intens siden daværende helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) la fram forslaget til samhandlingsreform.

KS har åpnet for å vurdere medfinansiering avgrenset til grupper hvor kommunens tilbud i stor grad kan påvirke etterspørselen etter sykehustjenester, og gått imot innføring av betalingsordning for utskrivingsklare pasienter.

Nå vil debatten gå videre og kommunalminister Liv-Signe Navarsete (Sp) ber kommunene si sin klare mening om forslagene.
– Det er fortsatt rom for kommunene for å påvirke. Vi vet at KS jobber godt, og de gjør en viktig jobb, men jeg vil oppfordre samtlige 430 kommuner til å si sin mening, sier hun til Kommunal Rapport.

– Trenger du dem i ryggen for å få en god samhandlingsreform for kommunene?
– Ja, vi trenger en kommunesektor som er oppegående, som gir beskjed om hva som er viktig. Det trenger også helseministeren, sier Navarsete.

Høringsfristen er 18. januar. Regjeringen har laget en egen side på Internett om forslagene om samhandlingsreformen. Her kan også privatpersoner si sin mening om forslagene.

Forslagene og høringsuttalelsene vil danne grunnlaget for stortingsmeldingen som skal legges fram før påske neste år.

Samhandlingsreformen skal tre i kraft 1. januar 2012.

Her kan du lese forslagene om samhandlingsreformen og si din mening om dem:
https://fremtidenshelsetjeneste.regjeringen.no/

• Les saken i Kommunal Rapport ved å klikke her eller på overskriften

Si din mening om fremtidens helse- og omsorgstjenester!


HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET, 18. OKTOBER 2010

Departementet gjennomfører en åpen netthøring som et ledd i arbeidet med Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015). Vi inviterer både tradisjonelle høringsinstanser og alle andre til å si sin mening om fremtidens helse- og omsorgstjeneste.

• Klikk her eller på overskriften for å komme til nettstedet Fremtidens helsetjeneste

Registrer deg og legg inn dine bidrag! Kommenter andres innlegg! Delta i diskusjonen!
Denne netthøringen er et ledd i departementets arbeid med Nasjonal helse- og omsorgsplan. Selve planen skal legges frem som en stortingsmelding våren 2011. Høringssvarene blir viktige innspill til meldingsarbeidet.

Du må ha registrert deg, og være innlogget for å sende høringssvar eller kommentere andres svar.

Du kan registrere deg som privatperson eller som virksomhet/organisasjon (fylkeskommune, kommune, offentlig organ, fagforening etc.). Ved registreringen oppgir du ditt eller virksomhetens navn og en e-postadresse. Til denne e-postadressen blir det sendt et passord som skal brukes ved innlogging. Bekreftelse på publiserte høringssvar blir sendt på e-post.

Høringssvar avgis for hvert enkelt tema. På åpningssiden er det også mulig å gi generelle høringssvar. Dersom du vil avgi høringssvar på flere temaer, er det enklest å benytte siden Mine høringssvar som blir opprettet etter at du har logget deg inn.

Ethvert høringssvar som sendes inn før 18.01.2011, regnes som saksdokument (offentlighetsloven § 4). Det blir journalført og saksbehandlet på samme måte som andre saksdokumenter i forvaltningen. Departementet vil ikke besvare eller kommentere høringssvar.

Høringen er en offentlig prosess. Derfor er retningslinjene strengere enn i de fleste diskusjonsfora.

søndag 17. oktober 2010

Åge Starheim (FrP) spør helse- og omsorgsministeren om Nordfjord sjukehus


Skriftlig spørsmål fra Åge Starheim (FrP) til helse- og omsorgsministeren
Dokument nr. 15:39 (2010-2011)
Innlevert: 06.10.2010
Sendt: 07.10.2010
Besvart: 14.10.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen


Spørsmål
Åge Starheim (FrP): Eg viser til brev frå Nordfjordrådet til helse- og omsorgsministeren med krav frå Nordfjordrådet om at den pågåande nedlegginga av Nordfjord Sjukehus vert stogga. I brevet går det fram at repr. frå Nordfjordrådet har vore i departementet og fått sterke lovnadar og forsikringar som ikkje harmonerar med det som no skjer i helseføretaket. Når slike lovnadar er gjeve frå statlege styresmakter har eg følgjande spørsmål: Vil statsråden no gripe inn og stogge nedlegginga/nedbemanninga av Nordfjord Sjukehus?
Begrunnelse
Eg viser til brev frå Nordfjordrådet v/ordførarane i Nordfjord til statsråd Anne Grete Strøm-Erichsen med krav frå Nordfjordrådet om at den pågåande nedlegginga av Nordfjord Sjukehus vert stogga.

Svar
Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg har i enhver sammenheng uttrykt regjeringens politikk på området. Regjeringen er klar på at ingen lokalsykehus skal legges ned, og at en fremdeles skal ha sykehus på alle de tre stedene det er lokalsykehus i Sogn og Fjordane i dag; Førde, Nordfjordeid og Lærdal. Det jeg i tillegg har sagt er at vi kommer til å ha et indremedisinsk tilbud både på sykehuset i Lærdal og i Nordfjordeid, slik at en skal kunne ta seg spesielt godt av pasienter med kroniske sykdommer også ved akutt forverring av sykdommen. Når det gjelder fødetilbudet, så er det lagt opp til at Helse Vest RHF utarbeider en helhetlig og lokalt tilpasset plan for fødetilbudet innen 15. november 2010. Denne planen skal legges fram for departementet. Dette er et ledd i oppfølgingen av Stortingets behandling av fødemeldingen i fjor. Jeg har en klar forventning til at styrene for de regionale helseforetakene og underliggende helseforetak har fanget opp de politiske signalene som er gitt i saken, men jeg vil samtidig gjøre det klart at jeg som helse- og omsorgsminister alltid vurderer om saken er av en slik karakter at den skal videre inn til departementet. Til slutt vil jeg minne om at saken om framtidig organisering av sykehustilbudet i Sogn og Fjordane skal behandles i Helse Vest RHF i løpet av høsten.

• Les spørsmålet og svaret på Stortingets sider ved å klikke her eller på overskrifta

lørdag 16. oktober 2010

Møter departementet


SOGN AVIS Bente Øien Hauge møter helse- og omsorgsdepartementet kommande måndag for å overbringa høyringsuttalen.

– Me har rett og slett bede om eit hastemøte med departementet som følgje av dei mange reaksjonane me har fått, både frå Sogn, Nordfjord, Stord og Odda, seier Øien Hauge som møter som koordinator for Folkebevegelsen for lokalsjukehusa.

Rask respons
Ho skal saman med tre andre frå folkebevegelsen møta statssekretær Robin Martin Kåss og representantar for embetsverket, og vil komma til å nytta høve til å gå gjennom ein del av punkta i høyringsfråsegna med ham.
– Eg reknar ikkje med lovnader, det får ein aldri i slike samanhengar. Men eg tok kontakt og bad om eit møte og fekk respons alt dagen etter, der me vart tilbydde møtetid på ei vekes varsel. Eg tolkar det som eit signal om at dei er interesserte i å lytta til oss, seier Øien Hauge.

Lagnadstid
Ho seier det er ein avgjerande periode lagnaden for lokalsjukehusa er inne i, ettersom Nasjonal helseplan vert utarbeidd på overtid, og fleire av partia på Stortinget har signalisert at dei vil ta attende den politiske kontrollen med sjukehusstruktur.
– Då vil slike avgjerder som den Helse Førde no prøver å få gjennomført, bli handsama på eit høgare nivå og sett i samanheng med Nasjonal helseplan. Det er tydeleg at stadig fleire ser at føretaksmodellen ikkje er den rette, også i Arbeiderpartiet, seier aksjonsleiaren.

• Les saka i Sogn Avis ved å klikke her eller på overskrifta

Starheim: – Helsestatsråden vil ikkje gripe inn


FJORDABLADET – Eg tolkar svaret frå helseministeren som om at ho ikkje kjem til å stoppe nedbygginga av Nordfjord sjukehus.

Dette seier Åge Starheim (Frp) etter at statsråd Anne-Grethe Strøm-Erichsen (Ap) har gitt svar på spørsmålet han stilte i førre veke. Starheim sitt spørsmål var; «Vil statsråden gripe inn og stogge nedlegginga/nedbemanninga av Nordfjord Sjukehus?»
I sitt svar til Starheim skriv helseministeren; «Eg har i einkvar samanheng uttrykt regjeringa sin politikk på området. Regjeringa er klar på at ingen lokalsjukehus skal leggast ned, og at ein framleis skal ha sjukehus på alle dei tre stadene det er lokalsjukehus i Sogn og Fjordane i dag; Førde, Nordfjordeid og Lærdal.

Fødetilbodet
– Det eg i tillegg har sagt er at vi kjem til å ha eit indremedisinsk tilbod både på sjukehuset i Lærdal og i Nordfjordeid, slik at ein skal kunne ta seg spesielt godt av pasientar med kroniske sjukdomar også ved akutt forverring av sjukdommen. Når det gjelder fødetilbodet, så er det lagt opp til at Helse Vest RHF utarbeider ein heilskapleg og lokalt tilpassa plan for fødetilbodet innan 15. november 2010. Denne planen skal leggast fram for departementet. Dette er eit ledd i oppfølginga av Stortinget si behandling av fødemeldinga i fjor.

Politiske signal
– Eg har ein klar forventning til at styra for dei regionale helseføretaka og underliggande helseføretak har fanga opp dei politiske signala som er gitt i saka, men eg vil samtidig gjere det klart at eg som helse- og omsorgsminister alltid vurderer om saken er av ein slik karakter at den skal vidare inn til departementet.
Til slutt vil eg minne om at saka om framtidig organisering av sjukehustilbodet i Sogn og Fjordane skal behandlast i Helse Vest RHF i løpet av hausten, skriv Anne-Grethe Strøm-Erichsen i sitt svar til Åge Starheim. .

Hensikta?
– Svaret fortel meg for det første at helseministeren ikkje kjem til å gripe inn og stoppe nedbemanninga/nedlegginga av Nordfjord sjukehus. For det andre fortel svarte meg at dei som har vore i møte med departementet ikkje har fått andre lovnader enn det som kjem fram i statsråden sitt svar på mitt spørsmål. Svarte fortel meg også at delegasjonane frå Nordfjord, som har vore i departementet, ikkje har bedt om ei konkretisering på kva innhald lokalsjukehusa skal ha. Om dei har gjort det, så har dei truleg fått det same svaret som det vi har fått når dette spørsmålet har blitt stilt. Nemleg ikkje noko svar. Spørsmålet mitt blir då kva hensikt ein har hatt med alle turane til Oslo og møta med departementet?, spør Starheim.

Ikkje sjukehus
– Svaret frå Strøm-Erichsen når det gjeld fødetilbodet ved lokalsjukehuset i Lærdal og på Nordfjordeid, eit tilbod faggruppa i Helse Førde har føreslått å legge ned, tolkar eg som at statsråden ikkje kjem til å stoppe. Ei nedlegging av fødetilbodet betyr i realiteten at ein sagar bort endå ein fot som sjukehuset kviler på. Alle skjønar at då at heile sjukehuset haltar vidare, utan å vere eit fullverdig sjukehus, seier Åge Starheim.

Etiske retningslinjer
Framstegspartipolitikaren tykkjer det er svært skuffande at helsesatsråden ikkje ser og tek på alvor den frustrasjonen som rår blant dei tilsette.
– Eg har stor forståing for dei tilsette ved Nordfjord sjukehus sin frustrasjon over det som skjer med sjukehuset. Vi har etiske retningslinjer i staten som er klare på korleis tilsette skal behandlast. Det som skjer ved Nordfjord sjukehus er etter mitt syn klare brot på desse retningslinjene. Dersom personalpolitikken til helseføretaket fører til at svært høgt kompetent helsepersonell pakkar saman og reiser frå Sogn og Fjordane, så er det i første rekkje eit stort tap for befolkninga i fylket. I tillegg kjem vi ikkje unna at helsestatsråden har eit stort ansvar som tillet at det skjer. Ein ting er sikkert, statsråden kan ikkje påstå at ho ikkje har blitt gjort kjent med denne situasjonen, seier Åge Starheim.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

Vil samle bondehæren


FJORDABLADET Under neste årsmøte i Sogn og Fjordane Bondelag vil det ligge eit framlegg frå Eid Bondelag på bordet, der ein vil ha alle bøndene i fylket til å stå samla bak kravet om fullverdige lokalsjukehus i Eid og Lærdal.

Leiar i Eid Bondelag, Knut Tore Nes Hjelle, meiner det er avgjerande at ein står samla bak kravet om å bevare lokalsjukehusa i fylket. – Ein samla bondehær frå Sogn og Fjordane må stå opp for lokalsjukehusa, meiner Nes Hjelle.

Utsett for ulykker
Han håpar at også bønder frå dei delane av fylket som ikkje soknar til eitt av lokalsjukehusa vil støtte ein felles uttale.
- Bønder har eit yrke som dessverre er svært utsett for ulykker. Derfor er det avgjerande å ha akuttfunksjonar så nær som mogleg. Eg både håpar og trur at ein viser lojalitet overfor yrkesbrødre, slik at vi kan stå samla bak ein uttale om å bevare lokalsjukehusa, seier Nes Hjelle.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta
• Les heile saka i papiravisa laurdag 16. oktober. Kjøp pdf-fil ved å klikke her.

fredag 15. oktober 2010

Fødenedlegging: Ei uakseptabel omlegging


NRK SOGN OG FJORDANE - Dersom Helse Førde gjennomfører nedlegging av fødetilbodet i Lærdal og Nordfjord vil det vere veldig, veldig sørgjeleg.

Det seier leiar i Forsvar Lærdal sjukehus, Bente Øien Hauge.

Det som er føreslått no er ei uakseptabel og dårleg omlegging. Eg håper verkeleg at det blir stoppa av departementet, seier ho.

Gjer seg ikkje
Trass i at både faggruppa, styringsgruppa og administrasjonen i Helse Førde ser det som best å samle alle fødslar i Førde har sjukehusforkjemparen ingen planar om å gje opp kampen.
- Vi er mange som vil jobbe inn mot sentralt hold for å prøve å stoppe at denne planen blir gjennomført, seier Øien Hauge.

I møte måndag
Ho skal i møte i helse- og omsorgsdepartementet allereie på måndag.

Saman med andre i folkebevegelsen for lokalsjukehusa og møte statssekretær Robin Martin Kåss
- Der kjem vi til å argumentere sterkt mot denne omlegginga, seier ho.

Øien Hauge viser til at fleire politikarar den siste tida har teke til orde for å få denne typen avgjersler tilbake på Stortinget.

Har du tru på at politikarane vil ta ei avgjerd som stoppar prosessen?
- Ja, for denne type avgjersler er politiske og dei bør då også avgjerast av politikarar.

- Ein skinnprosess
Sjukehusforkjemparen stiller spørjeteikn ved samansetjinga av styringsgruppa og mandatet dei har arbeidd under.
- Styringsgruppa bestod av elleve personar, og ni av desse er frå Sunnfjord eller ytre Sogn og det er dei som har laga det mandatet kor Lærdal og Nordfjord fekk tilbod om ikkje noko fødetilbod eller jordmorstyrt fødestove, seier Øien Hauge.

I tillegg understrekar ho at styringsgruppa ikkje er blitt spurt om kva som er det beste for dei fødande, men kva for ein av dei tre alternativa som er best.
- Eg synes på mange måtar dette har vore ein skinnprosess kor resultatet har vore gitt på førehand, seier ho.

Ønskjer samarbeid over grensene
Øien Hauge er positiv til styringsgruppa sitt fokus på samarbeid over fylkesgrensene.
- Eit samarbeid burde ein ha begynt med for lenge sidan, men saken er at det ikkje er all verden av kapasitet på dei andre sjukehusa.

Øien Hauge meiner difor usikkerheita til fødande i Årdal vil vere like stor, trass i eit utvida samarbeid med til dømes Voss og Haukeland sjukehus.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta

Styremøte i Helse Førde 22. oktober 2010


Styremøte 22.10.2010
Møtestart kl 09.00 på møterom 4, Førde sentralsjukehus 2. etasje.


Sakene til styremøtet:

Saksliste HF 22 okt 2010
Styreprotokoll HF 30 09 2010
Styresak 061-10 O Ad si orientering 22 okt 2010
Styresak 062-10 A Rapportering fra verksemda per september 2010
Styresak 063-10 A Møteplan 2011 for styret HF
Styresak 064-10 A Prioriteringar investeringsplan HF 2011
Styresak 065-10 A Områdeplan fødeteneste i HF
Plan fødeteneste HF
Liste vedlegg til styresak 065-10 A
Verksemdsrapport KIR september 2010
Verksemdsrapport MED september 2010
Verksemdsrapport PHV september 2010
Verksemdsrapport Stab september 2010

• Last ned sakene frå Helse Førde sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

Alle fødslar til Førde


SOGN AVIS Administrasjonen i Helse Førde fylgjer tilrådinga frå styringsgruppa og føresler at alle fødslar i framtida skal skje ved ein utvida Kvinneklinikk i Førde.

Det er Helse Førde som skriv dette på sine heimesider.

– Det har vore brei semje om dei utfordringar vi står ovanfor. I gruppa var det kun ein representant som ikkje ville ta stilling til modellvalet på vegne av sin region. Det at vi hadde ei brei samansett faggruppe som var så klar i si tilråding var ein styrke for styringsgruppa. Alle i styringsgruppa har vorte høyrde og vi hadde mange gode diskusjonar i gruppa som gjev eit godt grunnlag for dei standpunkt som er tatt, seier han.

Forslaget inneber at alle fødslar i Sogn og Fjordane skal skje ved Kvinneklinikken på Førde sentralsjukehus. Men samstundes blir det lagt opp til at fødande frå Sogn og Nordfjord får eit godt tilbod om oppfølging på lokalsjukehusa, både før og etter fødsel.

Framleis lokale tilbod
– Vi ynskjer å opprette det vi har kalla ”Eining for svangerskap, barsel og kvinnesjukdommar ved NSH og LSH”. I ei slik eining skaler det vereeit mål å få til ei vaktordning med jordmødrer i tilstadevakt ved begge lokalsjukehusa, og med ei bakvaktsordning for følgetenestene. I tillegg kan ynskjer vi at tilbodet kan fungere som ein mellomstasjon for dei fødande med lengst reiseveg, seier Dvergsdal til Helse Førde.

Klinikkdirektøren meiner at tilbodet til risikofødande i Nordfjord og Sogn, med ein slik modell, vil verte betre enn i dag fordi gynekologar skal ambulere ut til sjukehusa for å fylgje opp desse kvinne.

I dette forslaget ligg det Forslaget inneber også at kvinnene, etter fødsel i Førde, kan få ha barselopphaldet sitt barselopphald ved lokalsjukeshusa, og såleis vere lokalsjukeshua, slik at kvinnene raskt kan halde fram barseltida nærare heimen.

Forslaget frå administrasjonen og etterkvart vedtaket i Helse Førde sitt styre er berre innspel til endeleg regional plan. Helse Vest skal handsame saka i sitt styre 15. november, før den går vidare til departementet.

• Les saka og kommentarar i Sogn Avis ved å klikke her eller på overskrifta

torsdag 14. oktober 2010

Jordmødrene får nok trening


NRK SOGN OG FJORDANE Jordmorforeininga slår tilbake mot skuldingane om at kvaliteten på fødetilbodet ved Nordfjord sjukehus er for dårleg.

I Eid har det gått opp mot fem dagar mellom kvar fødsel.

Leiar i gynekologforeininga, Bjørn Backe, sa i går at han er uroa over kvaliteten når det går så lang tid mellom kvar fødsel.
- Eg meiner det er for lang tid mellom kvar fødsel. Det er klart at det er mange menneske som då må gå å vente på at noko skal skje, seier Backe.

Men leiar for Den Norske Jordmorforeninga er ikkje samd i denne skildringa.
- Ein kan ikkje berre sjå på avstaden mellom fødslane, ein må sjå på kor mange fødslar det er i løpet av eitt år og kor mange fødslar kvar enkelt jordmor endar opp med, seier Marit Heiberg i jordmorforeininga.

Tek imot like mange barn
Tal viser at jordmødrene på Nordfjoreid tek i mot like mange born i året som kollegaene sine i Førde.

I 2008 hadde kvar jordmor i gjennomsnitt 32 fødslar kvar enten ho jobba i Eid eller i Førde. I fjor var talet 32 i Førde og 29 i Eid.

- Det tenkjer eg at ikkje er så lite, seier Heiberg.

Ho understrekar at det er viktig at jordmødrer får eit visst tal fødslar. Ho vil ikkje gje eit nøyaktig tal på kor mange fødslar ei jordmor bør ha, men seier at rundt 30 høyres greitt ut.

Meir enn talet på fødslar som tel
Noko av årsaka til at ei jordmor på ei lita fødeavdeling kan ha like mange fødslar per år som ei jordmor på ei større avdeling er at det der vil vere fleire hender å fordele fødslane på.

Backe sa onsdag at miljøa som skal drive ein fødeinstitusjon må vere store nok slik at ein får stabil drift.

Styret i Helse Førde har føreslått å leggje ned fødetilboda både på Nordfjordeid og i Lærdal dersom ikkje helseføretaket får tilført naudsynte ekstramidlar.

Heiberg meiner ein ikkje må sjå seg blind på talet på fødslar, og at ein må vurdere heilt andre ting når ein skal bestemme seg for å stengje eit fødetilbod.

–Noreg er eit langsstrakt land med mykje geografi og det kan vere mykje dårleg ver i periodar, noko som gjer at ein også må vurdere enkelte plassar der det er få fødslar per år, men kor det likevel er viktig å ha eit fødetilbod, seier Heiberg.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta

Stattsråden svarer Dale om akuttmedisinsk beredskap ved lokalsykehusene


Brev til Stortinget , 14.10.2010
Spørsmål nr. 40 til skriftlig besvarelse

Eg viser til brev frå Stortingets president av 7. oktober 2010, med spørsmål til skriftleg svar frå stortingsrepresentant Jon Georg Dale.

Spørsmål:
Eg vil be helse- og omsorgsminieteren gje skriftleg svar på følgjande spørsmål:
Kan statsråden garantere at regjeringa vil sikre at helseforetaka faktisk vert pålagt å vurdere det totale helsetilbodet til innbyggarane på tvers av føretaksgrenser, og vil vidare Statsråden syte for at den akuttmedisinske beredskapen vert sikra ved dagens lokalsjukehus?

Til tross for regjeringa sine lovnader om at ingen lokalsjukehus skal leggast ned, held helseforetaka fram med si nedbygging av tenester ved lokalsjukehusa. Endringar i lokalsjukehusa er openbart politisk forankra ettersom regjeringa har kjent til dette arbeidet i lang tid utan å gjere noko forsøk på å stoppe desse prosessane. Nedlegginga av viktige funksjonar truar kjensla av tryggleik for innbyggarane i store deler av landet. Desse utfordringane er særskilt store i områder der dei regionale helseforetaka har sine yttergrenser. Eit døme på dette er situasjonen mellom Nordfjord sjukehus som høyrer til Helse Vest og Volda sjukehus som høyrer til Helse Midt-Norge. Begge desse sjukehusa er framleis i fare for at viktige funksjonar som akutt og fødetilbod vert sentralisert vekk frå begge sjukehusa. Dette kan medføre at store deler av befolkninga vert utan eit godt nok tilbod for naudsynt helsehjelp. Dette er også eit område der ambulansar anten det gjeld bil eller helikopter ofte har store utfordringar, grunna klimatiske og geografiske utfordringar. Ettersom eg dessverre har registert at statsråden ikkje vil garantere for tilbodet ved lokalsjukehusa på generelt grunnlag, vil eg gjerne ha statsråden si vurdering av situasjonen knytt til grenseproblematikken mellom helseforetaka.


Svar:
Ei god helseteneste handlar om god kvalitet og trygge tenester. Regjeringas politikk er klar: Ingen lokalsjukehus skal leggast ned. I nokre tilfeller vil det verta bygd nye sjukehus som erstattar gamle som ligg i nærleiken. Eit døme på dette er Østfold. Akuttfunksjonar og fødetilbod skal vera nær der folk bur, sjølv om slike tilbod ikkje vil finnast ved alle sjukehusa. Vi må fortsetta arbeidet for ei betre arbeidsdeling mellom sjukehusa. Det betyr at nokre sjukehus i framtida skal ha andre oppgåver enn i dag. Det skal framleis være sjukehus i Førde, Nordfjordeid, Lærdal og i Volda.

I samband med oppfølginga av St. meld. nr 12 (2008-2009) En gledelig begivenhet blei dei regionale helseforetaka bede om å legga fram fleirårige heilskaplege planar for svangerskap-, føde- og barselomsorgen. Planane skal sikra kapasitet i forhold til fødetal og vere i samsvar med utvikling av akuttilbod ved lokalsjukehus. Regjeringa er oppteken av at planane skal vere godt forankra, og at dei er i samsvar med Regjeringa si politikk. Dei regionale helseforetaka er bedne om at det vert lagt til rette for lokale prosesser som sikrar god lokal forankring ved utarbeiding av regionale planar. Det er difor viktig at dei lokale prosessane har brei deltaking frå både brukarane og dei tilsette sine representantar og frå lokale politiske myndigheiter. St. meld. nr 12 (2008-2009) gjev ei rekkje føringar for innhaldet i dei regionale planane. Etter å ha motteke rapportar om enkelte forseinkingar i lokale prosessar har departementet vald å utsetje fristen til 15. november 2010.

Eg legg til grunn at dei regionale helseforetaka også bør samordne verksemda i geografiske grenseområde mellom helseregionar der det er naturlig, og at dette vert gjort i tråd med dei politiske signal som er gitt.

Eg kan trygga representanten om at eg føl dei lokale prosessane tett og at eg er særskilt merksam på problemstillinga knytta til helsetenester i grensestroka mellom dei regionale helseforetaka.

Med vennleg helsing
Anne-Grete Strøm-Erichsen

• Les saken på Helse- og omsorgsdepartementets sider ved å klikke her eller på overskriften

Statsråden svarer Starheim om Nordfjord sjukehus


Brev til Stortinget , 14.10.2010
Spørsmål nr. 39 til skriftlig besvarelse

Jeg viser til brev fra Stortingets president av 7. oktober 2010 vedlagt følgende spørsmål til skriftelig besvarelse fra stortingsrepresentant Åge Starheim:

Eg viser til brev frå Nordfjordrådet til helse- og omsorgsministaren med krav frå Nordfjordrådet om at den pågåande nedlegginga av Nordfjord Sjukehus vert stogga. I brevet går det frem at repr. frå Nordfjordrådet har vore i departementet og fått sterke lovnadar og forsikringar som ikkje harmonerar med det som no skjer i helseføretaket. Når slike lovnader er gjeve frå statleg styresmakter har eg følgjande spørsmål: Vil statsråden no gripe inn og stogge nedlegginga/nedbemanninga av Nordfjord Sjukehus?

Svar:
Jeg har i enhver sammenheng uttrykt regjeringens politikk på området. Regjeringen er klar på at ingen lokalsykehus skal legges ned, og at en fremdeles skal ha sykehus på alle de tre stedene det er lokalsykehus i Sogn og Fjordane i dag; Førde, Nordfjordeid og Lærdal.

Det jeg i tillegg har sagt er at vi kommer til å ha et indremedisinsk tilbud både på sykehuset i Lærdal og i Nordfjordeid, slik at en skal kunne ta seg spesielt godt av pasienter med kroniske sykdommer også ved akutt forverring av sykdommen. Når det gjelder fødetilbudet, så er det lagt opp til at Helse Vest RHF utarbeider en helhetlig og lokalt tilpasset plan for fødetilbudet innen 15. november 2010. Denne planen skal legges fram for departementet. Dette er et ledd i oppfølgingen av Stortingets behandling av fødemeldingen i fjor.

Jeg har en klar forventning til at styrene for de regionale helseforetakene og underliggende helseforetak har fanget opp de politiske signalene som er gitt i saken, men jeg vil samtidig gjøre det klart at jeg som helse- og omsorgsminister alltid vurderer om saken er av en slik karakter at den skal videre inn til departementet.

Til slutt vil jeg minne om at saken om framtidig organisering av sykehustilbudet i Sogn og Fjordane skal behandles i Helse Vest RHF i løpet av høsten.

Med vennlig hilsen
Anne-Grete Strøm-Erichsen

• Les saken på Helse- og omsorgsdepartementets sider ved å klikke her eller på overskriften

onsdag 13. oktober 2010

Nordfjord-lege: Peikar på fleire manglar i områdeplanen

FJORDENES TIDENDE Lege i Vågsøy, Bengt Georén, meiner at områdeplananen for fødselsomsorga i fylket er graverande ufullstendig.

I eit brev til styringsgruppa i Helse Førde med innspel til utgreiinga Områdeplan for svangerskaps-, fødsel- og barselsomsorga i Helse Førde, påpeikar Bengt Georén fleire feil og manglar ved prosessen og styringa frå Helse Førde.

Han peikar mellom anna på kommunane si manglande mulegheit til å delta i prosessen gjennom at det har blitt utnemnt ein regionsrepresentant. Han peikar også på at arbeidsmåten og tidspresset i prosessen ikkje har gitt rom for reell mulegheit for medverking.

Georén er vidare kritisk til at fagekspertgruppa sitt mandat i arbeidet med planen har blitt låst til tre modellar, som alle tar utgangspunkt i modell 1 - som ikkje er godkjend verken av Helse Vest eller helse- og omsorgsdepartementet.

«Det er altså direkte feil av Helse Førde å gi eit mandat for områdeplanen med modell 1 som utgangspunkt», skriv legen.

Vidare meiner Georén at det er direkte oppsiktsvekkjande at mandatet til styringsgruppa ikkje inneheld naturlege alternativ, som bevaring av det eksisterande fødetilbodet på Nordfjordeid. Han er kritisk til at områdeplanen ikkje har sett på fødeavdeling i Førde som eit alternativ.

• Les saka i Fjordenes Tidende ved å klikke her eller på overskrifta

Vil la Stortinget avgjøre fødestuenes framtid


NATIONEN Nasjonal helseplan skulle vært lagt fram, men forhandles på overtid. Ett kampområde er om Stortinget skal bestemme om lokale sykehustilbud skal legges ned.

I versjon to av Soria Moria-erklæringen legger regjeringspartiene opp til en kraftig revidering av Nasjonal helseplan (NHP), dokumentet som skal uteske det langsiktige opplegget for helsepolitikk i Norge. Målet er å utvikle planen til et mer «operativt» redskap, og nå viser det seg at arbeidet går litt i langdrag.

Les også: Tusenvis i fakkeltog for sykehuset i Arendal

Riktignok ikke veldig mye: Det har ikke gått lang tid siden samhandlingsreformen, et annet viktig dokument for styringen av Helse-Norge, ble lagt fram, og flere betente spørsmål for regjeringspartiene ble der overlatt nettopp til NHP. Det er disse spørsmålene som nå diskuteres i regjeringen.

Inn i Stortinget
SVs helsepolitiske talsmann Geir-Ketil Hansen bekrefter at det fortsatt er diskusjoner internt i regjeringspartiene om hvordan helseplanen skal se ut.
— Vi diskuterer detaljnivået på planen. SVs utgangspunkt er at helseforetakenes regionale planer, inkludert fødeplanene, skal være en del av Nasjonal helseplan.

— Hva betyr det i praksis?
— At de planene som nå er ute og skaper uro rundt om i landet, skal behandles av Stortinget til våren. At debatten om NHP blir en debatt om fødetilbud, om sykehusstruktur, og om hvor ting skal legges ned. Spørsmålene i Namsos, i Kristiansund, i Sogn og Fjordane, i Arendal, i Volda og alle de andre stedene hvor helseforetakene skaper usikkerhet, er saker vi skal ha inn i Stortinget.

— Er ikke disse sakene så vanskelige at politikere helst vil slippe å måtte ta stilling til dem?
— Nei, de er samfunnsspørsmål på linje med veibygging, skole, og andre sektorer. Det er ikke fag, det er politikk, og skal ikke avgjøres av byråkrater og andre eksperter, sier Hansen.


Les også kommentar: Krigen om lokalsykehusene

Arbeiderpartiet var en pådriver i innføringen av helsereformen og foretaksmodellen, som nettopp flytter belastningen med å ta harde prioriteringer i pasienttilbudet ut av politikernes hender og over til mer «proffe» styrer. Hansen vil ikke bekrefte at partiet har snudd, men sier at han forventer gjennomslag for SVs syn i denne saken.
— Det står i Soria Moria at desentralisert sykehusstruktur er viktig, og det står i samhandlingsreformen at desentralisert sykehusstruktur er viktig for å opprettholde den raske innsatstiden i helsevesenet. Vi forutsetter at de andre regjeringspartiene fortsatt er enige i det.


Sp støtter kravet
Senterpartiet, som i sin tid var mot reformen som innførte dagens foretaksmodell i Helse-Norge, har også signalisert et ønske om å ta nedleggingsdebattene vekk fra styrene og tilbake til det politiske rom. Sps helsepolitiske talskvinne Kjersti Toppe bekrefter at partiet har tatt det synet inn i diskusjonen om Nasjonal helseplan, og ennå ikke har gått vekk fra det.
— Det står tydelig i Soria Moria-erklæringen at Nasjonal helseplan skal sikre politisk styring, og en av diskusjonene går på hvor store endringer helseforetakene kan gjøre selv uten at det må opp til Stortinget. Senterpartiet mener kutt i viktige tilbud som føde- eller akuttjenesten er så viktige at de må behandles politisk, sier Toppe.

Hun legger til at arbeidet med planen ikke er over når den legges fram om kort tid.
— Det er en høringssak, og vi forventer en reell høringsprosess, hvor høringsuttalelsene blir lagt merke til og respektert.


— Sp bør sette foten i bakken
Sp-stortingsrepresentant Erling Sande fra Sogn og Fjordane har sagt til lokalaviser i hjemfylket at han vil takke nei til å bli renominert av Sogn og Fjordane Sp hvis den rødgrønne regjeringen ender med å legge ned sykehus i Sogn og Fjordane.
Det ble av NRK i fylket tolket som at han varslet regjeringskrise, men det, sier Sande til Nationen, var ikke meningen. Men han mener at Senterpartiet må slåss i regjeringen for å få på plass en modell som ligner den SVs Hansen skisserer.

— Senterpartiet bør sette foten i bakken og si at slike strukturendringer i hvert fall ikke bør skje uten politisk behandling, og at politisk forankring bør komme i Stortinget. At det skal være opp til lokale helseforetaksstyrer å avgjøre, blir en demokratisk utfordring, sier Sande.


Tror Ap er på glid
Bente Øien Hauge fra Lærdal i Sogn og Fjordane er koordinator i Folkebevegelsen for lokalsykehusene. Hun tror Ap er en stor propp i systemet i forhold til å forandre måten Helse-Norge styres på, men mener å spore bevegelse.

— Det ligger mye prestisje i deler av foretaksmodellen for deler av Ap. Jeg tror det er folk i Ap som er på gli, men særlig Jens Stoltenberg holder fast ved foretaksmodellen, selv om den tar oppmerksomheten vekk fra det som er formålet med sykehusene, sier hun.

Les hva det står om dette i Soria Moria 2

• Les hele saken og kommentarene i Nationen ved å klikke her eller på overskriften

mandag 11. oktober 2010

Vil ikkje love noko for sjukehusa


NRK SOGN OG FJORDANE Stortingsrepresentant frå Arbeidarpartiet, Ingrid Heggø, vil ikkje love ei framtid for føde- og akuttilbodet i Nordfjord og i Sogn.

Erling Sande frå Senterpartiet seier han ikkje vil stille til attval om lokalsjukehus vert nedlagt og kallar føde- og akuttilbod for berebjelkar ved lokalsjukehusa.

Han varslar også regjeringskrise om Senterpartiet tapar kampen.

- Ikkje verdt å diskutere


Men Ingrid Heggø meiner utspelet ikkje er verdt å diskutere.
– Dette er eit sjølvstendig utspel frå Erling Sande og eg ønskjer ikkje å kommentere det.

Heggø som er leiar for stortingsbenken frå fylket, vil ikkje ta debatt kring utspelet til Erling Sande om framtida til lokalsjukehusa.

Varslar regjeringskrise
Sande varslar regjeringskrise om lokalsjukehus vert lagt ned, og seier han ikkje vil ta attval til Stortinget om dette skjer.
– Det som går på føde-og akuttilbod er ein sentral del av lokalsjukehusa i fylket vårt. Det er grunnstammen i det. Vi kan ikkje seie at alt skal vere som før, men når det gjeld føde- og akutt som representerer det ein tryggleik som er ein av bærebjelkane.

Utfordrar stortingsbenken
Sande seier samtlege parti før valkampen lova å sikre lokalsjukehusa og utfordrar resten av stortingsbenkenpå om dei står for det dei sa. Men Ingrid Heggø meiner Sande dreg opp ein debatt som ikkje er aktuell no, ho viser til at regjeringa alt har lova å bevare lokalsjukehusa.
– Eg meiner at det er ei uaktuell problemstilling. I desse dagar behandlar Stortinget ein nasjonal helseplan. Der skal vi gå gjennom det som skal vere innhaldet i lokalsjukehuset. I Soria Moria står det klart at ingen lokalsjukehus skal leggjast ned.

– Kva kan du seie om føde- og akuttilbod?
– No behandlar vi den nasjonale helseplanen. Om tre veker har vi eit klarare svar på kva innhaldet skal vere.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta