Starheim: - Krev fødetilbod både i Volda og Nordfjord

FJORDABLADET (PAPIRUTGÅVA 20. NOVEMBER 2010) Når Regjeringa har vedteke at ingen lokalsjukehus skal leggast ned, så undrar det meg at den same regjeringa ikkje kan vere meir presise på kva lokalsjukehusa skal innehalde.

Dette seier stortingsrepresentant Åge Starheim(Frp) som har vore flittig å stille spørsmål om temaet til det siste året.
– Etter mitt syn har både regjeringa og statsråden mykje dokumentasjon å halde seg til på dette området, seier Åge Starheim og viser til at tidlegare helsestatsråd Sylvia Brustad i 2006 sette ned eit arbeidsgruppe som skulle sjå på lokalsjukehusa sine akutt- funksjonar og innhald. Rapporten vart overlevert dåverande helseminister på vårparten 2007.
– Både den førre og den noverande raudgrøne regjeringa har referert til rapporten «Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede» i statsbudsjett og andre departementale dokument sidan den vart overlevert.

Stor semje
– Det var brei semje i arbeidsgruppa om at lokalsjukehusa er en viktig del av norsk helseteneste, og at dei representerer ein tryggleiksbase for befolkninga. Det vart også peikt på at nærleik, breiddekompetanse og lokalkunnskap er lokalsjukehusa sine fortrinn. Arbeidsgruppa peikte i sin analyse også på at 50-70 prosent av alle pasientar som treng øyeblikkeleg hjelp og innlegging, kan ferdigbehandlas på lokalsjukehus. Det vart også poengtert at når det vert tilrettelagt slik at lokalsjukehusa utnyttar sine fortrinn, så leverer dei tenester av høg kvalitet. Lokalsjukehusa er derfor, slik arbeidsgruppa såg det, føretrekte tenesteleverandørar av eit fleirtal av spesialisthelsetenester, også akuttenester, seier Åge Starheim og legg til at arbeidsgruppa meinte det var behov for å vidareutvikle lokalsjukehusa og helsetenesta generelt.
– Bakgrunnen for dette standpunktet skuldast blant anna ny kunnskap og teknologi, og ikkje minst demografiske og epidemiologiske endringar.
– Arbeidsgruppa meinte derfor at det var nødvendig å utvikle tenestene ved lokalsjukehusa på ein måte som i størst muleg grad gagna både pasientane og samfunnet og at omstillingane først og fremst ikkje måtte forståast som flytting av tenester mellom nivåa (desentralisering og sentralisering), men som endring av tenester og måten helsepersonellet arbeider på, seier Starheim.

Fag og kvalitet
– I rapporten har arbeidsgruppa peikt på forslag til faglege standarder for lokalsjukehus med akuttfunksjonar (akuttsjukehus) og lokalsjukehus med tilpassa akuttfunksjonar. Til det siste er det å seie at Nordfjord sjukehus (NSH) per i dag er eit lokalsjukehus med tilpassa akuttfunksjonar. På grunn av at det er og var avgrensa systematisert kunnskap og erfaring i Norge om drift av sjukehus med hovudvekt på indremedisinske akuttfunksjonar, planlagt kirurgi og enklare kirurgisk beredskap, føreslo arbeidsgruppa at ein kvalitetssikra og utgreidde dette driftskonseptet nærmare. Vidare at ein innhenta kunnskap om erfaringar frå andre land og frå sjukehus i Norge, eksempelvis frå sjukehuset i Mosjøen og Nordfjord sjukehus. Arbeidsgruppa meinte også at forslag til prosesskrav, både sjølve prosessane si organisering og innhald måtte evaluerast etter ei rekkje dimensjoner, både når det galt transport, fagleg kvalitet, brukarvelnøye, rekruttering og utdanning. Bakgrunnen for at arbeidsgruppa tilrådde at eit driftskonsept som lokalsjukehus med tilpassa akuttfunksjonar, vart kvalitetssikra og utgreidd, hadde anna samanheng med forventa behov for helsetenester i framtida som følgje av den demografiske og epidemiologiske utviklinga, talet på pasientar som vil ha behov for indremedisinske akuttenester, og at indremedisinen i sin natur i hovudsak er akutt, seier Åge Starheim.

Innhald i lokalsjukehusa
– Med bakgrunn i det arbeidsgruppa hadde kome fram til føreslo dei, som eit utgangspunkt for det vidare utgreiingsarbeidet, at alle lokalsjukehus med tilpassa akuttfunksjonar, som eit minimum, måtte ha indremedisinsk akuttberedskap på døgnbasis. Vidare at lokalsjukehus med tilpassa akuttfunksjonar måtte ha anestesilegar i døgnberedskap, kunne tilby planlagde kirurgiske tenester innretta mot store pasientgrupper, organisert enten som dagkirurgi eller med moglegheit for innlegging i sengepost. Arbeidsgruppa meinte i tillegg at desse sjukehusa måtte kunne dokumentere kompetanse i å utføre visse akuttkirurgiske prosedyrar på døgnbasis. Her vart det i tillegg peikt på at det vil vere enkle prosedyrar som det er urimelig at pasientar reiser langt for å få, samt prosedyrar som er viktige for å stabilisere pasientar, seier Starheim.
– Ut frå det denne arbeidsgruppa kom fram til finn eg det svært underleg at statsråden ser bort frå tilrådingane dei kom med og ikkje kan seie noko om kva kompetanse eit lokalsjukehus må ha for å vere eit sjukehus. Slik eg oppfattar det så er eit lokalsjukehus med indremedisinsk beredskap eit lokalsjukehus med tilpassa akuttfunksjonar, seier Starheim som er svært kritisk til den prosessen som helseføretaka no køyrer i høve fødetilbodet.

Fødetilbodet
Arbeidsgruppa som Starheim viser til sa lite eller ingen ting om fødetilbodet. Gruppa meinte likevel at det var behov for omstillingar i fødselsomsorga, på grunn av at det var manglande samsvar mellom eksisterande faglege retningslinjer og struktur i fødselsomsorga. At det var driftsmessige utfordringar ved mange fødeinstitusjonar og store endringar i gynekologifaget.
– Eg registrer at det er samtalar mellom Helse Midt-Norge og Helse Vest om fødetilbodet i Nordfjord og på Sunnmøre. Når ein no planlegg fødetilbod for framtida er det nokre heilt sentrale føringar som bør leggast til grunn. Samstundes som at ein drøftar det framtidige fødetilbodet mellom Ålesund og Førde, så føregår det ein samferdsledebatt – ferjefri E39 frå Trondheim til Stavanger, seier Starheim og legg til at endringane på samferdslesida også må takast med i vurderingane.

Kortast og lengst
– Det er ikkje usannsynleg at det i løpet av nokre år vil vere ferjefritt mellom Volda og Ålesund.
Då vil både reisetid og reiseavstand mellom Volda/Ørsta og Ålesund kortast betrakteleg ned. Avstand er, i tillegg til risiko og fagleg kvalitet, eit viktig kriterium i fødselsomsorga. Dersom ein skulle følgje fagdirektøren i Helse Midt-Norge sitt råd om å satse på Volda sjukehus som fødeinstitusjon for fødande i Nordfjord i framtida, fordi Volda i dag er, etter hans påstand, meir robust enn miljøet ved Nordfjord sjukehus, så gjer ein ein stor bommert. I motsetnad til avstanden mellom Volda og Ålesund, så vil avstanden mellom eksempelvis Måløy og Volda, over Kviven, vere 14 til 15 mil. Altså meir enn det doble av det eit fer- jefritt samband mellom Volda og Ålesund vil bli. Endå lenger blir det for dei som bur i Selje og på Stadlandet. Sjølv avstanden mellom Eid og Volda vil vere eit par mil lengre enn mellom Ålesund og Volda. Difor, og det er mitt hovudpoeng, må ein legge avgjerande vekt på desse forholda når ein legg grunnlaget for det framtidige fødetilbodet for denne regionen, seier Åge Starheim.

Både Volda og Eid
–Ut i frå det eg no har sagt så har ein etter mitt syn ikkje noko anna val enn å oppretthalde både fødeavdelinga på Nordfjordeid og fødeavdelinga i Volda. Dette vil for det første vere å ta pasientane og dei fødande på alvor. Det vil skape tryggleik for innbyggarane. Det vil vere samfunnsøkonomisk rett og det vil bidra til at ein kan drive lokalsjukehusa kostnadseffektivt, seier Åge Starheim.

• Denne saka står berre i papirutgåva av Fjordabladet 20.11.2010. Kjøp Fjordabladet som pdf-avis ved å klikke her eller på overskrifta.

Nordfjord: Næringsliv kjempar for sjukehus

NRK SOGN OG FJORDANE Næringslivet i Nordfjord har gått saman i felles kamp mot nedlegging av Nordfjord sjukehus.

- Engasjementet er stort og støtta frå medlemmane vore har vore unison. Alle er opptekne av at vi skal ha eit sjukehus på Nordfjordeid, det seier styremedlem i Stryn Næringssamskipnad, Per Ole Tenden.

5000 ber om at sjukehuset vert berga
Etter at Helse Førde i vår føreslo å leggje ned akutt og fødefunksjonar ved lokalsjukehusa i Lærdal og på Eid har det storma både i Sogn og Nordfjord.

No har også næringslivet i Nordfjord kasta seg inn i kampen.

Totalt 483 verksemder står bak eit brev som er sendt til styra i Helse Vest og Helse Førde, i tillegg til fylkes og stortingspolitikarar. I brevet ber dei om at det vert teke initiativ til å verne akuttfunksjonane i fylket, det skriv avisa Fjordingen.

Verksemdene har til saman over 5000 tilsette som står bak brevet. Mellom verksemdene som står bak er Stryn Næringssamskipnad, Eid utviklingsfelleskap, Måløy Vekst og Gloppen næringsorganisasjon.

- Vi er mange hundre bedrifter som står bak og håpar det vil ha ein tyngde i det som vi prøver å få fram her. Og håpet er no at politikarane skal ta det inn over seg, seier Tenden til NRK.

-Dei unge treng tryggleiken i å ha eit sjukehus
Ein viktig bakgrunn for at næringslivet engasjerer seg er at dei ønskjer å sikre seg at ungdommen torer å vende tilbake til Nordfjord.

- Det er ingen høgskule i området her, og difor må vi ofte sende ungdommen ut for å utdanne seg og skaffe seg erfaring. Det er viktig for oss at dei som skal flytte heim kan føle seg trygge når dei skal etablere seg her, seier Tenden.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta

Nasjonal lokalsykehusdemonstrasjon foran Stortinget mandag 6. desember kl. 16-17

Folkebevegelsen for lokalsykehusene vil organisere en felles demonstrasjon foran Stortinget mandag 6. desember kl. 16-17.

Hovedkravet vårt er at helseforetakenes prosesser med endringer i akuttberedskap, fødetilbud og funksjonsfordeling må stoppes, i alle fall inntil Nasjonal Helseplan er ferdig behandlet og vedtatt av Stortinget.

Det kommer mer informasjon etterhvert.

Landssamling i Folkebevegelsen 5. og 6. desember

Folkebevegelsen for lokalsykehusene har landssamling søndag 5. desember kl. 19-21 og mandag 6. desember kl. 09–14.
Temaer er Nasjonal Helseplan og materiale til Riksrevisjonen. Stedet er som vanlig Perminalen Hotell i Øvre Slotts gt. 2, Oslo.

Deltakeravgift kr 500 inkl kaffe/te, frukt og lunsj mandag, som må betales kontant. Begrenset antall plasser.

Spørsmål, påmelding o.l. til koordinator på epost lokalsykehus@hotmail.com eller mobil 90 75 96 24.

– Rom for fødeavdeling både i Eid og Volda

FJORDABLADET – Eg er svært glad for at Herlof Nilssen, administrerande direktør i Helse Vest RHF, har innsett at det må vere fødetilbod mellom Ålesund og Førde. Den aller beste løysinga vil vere å etablere eit samarbeid mellom fødeavdelinga på Nordfjord sjukehus og Volda sjukehus.

Dette seier Sonja Edvardsen (Ap), ordførar i Eid, som ikkje er samd med fagdirektør Nils Eriksson i Helse Midt-Norge, som seier at den løysinga ein må jobbe for, og som det er mest realistisk å få til, er ei fødeavdeling for Nordfjord og Søre Sunnmøre lagt til Volda sjukehus.

Samarbeid
Edvardsen viset til eit intervju fagdirektør Nils Eriksson har hatt med Nrk Sogn og Fjordane. I dette intervjuet gjev fagdirektøren i Helse Midt-Norge uttrykk for at ei robust fødeavdeling i Volda vil gje det beste fødetilbodet for dei rundt 700 fødslane i dei to sjukehusa sitt nedslagsfelt. Vidare seier han at det ikkje er realistisk med fødeavdeling ved begge sjukehusa. Fagdirektøren tek også til orde for at det bør vere mogeleg for legar på Nordfjord sjukehus å kunne pendle til Volda.
– Etter mitt syn bør fagdirektøren i Helse Midt-Norge løfte blikket og sjå ut over sitt eige område og sjå moglegheitene som ligg i eit samarbeid mellom sjukehuset i Volda og Nordfjord sjukehus, seier Edvardsen og viser til at det i dag er fire gynekologar ved Volda sjukehus og tre ved Nordfjord sjukehus.
– Det ligg såleis svært godt til rette for eit vaktsamarbeid mellom dei to fødeavdelingane, seier ho og legg til at dette også er ei løysing som har blitt peika på av jordmødrene i Nordfjord og av Arne Järnbert, gynekolog ved Nordfjord sjukehus.

Livets rett
– Det bør vere ei pendling begge vegar. Det er no på tide at ein innser og tek inn over seg at fødeavdelinga på Nordfjord sjukehus er svært viktig for dei fødande på kysten, som vil få mest like lang veg til Volda som til Førde. Vidare at fødetilbodet ved Nordfjord sjukehus er viktig for å oppretthalde eit fullverdig lokalsjukehus med tilpassa akuttfunksjonar for befolkninga i Nordfjord. Det er også slik at det framtidige fødetilbodet i regionen skal leggast i samarbeid mellom berørte kommunar og helseføretak. Vi krev difor at ein tek omsyn til det Nordfjordrådet har sagt og det fagmiljøa i Nordfjord har både sagt og skrive, seier Sonja Edvardsen.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

Fagforbundet Sogn og Fjordane: Politikarane må på bana i sjukehusdebatten

PORTEN -Det som er i ferd med å skje med sjukehustilbodet er ikkje ”Trivselsfylket” Sogn og Fjordane verdig, meiner Representantskapen i Fagforbundet Sogn og Fjordane.

Dei meiner politikarane no må vakne og kjenne si besøkelsestid.

- Det skal vere godt og trygt å bu i alle deler av fylket. Dette skal underbyggjast - ikkje undergravast. Den undergravinga som skjer no pregar sjukehusdebatten, står det i uttalen frå Fagforbundet.

Utviklinga i spesialisthelsetenesta er på feil spor
Fagforbundet meiner innbyggjarane i Sogn og Fjordane må sikrast eit sjukehustilbod som er i tråd med det vi har behov for. Nedlegging, nedbygging, nedbemanning og ikkje minst lokalisering, er ei avsporing. Grunnlaget for den debatten er kun økonomi. Vi forventar at politikarar på alle plan forstår dette og tek kravet om eit godt og forsvarleg sjukehustilbod på alvor. Det krev vi av dei vi har gjeve vår stemme til.

Vi påstår at hovudproblemet i spesialisthelsetenesta er foretaksorganiseringa og den rekneskapsmodellen som vert nytta. Når sjukehustilbodet til innbyggjarane skal tuftast på markedsøkonomiske prinsipp, så pregar dette debatten. Markedsliberalisme og New Public Management kan ikkje nyttast som styringsverktøy på offentlege tenestetilbod generelt, og spesielt ikkje på sjukehustilbodet.

Politikarar som ynskjer vår stemme ved kommune - og fylkestingsvalet i 2011, og stortingsvalet i 2013 må innsjå at det vi har peika på er hovudårsaka til utfordringane i spesialisthelsetenesta. Dette må det gjerast noko med, meiner Fagforbundet.

Dersom styringsmodellen i helseforetaka ikkje vert endra, er det ein reell fare for at tilbod som høyrer fellesskapet til, endar i hendene på private investorar som har høgast muleg profitt som mål. Fleire stader i landet er det skilt ut tenester som etter vår meining høyrer til ”kjerneområda” i spesialisthelsetenesta.

Vi kan ikkje tillate at offentlege tenestetilbod vert "snikprivatisert", heiter det.

Representantskapet i Fagforbundet Sogn og Fjordane krev eit trygt, godt og fullt ut forsvarleg sjukehustilbod. Innbyggjarane i ”Trivselsfylket” Sogn og Fjordane og i resten av landet forventar og fortener det.

• Les saka på Porten ved å klikke her eller på overskrifta

Brev frå bygdekvinnelaga til helse- og omsorgsministeren

Til Helse-og Omsorgsdep.
v/ Helse-og Omsorgsminister

Stårheim, 3.11.2010

Bygdekvinnelaga i Kjølsdalen, Stårheim, Haugen-og Dalen i Eid Kommune ser med stor uro og protesterar på det sterkaste over styrevedtaket som Helse Førde gjorde 22.10.2010. Der det vart vedtekje at fødeavdelinga på Nordfjord Sjukehus og den forsterka fødestova i Lærdal skal leggjast ned.

Tryggleiken med å ha eit lokalsjukehus med fødeavdeling betyr alt for å oppretthalde busetnaden i distrikta. Det er ca 20 mil frå mange stadar i ytre Nordfjord til Førde, i tillegg ei ferge. Vi undrar oss på om dei som planlegg og har makta i si hand, kan tilrå at nokon i sin eigen familie skal reise den lange vegen etter at ein fødsel er i gong. Ved å leggje ned fødetilbodet på Nordfjordeid, vil tryggleiken til mor og barn forringast på grunn av dei lange reiseavstandane.

Bygdekvinnene i desse laga viser til Soria Moria-ærklæringa der det er lova at ingen lokalsjukehus skal leggast ned. Vi ber difor Regjeringa om å sikre eit trygt helsetilbod for alle uansett kvar ein bur i landet.

Med venleg helsing

Astrid Gilleshammer, Kjølsdalen Bygdekvinnelag
Bente Røed, Stårheim Bygdekvinnelag
Tove Kjørstad, Haugen-og Dalen Bygdekvinnelag
　
Kopi:
Helse Vest v/Oddvard Nilsen
Kommunalminister Liv Signe Navarsete

"Oppfinnsomme" nedleggelser

Innlegg trykket i Bergens Tidende og publisert på bt.no 8. november 2010 av Gunhild Thunem, rådgiver hos senter for Kunnskap og Likestilling og Marte Taylor Bye, master i sosialpsykologi

KRIGEN OM sykehusstrukturen i Sogn og Fjordane er kommet til en ende. Nedlegging av sykehus og fødeavdelinger er vedtatt. Ifølge Helge Bryne er arbeidet med nedleggingen av fødeavdelingene i Lærdal og Eid noe av det mest innovative som er gjort i hans tid som styremedlem i Helse Førde, og han hevder vider at modellen man her har gått inn for kan få nasjonal betydning. Leger og politikere raser mot nedleggingen.

Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester. Målet for fremtidens helsetjeneste er trygghet for alle. Samhandlingsreformen skal redusere sosiale helseforskjeller, og sikre alle et likeverdig tilbud om helse- og omsorgstjenester, uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Det er dermed et tankekors at reformen lanseres samtidig med at viktige helsetilbud blir rasert.

KOMMUNAL- OG Regionaldepartementet (KRD), legger føringer for at en skal ta hele landet i bruk. De støtter prosjekter med fokus på bolyst og lokalsamfunnsutvikling, og har satt ned et utvalg som skal se på hvordan man kan sikre en spredning av kompetansearbeidsplasser i hele landet. Samtidig legges slike arbeidsplasser ned i Sogn og Fjordane.

Sogn og Fjordane sliter for å holde innbyggertallet oppe. Næringslivet er bekymret for at unge jenter flykter fra fylket. Flere kvinner enn menn tar i dag høyere utdanning. Tendensen er at disse kvinnene drar ut for å ta utdannelse og ikke kommer tilbake når studietiden er over. Denne trenden gjelder store deler av Distrikts-Norge.

Som KRD er inne på, er kompetanse svært viktig for utvikling av regioner. Man står i distriktet ovenfor en dobbel utfordring, i tillegg til fraflytting ser man tendensene til en kompetanseflukt mot byene.

NORGE HAR ET AV de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa. Små plasser preget av ensidig næringsliv og med med få arbeidsplasser som er attraktive for kvinner, er spesielt sårbare. Hva blir igjen av kompetansearbeidsplasser for kvinner i Sogn og Fjordane når lokalsykehusene forsvinner? Hvordan kan man rekruttere unge kvinner i fruktbar alder til distriktene i Sogn og Fjordane når både arbeidsplasser og et viktig helsetilbud mangler?

Politikerne er ansvarlige for samfunnsplanleggingen. Er planlegging mulig om de står uten innflytelsesmuligheter overfor viktige velferdstilbud som helse?

HELLER IKKE STATLIGE føringer ser ut til å påvirke prosessene i helseforetakene. Er det forståelsen av hva som utgjør et likeverdig tilbud til alle grupper og innholdet i innovasjonsbegrepet som mangler?

I et demokrati er deltakelse og innflytelse viktig for å skape engasjement. Man må se på virkningene politiske vedtak har for ulike grupper, og ta hensyn til disse perspektivene når man tar beslutninger. Medbestemmelse og demokratiske arbeidsmetoder har ikke preget arbeidet som er blitt gjort i forhold til helseforetakene. Argumenter som har vært brukt er økonomi og kvalitet. Kan man se det økonomiske aspektet i en større helhet? Blir regnestykket annerledes hvis man tar med ringvirkningene i samfunnet rundt? Vi setter spørsmålstegn ved at størrelse blir satt i direkte sammenheng med kvalitet.

Har helseforetakene utviklet seg til helsediktatur? Hvem har makt til å gjenopprette mulighetene for demokratiske prosesser i helsevesenet?
Kommenter på bt.no!

• Les innlegget i Bergens Tidende (bt.no) ved å klikke her eller på overskriften

Årdal: Fryktar veljarflukt

SOGN AVIS Ordførar krev handling frå statsministeren i viktige saker for Sogn.

Ordførar i Årdal, Arild Ingar Lægreid, fryktar at veljarane vil forsvinna til andre parti om ikkje Jens Stoltenberg kjem med klare svar i høve sjukehus og Hydro.

I ein e-post til statsminister Jens Stoltenberg er Årdal-ordføraren usedvanleg krass i språkbruken. Den vanlegvis så diplomatiske Lægreid slår fast at han er skuffa over manglande klare signal frå toppleiinga i Arbeidarpartiet.

Må skje noko

I e-posten til Stoltenberg skriv Lægreid mellom anna at han føler at partiet og regjeringa ikkje leverer, som han skriv.

– Skal me behalda veljarane til neste val må her skje noko, skriv Lægreid.

Han skisserer først den manglande viljen frå Hydro til å satsa i Årdal. Han meiner at dei no har gjeve signal om at dei berre vil satsa i utlandet, og då særleg gjennom eit andre byggjesteg i det gigantiske Quatalum-prosjektet i Qatar, det sokalla Qatalum II.

– Noreg må behalda og utvikla kompetanse i aluminiumsproduksjon produsert av den reinaste energiform vasskraft. No må Hydro satsa i Norge og Årdal. Her har dei fått tilgang på kraft i nye 50 år for å kunna ha langsiktigheit i sine investeringar. Ingen signal i dag tyder på at dei vil satsa, heller tvert i mot, skriv Lægreid.

I den elektroniske posten til statsministeren tek ordføraren og fram sjukehuskampen.

Har lova

Det er ei kjend sak at Lægreid og resten av årdalssamfunnet vil kjempa med nebb og klør for å oppretthalda sjukehuset i Lærdal, både i høve akuttberedskap og fødetilbod.

– Her har regjeringa lova. No må regjeringa vera tydelege å konkludera i denne saka. Dersom ikkje vert dette ei taparsak for AP, skriv ein usedvanleg krass Arild Ingar Lægreid.

Han ber no om eit møte med statsministeren, for å gje ei meir detaljert forklaring på kvifor han meiner det no er på tide med klare svar frå regjeringa.

– Dersom du kunne tenkja deg å få innspela meir detaljerte er mitt største ønske eit møte. Helsing frå ein av dine trufaste ordførarar, avsluttar Lægreid.

Ordføraren seier til Sogn Avis at han med e-posten vonar at regjeringa og partiet forstår at ein på grunnplanet treng den politiske toppleiinga på bana.

Viktige saker

– Eg fekk presentert synet mitt i høve Hydro si manglande satsing då eg møtte Jonas Gahr Støre førre veke, og me har jo fått ein del svar om sjukehuset. Men det er heilt på det reine at det eg skriv om til statsministeren er viktige saker for årdalssamfunnet, seier Lægreid til Sogn Avis.

• Les saka i Sogn Avis ved å klikke her eller på overskrifta

Tek sjukehuskampen til Stortinget

NRK SOGN OG FJORDANE Sjukehusaksjonistar skal i desember demonstrere framfor Stortinget.

Hovudkravet er at helseføretaka sine prosessar med endringar i akuttberedskap og fødetilbod må stoppast, i alle fall inntil Nasjonal Helseplan er ferdig handsama og vedteken av Stortinget.

– Vi håpar på god oppslutnad for engasjementet er sterkt over heile landet no. Det kjem aksjonistar i frå nord, aust, sør og vest med paraoler. Eit av hovudkrava våre er å stoppe prosessane og vedtaka som går på strukturendringar rundt om på sjukehusa, til dømes fødetilbodet i Lærdal og på Nordfjordeid, seier Bente Øien Hauge.

Den profilerte sjukehusaksjonisten i Forsvar Lærdal sjukehus leiar Folkerørsla for lokalsjukehusene. Ho er klar på at tida no er moden for å rette merksemda inn mot Stortinget.

6. desember inntek busslaster med sjukehusaksjonistar Løvebakken framfor Stortinget.

– Vi krev at styringa av sjukehusa kjem tilbake på politiske hender, i staden at helseføretaka no får for frie rammer til å gjere strukturendringar, seier Øien Hauge.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta

Eldrebølgen vil sprenge sykehusene

TV2 NYHETENE I 2030 vil det være 335.000 flere eldre over 70 år. Eldrebølgen vil sprenge sykehusene om ikke noe blir gjort, sier Tromsø-legen Sigurd Sparr.

Sigurd Sparr regnes som en av landets fremste spesialister på geriatri, sykdommer hos eldre. Dette er en gruppe med store pleie og omsorgsbehov når de blir akutt syke. Han frykter et totalt sammenbrudd innenfor helsesektoren når eldrebølgen kommer, og flere hundre tusen flere eldre skal gis et sykehustilbud.

– De greier seg ikke hjemme, og klarer seg ikke uten et sykehus. De må har pleie og hjelp. De blir forvirret. De blir hjelpeløse, forklarer Tromsø-legen som til daglig er avdelingsoverlege på Universitetessykehuset i Tromsø.

Eldrebølgen kommer snart
Det blir stadig flere eldre, en utfordring som blant annet har ført til at over 3000 sterkt pleietrengende nå står i sykehjemskø.

Nå er det ti år før eldrebølgen for alvor vil skylle inn over landet. Mens det i dag er en halv million nordmenn over 70 år, vil bølgen toppe seg og nå 845 000 om 20 år.

Mangelfulle planer
– Jeg tror ikke man greier å møte bølgen med det som er planlagt. Samhandlingsreformen har jo på en måte tatt utgangspunkt i dette problemet, og ment at man skulle kunne gjøre noe med det. Planene for håndteringen av eldrebølgen er svært vage, og jeg er overbevist om at det ikke løser problemet, hevder Sparr.

Behov for 5000 nye sykehussenger
Med 335 000 flere eldre vil vi i 2030 med dagens forbruk ha behov for 5000 nye sykehus-senger. Det tilsvarer 8 sykehus på størrelse med UNN i Tromsø, og vil kreve en investering på 50 milliarder kroner. Sparr mener lite er gjort for å ruste opp helsesektoren til å møte disse utfordringene, og utelukker ikke at det kan ha med synet på eldre å gjøre.

Trist syn på eldre
– Gamle skal snart dø. Det er ikke så viktig med gamle som det er med andre ting i helsevesenet, og kanskje er det slik at det er mindre attraktivt å stelle med et menneske som har problemer med urinlekkasje, er rynket og kanskje forvirret, sier overlegen på geriatrisk avdeling på Universitetssykehuset Nord-Norge.

Sparr jobbe no med en ny strategiplan for geriatri ved UNN, og han e ambisiøs på vegne av pasientgruppen. Det betyr ikke at han ikke er realistisk, og lar seg skremme over det som foreslås i samhandlingsreformen med kommunal medfinansiering for sykehusbehandling av eldre over 80 år.

– Den er et eksempel på alderisme som vi kaller det. En negativ og etisk uakseptabel behandling av gamle mennesker.

• Les saken på TV2-nyhetene ved å klikke her eller på overskriften

Aftenposten-kommentar: Pasienter som politikk

AV HÅVARD NARUM, KOMMENTATOR OG LEDERSKRIBENT I AFTENPOSTEN Kampen om sykehusene dreier seg ikke bare om hvilke sykehus vi skal ha. Den illustrerer også dype motsetninger i Regjeringen.

HVILKE SYKEHUS som skal overleve, og hvilke oppgaver de skal ha, bringer frem ømme politiske tær for enhver norsk regjering. Dette har gått som en rød tråd gjennom sykehusserien som Aftenposten har hatt de siste par ukene.
Sykehusreformen som Jens Stoltenbergs første regjering fikk gjennomført i 2001, med opprettelse av de regionale helseforetakene, var blant annet tenkt som et tiltak for å lette det politiske presset på regjering og storting i sykehussaker. Det mislyktes langt på vei.

Da Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet formulerte sitt første regjeringsprogram på Soria Moria høsten 2005, bandt de seg til masten i den forstand at de lovet at ingen lokalsykehus skal legges ned. Formuleringen var utvilsomt en seier for Senterpartiet. Men den var et stort tap for handlefriheten fordi den skapte forventninger som ikke lar seg forene med den medisinske utvikling og de økonomiske mål. Og den legitimerte lokale krav om at Regjeringen må gripe inn hvis helseforetakene gjør vedtak som blir opplevd som i strid med Soria Moria-erklæringen.

Ap mot Sp og SV
Det er på denne bakgrunn vi må se striden mellom regjeringspartiene om hvor aktiv helseministeren skal være i å stanse helseforetakenes forslag til endringer i lokalsykehusenes tilbud til pasientene. Sp og SV krever slike inngrep fra hennes side, Ap sier det er uaktuelt.
Men Ap er utsatt for sterkt press fra sine egne i de områder der det er aktuelt å legge ned akuttavdelinger eller fødetilbud. Da utenriksminister Jonas Gahr Støre nylig besøkte Aps fremste velgerkommune, Årdal, ble han møtt med parolen «lokalsjukehus – tryggheit frå vogge til grav». Og som om ikke det var nok: En partiveteran med 63 års medlemskap gjorde det tindrende klart at han kommer til å levere inn både partiboka og beviset på æresmedlemskap dersom lokalsykehuset i Lærdal blir lagt ned.

Kvalifikasjoner og utstyr
Slike følelsesladede meningsytringer er en naturlig del av en debatt om noe folk oppfatter som helt avgjørende for deres egen livskvalitet. Ingen politiker kan uten videre avfeie dem.
Men det betyr ikke uten videre at det er forsvarlig å styre etter disse grasrotoppfatningene. For i dag er sykehuspersonalets faglige kvalifikasjoner og det utstyr de har til disposisjon, som oftest langt mer avgjørende for en vellykket behandling enn avstanden mellom sykehusene og pasientenes bolig. Trygghetsparolen fra Årdal tåler ikke møtet med dagens medisinske virkelighet.
Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen har i mange tilfeller sine ord i behold når han sier at sentralisering av sykehusene kan redde liv. Han viser spesielt til at de store sykehusene har et langt bedre tilbud til kreft- og slagpasienter enn de mindre.
Men Larsen har også et annet budskap, som er helt avgjørende for at folk flest skal akseptere hans første: Parallelt med sentraliseringen må flere behandlingsoppgaver flyttes ut fra de tradisjonelle sykehusene og overføres til kommunehelsetjenesten og lokalmedisinske sentre. Spesialistene må i større grad foreta diagnostisering og enklere behandling der folk bor.

Stikker dypere
Det er altså nødvendig å ha minst to tanker i hodet på en gang. Og det passer ikke alltid inn i den politiske kampen – i hvert fall ikke når den, slik tilfelle er med sykehusstriden i Regjeringen, også er et symptom på en konflikt mellom regjeringspartiene som stikker dypere enn fremtiden til sykehuset i Lærdal, hjembygda til Sps leder, Liv Signe Navarsete.
Sp og SV ser sykehussaken som en mulighet for å komme på offensiven på Aps bekostning i en tid da begge de små regjeringspartiene sliter med velgeroppslutningen mens Ap ser ut til å være på vei opp fra den dypeste bølgedalen. Og opptakten til et kommunevalg er ikke det beste politiske klima for partier som ønsker å være trofast mot sykehusmodellen som forutsetter at helseforetakene og sykehusstyrene skal fatte beslutninger som mange velgere mener politikerne fortsatt bør ha ansvaret for.

Aker
Enklere blir det ikke når helseforetakene lar være å lytte til brede, og i en del tilfeller samlede, politiske lokalmiljøer. Styrebeslutningen i Oslo universitetssykehus om å nedlegge Aker er et godt eksempel i så måte. Et enstemmig bystyre i Oslo gikk mot dette vedtaket, og ba helseministeren overprøve det.
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen fulgte ikke oppfordringen. Hun valgte å være tro mot foretaksmodellen, noe hun har full anledning til. Men det er politisk dristig å skyve et sykehusstyre foran seg i en sak der det har gjort et vedtak som har provosert store deler av hovedstadens befolkning. Og det er tvilsomt om det bidrar til å legitimere helseforetaksmodellen hos folk flest, noe som er avgjørende for at den skal overleve i lengden.

• Les kommentaren i Aftenposten ved å klikke her eller på overskriften

Nasjonal lokalsykehusdemonstrasjon foran Stortinget mandag 6. desember

Folkebevegelsen for lokalsykehusene vil organisere en felles demonstrasjon foran Stortinget mandag 6. desember.

Hovedkravet vårt er at helseforetakenes prosesser med endringer i akuttberedskap, fødetilbud og funksjonsfordeling må stoppes, i alle fall inntil Nasjonal Helseplan er ferdig behandlet og vedtatt av Stortinget.

Det kommer mer informasjon etterhvert.

- Lærdal sjukehus skal ikkje leggast ned

PORTEN Dette slo styreleiar i Helse Vest, Oddvard Nilsen fast då han torsdag inviterte Arne Sanden og ordførarane i dei andre sognekommunane til møte på Lærdal sjukehus.

Også administrerande direktør Herlof Nilsen var klar på dette.
- Eg finn grunn til å understreke at lokalsjukehuset her ikkje skal leggast ned, understreka Herlof Nilssen.

Styreleiar og administrerande direktør i Helse Vest sa målet med møtet i Lærdal var å lytta, få innspel, gode idear og tankar før saka kjem til endeleg avgjerd Helse Vest i desember. Dei la og vekt på at saksframlegget så langt ikkje var ferdigskrive.

Dei to toppane i Helse Vest kjenner nok godt til sjukehusstriden i fylket, og kva dei ulike kommunane i Sogn meiner om akuttfunksjonar, fødetilbod, ortopedi og andre tilbod knytt til sjukehuset i Lærdal.

Spennande initiativ frå Årdal
Møtet i Lærdal vart innleia med innlegg frå dei åtte ordførarane. Oppsummert ga alle utrykk for at dei også i framtida vil ha eit lokalsjukehus i Lærdal, usemja går meir på innhaldet.

Ordførar i Årdal, Arild Ingar Lægreid la vekt på kor viktig sjukehuset er for industrikommunen, og at eit samrøystes kommunestyre sto bak kravet om å oppretthalde sjukehuset med akuttfunksjonar og fødetilbod.

I møtet vart det og snakka om kva nye tenester tenester ein kan tilføre for å styrke lokalsjukehuset. Spesielt inn mot store pasientgrupper, som til dømes pasientar med kols.

- Her finn eg grunn til å nemne at Årdal har teke initiativ mot departementet for å drive eit kolsprosjekt i lag med Lærdal sjukehus. I Årdal jobbar me og med å få på plass felles legevakt i lag med Aurland og Lærdal, som allereie har eit slikt samarbeid, sa Lægreid.


Ortopedien er flaggskipet
Ordførar i Lærdal sa han stolar på at helseministaren gjer det ho har lova å gjere, nemleg å oppretthalde sjukehuset i Lærdal. Vidare beklaga han vedtaket styret i Helse Førde har gjort i saka. Styreleiar Clara Øberg og medlem av styret Jorunn Ringstad, sat begge på tilhøyrarbenken under møtet i Lærdal.

Som de ser snur eg i dag ryggen til Helse Førde, og det vedtaket dei har gjort i strategiplanen. Ikkje til personane, men til vedtaket, understreka Sanden. Og spesielt at dei vurderte å etablere eit medisinsk senter i Sogndal.

- Elles vil eg nemne dei tilsette ved sjukehuset vårt. Situasjonen for dei her, og har lenge vore, vanskeleg, difor er det viktig at Helse Vest no gjer eit vedtak rimeleg fort. Så usikkert som det er i dag er det og vanskeleg med omsyn til rekruttering, sa Sanden. Som og nemde ortopediklinikken i Lærdal.

- Eg finn grunn til å minna om kva tidlegare administrerande direktør Jon Bolstad sa tidlegare i år; "ortopeditilbodet i Lærdal er sjølve flaggskipet i dette tilbodet i Helse Førde". Ortopediklinikken er også økonomisk berekraftig og bidreg positivt. Eg ber difor om at Helse Vest også opprettheld dette tilbodet i framtida, sa ordførar Arne Sanden.

Ordføraren sa det var viktig å ta samhandlingsreforma på alvor, og at han vil arbeide for at kommunane får til eit godt samarbeid.

- Eg ser her fram til eit godt samarbeid med Helse Vest og Helse Førde, og Lærdal kommune vill bidra til dette på best mogleg måte, sa Sanden.

• Les saka på Porten ved å klikke her eller på overskrifta

Næringslivet i Nordfjord: Krev nærleik til spesialisthelsetenestene

FJORDABLADET I eit opprop som er adressert til stortingspolitikarane frå fylket, fylkespolitikarane, Helse Førde, Helse Vest og helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen krev eit samla næringsliv i dei sju nordfjordkommunane at raseringa av lokalsjukehuset blir stoppa.

I skrivet heiter det: – Næringslivet i Nordfjord er svært opptatt av nærleik til og tryggleik for basale akuttfunksjonar. På linje med veg og annan infrastruktur betyr Nordfjord Sjukehus mykje for tryggleiksfølelsen, og vi er mange som personleg har erfart betydinga av å ha eit sjukehus rimelig nær.

– Nordfjord er det einaste av fogderia i Sogn og Fjordane som ikkje har eit høgskuletilbod. Dette inneber at vi må oppfordre ungdommen vår om å reise ut for å skaffe seg utdanning og gjerne nyttig erfaring før dei vender tilbake med ein partner. Som kjent er då nettopp den store utfordringa å lokke ungdommen tilbake. Fylket har dei siste åra satsa sterkt på kultur for å skape attraktive lokalsamfunn. Men kva hjelper det om dette tilbodet blir kjempebra om dei unge ser at vi ikkje lenger kan tilby basale akuttfunksjonar i regionen vår?, spør næringslivet.

– Som bedriftsleiarar forstår vi at ein også må akseptere former for endringar i helsevesenet. Men ut frå det som har vore fremma i media den siste veka, så forstår vi det slik at det er ei faglig grunngjeving for å legge ned fødetilbodet. Samtidig registrerer vi at den faglege grunngjevinga blir sterkt imøtegått blant legar i Nordfjord, der det også vert avdekka reelle faktafeil i grunngjevinga for å legge ned tilbodet, skriv næringslivleiarane i oppropet.
– Vi har ikkje føresetnader for å gå inn i diskusjonen mellom fagfolka, men som bedriftsleiarar vil vi uttrykke vår store uro for konsekvensane av ei framleis venjeklipping av Nordfjord Sjukehus og kva dette vil bety for nærings- og befolkningsutviklinga i Nordfjord.

– På vegne av bedrifter i Nordfjord og alle medarbeidarane i verksemdene ber vi om at det vert teke initiativ til å trygge basale akuttfunksjonar i fylket og dermed å sikre eit interessant nærings- og befolkningsgrunnlag, heiter det i oppropet frå eit samla næringsliv i dei sju Nordfjord-kommunane.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta