Feriestengt føde: Flytter personale fra Lærdal til Førde

I morges sa styreleder i Helse Førde, Clara Øberg, at årsaken til feriestenging av fødestova i Lærdal ikke bare var økonomi, men også at en hadde problemer med å bemanne fødestova i ferien.
Er det ikke mer enn pussig at personale som skulle jobbet i Lærdal i sommer, nå er overflyttet til fødeavdelingen i Førde?

3. september: Konferanse om helseforetaksreformen

Folkebevegelsen for lokalsykehusene arbeider med en alternativ evaluering av helseforetaksreformen. Rapporten vår vil bli lagt fram på en dagskonferanse på Oslo kongressenter mandag 3. september. Konferansen arrangeres i samarbeid med Attente Helse AS. Mer informasjon følger når programmet er på plass, men hold av dagen allerede nå!

Holder fødestengt som planlagt

Helse Førde trasser Sylvia og holder fødestuen i Lærdal stengt fra 9. juli til 5. august, som planlagt.

I følge styreleder i Helse Førde, er det nå også hensynet til ferieavvikling som ligger bak stengingen av fødestuen i Lærdal.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.2675799
Men ferieavviklingen har ikke tidligere vært nevnt i saken! I alle sakspapirer presenteres den som et innsparingstiltak.

For Årdal og Lærdal kommuner blir det ikke innsparing - de to kommunene betaler kr 135 000 for å dekke vaktberedskap for jordmor som kan følge de fødende til Førde eller Voss.

Og for de fødende og deres familier blir det mye utrygghet rundt fødesituasjonen, samtidig som de blir påført store ekstrakostnader med reiser, ferger, bompenger og overnatting på hotell. Er dette et likeverdig tilbud?

Helse Førde stenger også fødestuen i Lærdal i 2 uker midt på vinteren for å spare penger. Så også i jule- og nyttårshelgen må sognekvinnene ut på lange veier i vinterværet for å komme til fødeavdelingen i Førde eller på Voss.

Brustad vil stoppe sommerstenging av fødetilbud

Etter all uroen om sommerstenging av fødestuer og fødeavdelinger, har Sylvia uttalt at ingen fødetilbud skal stenges av økonomiske årsaker. Nå sender hun brev til de regionale helseforetakene om dette, og pressemeldingen finner du her:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/Pressesenter/pressemeldinger/2007/Sommerstengte-fodeinstitusjoner.html?id=472121

Tvil om den nasjonale fødestuestatistikken

Puls på NRK1 i kveld setter søkelys på Sonjatun fødestue. Det viser seg at det har vært flere alvorlige hendelser der, som ikke er innrapportert slik de skal.

Ansvarlig tilsynslege ved fødestuen er professor Pål Øian. Øian har vært faglig premissleverandør for helsemyndighetene i prosessen med omlegging fra fødeavdeling til fødestue og leder i Nasjonalt Råd for fødselsomsorg. Han har både i fagartikler og intervjuer argumentert sterkt for hvor trygt det er å føde på fødestuer.

Det er ille dersom Øian, slik Puls hevder, har unnlatt å rapportere alvorlige hendelser - slik at Helsetilsynet og statistikkene ikke har fått et reelt bilde av forholdene. At han så har brukt de samme mangelfulle statistikkene i sin argumentasjon for omlegging flere steder, det må få konsekvenser!

I følge Puls er noen alvorlige hendelser på Sonjatun ikke rapportert i det hele tatt, andre tilfeller har vært mangelfullt rapportert. Det er flere eksempler, bl.a. dette: Under en fødsel i 2004 sviktet gjenopplivingsutstyret. Øian meldte riktignok inn hendelsen, men på en måte som ikke ga grunnlag for å tro at noe uvanlig hadde skjedd.

Les mer her:
http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.2583588
og her:
http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.2584102

Ansvarlig lege på Sonjatun - var involvert i Lærdal

Professor Pål Øian (som ikke har rapportert alvorlige hendelser ved Sonjatun fødestue, se egen sak over) var også sentral i omleggingen fra fødeavdeling til fødestue i Lærdal.

Øian viste i den prosessen liten respekt for lokalt fagpersonell, politikere og befolkningen som ønsket å beholde fødeavdelingen. Argumenter om avstand og problemer ved transport til andre sykehus samt dårlig helikopterregularitet avviste han blankt. Behovet for gynekologberedskap avfeide han også, og han argumenterer fortsatt i ulike sammenhenger for å få fjernet denne.

Professor Øian har til og med truet en jordmor som tok del i det offentlige ordskiftet med å klage vedkommende inn for en etisk komite for helsepersonell fordi hun offentlig hevdet at fødestue (uten gynekologberedskap) ikke var trygt nok for fødende i Sogn.

Som vi har påpekt tidligere, har den samme professoren og Nasjonalt Råd for fødselsomsorg gitt direkte feilinformasjon om fødetilbudet i Lærdal ved flere anledninger. Slik feilinformasjon har vært med å danne grunnlaget for diskusjoner og vedtak i styrende organer. Selv om Øian ikke lenger er involvert i fødestuen her fortsetter han desinformasjonen om Lærdal, senest i intervju med Dagbladet i februar i år.

På fødeseminar i Oslo

Onsdag arrangerte Helse- og omsorgsdepartementet et arbeidsseminar i forbindelse med at de skal lage plan for en helhetlig svangerskaps-, føde- og barselomsorg. Folkebevegelsen for lokalsykehusene var invitert til å delta, og fra oss kom Elsie Ørstavik, Turid Opedal, Gunnvald Lindset og jeg.

Før lunsj var det innledere fra nasjonale fag- og forskingsmiljøer: Folkehelseinstituttet, Nasjonalt Råd for fødselsomsorg, Sosial- og Helsedirektoratet, Statens Helsetilsyn og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten som gjorde rede for "Status i tilbudet". Etter lunsj var det innlegg fra den mer praktiske siden: Brukere, jordmødre og leger skulle komme med innspill til hva som skaper "Helhetlige og trygge tilbud".

Ingeborg Altern Vedal fra "Aksjon mot fødekaos" holdt et glimrende innlegg, jeg håper virkelig departementet merket seg hennes synspunkt på hva behovet er! Innlegget hennes finner du her:
http://www.altern.no/opprop/index.html
Se i høyre kolonne og velg å laste ned som PowerPoint- eller pdf-fil.

Jeg hadde en presentasjon som spesielt tok for seg omleggingen fra fødeavdelinger til fødestuer, med vekt på misnøyen i Lærdal og Mosjøen. Et hovedpoeng jeg prøvde å få frem er:
Tidligere kunne vel ca 80% av kvinnene i regionen rundt disse to sykehusene føde lokalt. Etter omlegging til fødestuer er andelen redusert til ca 30%.
Mange er opptatt av hvordan det er å føde på fødestuen, men der føder jo faktisk ganske få. Hele 50% av alle fødende i disse regionene er påført lengre reisevei, mer utrygghet, praktiske ulemper, økonomiske belastninger osv. I tillegg har alle kvinner/gynekologiske pasienter i disse områdene fått et dårligere tilbud etter omleggingen. DETTE ER IKKE DESENTRALISERING, MEN SENTRALISERINGSPOLITIKK!

I forkant av konferansen hadde jeg fått mange innspill fra Sognekvinner som er misfornøyd med forholdene. De som måtte reise mye lenger for å føde hadde sterke fortellinger rundt den situasjonen (enten reisen var planlagt på forhånd eller måtte tas på sparket på grunn av komplikasjoner). Jeg ble faktisk overrasket over at misnøyen var så sterk som mange ga uttrykk for. Men det gir absolutt motivasjon til å fortsette å kjempe for et fullverdig fødetilbud til kvinner på lokalsykehuset vårt. Forsvar Lærdal sjukehus skal følge med i departementets videre arbeid med fødselsplanen, og kravet om å få tilbake fødeavdelingen står vi fast på!

Vil ha akuttfunksjoner tilbake ved Lærdal sjukehus

Lærdal kommunestyre har sendt brev til Helse- og omsorgsdepartementet med kommentarer til rapporten om lokalsykehusenes akuttfunksjoner:
"Eit samla Lærdal kommunestyre meiner Lærdal sjukehus må kome i kategorien for lokalsjukehus med akuttfunksjonar.
-Dette er svært viktig for brukarane med omsyn til geografi og reiseavstand, sa Anna Avdem (SV)."

Kommunestyret i Årdal vedtok 24.05. sin uttale til rapporten, som støtter innholdet i uttalen fra nabokommunen Lærdal.

Se mer på Porten:
http://www.porten.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=Main_4915&Main_4915=4953:39385::0:4932:8:::0:0

Har du født i Førde eller på Voss etter omlegging til fødestue i Lærdal?

I slutten av måneden skal jeg holde et innlegg på et seminar som er arrangert av Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet jobber med en en plan for "en helhetlig svangerskaps-, føde- og barselomsorg", og seminaret er en del av prosessen som skal danne grunnlag for et planutkast.

Vil du hjelpe meg med forberedelsene? Jeg er blitt bedt om å si noe om hva som er trygge og gode tilbud, og hva som er viktigst. Selv om jeg har kontakt med en god del fødende fra Sogn, og synspunkt på hva som er det beste tilbudet, kunne jeg tenkt meg å samlet ennå flere brukererfaringer.

Jeg er spesielt interessert i dere som har reist til Førde/Voss og vil gjerne ha svar på bl.a.:

- Hvor ville du helst født, hvis tilbudet var det samme i Lærdal og Førde/Voss?
- Hvorfor kunne/ville du ikke føde på fødestuen i Lærdal?
- Var du kjent med fødeavdelingen (Førde/Voss) og jordmødrene der før fødselen?

- Dro du til Førde/Voss før fødselen startet, og hvor lenge før?
- Hvordan reiste du og hvordan bodde du?
- Hva var ekstrautgiftene til overnatting, ferge, bompenger osv?

- Hvis du dro etter at fødselen startet, hva slags transport og hvordan var det for deg?

- Hvordan var tilrettelegging for at far kunne være med?
- Hvordan organiserte dere pass av småsøsken og andre praktiske ting?

- Hvordan var fødselsopplevelsen din?
- Hva var godt/mindre godt/dårlig med fødestedet?

- Hvor lenge var du i Førde/på Voss?
- Hvis du hadde barselopphold i Lærdal, hvor lenge etter fødselen og hva slags transport til Lærdal?

- Hvilket fødested vil du velge neste gang, hvis du står fritt?
- Hva mener du er det viktigste for et godt tilbud for gravide, fødende og barselkvinner?

Hvis du kan tenke deg å svare på disse spørsmålene (evt. noen av dem) eller har andre innspill, er det fint om du kontakter meg innen 27. mai! Du når meg slik:
- på e-post: bente@fjordinfo.no
- på telefon: 57 66 63 85 (best mellom kl. 13 og 16)
- eller vanlig post: Bente Øien Hauge, Hauge, 6887 Lærdal

På forhånd tusen takk for hjelpen!

Eggstokkreft og lokalsykehus

Forrige uke skrev flere medier om at det var "bedre overlevelsessjanse" på universitetssykehus enn på lokalsykehus. Oppslagene bygget på en norsk undersøkelse om overlevelsesjanser ved eggstokkreft som ble publisert i et internasjonalt gynekologitidsskrift ifjor. Her blir behandlingsresultatene ved universitetssykehus sammenlignet med sentralsykehus og lokalsykehus, noe som i media ble til "lokalsykehus". Bergens Tidende brukte dette i en lederkommentar fredag, som jeg har svart på slik, i dagens BT:

TRYGT PÅ LOKALSYKEHUS
I lederen ”Størrelsen betyr noe” (fredag 18. mai) kommenterer BT kvalitetsforskjeller i Sykehus-Norge. Bakgrunnen er debatten om det nevrokirurgiske tilbudet på Vestlandet og en undersøkelse av ulik overlevelsessjanse ved eggstokkreft.
Avisen bruker undersøkelsen til å fastslå at ”overlevelsessjansen er påtakelig forskjellig mellom lokalsykehus og universitetssykehus”. Hvis en skal være nøyaktig heter det i undersøkelsen at overlevelsessjansen ved denne krefttypen er bedre for kvinner som blir operert ved et universitetssykehus eller av en spesialist i gynekologi.
Men spørsmålet er om ikke BT retter baker for smed når avisen sår tvil om trygghet ved lokalsykehusene ved å vise til akkurat denne undersøkelsen? Avisen overser jo volumet av behandlinger på nivået mellom lokal- og universitetssykehus, nemlig sentralsykehusene.
Sykehusene i undersøkelsen var delt inn i to kategorier: ”teaching hospitals” og ”non-teaching hospitals”. Den første kategorien omfattet 4 universitetssykehus som behandlet 108 pasienter. Den andre kategorien omfattet både sentralsykehus og lokalsykehus, tilsammen 22 sykehus som behandlet 90 pasienter.
Det fremgår ikke av det offentliggjorte materialet hvordan den innbyrdes fordelingen i den siste gruppen var, men det er vel rimelig å anta at de fleste av disse 90 pasientene faktisk var behandlet på sentralsykehus? Det er jo slutt på den tiden da lokalsykehus drev med alt, og pasienter med de diagnosene som undersøkelsen omfatter blir vanligvis henvist videre.
Generelt gir lokalsykehus et kvalitativt godt tilbud til pasientene. Undersøkelser viser også god pasienttilfredshet. Lokalsykehus redder liv, og nærmere 70% av dem som blir innlagt på sykehus kan ferdigbehandles på lokalsykehusnivå. For de fleste sykdommer og skader vil altså lokalsykehus være det helt riktige tilbudet.
Selvfølgelig vil enkelte spesialiserte behandlingsopplegg og operasjoner kreve kompetanse på høyt nivå. For at pasientene skal være trygge må alle sykehus være gode på diagnostikk og henvise videre når det er nødvendig. Men universitetssykehusene bør ikke – og har ikke kapasitet til å – ta seg av det store volumet av trivielle lidelser. Primærleger og lokalsykehus samarbeider om pasienter, er billige i drift og tar seg av over 90% av de medisinske problemstillingene i befolkningen.
Til tross for fagre løfter i Soria Moria-erklæringen er lokalsykehusene under press og sårbare for angrep fra mange kanter. Økonomiske kutt rammer relativt hardere i små organisasjoner, og stadig usikkerhet om fremtiden gjør rekruttering vanskeligere. BTs leder hjelper hverken pasienter eller personale når den kritiserer lokalsykehusenes behandlingsresultater på et område som de i liten eller ingen grad faktisk behandler.

Styremøte i Førde 25. mai

Neste styremøte i Helse Førde er på Førde sentralsjukehus 25. mai. Da skal administrasjonen rapportere hvordan det går med økonomien og eventuelt legge fram nye forslag til kutt.
Administrasjonen har blant annet sett på røntgenavdelingen i Lærdal og vurdert om man kunne klare seg med en halv legestilling! Forslaget ble møtt med vantro her inne, og ordfører Knut O. Aarethun var raskt ute i avisen med å markere klar motstand. En kan ikke drive Lærdal sjukehus som et fullverdig lokalsykehus uten røntgenlege. Hun må bl.a. være tilstede for å bestemme hvordan bilder skal tas, med fortløpende vurderinger under undersøkelser. Ortopedien har selvfølgelig også et spesielt behov for at denne støttetjenesten er oppegående. Telemedisin er bra, men kan ikke erstatte tilstedeværende røntgenlege i Lærdal.

Sakspapirene til Helse Førde blir vanligvis lagt ut på nettet en uke før møtet, og møtet er åpent for alle interesserte.
Her finner du innkalling og sakspapirer når det er klart:
http://www.helse-forde.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=734&Category.ID=859

Fødeavdeling ved Lærdal sjukehus!

I april i år var det 18 fødsler ved fødestuen i Lærdal, som er en bra økning. Dette er nok fordi personalet og gynekologberedskapen gir trygghet til at flere tør å velge å føde lokalt, selv om de f.eks. ikke kan få medisinsk smertelindring her.

All honnør til jordmødrene og barnepleierne som gjør en kjempejobb innenfor de rammene de har! Vi får stadig meldinger om hvor bra det er å være på fødestuen. Og så lenge en har gynekolog på vakt 24 timer i døgnet vet vi at uventede komplikasjoner blir tatt hånd om.

Men så mange flere enn dette kan neppe få føde i Sogn, fordi det er strenge seleksjonskriterier for fødestuedrift. Selv om flere ville ønsket å føde i Lærdal, må de sendes til Førde - for å følge de strenge retningslinjene.

Ifjor var det bare ca 30% av indresogningene som ble født i Sogn. Mens vi hadde fødeavdelingen var tallet nærmere 80%.

Hvert år må mellom 130 og 150 fødekvinner og deres familier reise 1,5-3 timer ekstra fra Sogn til Sunnfjord (eller Voss) for en fødsel som tidligere kunne funnet sted på sykehuset i Lærdal. Dette er en unødvendig belastning både for kropp og sjel og lommebok.

Hvor er kvinne- og familieorganisasjonene i dette spørsmålet om alle de som får økt reisevei, forresten? Det burde vært mye mer oppmerksomhet rundt denne gruppen.

Pensjonistenes representant i brukerrådet i Helse Førde har uttalt at det ikke er noe problem for friske kvinner å reise et stykke for å føde. Sånn sett må vel det bety at hun mener hele fødetilbudet i Sogn kan legges ned? (En annen side av saken er at det i dag ikke er de "friske kvinnene" som må ut på veien, men de med risiko for komplikasjoner.)

Jeg sier tvert i mot: La fødekvinner slippe uverdige transporter og unødig reise til Førde. Gi dem trygghet for at de kan få føde lokalt, med all tilgjengelig hjelp. Gjenopprett fullverdig fødeavdeling i Lærdal!

Pasienter tilbake til Helse Førde

Det er hyggelig å kunne kommentere gode nyheter fra Helse Førde: Lokalradioen kan i dag fortelle at helseforetaket har klart å få tilbake 60-70 snorkepasienter fra fylket som var havnet i kø på Haukeland sykehus. Godt jobba! Det blir helsegevinst for pasientene som får vesentlig kortere ventetid og økonomisk gevinst for helseforetaket.

Snorkepasientene er en spesiell gruppe, som Helse Førde heldigvis har klart å identifisere og gjøre noe med. Men det er nok et generelt og omfattende problem innen flere områder at pasienter fra fylket blir innkalt til Haukeland for undersøkelser og konsultasjoner som fint kunne vært utført mye nærmere bostedet. Og det er ikke effektiv bruk av helsekronene når folk som bor under en times reise fra et lokalsykehus må ta turen helt til Bergen for å ta et enkelt røntgenbilde (kontroll). Og ennå mer absurd blir det når det samme mennesket blir innkalt til legen på Haukeland en måned senere og får en tre minutters audiens for å bli fortalt at røntgenbildet viser at alt er normalt!!! Dette koster ikke bare gjestepasientkroner, men også reiseutgifter og tapt arbeidsfortjeneste - totalt sett dårlig samfunnsøkonomi!

Hva er det som hindrer enkelte leger på Haukeland i å samarbeide med sykehus i Helse Førde, til beste både for pasientene og samfunnet? Det kan være prestisjehensyn, selvfølgelig. Eller manglende kunnskap om tilbud, utstyr og kompetanse ved lokalsykehusene. Gammel vane og manglende bevissthet, kanskje? Her er det i alle fall noen holdninger som bør endres.

Den skitne prosessen bak nedlegging av fødeavdelinga i Lærdal

Fredag 4. mai var jeg, sammen med andre tillitsvalgte fra Folkebevegelsen for lokalsykehusene, invitert til et uformelt møte med byråkrater i Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet jobber med en plan for "helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg". Se mer om dette på bloggen:
http://lokalsykehus.blogspot.com/

Blant temaene vi tok opp, var omleggingen fra fødeavdeling til fødestue ved Lærdal sjukehus, Nasjonalt Råd for fødselsomsorgs rolle i prosessen og konsekvensene av omleggingen.

Når en ser tilbake på denne historien, er det virkelig mye stygt her. Prosessen er etter mitt syn så skitten at det gir grunnlag for å reversere hele vedtaket.

Vi må huske at
- fagmiljøet i fylket (også de i Førde) ønsket å opprettholde fødeavdelingen
- daværende direktør i helseforetaket ønsket å opprettholde fødeavdelingen
- styrets vedtak var med knappest mulig flertall (5-4)
- de lokale jordmødrene kjempet mot omleggingen, men ble overkjørt (og de fleste forlot arbeidsplassen sin)

Etter omlegging fra fødeavdeling til fødestue er det bare 30% av de som før kunne født i regionen, som gjør det. Lokalt kan en ikke tilby medisinsk smertelindring. Og oppstår det komplikasjoner som ikke er livstruende, skal den fødende for å følge kriteriene kjøres over to timer i ambulanse til Førde. Det er ikke sant, slik det ble hevdet i forkant, at det er blitt "et bedre fødetilbud", hverken for de som føder ved fødestuen eller alle de som nå må reise langt for å nå en fullverdig fødeavdeling!

Nasjonalt Råd for fødselsomsorg skulle rådgi og støtte under omleggingen, men har stort sett overkjørt og trakassert lokale fagfolk.

Fødselsrådet har også direkte feilinformert myndigheter og offentlighet om en rekke forhold, jeg skal bare nevne noen få eksempler:
1)
Rådet hevder at det er bevist at de fleste kan føde på fødestue (uten lege) og at man kan forhåndsselektere fødende med risiko for komplikasjoner. De bruker det tilsynelatende vellykkede "Lofoten-prosjektet" i sin propaganda, men underslår senere helsetilsynsrapport fra Lofoten som viser helt andre resultater (tall for keisersnitt, overføringer under transport osv.) og tilsvarende erfaringer fra fødestuen i Alta. De underslår også resultatene fra andre fødestuer (Mosjøen, Lærdal) som også viser at etter omlegging er det bare 1/3 som kan føde lokalt.

2)
Overfor både fagkomiteen på Stortinget, departementet og andre har rådet skriftlig og muntlig helt konsekvent fremstilt fødeavdelingen i Lærdals bemanning og praksis slik den var på 80-tallet, for å begrunne behovet for omlegging.
Rådet har fullstendig ignorert at fødeavdelingen gjennomgikk en skikkelig oppgradering tidlig på 90-tallet bl.a. at legebemanningen da ble doblet, at kirurger ikke har vært involvert i keisersnittberedskap på over 15 år, at fødeavdelingen etter omleggingen fikk brukerpris som "Mor- og barnvennlig" osv.
Hvordan kan et Nasjonalt Råd slippe unna med direkte feilinformasjon? Hvordan kan landets øverste helsemyndigheter støtte seg til et råd som ikke en gang klarer å beskrive enkle fakta på en korrekt måte? Er det fordi Rådet ikke vet bedre - da er det alvorlig. Men er det bevisst feilinformasjon - da er det ennå mer alvorlig!

3)
Nasjonalt Råd for fødselsomsorg trakk seg ut av den faglige støttegruppen for fødestuen i Lærdal, og måten de gjorde det på bekreftet hvorfor vi ikke har noen tillit til dem lokalt: I september 05 karakteriserte støttegruppen driften som "god", i oktober tiltrådte ny lokal jordmor, deretter hadde rådet ingen kontakt med fødestuen før rådet holdt et møte for seg selv i november og bestemte seg for å trekke seg ut. Men dette ble ikke kjent før rådet skrev brev om det til Helse Vest 8. mars året etter! I oppsigelsesbrevet anklages det lokale fagmiljøet for å ikke være samarbeidsvillige. Men rådet hadde altså på det tidspunkt ikke hatt kontakt med Lærdal på et halvt år …!

Vi må mobilisere til ny kamp for å få gjenopprettet fullverdig fødeavdeling i Lærdal, så de fleste fødekvinner og deres familier igjen kan ha et trygt og godt fødetilbud lokalt.

Vi er ikke alene om å kjempe for sykehus!

Rundt om i landet har kampen for lokalsykehusene vist igjen i paroler og appeller under 1. mai-markeringene. Sykehuskravene frontes lokalt av LO, lokale partilag og andre. I toget i Lærdal var kravene på parolene: «Forsvar sjukehuset» og «Me vil ha att fødeavdelinga».
(Oppdatert 2. mai:)
På Rjukan snakket kommunestyrekandidat for Ap Finn Arild Bystrøm om sykehus i sin appell, i tillegg var det parole i toget med krav om «Fullverdig mammografitilbud på Rjukan!».
På Elverum holdt leder i den lokale sykehusaksjonen Gunhild F. Brevig appell, tillegg til at det var to sykehusparoler i toget: «Pasienten i sentrum» og «Nei til nedskjæringer i Sykehus Innlandet!»
I Harstad gikk folk bak parolen: «Slett underskuddet til sykehusene».
I Odda var en av hovedparolene «Nei til kutt på sjukehus».
I Mosjøen var to av hovedparolene: «Gjenopprett kirurgisk avdeling» og «Vi vil ha fødeavdelinga tilbake». I tillegg var det tilsammen tre appeller om føde- og sykehustilbudet under arrangementene på ettermiddagen.
Ap og SV i Gran, ungdomsorganisasjoner og Hadeland LO samlet seg bak kravet om «opprettholdelse av kreftenheten på Gjøvik sjukehus», i toget på Brandbu.
LO i Oslo hadde blant sine politiske uttalelser for 1. mai-toget en appell om å ikke røre Aker sykehus.
I appellen på Melbu ble det talt for «nytt sykehus på Stokmarknes».
I følge Fremover var det parolene «Ikke steng føden i sommer» og «Nytt fullverdig sykehus» som gjorde sitt til at toget i Narvik ble langt i år.
I Fredrikstad var to av hovedparolene «Nei til oppsigelser i sykehuset» og «Sykehus i 2012».
«Nei til sykehus som butikk - reverser sykehusreformen - den truer pasientsikkerheten», avsluttet hovedtaler Mads Gilbert under markeringen i Mo i Rana.
Stortingsrepresentant og for tiden permittert ordfører i Hammerfest, Alf E. Jakobsen, var hovedtaler i hjembyen i går og sa følgende: «– Jeg er heller ikke så dum at jeg tror at utfordringene for lokalsykehusene er over. Det skjer en sentralisering til de større sykehusene og en desentralisering fra det lokale nivå som på sikt kan utarme de lokale sykehusene.»
- Noen som kjenner seg igjen her?